SOS2150 Social work in the child welfare service Course description

Tolkefaget er et ferdighetsfag. Emnet inneholder derfor både praktiske og teoretiske disipliner, som forbereder studenten til å tolke institusjonelle samtaler i offentlig sektor.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
• har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
• har kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som tolkens verktøy

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) tolking av institusjonelle dialoger
• kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
• kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske krav

Generell kompetanse

Studenten

• kan mestre konsekutiv tolking av institusjonelle dialoger
• kan reflektere over tolkens plass i den institusjonelle samtalen med utgangspunkt i relevant teori- og erfaringsbasert kunnskap
• kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv

Emnet er organisert på deltid over to semester (januar til desember) med obligatoriske læringsaktiviteter underveis. Studiet er nettbasert, men har også samlinger ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenten må ha tilgang til datamaskin og Internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det forutsettes stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper. Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, finnes på nettsidene til høgskolen.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:  

Knowledge  

The student:  

• is familiar with key elements in the history of child welfare and its development  
• has knowledge of the organisation of the child welfare service  
• has knowledge of case processing and the design of measures pursuant to the Child Welfare Act  
• has broad knowledge of the child welfare service’s decision-making processes and follow-up of measures  
• has knowledge of important theoretical perspectives and knowledge traditions in the child welfare service.  
• has knowledge of how the child welfare service conducts work in a methodical manner using investigations and measures.  
• has broad knowledge of competence to provide care, various forms of child neglect, violence and abuse  
• has knowledge of how to contribute to participation, non-discrimination and equitable services for vulnerable children and families  

  Skills  

The student:  

• can apply professional knowledge and interact with children and young people about topics that concern their everyday lives  
• can apply professional knowledge about neglect, violence and abuse in a manner that secures the child’s best interests, participation and rights  
• can apply professional knowledge to assess and clarify notifications and investigate children and young people’s care situations  
• can apply professional knowledge to implement and follow up measures under the auspices of the child welfare service  
• can demonstrate flexibility in questions relating to approaches, decisions and measures during the different phases of a child welfare case  
• can acquire new knowledge and research in line with evidence-based practice  

General competence  

The student:  

• can apply discretion and judgement in child welfare cases  
• has insight into various forms of exercise of power and the child welfare service’s unique position as a support and supervisory authority.  
• has insight into ethical problems and dilemmas in interactions between children, parents and the child welfare service  
• can reflect on their own role and understanding partners’ positions  

Avsluttende vurdering består av følgende to eksamener à 15 studiepoeng. Begge eksamenskarakterene framkommer på karakterutskriften/vitnemålet. Det gis ikke samlet sluttkarakter.

• Individuell, skriftlig hjemmeeksamen i "Yrkesetikk og profesjonskunnskap" (i første semester av emnet): Eksamensbesvarelsen skal ha en akademisk essayform med omfang ca. 1100-1800 ord. Det tilbys veiledning via nettet under hjemmeeksamen, men deltakelse i veiledning er frivillig. Studenten får oppgaveteksten to uker før innleveringsfristen.
• Eksamen i praktisk tolking (i andre semester av emnet): Konsekutiv tolking av en rollespilt institusjonell dialog mellom norsk og tolkespråket. Varighet maksimum 30 minutter. Eksamen tas opp på video (opptak gjøres for å gi kandidaten klagerett).

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved HiOA. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Studenten kan utarbeide sin egen terminologiliste (norsk/tolkespråket). Denne listen må være innlevert innen angitt frist dersom studenten skal benytte den under eksamen i praktisk tolking.

An individual written home exam, 72 hours. The answer paper should be 8-10 pages long. Font and font size: Calibri 12-point. Line spacing 1.5. The approved citation style APA for assignments must be complied with. The point of departure for the exam is a case study, which will be published one week before the first day of the exam. Candidates who fail or who were absent from the ordinary exam for a valid reason can take a resit/rescheduled exam.  

Hjemmeeksamen i "Yrkesetikk og profesjonskunnskap" vurderes av to sensorer med tolkefaglig kompetanse; en ekstern sensor og en intern sensor (vanligvis faglærer).

Til eksamen i praktisk tolking består kommisjonen av tolkefaglig sensor/norsk sensor (intern sensor) og en ekstern sensor i tolkespråket. Ekstern sensor skal fortrinnsvis ha kompetanse i både norsk og tolkespråket, men unntak for kravet om norskkompetanse kan gjøres. Ved behov kan de to sensorene rådføre seg med rollespillerne i henholdsvis norsk og tolkespråket.

Grade scale A-F.  

Emnet inneholder fire temakretser:

1. Yrkesetikk og profesjonskunnskap: tolkens ansvarsområde i offentlig sektor, yrkesetikken og dens menneskerettslige grunnlag, profesjonalitet og profesjonsutvikling.
2. Tolkens plass i kommunikasjonen: den institusjonelle samtalen og tolkens plass i denne, tolketeknikk og metodevalg; kultur og maktrelasjoner i institusjonelle samtaler generelt og i tolkede samtaler spesielt.
3. Tolkens verktøy: språk som fenomen, kommunikasjonsmiddel og verktøy; språklige registre og språklige nyanser; utvikling og vedlikehold av tospråklige ferdigheter.
4. Spesifikk kontekstkunnskap fra et utvalg fagområder i offentlig sektor som grunnlag for tolkens utvikling av strategier i tilegnelsen av stadig ny kontekstkunnskap og terminologi i norsk og tolkespråket.

Tina Gerdts-Andresen og Janne Thu Ilstad