SOS2110 Social work with children, youth, families and groups Course description

This course is based on key topics from SOS1110 Introduction to social work. The students will learn about the core areas of social work, focusing on interactions between people and their surroundings. The student will gain knowledge of the knowledge base of social work, and of the theories and key theory of science perspectives in social work. Emphasis is placed on research-based teaching and knowledge at the individual, group and societal level, but the main focus is on group work as a method in social work. The course also provides knowledge of perspectives on social problems and how social problems in interactions affect people’s life situations.

Students must have completed and passed the first year of the Bachelor’s Programme in Social Work.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:  

Knowledge   

The student:   

• has broad knowledge of theoretical perspectives in social work at the individual and group level  
• has broad knowledge of social work with children, families and groups  
• has knowledge of the rights of Sami children, as an indigenous people, to grow up with the Sami language and culture  
• has knowledge of the different positions in theory of science and views of knowledge in social work  
• has knowledge of ethical dilemmas relating to working with children and families  
• has knowledge of local community work and political lobbying  

Skills   

The student:   

• can use their knowledge and present the social mandate of social work orally and in writing  
• can use theory when analysing social problems involving children and families at different levels  
• can use their knowledge to plan measures to prevent and handle social problems focusing on children and families in difficult life situations  

General competence   

The student:   

• can critically reflect on social work knowledge, values, attitudes and power perspectives in professional practice  
• can plan varied tasks based on user participation  
• can prepare a piece of academic work and present their professional knowledge orally and in writing  
• has insight into the socio-cultural and structural factors that affect family life.

Vedtatt i avdelingsstyret 14. september 2007. Godkjent av rektor 2. november 2007. Siste revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015. Redaksjonell endring foretatt 19. desember 2017.

Emnet Tolking i offentlig sektor gir en praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget som forbereder studentene på tolking av institusjonelle samtaler i norsk offentlig sektor, der tolking gjør tjenestemenn og andre fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saker med språkbarriere.

Se under Målgruppe og opptakskrav.

Tolkefaget er et ferdighetsfag. Emnet inneholder derfor både praktiske og teoretiske disipliner, som forbereder studenten til å tolke institusjonelle samtaler i offentlig sektor.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
• har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
• har kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som tolkens verktøy

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) tolking av institusjonelle dialoger
• kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
• kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske krav

Generell kompetanse

Studenten

• kan mestre konsekutiv tolking av institusjonelle dialoger
• kan reflektere over tolkens plass i den institusjonelle samtalen med utgangspunkt i relevant teori- og erfaringsbasert kunnskap
• kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv

Emnet er organisert på deltid over to semester (januar til desember) med obligatoriske læringsaktiviteter underveis. Studiet er nettbasert, men har også samlinger ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenten må ha tilgang til datamaskin og Internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det forutsettes stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper. Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, finnes på nettsidene til høgskolen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter på nett og på samlinger.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen i praktisk tolking kan avlegges:

• En nettbasert terminologikunnskapsprøve (avkryssingsprøve i læringsplattformen Fronter).
• En rapport fra observasjon av to selvvalgte rettsmøter, hvorav ett uten tolking og ett med tolking. Rapporten har form som et fast oppsatt observasjonsskjema.

Formålet med det første arbeidskravet er at studenten får tilbakemelding på sin tilegnelse av kontekstkunnskap og fagterminologi. Formålet med arbeidskrav nummer to er at studenten får innblikk i rettsmøtets form og roller, både uten tolking og med tolk til stede.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene blant annet utvikle praktiske ferdigheter og språklig kompetanse knyttet til tolking i ulike situasjoner. Denne type ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i følgende faglige aktiviteter:

• Læringsaktiviteter på nett
• Samlinger ved HiOA

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamenene. Sykdom fritar ikke for deltakelse i læringsaktiviteter på nett og tilstedeværelse på samlinger. For å få avlegge eksamen kreves det minimum 80 % deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger.

Avsluttende vurdering består av følgende to eksamener à 15 studiepoeng. Begge eksamenskarakterene framkommer på karakterutskriften/vitnemålet. Det gis ikke samlet sluttkarakter.

• Individuell, skriftlig hjemmeeksamen i "Yrkesetikk og profesjonskunnskap" (i første semester av emnet): Eksamensbesvarelsen skal ha en akademisk essayform med omfang ca. 1100-1800 ord. Det tilbys veiledning via nettet under hjemmeeksamen, men deltakelse i veiledning er frivillig. Studenten får oppgaveteksten to uker før innleveringsfristen.
• Eksamen i praktisk tolking (i andre semester av emnet): Konsekutiv tolking av en rollespilt institusjonell dialog mellom norsk og tolkespråket. Varighet maksimum 30 minutter. Eksamen tas opp på video (opptak gjøres for å gi kandidaten klagerett).

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved HiOA. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Studenten kan utarbeide sin egen terminologiliste (norsk/tolkespråket). Denne listen må være innlevert innen angitt frist dersom studenten skal benytte den under eksamen i praktisk tolking.