Programplaner og emneplaner - Student
Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Child Welfare Work Programme description
- Programme name, Norwegian
- Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevernsarbeid
- Valid from
- 2025 FALL
- ECTS credits
- 120 ECTS credits
- Duration
- 4 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Approval
The programme description is based on the National Regulations relating to a Common Curriculum for Health and Social Care Education, adopted by the Ministry of Education and Research on 6 September 2017, and the Regulations on national guidelines for social education programmes adopted on 15 March 2019.
Most recently approved by the Head of Department 9 April 2025.
Target group
Trafikklærerutdanningen skal utdanne kvalifiserte trafikklærere og bidra til at behovet for trafikklærere blir dekket.
Utdanningen er en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet ved å utdanne trafikklærere som bidrar til en nasjonal standard for trafikkopplæringen og til videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes visjon om null varig skadde og drepte i trafikken ("Nullvisjonen"). Trafikklæreren har en sentral og krevende oppgave med å bidra til å virkeliggjøre visjon og mål. Læreplan for førerkortklasse B, som er fastsatt av Statens vegvesen/Vegdirektoratet (heretter omtalt som «læreplanen»), er et sentralt redskap hvor sikkerhetstenkningen er implementert.
Trafikklærerstudiet forbereder for de oppgavene og utfordringene en trafikklærer har gjennom tverrfaglige studier med teori på høgskolen og praksis ved trafikkskole (praksisskole). En betydelig del av utdanningen er lagt til praksisskoler, dette for at studiet skal gi et realistisk bilde av yrket og at overgangen til trafikklærergjerningen etter studiet skal være så godt forberedt som mulig.
Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole. Fullført og bestått toårig grunnutdanning fører frem til grad som høgskolekandidat, og vil kunne gi grunnlag for påbygging/videreutdanning i ulike retninger fram til fullført bachelorgrad (treårig) og videre fram til mastergrad (femårig).
Fullført og bestått trafikklærerutdanning kvalifiserer for yrkestittelen trafikklærer som gjelder for opplæring til førerkort klasse B. Godkjenning som trafikklærer gis av Statens vegvesen i henhold til kravene i Vegtrafikkloven § 27 første ledd og helsekravene i Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m.
For å kunne undervise i de øvrige førerkortklasser kreves tilleggsutdanning ut over det toårige høgskolekandidatstudiet. Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole.
Admission requirements
Opptakskrav er:
- generell studiekompetanse eller oppfylle kravene til realkompetanse
- førerkort klasse B (manuelt gir) sammenhengende de siste tre årene før 1. august i opptaksåret
Du dokumenterer førerkortkravet med kopi av begge sider av førerkortet.
Learning outcomes
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
Kunnskap
Kandidaten:
- har grunnleggende kunnskap om metoder, teknikker, og verktøy innen trafikkpedagogikk, trafikkdidaktikk og kunnskap om trafikkfaglige spørsmål
- har perspektiv på forholdet mellom moderne vegtrafikk, bilteknologi og menneske, samfunn og miljø
- kjenner inngående til aktuelle lover og forskrifter for vegtrafikk og rammene for trafikkopplæring
- kjenner trafikklærerens rolle og oppgaver
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan anvende trafikkpedagogiske, trafikkdidaktiske og trafikkfaglige kunnskaper, teknikker og verktøy i planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering av variert og tilpasset undervisning og veiledning av trafikkskoleelev
- kan vise kjøretekniske egenferdigheter på høyt nivå og gjennomføre kjøreteknisk instruksjon og veiledning på alle områder i læreplanen
- kan finne fram til og anvende oppdatert informasjon til undervisning og til å belyse problemstillinger
- kan reflektere over egen faglig og sosial praksis i lys av faglige krav og etisk standard og justere sin praksis under veiledning
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
- har utviklet evne til aktiv kommunikasjon og oppmerksomhet i sosiale relasjoner, i undervisning og veiledning og i kjøreprosessen
- kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter selvstendig, som deltaker i gruppe og ved hjelp av IKT
- kan presentere fagstoff skriftlig og muntlig og ved bruk av IKT
Teaching and learning methods
Teoriundervisningen skal være reflekterende overfor erfaringer fra praksisfeltet, og praksisfeltet skal være åpent for innspill fra teorifeltet.
Studentene får øvelse i undervisning og veiledning ved trafikkskole hos godkjent praksisveileder. Praksis er veiledet og vurdert, og studentene er ute i praksis om lag 2 dager per uke gjennom hele semesteret (kan slås sammen til flere dager i sammenheng). Praksisopplæringen består av fire praksisperioder og omfatter planlegging, gjennomføring og etterarbeid av observasjon og egen undervisning samt veiledning i bil og klasserom.
Vurdering av veiledet praksis
Vurdering av praksis gjøres i samarbeid mellom praksisveileder ved praksisskolene og faglærer ved OsloMet. Endelig karaktersetting gjøres av faglærer.
Praksis vurderes til bestått/ikke bestått, og inneværende praksisperiode må være gjennomført og bestått før studenten kan starte i neste semester.
Det er utarbeidet en egen praksisguide for trafikklærerutdanningen, i denne er innhold, fokus og oppgaver i de fire praksisperiodene nærmere beskrevet.
Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis
Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er i tråd med kravene fra Statens Vegvesen.
Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet om tilstedeværelse. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet må tas igjen snarest mulig, og senest innen utgangen av semesteret.
Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet (se Retningslinjer for praksisopplæring ved trafikklærerutdanningen).
Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.
Ny praksisperiode
Studenter som blir vurdert til «Ikke bestått» i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte semester, men får ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til «Bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.
Hvis praksisperioden blir vurdert til «Ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes j.fr Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
Utsatt praksisopplæring
Ved nedkomst, militær verneplikt eller langvarig sykdom kan studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre semesteret, men kan ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.
Progresjonsregler
Praksisopplæringen i første semester må være bestått før studenten kan fortsette i andre semester, tilsvarende krav gjelder for alle semestrene i utdanningen.
Studiet inneholder fire praksisperioder:
TLBPRA1, minimum 20* dager observasjonspraksis og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i første semester, må være bestått for å kunne starte i andre semester
TLBPRA2, minimum 30* dagers undervisningspraksis og og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i andre semester, må være bestått for å kunne starte i tredje semester
TLBPRA3, minimum 20* dager observasjonspraksis og og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i tredje semester, må være bestått for å kunne starte i fjerde semester
TLBPRA4, minimum 30* dager observasjonspraksis og og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i fjerde semester
*Det er satt opp som minimum, hvorvidt studenten har behov for flere dager vurderes av faglærer og praksislærer.
Politiattest og helseattest må være levert inn innen gjeldende frist før praksis kan påbegynnes.
Skikkethetsvurdering
Med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoleler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning at trafikklærerutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering.
Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i praksisopplæringen
Practical training
In the third semester, students take four weeks of practical training at their own workplace. OsloMet is responsible for organising a placement for students who do not have a workplace, as well as for follow-up of the practical training scheme and approval of practical training establishments, which must be done before the students can begin their practical training.
Reference is made to the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet - Oslo Metropolitan University, and in particular Chapter 5. Practice.
Internationalisation
The programme should impart knowledge of international matters of relevance to children’s development and the legal status of children and parents. Several of the courses deal with international matters with a bearing on the development of social problems as well as possible solutions to these problems. The UN Convention on the Rights of the Child is a document that forms the basis for discussion. Different ways of understanding the concept of the child’s best interests are analysed in light of cultural diversity. Child welfare services are also considered in light of majority and minority perspectives relating to othering, among other things. These perspectives are represented both in the course literature and in the topics taught.
Work requirements
Pursuant to the Regulations relating to studies and examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University, compulsory requirements may be stipulated that must be met before students can take an exam. Any coursework requirements set (including compulsory attendance) are included in the course descriptions. Required coursework must be approved before the student can take the exam. If required coursework has not been submitted or has not been approved, the student will lose the right to take the exam in the course in question.
Assessment
Exams are held in each course, and different forms of assessment are used. The form of assessment, assessment, examiner arrangements and aids permitted for each course are specified in each course description.
Other information
Suitability assessment
The Master programme in Child Welfare Work is covered by the Regulations on suitability assessment in higher education adopted by the Ministry of Education and Research.
A suitability assessment is a comprehensive assessment of the student’s academic and personal qualifications for work as a health care or social worker. More information about the suitability assessment can be found on the intranet for OsloMet students.