Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Child Welfare Work Programme description

The Master’s Programme in Applied Social Sciences – Programme Option Child Welfare Work is a master’s degree programme for social workers, social educators and child welfare officers that aims to produce candidates with in-depth knowledge of children, young people and families in vulnerable life situations and of the social conditions that have a particular impact on their welfare, everyday life and development opportunities. Students should also be able to analyse the individual child’s care situation and, in cooperation with children and families, initiate change work to improve the child’s care situation and development opportunities.

This programme option provides insight into the importance of social conditions to children’s welfare and living conditions, as well as conditions for parenthood. Connections between welfare schemes, social policy decisions and children’s concrete everyday lives are emphasised and discussed. The master’s programme understands child welfare as a broad field where the term is assigned meaning not only in the child welfare service context, but generally in welfare administration, social services, the health sector and children’s residential institutions. Emphasis is placed on interprofessional and inter-agency cooperation. The programme emphasises the child welfare service’s role in a society characterised by cultural complexity, social inequality and diversity, and therefore focuses on child welfare work in large cities.

Child welfare is a social field whose practice is based on implicit and explicit theories drawn from many different disciplines. It is a normative area of activity, and a critical basis for assessing what knowledge is valid and relevant to practice in the field is required. Ways of understanding children and their status in society form important premises for the child welfare service’s activities at all times. The programme combines practice-based and research-based teaching.

The programme description and the content of the programme are based on the Regulations relating to national guidelines for master’s degree programmes in child welfare work.

Videreutdanning i epilepsi, helseveiledning og kvalitetsforbedring i praksis, er en heldigital tverrprofesjonell utdanning som består av to emner og utgjør totalt 30 studiepoeng. De to emnene er VEKU6000 Epilepsi og helseveiledning og VEKU6100 Kvalitetsforbedring i praksis innen epilepsiomsorg. Formålet med utdanningen er å øke kunnskapsnivå blant helse- og sosialfaglige profesjoner for å kunne forbedre tjenestetilbudet til personer med epilepsi.

Å bistå personer med epilepsi krever profesjonell kunnskap. Denne videreutdanningen møter dette behovet ved å innlemme teoretiske, praktiske og holdningsmessige forhold som tar utgangspunkt i personens totalsituasjon. Studiet bygger på velferdspolitiske prinsipper, og helseveiledning har en sentral plass i utdanningen fordi det er avgjørende for å fremme mestring.

Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene. Epilepsi er en kompleks diagnose med ulike årsaksforhold, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall. Rundt èn prosent av befolkningen har epilepsi og ca. halvparten får diagnosen før de fyller 16 år.

Stigma og psykososiale tilleggsplager er velkjent særlig blant barn og unge. Tidlig intervensjon i form av undervisning og veiledning regnes som avgjørende for å forebygge negativ sosial utvikling hos barn og unge. Personsentrert omsorg med utgangspunkt i den enkeltes opplevelse og reaksjoner på det å leve med epilepsi, står sentralt. Studiet vektlegger ulike tilnærminger som kan bidra til å støtte en sunn livsstil og fremme mestring.

Studieopplegget vektlegger epilepsi i et livsløpsperspektiv, ut fra ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå. Studentene får konkret innføring i ulike veiledningsstrategier og gjennom studiet får de erfaring med ulike veilednings- og undervisningsmetoder.

Studiet gir også kompetanse i kvalitetsarbeid gjennom innføring i ulike metoder for kvalitetsforbedring. Som student får du anledning til å fordype deg i et konkret forbedringsprosjekt som tar utgangspunkt i en relevant problemstilling fra arbeidslivet.

Studiet er nettbasert og baserer seg i stor grad på selvstendig studieinnsats og aktiv deltakelse på nettbaserte plattformer sammen med medstudenter. Gjennom digitalt samarbeid får du trening i å stille åpne spørsmål, være aktivt lyttende og gi og ta imot konstruktiv tilbakemelding.

Utdanningen er utviklet i tett samarbeid med arbeidslivet, gjennom en bredt sammensatt referansegruppe, studenter og utdanningsinstitusjon. Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) har vært en sentral aktør i utviklingen av studiet og vil også bidra som ressurs i gjennomføringen sammen med Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA) og Institutt for atferdsvitenskap (AV).

Relevans for arbeidsliv

Etter endt utdanning vil studentene ha gode forutsetninger for å følge opp brukere/pasienter med ulike epilepsiformer og sammensatte vansker. De vil også kunne veilede kollegaer i epilepsirelaterte spørsmål, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Mange personer med epilepsi har behov for kompetent oppfølging, enten i eget hjem eller som tjenestemottaker i helsetjenesten. Behandlingsmetodene i fagfeltet er i stor utvikling. Likevel kan det se ut til at sårbare grupper med vanskelig regulerbare epilepsiformer ikke får god nok oppfølging. Utdanningstilbudet vil derfor imøtekomme et etterspurt behov i landets mange kommuner. Utdanningen er også relevant for epilepsisykepleiere ved landets poliklinikker.

Relevans for videre utdanning

Studiet bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Gjennom studiet stilles det økende krav til refleksjon og kritisk tenkning.

Utdanningen ligger på bachelornivå, og planen for studiet bygger på Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Ansatte i helse- og omsorgstjenesten, (re)habiliteringstjenesten eller poliklinikk. Utdanningen kan også være aktuell for dem som arbeider innen pedagogisk virksomhet med elever som har epilepsi.

After completing the programme, the graduate should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The graduate has

• advanced knowledge and understanding of social science theories of relevance to the child welfare service’s sphere of activity
• in-depth knowledge of the child welfare service’s heterogeneous knowledge base and interdisciplinary perspectives
• in-depth knowledge of different analytical perspectives on professional practice, institutions and social policy interventions
• specialised knowledge of the exercise of discretionary judgement involved in child welfare assessments and decisions

Skills

The graduate can

• analyse and take a critical approach to different sources of knowledge and use them when making decisions in the best interests of the child
• carry out comprehensive care assessments by analysing and assessing the child’s best interests in light of context, relevant theories and methods
• analyse and reflect on the child welfare service’s complex remit and function in society
• carry out professional child welfare work in a metropolitan context
• analyse and assess methodological procedures for exploring the subject area

General competence

The graduate can

• apply research-based knowledge in areas relating to child welfare work
• critically assess social policy measures and the implementation of (new) work models and work methods that affect children and families
• critically assess the opportunities and limitations of research-based knowledge in the field of child welfare
• analyse ethical issues related to research, innovation and development in the field of child welfare

Videreutdanningen består av to emner – VEKU6000 Epilepsi og helseveiledning (15 stp.) og VEKU6100 Kvalitetsforbedring i praksis innen epilepsiomsorg (15 stp.), til sammen (30 stp.) Utdanningen gjennomføres på deltid, med en studieprogresjon på 15 studiepoeng pr. semester. Utdanningen er heldigital. Forventet studieinnsats er beregnet til ca. 20 timer pr. uke over 2 semester, totalt 40 uker.

I en heldigital utdanning er din studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om du oppnår læringsutbytter i utdanningen. Studiet kombinerer ulike arbeidsformer som selvstudier, digitale læringsressurser, case og historiefortellinger, gruppearbeid, diskusjonsforum, webinarer og prosjektarbeid.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via OsloMets læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se film, løse oppgaver, lese pensumlitteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg i blogg og delta i diskusjonsforum i sosiale medier.

Digitale læringsressurser

Det benyttes videobaserte forelesninger og fagtekster med flervalgstester som gir deg mulighet til å teste dine kunnskaper. Observasjons- og refleksjonsoppgaver er knyttet til å lese fagstoff og se film/video.

Case og historiefortellinger

Case og historiefortellinger benyttes til å oppøve refleksjons- og analyseferdigheter. Fortellingene danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver både individuelt og i grupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der dere diskuterer hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Du får øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. Digital samskriving kan brukes for å dele kunnskap og produsere tekster sammen, for eksempel via Office 365, Teams, eller Google docx.

Diskusjonsforum

Studentene kan delta i digitale diskusjoner i sikre kanaler. Studentene oppfordres til å være aktive i diskusjoner på eget arbeidssted og i andre fora.

Webinar

Dette er obligatoriske samlinger som er nettbaserte. Webinarene baserer seg på individuelle nettbaserte forberedelser, aktiv deltakelse i webinarene samt etterarbeid. I webinarene får du trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Prosjektarbeid

I emnet VEKU6100 skal studentene gjennomføre og dokumentere et kvalitetsforbedringsarbeid i praksis. Arbeidet organiseres som et prosjekt og pågår hele semesteret. Basert på et valgt epilepsirelatert tema, formuleres problem, mål og plan for gjennomføring av prosjektet. Studentene utvikler ferdigheter i systematisk bruk av metoder og verktøy for å fremme kvalitetsutvikling i praksis.

Internasjonalisering

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap viktig. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen i emnene. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Reglene om fusk i Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om studier og eksamen og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet, gjelder også for arbeidskrav.

Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav å

• bidra til at studenten oppnår læringsutbyttene i emnene
• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Det er studentens ansvar å påse at arbeidskrav oppfylles innen de fristene som er angitt.

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk deltakelse på webinarer, skriftlige oppgaver som leveres individuelt eller gruppevis, gruppearbeid som kan være veiledet, muntlige presentasjoner og tilbakemelding til medstudenter.

Obligatorisk deltakelse

Det er obligatorisk deltakelse på webinarene for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatoriske webinar som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige oppgaver

Emnene har ulike skriftlige oppgaver som arbeidskrav. Oppgaver som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Hvert emne avsluttes med eksamen. I emnene benyttes bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet

Programplanen er godkjent av prodekan for utdanning 24. juni 2020. Studiet er etablert av dekan 24. juni 2020.Sist endret ved prodekans godkjenning 8. november 2023.