SBV4100 Child Welfare and Society Course description

The course places child welfare in a social, historical and socio-political context The organisation of childhood and the position of children in the family and in society are discussed and analysed in light of the state’s role in children’s upbringing, the relationship between the state and family, and different understandings of family and parenthood. Parenting practices are analysed in light of living conditions, life experience, gender, majority/minority and class. The course will examine social inequality at the structural, cultural and relational levels. The welfare state’s schemes, services and professions are key factors in efforts to achieve the goals of evening out social inequality and improving living conditions. At the same time, addressing the needs of children and their families presents moral and ethical challenges in policy-making, service development and professional practice.

The language of instruction is Norwegian.

Sosialt helsearbeid må ses i lys av de sammensatte kunnskapsgrunnlagene for sosialt arbeid og helsearbeid. Emnet gir fordypning i kunnskapsperspektiver i sosialt arbeid i helsetjenestene, og inngående kunnskap om sammenhenger mellom helse, sosiale forhold og livskvalitet. Kunnskapsperspektiver har betydning for hvordan ulike forhold i brukerens hverdagsliv forstås og vektlegges. Kunnskapsperspektiver former både praksisutøvelsen og hjelpetilbudet for brukere i helsetjenester. Emnet gir inngående kunnskap om sentrale teoretiske perspektiver i sosialt helsearbeid, herunder det biopsykososiale perspektivet, livskvalitet, levekår og helse, livsmestring, mangfoldskompetanse, brukermedvirkning og helsekompetanse, samt språkets betydning. Emnet gir også inngående systemkunnskap, samt kunnskap om juridiske og faglige rammebetingelser, sentrale etiske problemstillinger og profesjonsutvikling i sosialt helsearbeid.

Sentrale temaområder:

• Sosialfaglige perspektiver på psykososiale og helserelaterte utfordringer
• Etikk, lovverk og organisering for sosialt arbeid i helsetjenester
• Formidling og profesjonsutvikling i sosialt arbeid i helse

Undervisningsspråk er norsk.

Bachelor i sosialt arbeid.

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale sosialfaglige perspektiver på helse og livskvalitet
• har inngående kunnskap om samspillet mellom helse, sosiale forhold og den psykososiale situasjonen, herunder kulturelle, emosjonelle og eksistensielle forhold
• har inngående kunnskap om tilnærminger som fremmer mestring, livskvalitet og tilfriskning
• har kunnskap om helsekompetanse, herunder samspillet mellom biopsykososiale forhold, og forhold som hemmer og fremmer den enkeltes mestringsressurser og helsekompetanse
• har kunnskap om tjenesteorganisering og aktuelle lover og retningslinjer innen helsetjenester
• har kjennskap til vitenskapelige metoder
• har kunnskap om etikk og etiske refleksjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sentrale teoretiske perspektiver som analyseredskap på praktiske eller teoretiske problemstillinger
• kan identifisere faktorer som spiller inn på den enkeltes mestringsressurser og helsekompetanse, og anvende disse for å imøtekomme brukerens individuelle behov
• kan anvende relevante lovverk og retningslinjer i konkrete problemstillinger
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan identifisere etiske problemstillinger i klinisk praksis og anvende sentrale etiske prinsipper til tverrfaglig refleksjon og samarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• forstår betydningen av teoretiske perspektiver for tilnærminger til psykososiale og helserelaterte utfordringer
• kan vurdere etiske problemstillinger og arbeide etter gjeldende lovverk og retningslinjer for sosialt arbeid i helsetjenester
• kan stille kritiske spørsmål og argumentere faglig, etisk og teoretisk for anvendte tilnærminger på en nyansert måte

Utdanningen er samlingsbasert og omfatter 2 tredagers samlinger med fysisk oppmøte. I tillegg gjennomføres det 3 éndagers digitale samlinger.

Undervisningsformene i samlingene vil være en kombinasjon av ulike studentaktive og lærerstyrte undervisningsformer. herunder forelesning, seminar og gruppearbeid. I tillegg skal studenten arbeide med semesteroppgaven gjennom semesteret.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En skriftlig individuell oppgave hvor studenten formulerer en problemstilling med relevans for sosialt arbeid i helse
• Arbeidskrav 2: En skriftlig individuell oppgave hvor studenten søker etter og beskriver forskning med relevans for egen problemstillingen i arbeidskrav 1, for semesteroppgaven. Omfang: 800- 1000- ord

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig semesteroppgave basert på arbeidskravene. Studentene arbeider med semesteroppgaven gjennom hele emnet. Semesteroppgaven skal ha et omfang på 4000 ord (+- 10 %). Forside og litteraturliste kommer i tillegg. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5. Godkjent referansestil APA for oppgaveskriving skal følges.

En student kan ved ikke bestått, levere omarbeidet versjon av semesteroppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A – F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.