Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care - Web- and Campus-based Programme description

The master's programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet. The scope of the programme is 120 credits and is offered both as a two-year full-time course of study and as a three-year part-time course of study.

Candidates who pass the programme will be awarded the degree Master of Biomedicine (Norwegian: Master i biomedisin) in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master's Degrees.

The biomedical field is undergoing rapid development. New knowledge in the discipline of molecular biology and technological development in laboratory work, imaging and radiotherapy creates new challenges in diagnostics and treatment. DNA technology in particular has opened up new possibilities in diagnostic and therapeutic principles. The implementation of new diagnostic and therapeutic procedures that result from the development in biomedical analysis methods and radiation-based technology is more demanding in terms of validation, critical thinking and analysis founded on evidence-based knowledge. Choices of analyses, technology and procedures are crucial to ensure correct diagnosis and treatment.

The programme deals with basic biomedical sciences that are necessary for research, method development, and quality assurance in biomedical disciplines and laboratories. The study programme consists of courses that allow students to specialise in different areas. Depending on which programme option students choose, they will specialise in quality development and quality assurance of methods and procedures used in biomedical laboratories or in diagnostic imaging or radiotherapy departments.

The purpose of the programme is to educate second cycle degree candidates to cover the growing need for advanced knowledge resulting from the professional and technological development in biomedical laboratories, radiology and radiotherapy. Students will acquire the expertise required to establish and develop analysis methods, interpret their results and choose suitable methods in their work on different issues.

Professional opportunities and further education

Possible fields of work and careers after completing the programme include:

• biomedical research and development
• development and advisory functions in operational and quality-development matters in laboratories and radiotherapy
• development and advisory functions in guidance, administration and dissemination of knowledge in the health professions
• teaching, academic supervision and development functions at institutions responsible for biomedical education

A completed master's degree qualifies candidates to apply for admission to PhD programmes.

The programme description is specified in teaching plans that provide more specific information and rules for each course.

The target group is people with a minimum of three years' education in biomedical subjects. The programme is particularly relevant for applicants with an education in medical laboratory sciences, pharmacy and radiography, and for chemical engineers who have studied biotechnology.

Reference is made to the Regulations relating to Admission to Studies at OsloMet.

The minimum requirement for admission is a bachelor's degree, cand.mag. degree or vocational education with a scope of at least three years. To be admitted to the master's degree programme, the average grade for applicants' academic basis for admission must be C or better. The following also applies:

Candidates must have studied biomedical or natural sciences with at least 80 credits' specialisation in a course group that covers knowledge of chemistry, biology, physics and laboratory technology.

Additional points (education points) can be awarded for relevant education over and above the academic qualifications, see Section 12 (1) of the Regulations. By relevant education is meant education in medical, natural science or technology disciplines.

Additional points are also awarded for relevant work experience, see Section 12 (2) of the Regulations. By relevant work experience is meant all biomedicine-related work experience. This could be tasks relating to laboratory diagnostics or medical research and treatment.

Sixty-five per cent of places in the programme are reserved for students who compete for admission on the basis of their grade point average alone.

The programme will only run if there are enough students.

Admission to individual courses

All courses in the programme are also taught as individual courses, with the exception of the Master’s Thesis. The grade C requirement does not apply to admission to individual courses. More information about admission to individual courses can be found on the programme’s website: https://www.oslomet.no/studier/hv/biomedisin

After completing the programme, the candidate is expected to have achieved the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The candidate

• has advanced knowledge about biomedicine and specialised insight into the topic of his/her master's degree thesis
• has advanced knowledge about normal and pathological conditions and cell biological mechanisms
• has advanced knowledge about biomedical analysis methods
• applying his/her knowledge and skills to new fields to carry out advanced tasks and projects
• has in-depth knowledge about philosophy of science traditions.

Skills

The candidate is capable of

• analysing a biomedical problem and choosing the correct method
• quality-assuring biomedical analysis and/or treatment methods within his/her chosen area of specialisation
• conducting research work affiliated to a research group under supervision in an independent and ethically aware manner
• writing academic texts and presenting research results in accordance with the applicable conventions in the field of biomedicine.

Competence

The candidate is capable of

• analysing and discussing ethical issues in biomedical research
• analysing and presenting research results orally and in writing
• participating in discussions with colleagues and the general public about biomedical research and developments in the field
• contributing to new ideas and innovation in biomedicine, medical technology and other health science areas.

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, praksisbarnehager og OsloMet. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

I dette studiet veksler studenten mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS). Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier, og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger.

Undervisningen vil foregå i ulike format, med fellesundervisninger for hele kullet, og ellers i seminargrupper eller mindre studiegrupper. Samhandling og kollektive læreprosesser både med medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass er viktige element i studiet.

Struktur for samlinger på campus, nett og barnehagene

I alle fire studieårene veksler undervisningen mellom fysiske samlinger på campus, digital undervisning på nett og studiesamling i barnehagen. Det tilstrebes en tredeling mellom de ulike samlingsformene gjennom hele studieåret.

Studiet har samlinger på nett eller i barnehagene de ukene det ikke er samlinger på campus. Noen av nettsamlingene foregår i nåtid i virtuelle klasserom og forutsetter at studentene er online samtidig. Andre samlinger er lagt opp til at de kan gjennomføres på andre tidspunkt. Samlingene i barnehagen rullerer mellom barnehagene i studiegruppen, og mellom og være studentledet og ledet av ansatte ved universitetet.

Samlingene på nett forutsetter at studentene har kjennskap til digitale verktøy og har nødvendig utsyr for å kunne delta i nettsamlinger. Nettsamlingene inneholder ulike digitale læremidler og læringsressurser, f. eks webinarer, online undervisning, oppgaver, diskusjoner i både skriftlig og muntlig form. Undervisningen på nett organiseres slik at studentene kan utvikle gode relasjoner i digitale omgivelser for å skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø som fremmer interaksjon, engasjement og motivasjon for læring. Den digitale læringsplattformen skal også bidra til å skape helhet og sammenheng mellom de ukentlige samlingene.

Helheten og progresjonen i studiet sikres gjennom studentaktive læringsformer (aktiviteter) som knyttes sammen gjennom pedagogiske dokumentasjonsprosesser og kritisk refleksjon. Refleksjon og fordypning skjer i perioden mellom samlingene og knyttes tett opp til studentens arbeidsplass og den pedagogiske praksisen.

Praksisperiodene skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Praksisperiodene skal være veiledet, variert og vurdert, og studenten skal utvikle seg til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig yrkeskompetanse. Praksisstudiet skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Praksisperiodene omfatter 100 dager hvorav 60 dager på eget arbeidssted og 40 dager i ekstern barnehage. Praksis i ekstern barnehage er på fulltid, fem dager i uken, og foregår i (en av) OsloMet sine praksisbarnehager, som ligger i Oslo og Akershus (Asker, Bærum, Follo og Romerrike).

Fordeling av praksisperiodene

1.studieår: 35 dager

• Høst: 15 dager praksis på eget arbeidssted, veiledet og vurdert av faglærer.
• Vår: 20 dager ekstern praksis, veiledet og vurdert av praksislærer.

2.studieår: 35 dager

• Høst: 20 dager ekstern praksis, veiledet og vurdert av praksislærer.
• Vår: 15 dager praksis på eget arbeidssted, veiledet og vurdert av faglærer.

3.studieår: 30 dager

• Høst: 15 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer.
• Vår: 15 dager praksis på eget arbeidssted veiledet og vurdert av faglærer.

4.studieår: 0 dager.

Universitetet og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg i undervisningen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og praksisstudiet gi mening og kontekst til teorien.

Praksisperiodene omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisperiodene skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Mer informasjon om praksisstudier finnes på nettsiden med informasjon om praksis og i dokumentet "Praksisoppgaver", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

Vurdering av praksisstudiet

Vurdering av praksisperiodene er fordelt mellom praksislærer og faglærere ved OsloMet. Ekstern veiledet praksis vurderes av praksislærer tilknyttet OsloMet i samarbeid med faglærer. Praksis på eget arbeidssted vurderes av faglærer ved OsloMet i samarbeid med arbeidsplassen. Praksisperiodene vurderes til bestått/ ikke bestått.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer for praksis ved barnehagelærerutdanningen)

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser – og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved gyldig fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til” Ikke bestått” i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Utsatt praksis

Ved foreldrepermisjon, militær verneplikt eller langvarig sykdom (som overstiger 30 prosent) vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksis når den arrangeres for neste årskull.

The assessments are carried out in accordance with Sections 3-9, 4-7, 5-2 and 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet.

All courses conclude in an exam, see the table below. The conditions for taking the exams are described in the course descriptions.

Most of the courses have an individual written exam because the learning outcomes are factual knowledge about and understanding of natural science. A broad range of the outcomes must be tested to quality assure the students' competence, and this testing must take place without any aids. Two courses have learning outcomes that are suitable for oral testing, and therefore have oral exams.

The A–F grade scale, where A–E are pass grades and F is fail, are used for all exams. All grades will be shown on the diploma.

The course descriptions state which examiner arrangement will be used for each exam.

All master's theses will be assessed by an external as well as an internal examiner.

Resit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the course description.

The grade awarded for a written exam can be appealed, cf. Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges and Section 7-3 (2) of the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical exams.

All individual exams can be written in Norwegian or English. Students can choose to take the oral master’s thesis exam in Norwegian or in English, regardless of which language the thesis is written in.

Programme description:

Approved by the Academic Affairs Committee at HiOA on 29 March 2012

Last amendments approved by the Vice-Dean of the Faculty of Health Sciences on 5 February 2019

The programme description applies to the academic year 2019-20.

This course introduces students to the Nordic welfare model and the most important concepts, theories, and debates within the field of comparative social welfare.

The course will be centered around the following issues: The Nordic model’s basic features, such as welfare rights, industrial relations and labour market regulations, and its basis, such as solidarity, democracy, equality, trust, and high levels of labour force participation. How can we conceptualize and measure variation in welfare states, and what (if any) are the common distinctive features of the Nordic welfare states? How do the Nordic welfare states perform in comparison with other advanced welfare states with respect to economic and social outcomes? How and why have the Nordic welfare states evolved historically? In what sense and to what extent is the experiences of Nordic welfare states relevant for policy debates and developments outside of the Nordic realm?

Language of instruction is English.

None.