Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care Programme description
- Programme name, Norwegian
- Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert
- Valid from
- 2025 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 8 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.
Utdanningen skal ha en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Utdanningen skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Barnehagelærerutdanningen skal vektlegge pedagogisk ledelse og bidra til inkluderende praksis i barnehagen.
Bestått studium fører frem til graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og danner grunnlag for å søke opptak til blant annet masterstudium i barnehagekunnskap ved OsloMet som videre kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.
Mål for studiet
Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studentene til yrket som barnehagelærer ved å tilby:
- et helhetlig studie som fremmer sammenhengen mellom pedagogikk, praksis, fagdidaktikk, kunnskapsområder, profesjonsdannelse og profesjonsfaglige temaer
- læringsarenaer som utfyller hverandre
- arbeids-, undervisnings, og vurderingsformer som er nyskapende, varierte og profesjonsrelevante
- en arbeids- og læringskultur som fremmer selvstendighet, samarbeid, respekt og faglig ambisjon
Target group
Målgruppe for studiet er barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og andre som har tilsetting i en barnehage og som ønsker å utdanne seg til barnehagelærer.
Admission requirements
- Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Tilleggskrav:
- Minst 40 prosent stilling i en ordinær offentlig eller privat barnehage (ikke familiebarnehage, åpen barnehage eller barnehage med færre barn enn 30), gjennom hele studietiden. For utfyllende informasjon se under «Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter».
Ansettelsesforholdet må dokumenteres i eget skjema som består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet.
Studiet forutsetter at studenten er tilsatt i en barnehage, at denne kan benyttes aktivt som en læringsarena for både studenten og medstudenter, og at barnehagen kan utpeke en mentor for studenten som kan følge denne gjennom hele studietiden. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet og ny samarbeidsavtale må inngås.
- I henhold til avtalen med Utdanningsdirektoratet skal søkere fra barnehager i kommuner og bydeler med størst mangel på barnehagelærere prioriteres ved opptak. Tall fra SSB legges til grunn for rangering.
Learning outcomes
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Kandidaten
- har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
- har bred pedagogikkfaglig og fagdidaktisk kunnskap, kunnskap om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek, omsorg og læring
- har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
- har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
- har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
- har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
- har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen
Ferdigheter
Kandidaten
- kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
- kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
- kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
- kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
- kan igangsette kreative prosesser og tilrettelegge for kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
- kan anvende relevante digitale og faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
- kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
- kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over barnehagens praksis og justere denne
- kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan utøve profesjonsetisk skjønn, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
- kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
- kan samarbeide og kommunisere både på bokmål og nynorsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
- kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
- har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
- kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
- har evne til å samarbeide med tilsatte, lede barn og lede arbeide med andre ansatte
- kan samarbeide med foresatte
Teaching and learning methods
Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, praksisbarnehager og OsloMet. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.
I dette studiet veksler studenten mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS). Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier, og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger.
Undervisningen vil foregå i ulike format, med fellesundervisninger for hele kullet, og ellers i seminargrupper eller mindre studiegrupper. Samhandling og kollektive læreprosesser både med medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass er viktige element i studiet.
Struktur for samlinger på campus, nett og barnehagene
Samlinger på campus:
Første studieår starter studiet med fem dagers samling på campus. Deretter vil det variere mellom to dagers samlinger på campus, nettbasert undervisning/veiledning og studiearbeid/barnehagesamling i barnehagene.
Samlinger på nett og/eller i barnehagene:
Studiet har samlinger på nett eller i barnehagene de ukene det ikke er samlinger på campus. Noen av nettsamlingene foregår i nåtid i virtuelle klasserom og forutsetter at studentene er online samtidig. Andre samlinger er lagt opp til at de kan gjennomføres på andre tidspunkter. Samlingene i barnehagen rullerer mellom barnehagene i studiegruppen, og mellom å være studentledet og ledet av ansatte ved universitetet.
Samlingene på nett forutsetter at studentene har kjennskap til digitale verktøy og har nødvendig utsyr for å kunne delta i nettsamlinger. Nettsamlingene inneholder ulike digitale læremidler og læringsressurser, f. eks webinarer, online undervisning, oppgaver, diskusjoner i både skriftlig og muntlig form. Undervisningen på nett organiseres slik at studentene kan utvikle gode relasjoner i digitale omgivelser for å skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø som fremmer interaksjon, engasjement og motivasjon for læring. Den digitale læringsplattformen skal også bidra til å skape helhet og sammenheng mellom de ukentlige samlingene.
Helheten og progresjonen i studiet sikres gjennom studentaktive læringsformer (aktiviteter) som knyttes sammen gjennom pedagogiske dokumentasjonsprosesser og kritisk refleksjon. Refleksjon og fordypning skjer i perioden mellom samlingene og knyttes tett opp til studentens arbeidsplass og den pedagogiske praksisen.
Practical training
Praksisperiodene skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Praksisperiodene skal være veiledet, variert og vurdert, og studenten skal utvikle seg til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig yrkeskompetanse. Praksisstudiet skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere.
Praksisperiodene omfatter 100 dager hvorav 45 dager på eget arbeidssted og 55 dager i ekstern barnehage. Praksis i ekstern barnehage er på fulltid, fem dager i uken, og foregår i en barnehage OsloMet inngår samarbeidsavtale med i Oslo og Viken.
1. studieår: 30 dager
- Høst: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.
- Vår: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.
2. studieår: 25 dager
- Høst: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.
- Vår: 10 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.
3. studieår: 35 dager
- Høst: 15 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer.
- Vår: 20 dager praksis på eget arbeidssted veiledet og vurdert av faglærer.
4. studieår: 10 dager.
- Høst: 5 dager praksis på eget arbeidssted, veiledet og vurdert av faglærer.
- Vår: 5 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer.
Universitetet og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg i undervisningen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og praksisstudiet gi mening og kontekst til teorien.
Praksisperiodene omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisperiodene skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.
Mer informasjon om praksisstudier finnes på nettsiden med informasjon om praksis og i dokumentet "Praksisoppgaver", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.
Vurdering av praksisstudiet
Vurdering av praksisperiodene er fordelt mellom praksislærer/mentor og faglærere ved OsloMet. Ekstern veiledet praksis vurderes av praksislærer tilknyttet OsloMet i samarbeid med faglærer. Praksis på eget arbeidssted vurderes av faglærer ved OsloMet i samarbeid med arbeidsplassen/mentor. Praksisperiodene vurderes til bestått/ ikke bestått.
Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis
Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet.
Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser – og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved gyldig fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.
Ny praksisperiode
Studenter som blir vurdert til” Ikke bestått” i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.
Utsatt praksis
Ved foreldrepermisjon, militær verneplikt eller langvarig sykdom (som overstiger 30 prosent) vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksis når den arrangeres for neste årskull.
Internationalisation
Masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid retter seg mot sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere som ønsker å kvalifisere seg videre innenfor sosialt arbeid. Det legges stor vekt på at studenten øker sin kompetanse i analytisk, kritisk refleksjon over samfunnsforhold og sosialfaglig virksomhet. Studenten utvikler sin vitenskapelige kompetanse, og kvalifisereres til å kunne bidra til fagets utvikling.
Studieretningen kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.
Studiet kvalifiserer til
stillinger i kommunal og statlig sosial- og helsetjeneste
stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet
opptak til ph.d.-studier
Studenten bes gjøre seg kjent med lov om universiteter og høgskoler og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Work requirements
Masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid er et tilbud til de som har fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.
Assessment
Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.
Det vises til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Opptak til enkeltemner i dette programmet har samme krav som opptak til programmet, inkludert krav om karaktersnitt på C.
Other information
Master of Aesthetic Practices in Society (part time)
The Master’s Degree Programme in Aesthetic Practices in Society, Part-time (MESTD) with specializations is a master’s degree programme of 120 credits in accordance with Section 3 of the Regulations relating to requirements for a master’s degree laid down by the Norwegian Ministry of Education and Research. The programme is authorised under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.
The Master’s programme in Master of Aesthetic Practices in Society, Part-time emphasizes a community-oriented and interdisciplinary approach to the aesthetic field and creative practice. There is focus on research, critical reflection, innovation, application of theory and development of creative practice.
Currently, the Master’s Programme of Aesthetic Practices in Society, Full-time comprises four specializations with different admission requirements. The Master’s Programme of Aesthetic Practices in Society, Part-time comprises two specializations: Art- and Design Didactics, and Art Therapy. Art- and Design Didactics is offered both full-time and part-time, while Art Therapy is only offered on a part-time basis. The specialization in Art Therapy is normally taught entirely in English. The specializations cover different subject areas associated with aesthetic subjects as a common denominator. Among other things, students will learn about the importance of innovation and creativity in creating new solutions, and how art and design affect the individual and society. In the programme, ethical challenges related to research and development work will also be highlighted and discussed.
The specialization in Art Therapy will help respond to the growing regional and national mental health needs of people from all age groups and with different cultural backgrounds. This is achieved by integrating art, creative development, research and clinical skills into treatment and therapeutic processes. Art Therapy includes specific research-based knowledge of interdisciplinary practice to promote good mental health, and develop social and emotional regulation skills, positive self-image and identity. Art Therapy has proved to be important and accessible as a preventive psychosocial intervention. The focus of the programme will help respond to future needs, innovation and development in a field in which there are no comparable national programmes.
Applicants must choose their specialisation when applying for admission to the Master’s Programme of Aesthetic Practices in Society,, Part-time by applying directly for the required specialisation. There are different admission requirements for the specializations; see more information under admission requirements.
Students who pass the part-time programme will qualify for the degree of Master’s Programme of Aesthetic Practices in Society, with one of the following specializations:
Art- and Design Didactics
Art Therapy
In addition to Master’s Programme of Aesthetic Practices in Society, as the degree name, the name of the specialization will appear on the student’s diploma.
Specialisation in Art and Design Didactics
The specialization has a professional perspective on teaching and research in design, art and craft. The specialization focuses on subject didactic issues related to the subject area. Renewal, critical reflection, application of theory and development of professional knowledge are in focus. Emphasis is placed on a multidisciplinary, contemporary and community-oriented approach to the professional field in education and practice at all levels.
Specialisation in Art Therapy
The specialization in Art Therapy integrates knowledge of the use of creative expression with psychological theories, therapeutic methods and research. The specialization focuses on how art therapy is used in different contexts within mental healthcare, somatics, social work, or in educational or cultural contexts. Students will learn how to develop interventions and methods to work with prevention, treatment, rehabilitation or recovery, based on different clients’ needs. The specialization also introduces how different methods can be used as part of art therapeutic interventions, in user experience evaluation and in research. Throughout their studies, students will reflect on personal experiences in relation to art therapy methods, professional practice and research-based knowledge. The specialization includes practical training under professional supervision. Students are expected to become creative and innovative actors who can influence the current practice of prevention and rehabilitation of health-related challenges.
Relevance for working life
The Master’s degree in Visual and Performing Arts qualifies students for artistic and/or design work within and outside the field of art. The Master’s programme in Visual and Performing Arts puts particular emphasis on education, as well as institutional and organisational perspectives.
The programme generally qualifies students to apply for a PhD programme, such as Innovation for Sustainability at TKD.
The Art and Design Didactics programme option provides the basis for the title of lecturer and qualifies for teaching in primary and upper secondary education and vocational colleges.
With an emphasis on didactic, dissemination and public relations based on art and design expertise, the master’s degree also provides the opportunity to work with cultural and social issues in various fields.
The Art Therapy specialization provides various opportunities for a career in the public or private sector. After completing the programme, relevant fields of work and career paths might be practical art therapeutic work in social, health professional, educational or cultural contexts. The master’s degree also provides the opportunity to work with service and professional development, research and teaching.
Sustainability
The UN’s Agenda 2030 contains the World Action Plan for Sustainable Development and is specified as 17 global Sustainable Development Goals. Through global partnerships, the world will work to eradicate poverty and hunger, ensure good health and education for all, and reduce climate change and inequality in the world. The master’s specialization in Art Therapy focuses in particular on promoting Good Health and Well-Being (3), Quality Education (4), Reduced Inequalities (10) and Partnership for the Goals (17).
The 17 Sustainable Development Goals form a whole, whereby all the goals must be viewed in context. The purpose of the programme is to educate candidates who are active global citizens with knowledge of how aesthetic subjects contribute to sustainable health services and teaching at different levels of education, and to good health and an inclusive society for all, regardless of age, gender, ethnicity, education, sexuality and functional ability.