Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care Programme description

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

· har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer og problemstillinger

· har kunnskap om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes på fagområdet

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

· kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek- og informasjonsvirksomhet

· har kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår

· kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

· har evne til analytisk tenkning og refleksjon

· kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger

· kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre

· har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet

· har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

Utdanningens første år gir en grunnleggende innføring i bibliotekfaglige teorier, metoder og arbeidsmarked. De to påfølgende årene gir studentene anledning til å velge emner innenfor eller på tvers av to fordypningsområder. Emner innenfor fordypningsområdet  Kultur, litteratur og politikk har humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger til formidling av kultur, med særskilt vekt på litteraturen. Her tilbys det også emner om kultur- og kunnskapspolitikk. Emner innenfor fordypningsområdet  Informasjonsteknologi, organisering og gjenfinning berører ulike former for behandling, gjenfinning, vurdering og bruk av informasjon. Dette inkluderer emner om metadata, klassifikasjon, databehandling- og analyse, profesjonell søking og bruker- og systeminteraksjon. Studiet avsluttes med en obligatorisk bacheloroppgave.

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, skrivekurs, studiebesøk, diskusjoner, prosjektarbeid, studentpresentasjoner, gruppearbeid, seminarer, kollokvier, veiledning, respons, praksis og selvstudium. 

Praksis

I bachelorstudiet inngår ti ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. De ni praksisukene er fordelt på to perioder. Alle studenter må gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek.

Første praksisperiode er lagt til slutten av andre semester 1. studieår som en del av emnet BIB1100 Bibliotek og samfunn. Annen praksisperiode er lagt til starten av andre semester 2. studieår og inngår som del av emnet BIBPRAK 2 Undersøkelsesmetoder i teori og praksis.

Omfanget på de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Arbeidskravene er knyttet opp mot læringsutbyttebeskrivelsene og skal sikre at studentene får trening i teoretisk problemløsing og praktiske ferdigheter. De skal også sikre at studentene har en jevn progresjon.

Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Hvis arbeidskrav underkjennes vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil studenten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. 

Omfanget på de ulike oppgavene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emnene fremgår av emneplanene. 

Alle oppgaver blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme

vurderingskriteriene. I de fleste emnene vil et utvalg på 25 prosent av oppgavene også bli vurdert av ekstern sensor. I enkelte emner er det to interne sensorer. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Mer informasjon om vurdering og sensur finnes i emneplanene.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Dersom de tidligere arbeidene har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt. 

Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved OsloMet - storbyuniversitetet, Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som fusk. Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger. 

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt eksamen, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. 

OsloMet har et strategisk fokus på storby, mangfold og internasjonalisering, og flerkulturelle perspektiver er gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen. I studiet skal studentene forholde seg til faglitteratur på skandinavisk og engelsk språk. OsloMet tilbyr engelskspråklige fordypninger for studenter på alle bachelorprogrammene, der deltar også innreisende studenter. Disse fordypningene går i perioden august – desember, dvs. at det er et heltidsstudium og har andre undervisningsdager enn ellers på programmet.

Ordninger for utveksling finnes i fjerde studieår, hvor både fordypning og bacheloroppgave kan gjennomføres ved utdanningsinstitusjoner OsloMet har samarbeidsavtaler med. Å studere i utlandet kan gi studenten mulighet til å utvikle sin internasjonale kompetanse, språkferdigheter, personlige egenskaper og omstillingsevne.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter, tilstedeværelse i undervisningen og et aktivt arbeidsforhold. Formålet med arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får faglig oppfølging i emnets innhold, sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og å vurdere læringsutbytteoppnåelse.

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte.

Arbeidskrav skal være levert/utført og godkjent innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.

Enkelte arbeidskrav i utdanningen kan helt eller delvis erstattes med et internasjonalt arbeidskrav som gjennomføres i samarbeid med utdanningens internasjonale partnere, for eksempel en digital læringsaktivitet. Internasjonalt arbeidskrav vil være et frivillig alternativ som studentene blir tilbudt av lærestedet og som organiseres i rimelig tid før arbeidskravet i emneplanen skal iverksettes. Rammene for arbeidsmengde og dokumentasjon i et internasjonalt alternativ skal i hovedsak være det samme som det arbeidskravet det erstatter.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Alle studenter har to forsøk på et arbeidskrav. En student som får vurderingen «Ikke godkjent», ikke leverer til fristen eller ikke møter til oppsatt tidspunkt for gjennomføring av et arbeidskrav, har brukt ett forsøk, uansett grunn. Studenter som ikke har fått et arbeidskrav godkjent etter to forsøk trekkes fra eksamen i emnet og må ta arbeidskravet på nytt neste gang det arrangeres.

Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og hverandrevurdering

Dette defineres som obligatoriske oppgaver, samlinger, ferdighetsøvelser eller seminarer hvor studentene skal delta, være aktive, og gi hverandre tilbakemeldinger/vurderinger. Disse vurderes ikke av faglærer, men må være gjennomført for at studenten skal kunne gå opp til eksamen, for øvrig gjelder de samme retningslinjene som ved arbeidskrav.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Studiet har krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få kompensatoriske oppgaver. Slike kompensatoriske oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 prosent, uansett fraværsgrunn. Studenter som blir trukket fra eksamen på grunn av fravær eller manglende gjennomført/godkjent kompensatorisk oppgave må ta emnet på nytt neste gang emnet gjennomføres. Dette vil normalt medføre at studenten blir forsinket i studiet fordi det ikke vil være mulig å ha 80 prosent tilstedeværelse på emner som går samtidig på ulike studieår.

Krav til aktivt arbeidsforhold i minimum 40 prosent stilling gjennom hele studietiden

Studiet forutsetter at studenten er i aktivt arbeid, i en barnehage gjennom hele studietiden og at barnehagen kan benyttes som en læringsarena for både studenten og medstudenter. Ved endring i ansettelsesforholdet (som for eksempel langvarig sykdom, permisjon eller avslutning av arbeidsforholdet) i studietiden skal studenten orientere OsloMet om dette. Dersom endringen i ansettelsesforholdet innebærer fravær fra arbeidsplassen i mer enn åtte uker sammenhengende, trekkes studenten fra eksamen. Arbeidsforholdet må være aktivt igjen før eksamen kan gjennomføres.

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og obligatorisk undervisning finnes i de enkelte emneplanene samt i Retningslinjer for arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og obligatorisk undervisning (BLU).

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisstudier. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Nærmere beskrivelse av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som skal føre tilsyn med vurderingsformer, gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

Kvalitative vurderingskriterier

Det norske karaktersystemet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler (§ 3-9), med skalaene A-F og bestått/ikke bestått.

Ved bruk av karakterskala bestått/ikke bestått, må følgende være oppfylt for å vurderes til bestått karakter, kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Vurderingskriteriene utdypes i sensorveiledningen til den enkelte eksamen.

Følgende nasjonale vurderingskriterier legges til grunn

A - fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for barnehagelæreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet se http://www.oslomet.no/Studier/Skikkethetsvurdering.

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om endring i forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning endret av Kunnskapsdepartementet 30.06.2023, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 17.10.2018, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.