EPN-V2

Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care Programme description

Programme name, Norwegian
Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert
Valid from
2025 FALL
ECTS credits
180 ECTS credits
Duration
8 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ha en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Utdanningen skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Barnehagelærerutdanningen skal vektlegge pedagogisk ledelse og bidra til inkluderende praksis i barnehagen.

Bestått studium fører frem til graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og danner grunnlag for å søke opptak til blant annet masterstudium i barnehagekunnskap ved OsloMet som videre kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Mål for studiet

Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studentene til yrket som barnehagelærer ved å tilby:

  • et helhetlig studie som fremmer sammenhengen mellom pedagogikk, praksis, fagdidaktikk, kunnskapsområder, profesjonsdannelse og profesjonsfaglige temaer
  • læringsarenaer som utfyller hverandre
  • arbeids-, undervisnings, og vurderingsformer som er nyskapende, varierte og profesjonsrelevante
  • en arbeids- og læringskultur som fremmer selvstendighet, samarbeid, respekt og faglig ambisjon

Target group

Målgruppe for studiet er barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og andre som har tilsetting i en barnehage og som ønsker å utdanne seg til barnehagelærer.

Admission requirements

- Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Tilleggskrav:

- Minst 40 prosent stilling i en ordinær offentlig eller privat barnehage (ikke familiebarnehage, åpen barnehage eller barnehage med færre barn enn 30), gjennom hele studietiden. For utfyllende informasjon se under «Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter».

Ansettelsesforholdet må dokumenteres i eget skjema som består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet.

Studiet forutsetter at studenten er tilsatt i en barnehage, at denne kan benyttes aktivt som en læringsarena for både studenten og medstudenter, og at barnehagen kan utpeke en mentor for studenten som kan følge denne gjennom hele studietiden. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet og ny samarbeidsavtale må inngås.

- I henhold til avtalen med Utdanningsdirektoratet skal søkere fra barnehager i kommuner og bydeler med størst mangel på barnehagelærere prioriteres ved opptak. Tall fra SSB legges til grunn for rangering.

Learning outcomes

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

  • har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
  • har bred pedagogikkfaglig og fagdidaktisk kunnskap, kunnskap om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek, omsorg og læring
  • har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
  • har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
  • har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
  • har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
  • har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
  • kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
  • kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
  • kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
  • kan igangsette kreative prosesser og tilrettelegge for kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
  • kan anvende relevante digitale og faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
  • kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
  • kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over barnehagens praksis og justere denne
  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan utøve profesjonsetisk skjønn, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
  • kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
  • kan samarbeide og kommunisere både på bokmål og nynorsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
  • kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
  • har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
  • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
  • har evne til å samarbeide med tilsatte, lede barn og lede arbeide med andre ansatte
  • kan samarbeide med foresatte

Content and structure

Studiet er et arbeidsplassbasert deltidsstudium over fire studieår med ca. 75 prosent arbeidsbelastning hvert år. Studentene må påregne å avsette i gjennomsnitt ca. 30 timer i uken til studiene. Utdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:

Kunnskapsområder:

  • Barns utvikling, lek og læring (BULL 1 og 2, 20 stp. + 10 stp.)
  • Natur, helse og bevegelse (NHB 20 stp.).
  • Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE 30 stp.).
  • Språk, tekst og matematikk (STM 20 stp.).
  • Kunst, kultur og kreativitet (KKK 20 stp.).
  • Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU 15 stp.)

Øvrige emner:

  • Fordypning (30 stp.)
  • Bacheloroppgave (15 stp.).

Kunnskapsområdene er forskningsbaserte og profesjonsrettede, og integrerer relevant pedagogisk faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens rammeplan. Organisering og innhold for det enkelte kunnskapsområdet beskrives i programplanens emneplaner.

Utdanningen tilbyr ulike fordypninger siste studieår som bygger på kunnskapsområdene. Fordypningene skal bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen.

Studieløp

1.studieår, totalt 40 stp.

  • BLA1110 Barns utvikling, lek og læring 1, 20 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)
  • BLA1200 Kunst, kultur og kreativitet, 20 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)

2. studieår, totalt 50 stp.

  • BLA1300 Natur, helse og bevegelse 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)
  • BLA2200 Språk, tekst og matematikk, 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)
  • BLA2110 Barns utvikling, lek og læring 2, 10 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)

3. studieår, totalt 45 stp.

  • BLA3200 Samfunn, religion, livssyn og etikk 30 stp. (går over to semestre, 5. og 6 semester)
  • BLA3100 Ledelse, samarbeid og utvikling 15 stp. (går over ett semester, 6. semester)

4. studieår, totalt 45 stp.

  • BLA3400/10/20 Fordypning 30 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester)
  • BLA3900 Bacheloroppgave 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester), eller BLA3901 Bachelor med studieopphold utenfor Norge 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester)

Krav til studieprogresjon

  • Studenten kan ikke starte på neste studieår før praksisperioden for forhenværende år er bestått.
  • Studenten må ha bestått alle eksamener fra første studieår og minimum 30 stp. fra andre studieår for å kunne begynne på tredje studieår.
  • Studenten må ha bestått alle eksamener fra andre studieår og minimum 30 stp. fra tredje studieår innen utgangen av tredje studieår for å kunne begynne på fjerde studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene, får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta manglende eksamener/veiledet praksisopplæring. Hvis praksisperioden blir vurdert til” Ikke bestått” ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Faglig profil

Mangfold, likeverd og bærekraftig utvikling

OsloMet skal speile storbyen og dens mangfold. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling mellom kjønn skal prege barnehagelærerutdanningen. Barn, foresatte og personale kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. OsloMet skal utdanne barnehagelærere som er rustet til å møte barn og familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle perspektiver gjennomgående i barnehagelærerutdanningen. Relevante internasjonale perspektiver tematiseres også i utdanningen. Utdanningen skal fremme forståelse for samisk kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorda. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagelærerutdanningen skal bidra til kunnskap om bærekraftig utvikling og skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos studentene, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier.

Profesjonsfaglig kompetanse og pedagogisk ledelse

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører. Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.

Profesjonsfaglig digital kompetanse og dømmekraft

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende, utforskende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet. Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter en bevisst og reflektert bruk av IKT som pedagogisk verktøy, i dokumentasjonsarbeid i barnehagen og i kommunikasjon med hjem og samfunn.

Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Studenten skal lære seg å kunne legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer.

Tema som vektlegges i studiet

Barns livsmestring og helse

Gjennom barnehagelærerutdanningen vil studenten få kunnskap om barnehagens rolle som en helsefremmende og forebyggende institusjon som skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen og barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning og vesentlig for barnehagens virksomhet.

Gjennom den daglige og nære kontakten med barn og foresatte er barnehagelæreren i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. Studentene skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Studentene skal blant annet kjenne til opplysningsplikten til barnevernet.

Progresjon for pedagogisk ledelse og praksis

Pedagogikk er et sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og har et særskilt ansvar for å sikre helhet og sammenheng i utdanningen. Progresjon i pedagogisk ledelse og praksis innebærer tre hovedfokus for ledelse gjennom de fire studieårene:

1.studieår Ledelse av seg selv og barn

Studenten skal i løpet av første studieår få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon. Gjennom observasjon og refleksjon skal studenten få innblikk i arbeidet som barnehagelærer. Studenten skal også ta del i hverdagslivet i barnehagen og delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner.

2.studieår: Ledelse av barn og medarbeidere

Studenten skal i løpet av andre studieår få gjøre seg erfaringer med samarbeid med både foresatte, personale og samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen veiledningskompetanse, og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal også tilegne seg en større forståelse for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer.

3. og 4. studieår: Ledelse av barn og barnehagen

Studenten skal i tredje studieår videreutvikle evne til pedagogisk ledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i barnehagen og vise at pedagogisk ledelse innebærer profesjonsetisk bevissthet. Studenten skal fokusere både på egen yrkesidentitet og barnehagens samfunnsmandat og kunne reflektere over dette.

Nærmere beskrivelse av faglig progresjon i praksisstudiet, støtteverktøy for praksislærere og studenter, er publisert på OsloMet sine nettsider.

Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

3rd year of study

5. semester

4th year of study

7. semester

8. semester

Management related to Arts, Culture and Creativity

Management related to Nature, Health and Physical Activity

Management related to Language, Text and Mathematics

Teaching and learning methods

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, praksisbarnehager og OsloMet. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

I dette studiet veksler studenten mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS). Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier, og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger.

Undervisningen vil foregå i ulike format, med fellesundervisninger for hele kullet, og ellers i seminargrupper eller mindre studiegrupper. Samhandling og kollektive læreprosesser både med medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass er viktige element i studiet.

Struktur for samlinger på campus, nett og barnehagene

Samlinger på campus:

Første studieår starter studiet med fem dagers samling på campus. Deretter vil det variere mellom to dagers samlinger på campus, nettbasert undervisning/veiledning og studiearbeid/barnehagesamling i barnehagene.

Samlinger på nett og/eller i barnehagene:

Studiet har samlinger på nett eller i barnehagene de ukene det ikke er samlinger på campus. Noen av nettsamlingene foregår i nåtid i virtuelle klasserom og forutsetter at studentene er online samtidig. Andre samlinger er lagt opp til at de kan gjennomføres på andre tidspunkter. Samlingene i barnehagen rullerer mellom barnehagene i studiegruppen, og mellom å være studentledet og ledet av ansatte ved universitetet.

Samlingene på nett forutsetter at studentene har kjennskap til digitale verktøy og har nødvendig utsyr for å kunne delta i nettsamlinger. Nettsamlingene inneholder ulike digitale læremidler og læringsressurser, f. eks webinarer, online undervisning, oppgaver, diskusjoner i både skriftlig og muntlig form. Undervisningen på nett organiseres slik at studentene kan utvikle gode relasjoner i digitale omgivelser for å skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø som fremmer interaksjon, engasjement og motivasjon for læring. Den digitale læringsplattformen skal også bidra til å skape helhet og sammenheng mellom de ukentlige samlingene.

Helheten og progresjonen i studiet sikres gjennom studentaktive læringsformer (aktiviteter) som knyttes sammen gjennom pedagogiske dokumentasjonsprosesser og kritisk refleksjon. Refleksjon og fordypning skjer i perioden mellom samlingene og knyttes tett opp til studentens arbeidsplass og den pedagogiske praksisen.

Practical training

Praksisperiodene skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Praksisperiodene skal være veiledet, variert og vurdert, og studenten skal utvikle seg til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig yrkeskompetanse. Praksisstudiet skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Praksisperiodene omfatter 100 dager hvorav 45 dager på eget arbeidssted og 55 dager i ekstern barnehage. Praksis i ekstern barnehage er på fulltid, fem dager i uken, og foregår i en barnehage OsloMet inngår samarbeidsavtale med i Oslo og Viken.

1. studieår: 30 dager

  • Høst: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.
  • Vår: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.

2. studieår: 25 dager

  • Høst: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.
  • Vår: 10 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.

3. studieår: 35 dager

  • Høst: 15 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer.
  • Vår: 20 dager praksis på eget arbeidssted veiledet og vurdert av faglærer.

4. studieår: 10 dager.

  • Høst: 5 dager praksis på eget arbeidssted, veiledet og vurdert av faglærer.
  • Vår: 5 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer.

Universitetet og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg i undervisningen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og praksisstudiet gi mening og kontekst til teorien.

Praksisperiodene omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisperiodene skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Mer informasjon om praksisstudier finnes på nettsiden med informasjon om praksis og i dokumentet "Praksisoppgaver", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

Vurdering av praksisstudiet

Vurdering av praksisperiodene er fordelt mellom praksislærer/mentor og faglærere ved OsloMet. Ekstern veiledet praksis vurderes av praksislærer tilknyttet OsloMet i samarbeid med faglærer. Praksis på eget arbeidssted vurderes av faglærer ved OsloMet i samarbeid med arbeidsplassen/mentor. Praksisperiodene vurderes til bestått/ ikke bestått.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet.

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser – og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved gyldig fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til” Ikke bestått” i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Utsatt praksis

Ved foreldrepermisjon, militær verneplikt eller langvarig sykdom (som overstiger 30 prosent) vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksis når den arrangeres for neste årskull.

Internationalisation

Masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid retter seg mot sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere som ønsker å kvalifisere seg videre innenfor sosialt arbeid. Det legges stor vekt på at studenten øker sin kompetanse i analytisk, kritisk refleksjon over samfunnsforhold og sosialfaglig virksomhet. Studenten utvikler sin vitenskapelige kompetanse, og kvalifisereres til å kunne bidra til fagets utvikling.

Studieretningen kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

Studiet kvalifiserer til

stillinger i kommunal og statlig sosial- og helsetjeneste

stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet

opptak til ph.d.-studier

Studenten bes gjøre seg kjent med lov om universiteter og høgskoler og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Work requirements

Masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid er et tilbud til de som har fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.

Assessment

Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.

Det vises til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Opptak til enkeltemner i dette programmet har samme krav som opptak til programmet, inkludert krav om karaktersnitt på C.

Other information

Master of Aesthetic Practices in Society (part time)

The Master’s Degree Programme in Aesthetic Practices in Society, Part-time (MESTD) with specializations is a master’s degree programme of 120 credits in accordance with Section 3 of the Regulations relating to requirements for a master’s degree laid down by the Norwegian Ministry of Education and Research. The programme is authorised under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

The Master’s programme in Master of Aesthetic Practices in Society, Part-time emphasizes a community-oriented and interdisciplinary approach to the aesthetic field and creative practice. There is focus on research, critical reflection, innovation, application of theory and development of creative practice.

Currently, the Master’s Programme of Aesthetic Practices in Society, Full-time comprises four specializations with different admission requirements. The Master’s Programme of Aesthetic Practices in Society, Part-time comprises two specializations: Art- and Design Didactics, and Art Therapy. Art- and Design Didactics is offered both full-time and part-time, while Art Therapy is only offered on a part-time basis. The specialization in Art Therapy is normally taught entirely in English. The specializations cover different subject areas associated with aesthetic subjects as a common denominator. Among other things, students will learn about the importance of innovation and creativity in creating new solutions, and how art and design affect the individual and society. In the programme, ethical challenges related to research and development work will also be highlighted and discussed.

The specialization in Art Therapy will help respond to the growing regional and national mental health needs of people from all age groups and with different cultural backgrounds. This is achieved by integrating art, creative development, research and clinical skills into treatment and therapeutic processes. Art Therapy includes specific research-based knowledge of interdisciplinary practice to promote good mental health, and develop social and emotional regulation skills, positive self-image and identity. Art Therapy has proved to be important and accessible as a preventive psychosocial intervention. The focus of the programme will help respond to future needs, innovation and development in a field in which there are no comparable national programmes.

Applicants must choose their specialisation when applying for admission to the Master’s Programme of Aesthetic Practices in Society,, Part-time by applying directly for the required specialisation. There are different admission requirements for the specializations; see more information under admission requirements.

Students who pass the part-time programme will qualify for the degree of Master’s Programme of Aesthetic Practices in Society, with one of the following specializations:

Art- and Design Didactics

Art Therapy

In addition to Master’s Programme of Aesthetic Practices in Society, as the degree name, the name of the specialization will appear on the student’s diploma.

Specialisation in Art and Design Didactics

The specialization has a professional perspective on teaching and research in design, art and craft. The specialization focuses on subject didactic issues related to the subject area. Renewal, critical reflection, application of theory and development of professional knowledge are in focus. Emphasis is placed on a multidisciplinary, contemporary and community-oriented approach to the professional field in education and practice at all levels.

Specialisation in Art Therapy

The specialization in Art Therapy integrates knowledge of the use of creative expression with psychological theories, therapeutic methods and research. The specialization focuses on how art therapy is used in different contexts within mental healthcare, somatics, social work, or in educational or cultural contexts. Students will learn how to develop interventions and methods to work with prevention, treatment, rehabilitation or recovery, based on different clients’ needs. The specialization also introduces how different methods can be used as part of art therapeutic interventions, in user experience evaluation and in research. Throughout their studies, students will reflect on personal experiences in relation to art therapy methods, professional practice and research-based knowledge. The specialization includes practical training under professional supervision. Students are expected to become creative and innovative actors who can influence the current practice of prevention and rehabilitation of health-related challenges.

Relevance for working life

The Master’s degree in Visual and Performing Arts qualifies students for artistic and/or design work within and outside the field of art. The Master’s programme in Visual and Performing Arts puts particular emphasis on education, as well as institutional and organisational perspectives.

The programme generally qualifies students to apply for a PhD programme, such as Innovation for Sustainability at TKD.

The Art and Design Didactics programme option provides the basis for the title of lecturer and qualifies for teaching in primary and upper secondary education and vocational colleges.

With an emphasis on didactic, dissemination and public relations based on art and design expertise, the master’s degree also provides the opportunity to work with cultural and social issues in various fields.

The Art Therapy specialization provides various opportunities for a career in the public or private sector. After completing the programme, relevant fields of work and career paths might be practical art therapeutic work in social, health professional, educational or cultural contexts. The master’s degree also provides the opportunity to work with service and professional development, research and teaching.

Sustainability

The UN’s Agenda 2030 contains the World Action Plan for Sustainable Development and is specified as 17 global Sustainable Development Goals. Through global partnerships, the world will work to eradicate poverty and hunger, ensure good health and education for all, and reduce climate change and inequality in the world. The master’s specialization in Art Therapy focuses in particular on promoting Good Health and Well-Being (3), Quality Education (4), Reduced Inequalities (10) and Partnership for the Goals (17).

The 17 Sustainable Development Goals form a whole, whereby all the goals must be viewed in context. The purpose of the programme is to educate candidates who are active global citizens with knowledge of how aesthetic subjects contribute to sustainable health services and teaching at different levels of education, and to good health and an inclusive society for all, regardless of age, gender, ethnicity, education, sexuality and functional ability.