M. Phil Programme in Early Childhood Education Programme description

Studieprogrammet master i barnehagekunnskap skal gi studentene barnehagefaglig kompetanse og fordypning på høyere nivå. Gjennom de fire studieretningene Barnehagepedagogikk, Barnehageledelse, Mangfold og digitale praksiser og Barnehagen som kulturarena vil programmet ivareta bredden i barnehagefeltet og barnehageprofesjonen.

Med barnehagen som en del av utdanningsløpet og et velferdsgode for alle barn, er behovet for forskning om barnehagers virksomhet og betydning blitt stadig viktigere. Master i barnehagekunnskap har som mål å gi studenten avanserte kunnskaper om ny og relevant forskning. Masterutdanningen er tett knyttet til pågående forskningsprosjekter ved institutt for barnehagelærerutdanning. Ved hjelp av ulike forskningstilnærminger skal studenten utvikle avansert kunnskap innenfor fagområdet. Dette skal sette studenten i stand til å analysere faglige problemstillinger og anvende kunnskapen i barnehagefeltet og i barnehageforskning. Studentene skal etter endt studie kunne sette egen profesjonsutøvelse i en samfunnskontekst.

Master i barnehagekunnskap ved OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr et studium som kjennetegnes av tilstedeværelse i hovedstadsregionen med byens mangfoldighet, høy forskningsaktivitet på barn og barnehage, og gode samarbeidsrelasjoner med både barnehagefeltet og andre forskningsinstitusjoner.

Fullført program gir graden Master i barnehagekunnskap med studieretning i ... [navn på den studieretningen studenten har tatt], på engelsk Master of Childhood Education and Care.

Med master i barnehagekunnskap får studenten internasjonale perspektiver gjennom pensum og gjesteforelesere. Studenten får mulighet til studentutveksling til et av OsloMets partneruniversitet, og å ta engelskspråklige emner ved universitetet.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For masterprogrammet i barnehagekunnskap gjelder i tillegg følgende:

• bachelor i barnehagelærerutdanning, eller annen relevant profesjonsutdanning som for eksempel barnevernspedagog, grunnskolelærer, faglærer eller annen høgere utdanning som er likeverdig med disse utdanningsløpene

eller

• søkere med kunstfaglig bachelor (som bachelor i musikk, kunst og håndverk eller drama) og 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning

eller

• bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen de samfunnsvitenskapelige eller de humanistiske områdene og som inneholder minimum 30 studiepoeng pedagogikk

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Søkerne velger en av studieretningene når de søker opptak:

• Barnehagepedagogikk
• Barnehageledelse
• Mangfold og digitale praksiser
• Barnehagen som kulturarena

Tilleggspoeng

Søkere med bachelorutdanning i barnehagelærerutdanning gis to tilleggspoeng (utdanningspoeng) ved opptak.

Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige og forskningsmessige kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om barnehagens kunnskapsfelt og nyere forskning
• har spesialisert innsikt i faglige tema, som knytter seg til barn, barndom, barnehage i et mangfoldig samfunn
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder innen barnehagefeltet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• innhente, analysere, utvikle, evaluere og formidle kunnskap om barnehagefeltet
• generere og håndtere forskningsdata på en etisk forsvarlig måte
• bruke sin innsikt i vitenskapelig tenkning og metodologi på en reflektert måte i et selvstendig forskningsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• avdekke behov og bidra til ny kunnskap, som er relevant for barnehagefeltet i et samfunn preget av mangfold og teknologisk utvikling
• anvende sin kunnskap på nye fagområder med faglig integritet og etisk bevissthet
• skape faglige bidrag på sitt fagfelt og formidle dette til offentligheten

Studiets oppbygging

Studieprogrammet består av seks emner som skal sikre hensynet til felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning.

Studieprogrammet kan tas på heltid over 2 år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter men med en annen progresjon.

Første semester

Består av to obligatoriske emner

• Programemne 1: MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena (15 studiepoeng)
• Programemne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Andre semester

Består av to emner innen valgt studieretning  

1. Barnehagepedagogikk

• MBH4210 Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk (15 studiepoeng)
• MBH4220 Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager (15 studiepoeng)

1. Barnehageledelse

• MBH4230 Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen (15 studiepoeng)
• MBH4240 Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon (15 studiepoeng)

1. Mangfold og digitale praksiser

• MBH4250 Kulturelt og språklig mangfold (15 studiepoeng)
• MBH4260 Barnehagens digitale praksiser (15 studiepoeng)

1. Barnehagen som kulturarena

• MBH4270 Barn, kunst og kultur (15 studiepoeng)
• MBH4280 Kultur, lek og læring (15 studiepoeng)

Tredje semester

Består av et valgfritt emne (15 stp). Emnet velges i løpet av andre semester.

I tredje semester starter arbeidet med masteroppgaven.

Studenter med opphold i utlandet ved partneruniversitet tar emner som utgjør (30 stp)

Fjerde semester

Masteroppgaven (45 stp)

Masteroppgaven (30 stp) for studenter som har hatt internasjonalt opphold i tredje semester.

Internasjonalt semester

Studenter har anledning til å ha et opphold i utlandet i tredje semester og avlegge 30 studiepoeng ved et av OsloMets partneruniversitet. Utenlandsopphold vil gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen. Oppholdet organiseres individuelt i samråd mellom student, masterstudiet og internasjonalt team ved fakultetet.

Studiets innhold

Master i barnehagekunnskap starter med to felles programemner, hvert på 15 studiepoeng.

Emnet Barnehagefeltet som forskningsarena gir studentene en introduksjon til sentrale diskusjoner i barnehageforskningen. Emnet gir både en historisk og en samtidig oversikt over forskningen på barnehagefeltet. Et tett samarbeid mellom studenter og forskere vil sikre studentene innsikt i ny og oppdatert kunnskap i feltet. Emnet vil gi trening i å skrive akademiske tekster. Emnet vil ta for seg etiske betraktninger og retningslinjer innenfor forskning.

Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetoder knytter metode og vitenskapsteori tett sammen og fokuserer på hvordan de to temaene, sammen med forskningsetikk, danner en metodologisk ramme for vitenskapelige arbeider. Emnet gir en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning om barn og barnehage.

Beskrivelse av de fire studieretningene

Barnehagepedagogikk

Barnehagepedagogikk er en profesjonsorientert studieretning, som fokuserer på barnehagers posisjon som pedagogisk institusjon i dagens samfunn. Studieretningen gjennomføres i tett samarbeid med de til enhver tid pågående forskningsprosjektene og forskningsgruppene på institutt for barnehagelærerutdanningen. Kunnskap om, og refleksjon over, aktuell barnehagerelevant forskning, er dermed et viktig siktemål for studieretningen. Barnehagepedagogikk skal gi studentene muligheter til å møte forskere med særskilt interesse for barnehager.

Barnehageledelse

Barnehagesektoren er i endring. Det stilles krav til god ledelse for å utvikle og sikre god kvalitet i alle barnehager. Studieretningen barnehageledelse gir studenten kompetanse i å arbeide som leder i barnehagen. Studieretningen vektlegger pedagogisk ledelse, personalledelse, administrativ ledelse og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Studieretningen tar sikte på å øke studentens kompetanse i å arbeide med og reflektere over leder- og veilederrollen i barnehagen.

Mangfold og digitale praksiser

Studieretningen Unge verdensborgere i en digital tid ser barnet i global og lokal sammenheng på én og samme tid, og undersøker hvordan bevegelige begreper som kultur, mangfold, digitalisering og inkludering kan belyses, diskuteres og forstås i forskning- og barnehagefeltet. Studieretningen legger vekt på etiske overveielser og refleksjoner om arbeid med flerkulturelle problemstillinger i teknologirike barndommer.

Barnehagen som kulturarena

Studieretningen barnehagen som kulturarena gir studenten muligheten til å undersøke og utvikle barnekulturen og barns lek i alle sine former med et forskende blikk med tanke på hvilke muligheter arbeid med barnekultur og lek kan gi i barnehagen. Studieretningen tar utgangspunkt i forskningsbasert arbeid med kunst og kultur, kropp og natur. Barnehagen som kulturarena skal forvalte og videreutvikle forståelsen av barndom, bidra til diskusjonen om samspillet mellom lek og læring, og gi innsikt i nyere forskningsbasert kunnskap om kunst, kultur, natur og barns estetiske læring.

Valgfritt emne

Emnet velges i løpet av andre semester.

Masteroppgaven

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt tema innenfor barnehagefeltet.

Med master i barnehagekunnskap får studenten internasjonale perspektiver gjennom pensum og gjesteforelesere. Studenten får mulighet til studentutveksling til et av OsloMets partneruniversitet, og å ta engelskspråklige emner ved universitetet.

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.

Arbeidskrav vurderes til" Godkjent" eller" Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen" Ikke godkjent", har anledning til en ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Admission requirements are outlined in the Provision for the Degree of Philosophiae doctor (PhD) at OsloMet - Oslo Metropolitan University. To be admitted to the PhD program the student must have completed "hovedfag" or master's degree in library and information science or the equivalent, for example informatics, media, documentation science, cultural or literature sociology.

The description of the requirements for the application's contents are outlined in Provision for the Degree of Philosophiae doctor a (PhD) at OsloMet - Oslo Metropolitan University. The application for admission must document the applicant's educational background (for example a transcript), content and description of completed research, progress plan, financing and studies at other institutions. In addition, the applicants shall provide information about their needs for an advisor and infrastructure, the language in which they wish to write their dissertation and any possible problems in accordance with rights to intellectual property.

The Doctoral Degree Committee at OsloMet - Oslo Metropolitan University will evaluate the application based on a total assessment. More detailed information of the requirements for the application's contents and admission decisions are outlined in the university's guidelines for consideration of application for admission to PhD programmes.

Upon admission to the programme the Doctoral Degree Committee will assign the student an advisor or advisors. If the advisor is not associated with the programme, normally a second advisor who is associated with PhD programme in Library and Information Science will be assigned the student. The admission is formalized through a contract between the doctoral student, the advisor and the college, and if relevant with other professional groups and institutions. The contract regulates the parties' mutual rights and obligations for the contract's period in accordance with paragraph 3 in the Provisions and is based on the outline developed by the University and College Board (UHR).

All courses will be offered to external candidates provided that all places are not taken. The courses are primarily reserved for candidates admitted to the PhD programme, but will be open for other students who have completed "hovedfag" or a master's degree (120 credits) in the professional field.

Upon completion of the program, the candidate shall have the following learning outcomes consisting of knowledge, skills and general competence.

Knowledge

The candidate

• masters the areas of knowledge in the areas chosen for specialization in library and information science
• will have attained broad and in-depth knowledge of theory and approaches in library and information science in general
• can contribute to the development of new knowledge and theory and methods in the professional area

Skills

The candidate

• will be able to formulate relevant questions in library and information science based research projects
• can evaluate the appropriateness and application of various theories and methods in relation to a library and information science research project.
• can carry out research at an advanced international level
• can deal with complex academic questions and challenge existing knowledge in the professional field     

General competence

The candidate

• can identify questions in regard to research ethical questions
• can participate in and guide inter-disciplinary projects
• can disseminate research through recognized professional publication channels and through practice and to the general public

References

Correct use references and validation are a demand in all professional work and is an important principle in all research and reporting. In the course of all course work and research, the candidates must follow the guidelines for the use of reference and citation. Failure to follow the established guidelines can be considered as plagiarism and cheating and a breach of research ethical guidelines in accordance with The Act Governing Universities and Colleges, paragraphs 4-7.