MBH4210 Politics, Professionalism and Early Childhood Education Course description

Barnehagen i Norge har siden de første etableringer vært gjenstand for debatt og forhandlinger. Barnehagepedagogikk og hvem som framstår som premissleverandører for barnehagens innhold og arbeidsmåter, er i stadig endring. Kunnskap om, og kritiske refleksjoner over barnehagepedagogiske grunnspørsmål, danner basis i emnet.

Perspektiver på barnehagens rolle som pedagogisk institusjon i et komplekst og foranderlig samfunn utfordres i studiet. Forskning om barns vilkår i barnehager sees i lys av politiske prosesser både lokalt og globalt. Den norske og nordiske barnehagemodellen drøftes ut fra samfunnspolitiske endringer og i et komparativt perspektiv. Emnet belyser barnehage-læreres rolle i forsknings- og samfunnsdebatter om profesjonens posisjoner og barnehagens funksjoner og innhold. Kunnskap om, og refleksjon, over didaktiske spørsmål med relevans for barnehagepedagogikken i vid forstand, vil vektlegges i studiet. Pedagogisk filosofi, idehistorie og utvidet forståelse av pedagogiske kjernebegreper som lek, læring og omsorg som grunnpilarer i barnehagepedagogikk, vil danne grunnlag for kritiske diskusjoner.

Studentene skal utvikle forståelse for sentrale utfordringer knyttet til profesjon og yrkesetikk. En viktig del av emnet er å reflektere over og analysere barnehageforskning og sentrale styringsdokumenter.

Ingen

Barnehagen er en møteplass for mennesker med ulik bakgrunn. Barnehagen er også en institusjon der ulike verdier skal omsettes i praksis og rettigheter forvaltes. Hvordan dette møtet blir, er avhengig av et kompetent personale. Det krever kjennskap til kulturelt og religiøst mangfold i samfunnet, hvordan dette kommer uttrykk i barnehagen samt hvordan barns identitet utvikles i skjæringspunktet mellom religion, kultur, klasse og kjønn. Barnehagelærere må ha bevissthet om at enkle spørsmål ofte har kompliserte svar. Hva forbinder vi med begrepet mangfold? Hvem er «vi» i barnehagen? Hva er kulturell tilhørighet? Hva er rasisme, og finnes det i barnehagen? Hvilken plass har religionen i barnehagen? Må alle som jobber i barnehagen håndhilse?

Identitet og mangfold er komplekse og abstrakte begreper. Samtidig er det i konkrete møter at barns identitet utvikles. Emnet gir en utvidet forståelse av mangfold og identitetsutvikling. I dette emnet gis studenten konkrete kunnskaper som bygger en bro mellom abstrakte begreper og konkrete situasjoner. Studenten får kunnskap om politikk på religions- og integreringsfeltet som legger føringer for barnehagen, og teori som kan anvendes til å forstå og analysere barnehagen i et mangfoldig samfunn. Anerkjennelse av ulike aspekter ved barns identiteter er avgjørende for tilhørighet til et fellesskap, med muligheter for medvirkning og deltagelse.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• Har fordypet kunnskap om teorier om barns identitet og samfunnsdeltakelse.
• Har fordypet kunnskap om mangfoldsbegreper og det kulturelle og religiøse mangfoldet i barnehagen.
• Har spesialisert innsikt i integrerings- og religionspolitikkens betydning for inkludering i barnehagen.
• Har fordypet kunnskap om rasisme og diskriminering.
• Har inngående kunnskap om kjønnsteori, sammensatte identiteter (interseksjonalitet) og maktrelasjoner som er relevante i barnehagen.

Ferdigheter

Studenten

• Kan på en selvstendig måte analysere og kritisk reflektere over teorier om identitet og mangfold i møte med ulike barn.
• Kan planlegge, gjennomføre og presentere et empirisk arbeid i tilknytning til barnehagen.
• Kan analysere politiske dokumenter og vurdere dem kritisk.
• Kan anvende kunnskap om etiske problemstillinger knyttet til kjønn, religion og diskriminering i barnehagen.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter og legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for barn i barnehagen uansett språklig, kulturell, religiøs eller sosial bakgrunn.
• Kan bidra til nytenking og med utviklingskompetanse knyttet til barnehagens ansvar for likestilling og barns rettigheter.
• Kan identifisere og analysere etiske dilemmaer, utøve profesjonelt skjønn og foreta begrunnede valg knyttet til emnene mangfold og identitet i barnehagen
• Kan reflektere kritisk over egne og andres verdier og barnehagens faglige virksomhet i møte med barn, foresatte og ansatte.
• Kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og til allmennheten.

Undervisningen gis som forelesninger, seminarer og veiledning. Studentaktive læringsformer vektlegges. Studentene skal utarbeide og gjennomføre et empirisk prosjekt, et avgrenset forskningsprosjekt som gir trening i å designe, gjennomføre og bearbeide et empirisk materiale. Gjennom seminarundervisningen skal studentene opparbeide praktiske ferdigheter til å gjennomføre et empirisk prosjekt: intervjuer, dokumentanalyse, kildearbeid, fortolkning av data og tekster og etisk analyse, samt å presentere forskningsfunn i lys av relevante teoretiske perspektiver

Dersom det er mulig kan prosjektet og empirien utbygges til å inngå i masteroppgaven.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter at følgende arbeidskrav er godkjent:

1. Studenten skal designe og gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt tilknyttet emnets temaer.

   1. skrive en prosjektbeskrivelse (800 ord +/- 10 %).
   2. gjennomføre det empiriske arbeidet (datainnsamling og analyse).
2. En individuell skriftlig oppgave basert på forskningsprosjektet (1200 ord +/- 10 %).

Dette arbeidet skal danne grunnlag for avsluttende vurdering. For utfyllende informasjon om eksamen, se under vurderings-/eksamensform.

Hensikten med arbeidskravene er å sikre faglig utvikling og å gi studenten tilstrekkelig tilbakemelding og faglig veiledning.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn en samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Eksamen er en individuell skriftlig semesteroppgave som bygger på arbeidskravene. Omfang skal være 3500 ord +/- 10 prosent eksklusiv referanseliste. Veiledning vil bli gitt i skriveprosessen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen