MBH4270 Children, art and culture Course description

Emnet Barn, kunst og kultur er et teoretisk og praktisk emne, noe som kjennetegner både innhold, arbeidsformer og vurdering.

Emnet belyser sammenhenger mellom barns lekuttrykk og andre kunst- og kulturuttrykk. Barn, kunst og kultur speiler den mangfoldige verden barn til enhver tid er en del av. Forståelser av barndom og syn på barn en viktig del i emnet. Barn utvikler sin egen kultur gjennom møter med verden rundt hvor kultur og natur utgjør viktige bestanddeler.

Gjennom ulike tilnærminger til barnekulturbegrepet legger emnet opp til drøftinger av barnehagen som kunst- og kulturarena. Demokratisering av kunst og kultur er et viktig grunnlag for deltakelse, sameksistens og samtidig eksistens, samt for utviklingen av et barnekulturelt fortolkningsfellesskap.

Kommunikasjon er kunstens fremste formål. Emnet gir en praktisk og teoretisk kunnskap om barns språklige uttrykk, samt håndtering av og bevissthet om det kulturelle og kunstneriske mangfoldet i et medialisert samfunn.

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om vitenskapelige og kunstfaglige tilnærminger til barnekulturen
• har inngående kunnskap om barns egne kulturelle uttrykk
• har avansert kunnskap om barnehagens kunst- og kulturpraksiser og hvordan disse gjenspeiler samtidens barndomsforståelser
• har inngående kunnskap om sammenhengene mellom barns lek, kunst og kultur

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning innenfor emnet
• kan gjennomføre og dokumentere et selvstendig forsknings- eller utviklingsarbeid knyttet til estetiske lekprosesser i barnehagen og andre kulturarenaer for barn
• kan formidle en omfattende tekst, kunstproduksjon og/eller en digital produksjon om barnehagens lekemiljø og/eller barnehagen som kulturarena
• kan analysere kunst- og kulturfaglige problemstillinger med utgangspunkt i barnehagens egenart og plass i samfunnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til nytenking, pedagogisk, kunstnerisk og didaktisk utviklingsarbeid innenfor barnehagen som kulturarena
• kan analysere relevante fagspesifikke og profesjonsetiske problemstillinger knyttet til barns lek og barnehagen som kulturarena i vår samtid
• kan formidle omfattende selvstendige arbeider

Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser mellom samlingene, og at de aktivt prøver ut verktøy, modeller og redskaper de blir introdusert for i samlingene. Undervisningen veksler mellom forelesninger og praktisk arbeid som tar utgangspunkt i blant annet lyd, stemme, bevegelse og rom.

Formålet med arbeidskravet er at studentene skal anvende spesialiserte kunnskaper hentet fra temaene i emnet.

1. Digital produksjon i form av bildebok. Består av digital billedbok med 8 oppslag.
2. Muntlig fremlegg for medstudenter på minimum 5 minutter pr. student.
3. Kunstproduksjon i gruppe. Gruppen presenterer kunstproduksjonen for medstudenter (varighet på 20 min) og leder deretter en diskusjon (varighet 10 min).

Arbeidskravene gjenspeiler de praktiske sidene ved emnet, all den tid de krever at studentene skaper, utforsker og sammen reflekterer kritisk over kunst- og kulturuttrykk for, med og av barn. Det gis veiledning i produksjonsprosessene.

Dersom studenten er forhindret i å presentere lages egen avtale med emneansvarlig.

Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeoppgave. Hjemmeoppgaven skal skrives som en artikkel på 2500 ord +/- 10 %, som skal kunne publiseres i et barnehagefaglig tidsskrift. Eksamensoppgaven gis ved oppstarten av emnet og leveres i siste halvdelen av emnet.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av hjemmeoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny hjemmeoppgave.

The course presents the main debates concerning the impact of economic, cultural and political globalisation on health and social welfare in different parts of the world, and the role of multilateral agencies (including the World Bank and the International Monetary Fund) in influencing social and health policies in high-, middle-, and low-income countries.

Language of instruction is English

None.

A student who has completed his or her qualification has the following learning outcomes defined in terms of knowledge and skills:

Knowledge

The student has advanced knowledge of

• main theoretical and empirical debates concerning how globalisation impacts upon health and social welfare in different parts of the world
• trends in economic growth, poverty and inequality
• The importance of the demographic and epidemiological transitions for understanding differences in health status and social welfare between as well as within countries
• welfare state changes in high, middle and low income countries
• how decisions are made in multilateral agencies (in particular the World Health Organisation, the World Bank and IMF), and the polities of multilateral organisations
• the relationship between international and national health policy and social policy

Skills

The student can

• review and discuss different theoretical perspectives on the relationship between globalisation and local policy development
• investigate health and social policy outcomes in different countries
• investigate how demographic and socioeconomic changes influence disease patterns and changes in health and social inequality
• analyse how various aspects of globalisation influence health and social policy outcomes in high, middle and low income countries

General competence

Candidates are capable of

• contributing to the debate on how various aspects of globalisation pose challenges as well as opportunities for the development of health and social policy
• identifying and evaluating how health and social policy designs can be adopted to global policy challenges
• participating in the debate concerning how multilateral organisations such as the World Bank and WHO perform their roles with regard to global health and social policy challenges