Videreutdanning i barnesykepleie Programplan

Studiet kan søkes av personer som fyller opptakskravene, og som ønsker og arbeide med barn, unge og deres familier som trenger bistand fra det offentlige.

For å være kvalifisert for opptak på bachelor i barnevern kreves generell studiekompetanse.

Søkere uten generell studiekompetanse kan søke om opptak på bakgrunn av realkompetanse. Da kreves det minst 5 år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet opptaksåret jf. retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

Gjennom studiet opparbeider kandidaten seg en samlet kompetanse som bygger på bidrag fra flere relevante fagområder innenfor samfunnsvitenskap, humaniora og naturvitenskap. Læringsutbyttene som utdanningen gir samsvarer med læringsutbyttene nærmere spesifisert i Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.03.2019. Forskriften beskriver formål med utdanningen, kompetanseområder, læringsutbytter, samt studiets oppbygging og praksisstudier.;; (https://www.regjeringen.no/contentassets/5af90a9044c74d568d7de5c1d7f554eb/forskrift-om-nasjonal-retningslinje-for-barnevernspedagogutdanning.pdf).

Læringsutbyttene deles i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og er knyttet til fire overordnede kompetanseområder:

·;;;;;;;; Barnevernsfaglig kompetanse

·;;;;;;;; Oppvekst og familieliv;

·;;;;;;;; Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste

·;;;;;;;; Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis

;

Kunnskaper; ;

Kandidaten;;

·;;;;;; har bred kunnskap om barnevernets samfunnsmandat, samarbeidspartnere, ansvars- og oppgavefordeling i velferdsforvaltningen, og flerfaglig kunnskap om sentrale barnevernsfaglige temaer, problemstillinger og prosesser.

·;;;;;; har bred kunnskap om gjeldende norsk og internasjonal rett som er relevant for barnevernsfeltet, og relevant juridisk metode

·;;;;;; har bred kunnskap om barns oppvekst, barndom, sosialisering, læring, danning og utvikling, samt familie- og nettverksarbeid med særlig forståelse for barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.

·;;;;;; har bred kunnskap om vurdering og forståelse av barns beste og barn og familiers rettigheter, deriblant samiske barns rett til eget språk og kultur.

·;;;;;; har bred kunnskap om omsorgssvikt, overgrep og vold og dets mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser.

·;;;;;; har kunnskap om ulike pedagogiske metoder og tiltak innenfor miljøterapeutisk og annet barnevernsfaglig arbeid.

·;;;;;; har bred kunnskap om kommunikasjon, konflikthåndtering og tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn preget av mangfold.

·;;;;;; har kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdier, dilemma og problemstillinger i barnevernsfeltet og om inkludering, ikke-diskriminering og likestilling.

·;;;;;; har kjennskap til relevante fagdebatter, forsknings- og utviklingsarbeid, og til innovasjonsprosesser.

;

Ferdigheter; ;

Kandidaten;;

·;;;;;; kan anvende relevant lovverk, regelverk, veiledere, samt forskningskunnskap, erfaringskunnskap og kunnskap fra barn, unge og foreldre som grunnlag for kunnskapsbasert praksis i møte med barn, unge og familier.

·;;;;;; kan anvende faglig kunnskap fra barn og unge som del av grunnlaget for å sikre barn og unges deltakelse og medvirkning.;;

·;;;;;; kan beherske forebyggende og helsefremmende arbeid på arenaer der barn og unge oppholder seg, og anvende flerfaglig kunnskapsgrunnlag i miljøterapeutisk arbeid.

·;;;;;; kan anvende relevante tiltak som bidrar til at unge vanskeligstilte inkluderes i arbeid, og reflektere over maktforhold, profesjonalitet og egen rolle som yrkesutøver i møte med barn og familier.

·;;;;;; kan anvende faglig kunnskap til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte, og kan samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep.; ;

·;;;;;; kan anvende faglig kunnskap om kulturelt mangfold og vise flerkulturell forståelse og kultursensitivitet i tjenesteutøvelsen.;;

·;;;;;; kan bruke erfaringer og kunnskap til å bygge relasjoner, samarbeide og kommunisere på en måte som fremmer inklusjon, deltakelse og medvirkning.; ;

·;;;;;; kan anvende ny faglig kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte til fagutvikling, kvalitetsforbedring og tjenesteinnovasjon.;;;;

;

Generell kompetanse; ;

Kandidaten;;

·;;;;;; kan bruke kunnskaper og erfaringer til å undersøke, tilrettelegge, gjennomføre, dokumentere, analysere, vurdere og evaluere barnevernsfaglig arbeid og ivareta barns beste og barn og familiers rettigheter på en etisk og faglig forsvarlig måte, selvstendig og sammen med andre.

·;;;;;; har innsikt i egen forforståelse, holdninger og verdier og betydningen av relasjonskompetanse i barnevernfaglig arbeid.

·;;;;;; kan bruke kunnskap, ferdigheter og erfaringer til å møte barn, unge og familier som er i en utsatt livssituasjon, med forståelse, empati og anerkjennelse.; ;

·;;;;;; har innsikt i og kan håndtere etiske problemstillinger innen fagområdet og egen tjenesteutøvelse.;;

·;;;;;; har innsikt i og kan ivareta barn, unge og familiers rettigheter og bidra til å sikre likeverdige tjenester i et samfunn preget av mangfold.

En kandidat med fullført videreutdanning i barnesykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om avansert medisinsk behandling av akutt og/eller kritisk syke barn
• har kunnskap om sykepleiens vitenskapelige teori og metoder
• har avansert kunnskap om barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling
• har avansert kunnskap om barns grunnleggende behov og hvordan komplikasjoner og utviklingsskader kan forebygges
• har avansert kunnskap om å opprettholde og gjenopprette barns vitale funksjoner der de er truet
• har inngående kunnskap om barns opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk eller kronisk sykdom, i et flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om foreldre og søskens opplevelser, reaksjoner og behov når barn er akutt, kritisk eller kronisk syke, i et flerkulturelt perspektiv
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnesykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen barnesykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori og metoder innenfor avansert barnemedisinsk behandling og barnesykepleie
• kan observere, vurdere og identifisere barnets generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med barnet og dets omsorgspersoner
• kan prioritere og iverksette nødvendige tiltak for å opprettholde eller gjenopprette livsviktige funksjoner
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og/eller kritisk sykdom og avansert medisinsk behandling i sykepleie til barn
• kan redusere barnets og foreldrenes stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og barnesykepleie
• kan identifisere tegn på omsorgssvikt og barnemishandling og kan iverksette nødvendige tiltak
• kan ivareta det friske i barnet og fremme mestring, vekst og utviklingsmuligheter
• kan planlegge, organisere, koordinere og samarbeide om de ressursene man har til rådighet, slik at de blir brukt målrettet til pasientens beste
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til barn og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan utøve barnesykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i barnesykepleie
• kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i barns grunnleggende behov
• kan analysere relevante etiske problemstillinger innen barnesykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen barnesykepleie
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor barnesykepleie
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor barnesykepleie, både med spesialister og til allmennheten
• kan samarbeide med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av barn
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis

Ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer brukes gjennomgående i utdanningen slik at de understøtter de ulike emnenes læringsutbytter. Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe. Eksempler på ulike læringsformer kan være: forelesninger, seminar, ferdighetstrening, praksisstudier, gruppearbeid, skriftlige og muntlige oppgaver, og selvstudier.

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Tredje og fjerde studieår er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Om det er mulig å reise ut i det sjette semesteret og i tilfelle hvor, er knyttet til valg av fag i andre og tredje studieår (Fag II). I 7. og 8 semester står studenten friere til å velge ett eller to semestre i utlandet, men krav til praksis og de nasjonale retningslinjenes krav til hva som kreves for å få godkjent skolefag og skolerelevante fag, må oppfylles. Pensum i utdanningen vil omfatte engelske tekster og pensumlitteratur skrevet av internasjonale forskere.

Barnevernspedagogutdanningen er styrt av Forskrift om nasjonale retningslinjer for barnevernspedagogutdanning av 2019. Om praksisstudier sier Forskriften:

§ 17.Praksisstudier

Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytte innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås. Praksisstudier bør ha et omfang på 24 uker hvor minimum 20 uker skal være i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudier bør utføres i direkte arbeid med utsatte barn, unge og/eller deres familie.

Hovedvekten av praksisstudiene bør gjennomføres innenfor kommunalt og statlig barnevern. I praksisstudiene skal studentene få erfaring med å etablere kontakt med barn og familier, samt utrede/undersøke, vurdere og fatte beslutninger i barnevernssaker. Videre skal studenten delta i samarbeidsmøter og få kjennskap til tverrfaglig samarbeid på individ- og systemnivå.

For å kunne oppfylle forskriftens pålegg knyttet til praksisstudier, vurderes det at studentene må ha hoveddelen av sin praksis innenfor kommunalt/statlig barnevern i Norge. Det er derfor ikke anledning til utveksling for studenter på dette studiet»

Elev- og studentvurdering

Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskap om ulike former for underveisvurdering samt vise at de er i stand til å anvende vurderingsformene i praktisk arbeid i skolen. I faget pedagogikk og elevkunnskap og i praksisopplæringen skal studentene dokumentere forståelse for sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i elevers læringsarbeid generelt. Gjennom mappevurdering i fagene vil studenten få opplæring i å gi læringsrettede tilbakemeldinger til elever. I alle skolefag skal de kunne begrunne sine vurderinger, og arbeide med å utvikle elevers evne til å vurdere egen læring. Arbeidskrav og eksamensformer som studentene selv møter i utdanningen, gir dem erfaring med et bredt spekter av vurderingsformer.

Vurderingsordninger for det enkelte fag er beskrevet i fagplanene.

I løpet av utdanningen skal studentene lære seg å forstå og bruke ulike vurderingsuttrykk både med og uten karakterer, og kunne begrunne vurderingen. Studenter må også forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring. De skal også utvikle sin egen digitale presentasjonsmappe som inneholder ulike presentasjonsformer og viser den enkeltes fagprofil.

Læringsmiljø og studieinnsats

Grunnskolelærerutdanningen er en krevende utdanning som sikrer de framtidige lærerne en god lærerkompetanse. Studiet forutsetter en stor grad av egeninnsats ut over å følge opp tilrettelagte undervisnings- og studieoppgaver.

• Studentaktivitet og -deltakelse er avgjørende for læringsmiljøet i det enkelte studietilbud. Studentenes læringsmiljø vil derfor evalueres jevnlig.
• Det legges til rette for en jevn arbeidsbelastning gjennom hvert semester, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid.
• Studentene involveres systematisk i planlegging og evaluering av studiet.
• Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale.
• Studentene velger ved starten på hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene. Fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom.
• Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i høgskolens kvalitetssikringssystem.

Kjønns- og likestillingsperspektivet

Forskning viser kjønnsforskjeller i holdninger til og interesse for de ulike skolefagene, til ulike arbeidsmåter og tekstsjangre. Det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner og i oppmøte og frafall i skolen. Elevrolle og relasjon til læreren kan ha sammenheng med kjønn, men det er også store variasjoner innen hvert av kjønnene. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen.

Progresjon

Interne progresjonskrav

For å kunne starte i tredje studieår må minst 75 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studie­år. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

Overgang og mobilitet

Mulighet for overgang til masterutdanning etter tredje studieår

Det kan søkes om opptak til masterstudier etter bestått tredje studieår (bachelorgrad). De nasjonale retningslinjene legger imidlertid føringer for hva som trengs for å oppnå grunnskolelærerkvalifisering. Studenten må ha 10 ekstra praksisdager og 30 studiepoeng i skolefag i tillegg til det de har tre første studieårene. Ulike masterstudier har ulike krav til hvilke fag en må ha utdanning i på bachelornivå. Det er også krav til karaktersnitt på bachelorgraden for å bli tatt opp på masterstudier. Disse kan variere fra studium til studium.

Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr masterstudier som forbereder for arbeid i grunnskolen. Søknad om opptak sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptak til masterstudier er hjemlet i egen forskrift.

Masterstudier etter fullført fireårig grunnskolelærerutdanning

For mange studenter er det mest aktuelt å ta et masterstudium etter fullført grunnskolelærerutdanning eller også etter noen år som lærer. Det er full adgang til dette. Velges denne varianten, faller kravene om 10 dager praksis og 30 studiepoeng i skolefag bort, siden disse da allerede er oppfylt.

Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn

Grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7 og 5-10 er definert som ulike utdanninger. Studenter som ønsker overgang til en annen utdanning enn den de er tatt opp til, må søke ordinært opptak til ny utdanning, og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er tilsvarende i de to utdanningene.

Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler.

Overgang til annet fag i trinn 5-10

Studenter som i første studieår av 5-10-utdanningen søker om overflytting til et annet fag enn det de er tatt opp til (norsk, engelsk eller matematikk), kan søke om overflytting innen 1. september. Etter dette må det søkes om nytt ordinært opptak. Søknad om overflytting til nytt fag sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. For at overflytting skal kunne innvilges, må det være ledig studieplass.

Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene

Ved overflytting til Høgskolen i Oslo og Akershus fra annen høgere utdanningsinstitusjon etter 2. og 3. studieår i utdanningen, må alle eksamener og all praksisopplæring som inngår i de aktuelle studieårene være bestått.

Høgskolen i Oslo og Akershus har et regionalt samarbeid med Høgskolen i Hedmark om fagtilbud og profil.

Sentrale grunnlagsdokumenter

• Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7- trinn og 5.-10. trinn.
• Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.
• St. meld. nr. 11 (2008-2009), Innst. S. nr. 185 Læreren - rollen og utdanningen og referat fra stortingets behandling av saken 2. april 2009.
• Lov om universiteter og høyskoler.
• Læreplanverket for Kunnskapsløftet - generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag.
• Forskrift til opplæringslova - kapittel 14 om krav til kompetanse for lærere.
• Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning.
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

• skriftlige oppgaver
• dokumentasjon av selvvalgt pensum
• gjennomføring av undervisning/veiledning til barn og deres omsorgspersoner samt til medstudenter og/eller annet helsepersonell
• konkretisering av læringsutbyttet i praksisstudier

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Tilbakemelding 

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel om Vurdering).

Godkjenning 

Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes ved tredje gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ny/utsatt eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha 3 nye forsøk sammen med nytt kull.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen for emne ABIO6100 og BARN6100, vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:         

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstilingen. Den skal være knyttet til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:    

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor barnesykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:               

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Praktisk erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:         

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:           

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:     

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisemnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet og veiledningens innhold.

Både studenten og praksisveilederen skal utarbeide skriftlige vurderinger i hvert praksisemne:

• Studenten skal levere minimum 3 skriftlige selvvurderinger pr. emne.
• Praksisveileder skal levere skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor barnesykepleien. Ved avslutning av siste praksisemnet - Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 - skal studenten ha oppnådd handlingskompetanse i barnesykepleie.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått

Faglærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen - sammen med vurderingene fra faglærer og praksisveileder - danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke.Ved ikke bestått må hele praksisperioden tas på nytt.

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet.Tilsynssensors oppgaver er:

• å utføre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier
• å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Pensum er fastsatt til ca. 6000 sider, hvorav ca. 1000 sider skal være selvvalgt. Selvvalgt pensum skal være knyttet til fordypningsoppgaven og de skriftlige oppgavene som utgjør obligatoriske arbeidskrav (1000 sider).

Programplan godkjent av studieutvalget HF: 30.01.2013

Sist endret av prodekan HV: 23.05.2019