BARN6000 Neonatalogi, pediatri og barnekirurgi Emneplan

Barnesykepleier har et selvstendig ansvar for egen yrkesutøvelse i tillegg til delegerte medisinske oppgaver og samarbeider nært med barneleger og øvrige deltakere i helseteamet. For å kunne utføre delegerte medisinske oppgaver og iverksette barnesykepleietiltak må studenten tilegne seg spesialisert kunnskap om patofysiologi, svikt i vitale funksjoner og intensivbehandling ved ulike medisinske og kirurgiske tilstander hos barn, samt relevant kunnskap om anestesi knyttet til dette. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne observere og tolke sykdomstegn hos barn, iverksette sykepleietiltak og delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling av barn.

ABIO6000/MABI5000, Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap, må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i dette emnet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om hvordan barnemedisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles
• har inngående kunnskap i nyfødtmedisin (neonatologi), pediatri, barnekirurgi, nevrokirurgi og intensivmedisinsk behandling av barn
• har inngående kunnskap om medikamentell behandling av barn
• har kunnskap om anestesiformer og ettervirkninger
• har inngående kunnskap om smerte- og kvalmebehandling av barn
• har inngående kunnskap om faktorer og sykdom som påvirker barns psykiske helse
• har inngående kunnskap om prinsipper for administrering av medisinsk utstyr som brukes i barnekirurgisk, nyfødtmedisinsk, barnemedisinsk og intensivmedisinsk behandling av barn

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til teori og metoder innenfor barnemedisin, barnekirurgi, nevrokirurgi, anestesiologi og medikamentell behandling av barn
• kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsing relatert til forordnet medisinsk behandling av barn, delegert av lege
• kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskap om patofysiologi og svikt i vitale funksjoner som grunnlag for å observere og tolke sykdomstegn hos barn

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innen neonatalogi, pediatri og barnekirurgi

Forelesninger og selvstudier.

Ingen.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, seks timer.

Ingen.

Gradert skala A-F.

Hver besvarelse vurderes av to sensorer, hvorav én sensor må være ekstern.

Den offentlige samtalen er et kretsløp der en rekke forskjellige massemedier og formidlingsformer inngår: nyhetsmedier, sosiale medier, bøker, tidsskrifter, forskning, utredning og formidling, for å nevne noe. Emnet Sakprosa innføring, som er obligatorisk for studenter som tar studieretning Sakprosa, men også åpent for andre masterstudenter på Master i medieutvikling (samt masterstudenter fra andre relevante fag), tar særlig for seg sentrale sider ved saklitteraturfeltet i Norge, og setter det også inn i en bredere internasjonal sammenheng. Emnet fokuserer særlig på det vi kaller litterær sakprosa (som f.eks. reportasjelitteratur, debattbøker, essayistikk, biografi/ andre historiske arbeider, anmelderi, store undersøkende prosjekter, lærebøker, og forskning som har en bredere allmennhet som målgruppe), men også andre former for sakprosa - f. eks. spesialisert forskning, rapporter og utredninger og deres plass og virkning i offentligheten. Vi diskuterer også grenseoppgangen mellom skjønnlitteratur og sakprosa - er den opplagt, eller finnes det spennende gråsoner? Emnet tar for også for seg fagforfatterrollen, litteratursosiologiske perspektiver, og teoretiske, metodiske og etiske problemstillinger på sakprosafeltet. I tillegg er eget skrivearbeid under veiledning en viktig komponent.

Emnet åpner for produksjon av ulike typer litterær sakprosa samt formidling av mer spesialiserte sakprosaformer som f. eks. forskning,  samt at studentene kan velge å lage forskningsoppgaver om sakprosa.