EPN-V2

BARN6000 Neonatalogi, pediatri og barnekirurgi Emneplan

Engelsk emnenavn
Paediatrics, Neonatology and Paediatric Surgery
Studieprogram
Videreutdanning i barnesykepleie
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2020/2021
Emnehistorikk

Innledning

Barnesykepleier har et selvstendig ansvar for egen yrkesutøvelse i tillegg til delegerte medisinske oppgaver og samarbeider nært med barneleger og øvrige deltakere i helseteamet. For å kunne utføre delegerte medisinske oppgaver og iverksette barnesykepleietiltak må studenten tilegne seg spesialisert kunnskap om patofysiologi, svikt i vitale funksjoner og intensivbehandling ved ulike medisinske og kirurgiske tilstander hos barn, samt relevant kunnskap om anestesi knyttet til dette. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne observere og tolke sykdomstegn hos barn, iverksette sykepleietiltak og delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling av barn.

Forkunnskapskrav

Emnet omfatter kunnskap om ulike tilnærminger innenfor kvalitativ samfunnsvitenskapelig forskningsmetode, ulike typer forskningsspørsmål, sammenhengen mellom forskningsspørsmål og forskningsdesign, kvalitetskrav til kvalitative studier, og forskningsetiske problemstillinger.

Emnet dekker introduksjon og øvelser i ulike metoder som brukes i produksjon av et empirisk materiale, samt bruk av foreliggende materiale som kan gjøres til gjenstand for kvalitativ analyse. Videre omfatter emnet bearbeiding og analyse av kvalitativt materiale. Emnet gir også innblikk i ulike analyseperspektiver, formidling av resultater og generaliseringsmuligheter fra kvalitative studier.

Læringsutbytte

Ingen forkunnskapskrav.

Innhold

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. 

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Arbeids- og undervisningsformer

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studentene har

  • inngående kunnskap om kvalitative forskningsdesign 
  • avansert kunnskap om ulike intervjumetoder som livsformsintervjuer, livsløpsintervjuer og fotostyrte intervjuer, og god kjennskap til andre typer empirisk materiale 
  • inngående kunnskap om kvalitetsvurdering innenfor kvalitative tradisjoner 
  • avansert kunnskap om formidling av resultater
  • inngående kunnskap om bruk av teori i kvalitativ analyse 

Ferdigheter

Studentene kan

  • reflektere metodologisk rundt sammenhengen mellom forskningsspørsmål og design og lage prosjektskisser basert på dette
  • gjennomføre forskningsintervjuer
  • analysere et intervjumateriale og anvende teori som verktøy i analysen
  • reflektere metodologisk og kritisk over annen forskningslitteratur
  • vurdere forskningsetiske spørsmål 

Generell kompetanse

Studentene

  • kan vurdere hvilke spørsmål som kan undersøkes empirisk 
  • kan planlegge og gjennomføre mindre forskningsprosjekter
  • er kjent med og kan reflektere kritisk over ulike konsekvenser av forskning
  • kan bruke etisk skjønn i forhold til egen posisjon som forsker og hvordan deltakelse i forskning kan gripe inn i menneskers liv
  • kjenner til og kan forholde seg til etiske forskrifter 

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Undervisningen har forelesninger om kvalitative studiers metodologiske egenart, hvordan en lager gode forskningsspørsmål, ulike intervjumetoders teknikker og egnethet, analyse av materiale og forskningsetikk.

Studentene deles inn i arbeidsgrupper første forelesning, og disse arbeider sammen med øvelser gjennom hele emnet. Dette er de gruppene som også presenterer arbeidskravet (se under) sammen.

Gruppene har ansvar for egen prosjektstyring for å organisere intervjuer, samarbeidsmøter, samt å fordele arbeidet mellom gruppens medlemmer.  Det settes opp faste tidspunkter med rom til gruppearbeid og til seminar med flere grupper på Campus. Til disse faste tidene vil faglærere være tilgjengelige for hjelp, tilbakemeldinger og veiledning.

Vurdering og eksamen

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

  • Studenten må delta i minst tre praktiske øvelser med sin arbeidsgruppe, og det forventes at alle deltar i diskusjoner om og refleksjoner rundt øvelsene i sin gruppe. Arbeidskravet består av en metoderefleksjon, gjerne med eksempler fra gruppens arbeid. Arbeidsgruppen leverer arbeidskravet i form av en felles muntlig/digital presentasjon i den siste uken av emnet. 

Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan framstiller seg til eksamen. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes ved første innlevering vil gruppen få en - 1 - ny mulighet til å levere på nytt. Arbeidskrav som ikke blir godkjent etter andre innlevering vil diskvalifisere gruppen eller fraværende student fra å gå opp til eksamen. 

Innlevering av individuelle arbeidskrav må særlig begrunnes og avtales med og godkjennes av faglærer.

Hjelpemidler ved eksamen

Eksamen i emnet er en individuell skoleeksamen på 4 timer. 

Vurderingsuttrykk

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Sensorordning

Gradert skala A-F. 

Emneansvarlig

Inger Lucia Søjbjerg

Emneoverlapp

Emneansvarlig Randi Wærdahl

Co-emneansvarlig Oddbjørg Skjær-Ulvik