BARNPRA20 Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 Emneplan

Prakisstudiene gjennomføres ved nyfødt intensivavdeling, intensivavdeling for store barn, kirurgisk barneavdeling/intermediær avdeling, postoperativ avdeling og/eller medisinsk barneavdeling/intermediær avdeling.

Studenten skal fortsatt ha hovedfokus på akutt og/eller kritisk syke barns behov i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag i et høyteknologisk miljø. Studenten skal integrere sin medisinske kunnskap og sin forståelse for barn og omorgspersoners opplevelser, problemer og behov i situasjonen. Studenten skal i tillegg utvikle sin kompetanse i å forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre lidelse, smerte og ubehag. Barnesykepleierens pedagogiske funksjon og dokumentasjon vil også være i fokus. Det forventes at studenten viser klar faglig fremgang, tar ansvar og i økende grad viser evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie.

BARNPRA10/MPBARNPRA10, Praksise studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:Studenten

• har inngående kunnskap om barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling
• har inngående kunnskap om barns grunnleggende behov og hvordan komplikasjoner og utviklingsskader kan forebygges
• har inngående kunnskap om sykdommer hos barn, behandling av disse og eventuelt komplikasjoner knyttet til dette
• har inngående kunnskap om barns måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på
• har inngående kunnskap om hvordan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• har inngående kunnskap om barns opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk eller kronisk sykdom, i et flerkulturelt perspektiv

• har inngående kunnskap om foreldre og søskens opplevelser, reaksjoner og behov når barn er akutt, kritisk eller kronisk syke, i et flerkulturelt perspektiv
• kjenner til handlingsalternativer ved bekymring om omsorgssvikt eller barnemishandling

Ferdigheter:

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til teori og metoder innenfor barnesykepleie
• kan observere, vurdere og identifisere barnets generelle og spesielle behov, ressurser og problemer
• kan forebygge komplikasjoner, infeksjoner, traumatiske opplevelser og utviklingsskader som følge av undersøkelser, behandling og sykehusopphold
• kan utøve barnesykepleie med respekt for barnets autonomi, integritet og verdighet
• kan kommunisere og samhandle med utgangspunkt i barnets alder og utviklingstrinn, barnets /omsorgspersonenes/søskens opplevelser og situasjonen
• kan anvende kunnskap om barns måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på, for å kartlegge, vurdere, forebygge, behandle og lindre barnets smerte og ubehag
• kan, med noe veiledning, arbeide med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder:
  • kan planlegge og iverksette tiltak i prioritert rekkefølge på bakgrunn av barn og foreldres behov og ressurser
  • kan bedømme akutte situasjoner og iverksette tiltak som bidrar til å opprette/gjenopprette livsviktige funksjoner
  • kan ivareta det friske i barnet, fremme mestring og opprettholde håp, livskvalitet og mening
  • kan evaluere og kvalitetssikre eget arbeid
  • kan anvende avansert medisinsk utstyr, med fokus på barnets sikkerhet
  • kan samarbeide med og benytte omsorgspersonenes kompetanse i barnesykepleien, avhengig av deres ønsker og ressurser og barnets tilstand
  • kan iverksette trygghetsskapende tiltak
  • kan informere, veilede og undervise barn og omsorgspersoner fra ulike kulturer
  • kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridrisk forsvarlig
  • kan sikre kontinuitet i behandlingen av barn ved skriftlig og muntlig dokumentasjon
  • kan, med noe veiledning, identifisere tegn på omsorgssvikt og barnemishandling

Generell kompetanse:Studenten

• kan, med noe veiledning, analysere relevante etiske problemstillinger innen barnesykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan, med noe veiledning, reflektere kritisk i valgsituasjoner og utføre barnesykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen

• kan delta aktivt i et flerfaglig og tverrfaglig samarbeid om pasientbehandlingen i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper og helselovgivningen
• kan ta imot veiledning og vise evne til å reflektere over egne handlinger

Making society more knowledge based is conveyed through a number of official documents. It has often been about increasing access to research-based knowledge in order for the decision makers to base their work more on evidence. In the health services, this tradition is called Evidence-based Practice (EBP), in Norwegian Kunnskapsbasert praksis (KBP). Internationally, the field is known under the umbrella term Knowledge Translation (KT) and offers an alternative strategy to EBP. It is known under various names within different traditions and academic fields.

Knowledge Translation looks at how knowledge garnered from research can be made more applicable through different forms of 'translation strategies'. Hence, the attention has increasingly been drawn towards the quality of research and how it is translated and implemented - not only the decision makers' ability to find, evaluate and apply research. The research results can, in other words, be hard to access, not 'translated' well enough, or not well enough adapted and implemented to local contexts to be applied to society. Knowledge translation is about an effort to meet these challenges.

The course will cover a number of different strategies and interventions concerning what can be done to apply research in an easier way. This could be situations where we increase society's general insight into what research has demonstrated when decisions have been made in society, or when services or methods are developed, further developed or implemented. Put in another way: how should we proceed to reduce the gap between 'what research tells us' and 'what we actually do'? Whether in the short or long run, the main goal of all research is to improve society. This can only happen when we close this gap.

We talk about two types of translation within the field of Knowledge Translation. In the so-called 'End-of-Grant KT', the translation of the research starts after the research results are ready and the research project is complete. 'Integrated KT' has become increasingly prevalent and requires that those who use the research also take part when that research is developed and when it is translated, implemented and integrated into new contexts. This is in line with the increased attention on user participation in research and coproduction of knowledge. Knowledge translation is therefore about mutual cooperation between society and research over time. This cooperation consists of different contributions and different forms of knowledge, but the shared common goal is to improve the basis for decision-making with a view to creating a better society. These are key perspectives of the course.

The course is developed through a collaboration with the network organisation 'Presenter - Making Sense of Science'.

The student must have been admitted to the study programme.

Prerequisite knowledge for applicants to individual courses

A bachelor's degree in health or social work, social sciences, teaching-related subjects, media studies, journalism or communications subjects.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student

• has in-depth knowledge of what knowledge translation is, including the history of the field, definitions, theories, models and methods
• has knowledge about traditional evidence-based practice and implementation science, and how these relate to knowledge translation
• can provide main features relating to the knowledge base for decision-making in society and have an understanding of what can prevent research from being applied.

Skills

The student is capable of

• analysing and applying definitions, theories, models and methods within the field of knowledge translation in order to bring society into the research, as well as using research in decision-making processes and innovation processes in society
• critically evaluating and discussing research-based knowledge, its possibilities, limitations and relevant areas of use
• making research-based knowledge more accessible to society through research dissemination and research communication

Competence

The student

• has in-depth knowledge about and understanding of the relationship between research and society
• can discuss issues that arise at the intersection between research and society

The course is generally web-based, including video lectures, internet resources and multiple choice tests (quiz). The course also has a separate Facebook group where the year group can interact, and Q&A guidance is provided.

One physical gathering is organised over two days at the university, where lectures and workshops will take place.

The students will complete an independent work by planning a knowledge translation project relevant to their own practice, including an assignment where each of the six themes (see description above) are reworked into one exam paper. Supervision will be given on the assignment.

Assessment content: The learning outcomes

Form of assessment: Home exam: individual written assignment, up to 4.000 words, excluding references.

Time: Work on the assignment will take place throughout the course.

Resit exam: The student submits a reworked version of the paper.

All aids are permitted.

One external and one internal examiner will assess the papers.