Programplaner og emneplaner - Student
Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor Programplan
- Engelsk programnavn
- Bachelor's Program in Public Sector Interpreting
- Gjelder fra
- 2022 VÅR
- Studiepoeng
- 180 studiepoeng
- Varighet
- 8 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
I saker hvor det er en språkbarriere er profesjonelt utført tolking en viktig forutsetning for at offentlige tjenestemenn og andre fagpersoner skal kunne oppfylle sin plikt til å informere, veilede og høre tjenestemottaker i tråd med forvaltningslovens og særlovenes bestemmelser om informasjons- og veiledningsplikt og partenes rett til å bli hørt. Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studietilbud for personer som ønsker utdanning som tolk.
Tolkeutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet ble opprettet som et eget fag i brev fra Kunnskapsdepartementet 20.12.06. Utdanningen er et landsdekkende tilbud der OsloMet i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) arbeider for å ivareta det offentliges behov for tilgang til kvalifiserte tolker i ulike språk.
Tolkeutdanningen ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning tilbyr det fremste innen forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Utdanningen skjer i tett samspill med instituttets forskningsmiljø og med praksisfeltet.
Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studieprogram som har varighet på fire år og tilsvarer en treårig profesjonsutdanning. Fullført studium gir graden Bachelor i tolking i offentlig sektor og forbereder studentene til å ivareta oppgaven som tolk i offentlig sektor i den språkkombinasjonen som studenten er tatt opp på bachelorprogrammet i. Studiet tilbys til tospråklige med norsk som ett av sine to tolkespråk. I denne programplanen omtales det språket som ikke er norsk, som tolkespråket. Studieprogrammet er organisert i studieretninger for hvert tolkespråk. Informasjon om studieretning framkommer på vitnemålet.
Målgruppe
Målgruppen for bachelorstudiet er personer som ønsker utdanning som tolk. Studiet tar opp tospråklige studenter med norsk som ett av sine to tolkespråk.
Opptakskrav
- Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse og
- Bestått tospråklig opptaksprøve i form av bestått/tilfredsstillende resultat på Tospråktesten (https://www.oslomet.no/om/lui/tospraktesten).
;
Statsautoriserte tolker er fritatt for tospråklig opptaksprøve. Statsautoriserte tolker har prioritet når universitetet tilbyr utdanning i språk hvor statsautorisasjonsprøve har vært avholdt i Norge.
;
Det tilbys opptak til utvalgte språk hvert år. Så langt praktisk mulig velges språkene i tråd med samfunnets behov til enhver tid. Søkere til studiet må selv sørge for å søke om å ta Tospråktesten, og de rangeres etter resultat på testen. For å følge tolkestudiet må studentene ha et høyt tospråklig ferdighetsnivå tilsvarende referansenivå B2 (Det europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, tabell 1) på begge arbeidsspråk. Tospråktesten tester derfor kandidatens lytteevne og muntlige uttrykksevne på norsk og tolkespråket. Det er 5-15 studieplasser i hver språkgruppe. Dersom flere søkere enn det som utgjør en pedagogisk forsvarlig undervisningsgruppe har tilfredsstillende resultat på Tospråktesten, vil søkerne med best resultat i hver språkgruppe få tilbud om studieplass. Dersom det er for få søkere med bestått resultat på Tospråktesten i et språk, vil det ikke bli gitt undervisningstilbud i språket.
;
Direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet
Studenter som har bestått 30 studiepoeng «Innføring i tolking i offentlig sektor, mellom norsk og tolkespråket», «Grunnutdanning i tolking, mellom norsk og tolkespråket med fokus på norsk offentlig sektor» eller de to emnene «Yrkesetikk og profesjonskunnskap» og «Konsekutiv tolking av dialog norsk/tolkespråket», kan søke direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet dersom det er ledige studieplasser, på bachelorprogrammet og i det aktuelle språket. Studentene vil få emnet TLK1200 lagt i utdanningsplanens 4. semester, da studenter som allerede går på utdanningen har tatt dette emnet i sitt 2. semester av bachelorprogrammet.
;
Søkere rangeres etter forskrift om opptak til studier ved OsloMet.
Læringsutbytte
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har bred kunnskap om tolking i offentlig sektor i Norge
- har bred kunnskap om tolking som profesjon
- har bred kunnskap om forskning, teoretiske modeller og hovedproblemstillinger i tolkefaget
- har bred kunnskap om språk og tospråklighet som tolkens verktøy
- har bred kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende ulike tolkemetoder i tråd med situasjonens behov
- kan anvende yrkesetiske retningslinjer og utøve skjønn i sin praksis som tolk
- kan vedlikeholde og utvikle sine ferdigheter i tolking mellom norsk og tolkespråket
- kan anvende strategier for å tolke mellom norsk og tolkespråket
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan integrere kunnskap og ulike tolkemetoder mellom norsk og tolkespråket i egen praksis
- kan reflektere over tolkens funksjon i et profesjonsutviklingsperspektiv, nasjonalt og globalt
kan formidle sentralt fagstoff, teoretiske modeller og problemstillinger innen tolkefaget, muntlig og skriftlig
Innhold og oppbygging
Tolkens verdigrunnlag er nedfelt i tolkeetiske retningslinjer: https://www.imdi.no/tolk/tolkens-yrkesetikk/
I sitt arbeid utøver tolken skjønn basert på forskningsbasert kunnskap, praktiske ferdigheter og fortrolighet med situasjonen. Både språkene, samfunnet og tolkeyrket er i stadig utvikling, og læring må derfor sees i et livslangt perspektiv. Studiet skal gjøre utøveren i stand til å stadig søke, tilegne seg og bruke ny kunnskap i sin framtidige profesjonsutøvelse.
Tolken har en viktig funksjon i offentlig sektor. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i tolking, i tillegg til god samhandling mellom ulike aktører. Tolken forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten i faget. Dette inkluderer bruk av moderne utstyr, digital kommunikasjon i offentlig sektor, i tillegg til det å ha en kritisk og reflekterende bevissthet til maktforhold, samfunn og politikk.
Praksis i studiet ivaretas gjennom øvelser, rollespill og praksisrelaterte læringsaktiviteter.
Innhold
Bachelorprogrammet har fire hovedtemaer:
- Tolkefaget og yrkesgrunnlaget
Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for tolkeprofesjonens historikk, idégrunnlag og yrkesetikk.
- Tolkingens faglige og vitenskapelige grunnlag
Hovedtemaet har til hensikt å gi studenten et verktøy for å integrere kunnskap fra de andre hovedtemaene, oppnå forståelse for hvordan tolking finner sted og oppøve kompetanse til å tilpasse tolkingen i forhold til hva ulike situasjoner krever.
- Språkvitenskaplige og tolkemetodiske emner
Hovedtemaet skal bidra til studentens komparative kunnskap om språk, oversettelse og kommunikasjon. Videre skal temaet bidra til utvikling av studentens tospråklige og tolketekniske ferdigheter, og til utvikling av strategier for å mestre tolking mellom norsk og tolkespråket.
- Samfunnsvitenskapelige emner
Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for hvordan mennesker forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Videre skal temaet bidra til forståelse av tolkens funksjon og samfunnsoppgave.
Under hvert emne i bachelorplanen er læringsutbytte, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav, vurdering og pensumlitteratur nærmere beskrevet.
Studiets oppbygging
Studiet er på 180 studiepoeng og tilbys som deltidsstudium over fire år. Hvert studieår har til sammen 45 studiepoeng. Arbeidsbelastningen for studenten er noe ujevnt fordelt gjennom studieåret. Noen semester har arbeidsbelastning tilsvarende 30 studiepoeng (heltid) og noen har 15 studiepoeng (deltid). Noen emner er språkspesifikke, det vil si at emnet kun kan tas på tolkespråket som man er tatt opp til bachelorprogrammet i. Disse emnene gjør studentene i stand til å mestre ferdigheter og strategier som er knyttet til forholdet mellom norsk og det spesifikke tolkespråket. Alle emner i studieprogrammet er obligatoriske. Det kan søkes om innpassing av tilsvarende emner.
Første studieår, vår/høst:
TLK1100 Yrkesetikk og profesjonskunnskap, 15 studiepoeng
Første studieår, høst:
TOLKDIAxx Konsekutiv tolking av dialog, 15 studiepoeng
TLK1200 Tolke- og oversetterfagets historie, 15 studiepoeng
Andre studieår, vår:
TLK2100 Tolkens kommunikative kompetanse, 15 studiepoeng
TLK3400 Tolking fra skrift til tale, 15 studiepoeng
Andre studieår, høst:
TLK2300 Kulturell og individuell variasjon i tolking, 15 studiepoeng
Tredje studieår, vår/høst:
TLK3100 Tolking av monologer - hukommelse og notatteknikk, 30 studiepoeng
Tredje studieår, høst:
TLK3200 Simultantolking, 15 studiepoeng
Fjerde studieår, vår:
TLK2200 Fjerntolking, 15 studiepoeng
TLK3500 Tolking i komplekse møter, 15 studiepoeng
Fjerde studieår, høst:
TLK3900 Bacheloroppgave, 15 studiepoeng
1. studieår
2. semester
2. studieår
4. semester
4. studieår
7. semester
Arbeids- og undervisningsformer
Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.
Studiet gir en generell og bred utdanning innen de klassiske byggemnene. Sammen med de grunnleggende realfaglige og samfunnsfaglige emnene, gir utdanningen et godt grunnlag for mange ulike jobber i byggebransjen eller for videre studier fram til en mastergrad.
Bachelorstudiet i ingeniørfag - bygg har to studieretninger:
- Konstruksjonsteknikk
- Teknisk planlegging
Sentrale tema i studieretningen konstruksjonsteknikk er analyse, beregninger og prosjektering av byggtekniske konstruksjoner av stål, tre og betong.
Sentrale tema i studieretningen teknisk planlegging jobbes er bærekraftig byutvikling, veg- og arealplanlegging, samt vann- og miljøteknikk.
Etter fullført studie er man kvalifisert for opptak til masterprogrammet innen Energi og Miljø ved HiOA. Søkerne må ha minimum C i snitt og ha 30 studiepoeng matematikk inkludert statistikk og matematikk III eller IV.
Bygg er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - bygg.
Internasjonalisering
Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Studentene, som vil representere en rekke ulike tolkespråk i tillegg til norsk, har allerede internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.
Ut over dette legges det til rette for internasjonal studentutveksling som del av bachelorstudiet ved tolke- og oversetterinstituttet på Universitetet i Stockholm, der det tilbys både et bachelor- og et masterstudium i tolking. Studentutvekslingen er aktuell som erstatning for emnet Kulturell og individuell variasjon i tolking i høstsemesteret andre studieår eller i forbindelse med bacheloroppgaven i siste semester av studiet. Ordningen er relevant med hensyn til omfang, nivå og innhold, og studenter som gjennomfører studentutveksling ved Universitetet i Stockholm vil fortsatt oppnå det totale læringsutbyttet for bachelorstudiet.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:
- skriftlige og muntlige oppgaver
- obligatorisk tilstedeværelse og deltakelse i læringsaktivitetene
De ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan.
Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent på arbeidskravene ut fra fastlagte kriterier:
1. Relevans for tolkefaget og emnets læringsutbytte
2. Anvendelse av anerkjente og relevante kilder
3. Formidling av fagstoffet på en systematisk måte
4. Kritisk refleksjon
Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert til fastsatt tid. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
Obligatorisk tilstedeværelse
Der det er obligatorisk tilstedeværelse/krav om deltakelse i læringsaktivitetene, må studenten være til stede/delta på minst 80 % innenfor hvert emne. Det er unntak for emnet TLK2300 Kulturell og individuell variasjon i tolking, hvor det kreves 100 % deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 60 % tilstedeværelse på samlingene ved OsloMet. Det er krav om deltakelse i organiserte læringsaktiviteter fordi disse omfatter anvendte ferdigheter, og studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner er viktige læringsressurser i studiet. Verken sykdom eller andre grunner fritar for deltakelse i disse aktivitetene.
Vurdering og sensur
Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.
Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173
Øvrig informasjon
En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - bygg, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten:
- har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg
- har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning
- har med hovedvekt på byggfaget kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
- kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg
- har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
- kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team
- kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
- kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger
- kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
- kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal
Generell kompetanse
Kandidaten:
- har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
- kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
- kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
- kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
- har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider