TLK3200 Simultantolking Emneplan

Godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 12. september 2014 og etablert av fakultetsstyret 23. oktober 2014. Revidert av studieutvalget 5. mars 2015. Redaksjonelle endringer foretatt 4. juli 2016.

Pensum oppdatert 4. juli 2016. Redaksjonelle endringer lagt inn 6. juli 2017. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019. Gjeldende fra vårsemesteret 2019. Revisjon godkjent i utdanningsutvalget LUI 21. mars 2022.

Emnet Simultantolking gir en videre praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget. Simultantolking er den form for tolking hvor tolken gjengir ytringene samtidig (simultant) med at taleren snakker. Det er en tolkemetode som blant annet benyttes mye i rettssalen og på konferanser.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, geometri og måling, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet
• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har kunnskap om problemløsing og modellering i matematikkundervisning
• har kunnskap om den betydningen representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen.

• har kunnskap om teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn

• har kunnskap om vurdering for læring i matematikkfaget
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
• har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser (i matematikkfaget)

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan tilpasse opplæring både for lavt- og høytpresterende elever
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
• kan bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag med hensyn til folkehelse og livsmestring
• har innsikt i matematikkfagets betydning for elevers aktive deltakelse i og forståelse av et demokrati

TLK1000 og TLK2400.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har god kunnskap om den simultane tolkeprosessen
• har god kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket
• har god kunnskap om tekst og diskurs og ulike modaliteter som analytiske verktøy for simultantolking

Ferdigheter

Studenten

• kan evaluere kvalitet i simultantolking
• kan analysere tekster og diskurser
• kan samarbeide med andre studenter om tolking
• kan tolke simultant mellom norsk og tolkespråket
• kan ta kunnskapsbaserte valg av oversettelsesstrategier i simultantolking tilpasset den kommunikative situasjonen og i tråd med tolkeetikken
• kan ta kunnskapsbaserte valg av oversettelsesstrategier i simultantolking tilpasset den kommunikative situasjonen og i tråd med tolkeetikken
• kan evaluere egen tolking slik at studenten kan videreutvikle sine tolketekniske ferdigheter i simultantolking, samt videreutvikle sin tospråklige og kommunikative kompetanse

Generell kompetanse

Studenten

• har god kompetanse knyttet til simultantolking som tolkefaglig disiplin
• kan gjøre rede for muligheter og begrensninger ved simultantolking i teori og praksis
• kan reflektere faglig om etiske problemstillinger knyttet til simultantolking og tolking som profesjonsutøvelse i offentlig sektor

Se programplan for arbeids- og undervisningsformer.

Se programplan om arbeidskrav og obligatoriske læringsaktiviteter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Skriftlig sammenlignende analyse (800-1000 ord) av en selvvalgt tale på norsk og en selvvalgt tale på tolkespråket
• Skriftlig sluttevaluering (450 ord +/- 10 %) av studentens utvikling med beskrivelse av egne styrker og utfordringer

Formålet med det første arbeidskravet er å synliggjøre kunnskap som studentene har tilegnet seg fra det teoretiske pensumet og dens anvendelse i simultantolking. Formålet med det andre arbeidskravet er å identifisere og bli seg bevisst egne utfordringer.

Deltakelse i læringsaktiviteter:

• 80 % deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter spesifisert i emnets undervisningsplan

Avsluttende vurdering består av følgende eksamen: En praktisk eksamen i simultantolking, varighet ca. 10 minutter. Det tas opptak av studentens praktiske prøve som så sendes til intern og ekstern sensor for vurdering.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Emne 2 bygger på emne 1. Emne 2 undervises i vårsemesteret og har avsluttende individuell muntlig eksamen. Emneområdene er tall og algebra, funksjoner, geometri og statistikk og sannsynlighet. Opplæringen skal belyse ulike aspekt ved det å kunne matematikkfaget. Det er viktig at studentene kan reflektere omkring samspillet mellom matematikkfaglige kunnskaper og didaktiske problemstillinger.

x

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av eksamensbesvarelsene sammen med en intern sensor. Intern sensor vurderer de øvrige besvarelsene. Vurderingene som intern og ekstern sensor gjør sammen skal være retningsgivende for den interne sensorens vurdering, slik at det kommer alle studentene til gode.