TLK3400 Tolking fra skrift til tale Emneplan

Emneplan godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015. Etablert av dekanen på fullmakt fra fakultetsstryet 10. juni 2015. Redaksjonelle endringer foretatt 4. februar og 9. september 2016 og 6. juli 2017. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019. Gjeldende fra vårsemesteret 2019.

Emnet Tolking fra skrift til tale gir en videre praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget. Det er en tolkemetode som benyttes mye i offentlig sektor, for eksempel under gjennomlesning av rapporter, forkynnelse av vedtak og tolking av informasjonsskriv. Emnet er nett- og samlingsbasert, og det tilbys som deltidsstudium over ett semester. Studiet består av teoriundervisning og praktiske øvelser. De praktiske øvelsene er språkspesifikke.

TLK2100 og lesekompetanse i norsk og tolkespråket.

Bestått arbeidskrav og obligatoriske læringsaktiviteter i emnet TLK1000 eller tilsvarende.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike prosesser knyttet til tolking fra skrift til tale
• har kunnskap om leseferdigheter knyttet til tolking fra skrift til tale
• har kunnskap om språklige utfordringer ved muntlig gjengivelse av skriftlig tekst fra norsk til tolkespråket.

Ferdigheter

Studenten

• kan tolke fra skrift til tale
• kan ta kunnskapsbaserte valg av oversettelsesstrategier og tolketeknikker i tolking fra skrift til tale tilpasset den kommunikative situasjonens
• kan evaluere egen tolking slik at studenten kan videreutvikle sine ferdigheter i tolking fra skrift til tale, samt videreutvikle sin tospråklige og kommunikative kompetanse

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse om tolking fra skrift til tale som tolkefaglig disiplin
• kan gjøre akademisk rede for muligheter og begrensninger ved tolking fra skrift til tale i teori og praksis
• kan vurdere etiske problemstillinger knyttet til tolkemetoden tolking fra skrift til tale i tolkemediert interaksjon i offentlig sektor

Elev- og studentvurdering

Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskap om ulike former for underveisvurdering samt vise at de er i stand til å anvende vurderingsformene i praktisk arbeid i skolen. I faget pedagogikk og elevkunnskap og i praksisopplæringen skal studentene dokumentere forståelse for sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i elevers læringsarbeid generelt. Gjennom mappevurdering i fagene vil studenten få opplæring i å gi læringsrettede tilbakemeldinger til elever. I alle skolefag skal de kunne begrunne sine vurderinger, og arbeide med å utvikle elevers evne til å vurdere egen læring. Arbeidskrav og eksamensformer som studentene selv møter i utdanningen, gir dem erfaring med et bredt spekter av vurderingsformer.

Vurderingsordninger for det enkelte fag er beskrevet i fagplanene.

I løpet av utdanningen skal studentene lære seg å forstå og bruke ulike vurderingsuttrykk både med og uten karakterer, og kunne begrunne vurderingen. Studenter må også forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring. De skal også utvikle sin egen digitale presentasjonsmappe som inneholder ulike presentasjonsformer og viser den enkeltes fagprofil.

Læringsmiljø og studieinnsats

Grunnskolelærerutdanningen er en krevende utdanning som sikrer de framtidige lærerne en god lærerkompetanse. Studiet forutsetter en stor grad av egeninnsats ut over å følge opp tilrettelagte undervisnings- og studieoppgaver.

• Studentaktivitet og -deltakelse er avgjørende for læringsmiljøet i det enkelte studietilbud. Studentenes læringsmiljø vil derfor evalueres jevnlig.
• Det legges til rette for en jevn arbeidsbelastning gjennom hvert semester, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid.
• Studentene involveres systematisk i planlegging og evaluering av studiet.
• Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale.
• Studentene velger ved starten på hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene. Fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom.
• Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i høgskolens kvalitetssikringssystem.

Kjønns- og likestillingsperspektivet

Forskning viser kjønnsforskjeller i holdninger til og interesse for de ulike skolefagene, til ulike arbeidsmåter og tekstsjangre. Det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner og i oppmøte og frafall i skolen. Elevrolle og relasjon til læreren kan ha sammenheng med kjønn, men det er også store variasjoner innen hvert av kjønnene. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen.

Progresjon

Interne progresjonskrav

For å kunne starte i tredje studieår må minst 75 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studie­år. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

Overgang og mobilitet

Mulighet for overgang til masterutdanning etter tredje studieår

Det kan søkes om opptak til masterstudier etter bestått tredje studieår (bachelorgrad). De nasjonale retningslinjene legger imidlertid føringer for hva som trengs for å oppnå grunnskolelærerkvalifisering. Studenten må ha 10 ekstra praksisdager og 30 studiepoeng i skolefag i tillegg til det de har tre første studieårene. Ulike masterstudier har ulike krav til hvilke fag en må ha utdanning i på bachelornivå. Det er også krav til karaktersnitt på bachelorgraden for å bli tatt opp på masterstudier. Disse kan variere fra studium til studium.

Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr masterstudier som forbereder for arbeid i grunnskolen. Søknad om opptak sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptak til masterstudier er hjemlet i egen forskrift.

Masterstudier etter fullført fireårig grunnskolelærerutdanning

For mange studenter er det mest aktuelt å ta et masterstudium etter fullført grunnskolelærerutdanning eller også etter noen år som lærer. Det er full adgang til dette. Velges denne varianten, faller kravene om 10 dager praksis og 30 studiepoeng i skolefag bort, siden disse da allerede er oppfylt.

Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn

Grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7 og 5-10 er definert som ulike utdanninger. Studenter som ønsker overgang til en annen utdanning enn den de er tatt opp til, må søke ordinært opptak til ny utdanning, og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er tilsvarende i de to utdanningene.

Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler.

Overgang til annet fag i trinn 5-10

Studenter som i første studieår av 5-10-utdanningen søker om overflytting til et annet fag enn det de er tatt opp til (norsk, engelsk eller matematikk), kan søke om overflytting innen 1. september. Etter dette må det søkes om nytt ordinært opptak. Søknad om overflytting til nytt fag sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. For at overflytting skal kunne innvilges, må det være ledig studieplass.

Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene

Ved overflytting til Høgskolen i Oslo og Akershus fra annen høgere utdanningsinstitusjon etter 2. og 3. studieår i utdanningen, må alle eksamener og all praksisopplæring som inngår i de aktuelle studieårene være bestått.

Høgskolen i Oslo og Akershus har et regionalt samarbeid med Høgskolen i Hedmark om fagtilbud og profil.

Sentrale grunnlagsdokumenter

• Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7- trinn og 5.-10. trinn.
• Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.
• St. meld. nr. 11 (2008-2009), Innst. S. nr. 185 Læreren - rollen og utdanningen og referat fra stortingets behandling av saken 2. april 2009.
• Lov om universiteter og høyskoler.
• Læreplanverket for Kunnskapsløftet - generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag.
• Forskrift til opplæringslova - kapittel 14 om krav til kompetanse for lærere.
• Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning.
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Se programplan om arbeidskrav og obligatoriske læringsaktiviteter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

1. Testing av lesehastighet i forbindelse med studiestart
2. Lesetreningsoppgaver tilpasset den enkelte students leseferdighetsnivå, minimum ti sider i uken spesifisert i undervisningsplanen, herunder føring av logg
3. Retest av lesehastighet med samme type test som ved studiestart
4. Et faglig refleksjonsnotat om egen lesetrening og utvikling, ca. 1000 ord. Leselogg legges ved og teller ikke i antall ord

Tolking fra skriftlig tekst til tale forutsetter svært gode lese- og tekstanalytiske ferdigheter. Arbeidskravene er derfor i stor grad knyttet til utvikling av leseferdigheter og utprøving av forskjellige lesestrategier knyttet til ulike mål ved lesing. Hvor mye studenten må trene på lesing, vil avhenge av hvilket nivå studenten er på. Formålet med arbeidskravene er å finne den enkeltes lesenivå og utvikle egen lese- og tekstanalytiske kompetanse.

Deltakelse i læringsaktiviteter:

• 80 % deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter spesifisert i emnets undervisningsplan.

Avsluttende vurdering består av følgende individuelle eksamen: En praktisk prøve i tolking fra skrift til tale fra norsk til tolkespråket, varighet 10-15 minutter. Tema oppgis 30 minutter før vurderingen. Begrunnelse og karakter gis muntlig rett etter prøven.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Skrivesaker og papir.

Det anvendes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Vurderingskriterier

• A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg gjennom svært god gjengivelse med de aller fleste nyanser intakt, samt naturlig flyt og hensiktsmessig tempo. Kandidatens stemmebruk er naturlig og forstyrrer ikke kommunikasjonen. Kandidaten bruker gjennomgående ulike gjengivelsesstrategier på en måte som er tilpasset teksten og situasjonens hensikt og ivaretar lytterperspektivet. Studenten anvender aktivt strategier som det er undervist i på emnet.
• B: Meget god prestasjon med gjennomgående god gjengivelse og stor grad av nyanser intakt, samt overveiende grad av naturlig flyt og hensiktsmessig tempo. Kandidatens stemmebruk er naturlig og forstyrrer sjelden kommunikasjonen. Kandidaten bruker stort sett ulike strategier på en måte som er tilpasset teksten og situasjonens hensikt og ivaretar lytterperspektivet. Studenten anvender flere strategier som det er undervist i på emnet.
• C: God prestasjon med en del nyanser intakt, for det meste naturlig flyt og hensiktsmessig tempo. Kandidatens stemmebruk stort sett naturlig og forstyrrer i liten grad kommunikasjonen. Kandidaten bruker til en viss grad ulike strategier på en måte som er tilpasset teksten og situasjonens hensikt og ivaretar lytterperspektivet. Studenten anvender delvis strategier som det er undervist i på emnet.
• D: En akseptabel prestasjon som har enkelte vesentlige mangler bl.a. gjennom unøyaktigheter i gjengivelsen, samt ujevnt tempo. Kandidatens stemmebruk gjør at kandidaten framstår som såpass nølende/usikker eller overivrig/dominerende at det forstyrrer kommunikasjonen. Benytter i liten grad strategier for å ivareta lytteren. Studenten anvender få strategier som det er undervist i på emnet.
• E: Prestasjonen tilfredsstiller de faglige minimumskravene men gjengivelsen preges av flere unøyaktigheter, samt sjenerende avvik i forhold til flyt og hensiktsmessig tempo. Kandidatens stemmebruk og bruk av gjengivelsesstrategier er forstyrrende for kommunikasjonen. Benytter få strategier for å ivareta lytteren. Studenten anvender ikke strategier som det er undervist i på emnet.
• F: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene og kandidaten behersker ikke tolketekniske ferdigheter i en slik grad at han/hun mestrer situasjonen.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.