Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor Programplan

I saker hvor det er en språkbarriere er profesjonelt utført tolking en viktig forutsetning for at offentlige tjenestemenn og andre fagpersoner skal kunne oppfylle sin plikt til å informere, veilede og høre tjenestemottaker i tråd med forvaltningslovens og særlovenes bestemmelser om informasjons- og veiledningsplikt og partenes rett til å bli hørt.

Tolkeutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ble opprettet som et eget fag i brev fra Kunnskapsdepartementet 20.12.06. Utdanningen er et landsdekkende tilbud der HiOA i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) arbeider for å ivareta det offentliges behov for tilgang til kvalifiserte tolker i ulike språk.

Tolkeutdanningen ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning tilbyr det fremste innen forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Utdanningen skjer i tett samspill med instituttets forskningsmiljø og med praksisfeltet.

Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er en 3-årig profesjonsutdanning som går over fire år. Fullført studium gir graden Bachelor i tolking i offentlig sektor og gjør studentene i stand til å ivareta oppgaven som tolk i offentlig sektor.

Målgruppen for bachelorstudiet er personer som ønsker utdanning som tolk. Studiet tar opp tospråklige studenter med norsk som ett av sine tolkespråk.

• Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse

• Bestått tospråklig opptaksprøve

Statsautoriserte tolker er fritatt for tospråklig opptaksprøve. Statsautoriserte tolker har prioritet når høgskolen tilbyr utdanning i språk hvor statsautorisasjonsprøve har vært avholdt i Norge.

Det tilbys opptaksprøver på utvalgte språk hvert år. Så langt praktisk mulig velges språkene i tråd med samfunnets behov til enhver tid. Søkere til studiet rangeres etter resultat på opptaksprøven. For å følge tolkestudiet må studentene ha et høyt tospråklig ferdighetsnivå tilsvarende referansenivå B2 (Det europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, tabell 1) på begge arbeidsspråk. Opptaksprøven tester derfor kandidatens lytteevne og muntlige uttrykksevne på norsk og tolkespråket. Det er 5-15 studieplasser i hver språkgruppe. Dersom flere søkere enn det som utgjør en pedagogisk forsvarlig undervisningsgruppe oppnår tilfredsstillende resultat på opptaksprøven, vil studentene med best resultat i hver språkgruppe få tilbud om studieplass. Dersom for få studenter består opptaksprøven i et språk, vil det ikke bli gitt undervisningstilbud i språket.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten 

• har bred kunnskap om tolking i offentlig sektor i Norge

• har bred kunnskap om tolking som profesjon

• har bred kunnskap om forskning, teoretiske modeller og hovedproblemstillinger i tolkefaget

• har bred kunnskap om språk og flerspråklighet som tolkens verktøy

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende ulike tolkemetoder i tråd med situasjonens behov

• kan anvende yrkesetiske retningslinjer og utøve skjønn i sin praksis som tolk

• kan vedlikeholde og utvikle sine kunnskaper innenfor fagområdet tolking

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan formidle sentralt fagstoff, teoretiske modeller og problemstillinger muntlig og skriftlig

• kan reflektere over erfaringer og metoder for å bidra til utvikling av praksis i tolkefaget

• kan reflektere over tolkens funksjon i et profesjonsutviklingsperspektiv

Tolkens verdigrunnlag er nedfelt i tolkeetiske retningslinjer: http://www.tolkeportalen.no/no/For-tolker/Tolkens-yrkesetikk/

I sitt arbeid utøver tolken skjønn basert på forskningsbasert kunnskap, praktiske ferdigheter og fortrolighet med situasjonen. Både språkene, samfunnet og tolkeyrket er i stadig utvikling, og læring må derfor sees i et livslangt perspektiv. Studiet skal gjøre utøveren i stand til å stadig søke, tilegne seg og bruke ny kunnskap i sin framtidige profesjonsutøvelse.

Tolken har en viktig funksjon i offentlig sektor. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i tolking, i tillegg til god samhandling mellom ulike aktører. Tolken forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten i faget. Dette inkluderer bruk av moderne utstyr, digital kommunikasjon i offentlig sektor, i tillegg til det å ha en kritisk og reflekterende bevissthet til maktforhold, samfunn og politikk.

Praksis i studiet ivaretas gjennom øvelser, rollespill og praksisrelaterte læringsaktiviteter.

Innhold

Bachelorprogrammet har fire hovedtemaer:

• Tolkefaget og yrkesgrunnlaget

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for tolkeprofesjonens historikk, idégrunnlag og yrkesetikk.

• Tolkingens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedtemaet har til hensikt å gi studenten et verktøy for å integrere kunnskap fra de andre hovedtemaene, oppnå forståelse for hvordan tolking finner sted og oppøve kompetanse til å tilpasse tolkingen i forhold til hva ulike situasjoner krever.

• Språkvitenskaplige og tolkemetodiske emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens komparative kunnskap om språk, oversettelse og kommunikasjon. Videre skal temaet bidra til utvikling av studentens tospråklige og tolketekniske ferdigheter.

• Samfunnsvitenskapelige emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for hvordan mennesker forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Videre skal temaet bidra til forståelse av tolkens funksjon og samfunnsoppgave.

Under hvert emne i bachelorplanen er læringsutbytte, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav, vurdering og pensumlitteratur nærmere beskrevet.

Studiets oppbygging

Studiet er på 180 studiepoeng og tilbys som deltidsstudium over fire år. Hvert studieår har til sammen 45 studiepoeng. Studiepoengbelastningen er noe ujevnt fordelt gjennom studieåret. Noen semester har 30 studiepoeng (heltid) og noen har 15 studiepoeng (deltid). Alle emner i studieprogrammet er obligatoriske. Det kan søkes om innpassing av tilsvarende emner.

Første studieår, vår:

TLK1100 Tolking i offentlig sektor (del 1), 15 studiepoeng

Første studieår, høst:

TOLKDIAxxTolking i offentlig sektor (del 2), 15 studiepoeng

TLK1200 Tolke- og oversetterfagets historie, 15 studiepoeng

Andre studieår, vår:

TLK2100 Tolkens kommunikative kompetanse, 15 studiepoeng

TLK3400 Tolking fra skrift til tale, 15 studiepoeng

Andre studieår, høst:

TLK2300 Kulturell og individuell variasjon i tolking, 15 studiepoeng

Tredje studieår, vår:

TLK3110 Tolking av monologer - hukommelse og notatteknikk (del 1), 15 studiepoeng

Tredje studieår, høst:

TLK3120 Tolking av monologer - hukommelse og notatteknikk (del 2), 15 studiepoeng

TLK3200 Simultantolking, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, vår:

TLK2200 Fjerntolking, 15 studiepoeng

TLK3500 Tolking i komplekse møter, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, høst:

TLK3900 Bacheloroppgave, 15 studiepoeng

Arbeidsmåter

Studenten må ha tilgang til datamaskin og Internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det gis opplæring i bruk av læringsplattformen som benyttes i studiet.

De ulike emnene vil anvende ulike organisatoriske tilnærminger, avhengig av praktiske og pedagogiske faktorer. Disse blir spesifisert for hvert emne, innenfor rammer hvor følgende organiserings- og arbeidsmåter benyttes:

• Nettbaserte læringsaktiviteter

Studiet benytter både synkrone og asynkrone kanaler (f.eks. chat og forum).

• Samlinger og intensiv blokkundervisning

Intensiv frammøteundervisning ved HiOA med øvelser og forelesninger, der studentgruppen samles opptil to uker av gangen i løpet av semesteret. 

• Selvstudium

Selvstendig arbeid mellom organiserte læringsaktiviteter: for å få utbytte av de organiserte læringsaktivitetene må studentene arbeide på egenhånd med å forberede seg til disse.

Pedagogisk tilnærming

Utdanningen benytter seg av varierte metoder i undervisningen. Deler av undervisningen vil være timeplanlagt som oversikts- og ressursforelesninger, seminarer eller veiledning i større eller mindre grupper knyttet til de teoretiske og praktiske studiene. Deler av studiet har en dialog- og erfaringsbasert tilnærming til læring.

Det legges til rette for et læringsmiljø der studentene samarbeider, drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Det skal gi studentene relevant erfaring om hvordan man jobber profesjonelt som tolk og bidra til utvikling av en faglig kompetanse hvor evnen til å vurdere, utvikle og formidle fagstoff står sentralt. Arbeid med studieoppgaver er sentralt i læringsfellesskapet og i utvikling av egen faglig kompetanse.

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Studentene, som vil representere en rekke ulike tolkespråk i tillegg til norsk, har allerede internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.

Ut over dette legges det til rette for internasjonal studentutveksling som del av bachelorstudiet ved tolke- og oversetterinstituttet på Universitetet i Stockholm, der det tilbys både et bachelor- og et masterstudium i tolking. Studentutvekslingen er aktuell som erstatning for emnet Kulturell og individuell variasjon i tolking i høstsemesteret andre studieår eller i forbindelse med bacheloroppgaven i siste semester av studiet. Ordningen er relevant med hensyn til omfang, nivå og innhold, og studenter som gjennomfører studentutveksling ved Universitetet i Stockholm vil fortsatt oppå det totale læringsutbyttet for bachelorstudiet.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

• skriftlige og muntlige studieoppgaver
• obligatorisk tilstedeværelse/deltakelse i læringsaktivitetene

De ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent på arbeidskravene ut fra fastlagte kriterier: 1. Relevans for tolkefaget og emnets læringsutbytte

2. Anvendelse av anerkjente og relevante kilder

3. Formidling av fagstoffet på en systematisk måte

4. Kritisk refleksjon

Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert til fastsatt tid. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering.

Obligatorisk tilstedeværelse

Der det er obligatorisk tilstedeværelse/krav om deltakelse i læringsaktivitetene, må studenten være til stede/delta på minst 80 % innenfor hvert emne. Det er krav om deltakelse i organiserte læringsaktiviteter fordi disse omfatter anvendte ferdigheter, og studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner er viktige læringsressurser i studiet. Sykdom fritar derfor ikke for deltakelse i disse aktivitetene.

Vurderingsformer og vurderingskriterier er beskrevet i de enkelte emneplanene.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet. Noen av eksamenene i praktisk tolking tas opp på video. Hele denne utdanningen har en muntlig/praktisk særegenhet som gjør det spesielt viktig å legge til rette for klagemuligheter for studenten. Opptak av studenten på video er en vanlig arbeidsform på studiet. Opptakene vil bli håndtert på en forsvarlig måte etter gjeldende retningslinjer.   

Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som anvendes er Bestått/Ikke bestått eller bokstavkarakterer (A-F).

Vurderingsformer og sensorordninger er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Sammensetning av eksamenskommisjon

Sammensetning av eksamenskommisjon beskrives konkret for det enkelte emnet.

Studiet har egne kriterier for oppnevning av sensorer i språk som ikke tilbys som undervisningsfag i Norge, eller hvor det er vanskelig å finne sensorer.

Programplanen ble godkjent av studieutvalget 5. mars 2015

Studieprogrammet ble etablert av høgskolestyret 15. desember 2015

Redaksjonelle endringer foretatt 11. mai 2016, 20. januar, 6. juli og 19. desember 2017

Pensumoppdateringer desember 2017

Gjeldende fra vårsemesteret 2018