Programplaner og emneplaner - Student
Bachelorstudium i sykepleie Programplan
- Engelsk programnavn
- Bachelor's Programme in Nursing
- Gjelder fra
- 2020 HØST
- Studiepoeng
- 180 studiepoeng
- Varighet
- 6 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Bachelorstudiet i sykepleie er en 3-årig profesjonsutdannelse (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til graden bachelor i sykepleie (Bachelor in Nursing).
Sykepleierutdanningen ved OsloMet - storbyuniversitetet, studiested Kjeller, bygger på nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning og har profilen folkehelse, med et helsefremmende og sykdomsforebyggende perspektiv. Utdanningen skjer i tett samspill med instituttets forskningsmiljø og praksisfelt.
Sykepleierutdanning
Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose.
Sykepleierne skal også ha kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av helse og sykdom.
Studiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesutøvelsen skal baseres på kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet. Studieprogrammet realiseres i forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv.
Sykepleierne er sentrale aktører i norsk helsetjeneste og en av flere profesjoner i helsefeltet. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i helsetjenesten, i tillegg til god samhandling mellom ulike tjenestenivåer og ulike aktører. Sykepleiere forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten en vil møte både i praksis og forskning. Dette innebefatter bruk av moderne teknisk utstyr, digital kommunikasjon og datasystemer i helsevesenet, i tillegg til det å ha kritisk og reflekterende bevissthet til maktforhold, samfunn og helsepolitikk.
Folkehelse
olkehelse vil si befolkningens helsetilstand. For å opprettholde en god folkehelse må det drives folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen.
Sykepleierutdanningen ved studiested Kjeller vil fokusere på helsefremming og forebygging, med målsetning at kandidatene får en spesiell kompetanse innen folkehelse, og ser betydningen av helsefremming og forebygging, både nasjonalt og globalt.
Læringssyn
Sykepleierutdanning er både utdannelse og dannelse. Gjennom utdanningen skal ikke studenten bare bli i stand til å reprodusere kunnskaper, men også tilegne seg et personlig, reflektert og kritisk forhold til disse kunnskapene. Slik personlig tilegnelse er dannelse.
Den kunnskapen som sykepleieren utvikler gjennom studiet, og ved å praktisere faget etter endt utdanning, kan kalles personlig kompetanse. Personlig kompetanse kan sies å bestå av etisk, praktisk og teoretisk kunnskap. Gjennom studentens intuisjon, erfaring og refleksjon utvikles den personlige kunnskapen. For å lære av erfaringer er det nødvendig å kunne forholde seg til erfaringene generelt og personlig. Dette forutsetter at det skapes rom og gis mulighet for å formulere det som er erfart både muntlig og skriftlig, og at erfaringene gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon. Refleksjon som metode benyttes bevisst gjennom hele utdanningsprogrammet.
Læring forstås som sosialt og kulturelt forankret, der kontekst og erfaring tillegges vesentlig betydning. Det å lære knyttes til dialog og handling i praksisfellesskap.
Faglig integrering
Sykepleiefaget integrerer kunnskaper både fra naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner.
Faglig integrering innebærer at det blir undervist tematisk i de ulike fagområdene og at studentene samtidig arbeider med oppgaver som krever kunnskaper fra de ulike fagene. Integreringen gjelder både teoretiske og praktiske studier samt for enkelte eksamener. Flere eksamener er integrerte eksamener, som krever at studenten anvender kunnskaper fra ulike fagdisipliner.
Det største kravet til faglig integrering er imidlertid mellom teori og den praktiske yrkesutøvelsen. Sykepleieren trenger omfattende kunnskaper i komplekse pasientsituasjoner. Studenten lærer også ut fra praktiske situasjoner ved hjelp av refleksjon, ved å analysere sine fagkunnskaper og utvikle sin erfaringskunnskap.
Faglig progresjon og gjennomgående temaer
Gjennomgående temaer representerer viktige områder i sykepleie. Disse temaene blir derfor berørt i flere emner og har progresjon gjennom studiet.
- Helsefremming og forebygging
- Pleie, omsorg og behandling
- Undervisning og veiledning
- Yrkesetisk holdning og handling
- Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning
- Organisasjon, ledelse, politikk og lovverk
Kunnskapsbasert praksis
Sykepleiere må i sitt arbeid ta faglige beslutninger. Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. Sykepleieryrket og - praksis er, som samfunnet for øvrig, i stadig endring og utvikling. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv. Ved å lære å arbeide kunnskapsbasert vil sykepleieren bli i stand til å søke, tilegne seg og bruke ny og anerkjent kunnskap. Utøvelse av sykepleie skal preges av faglig skjønn gjennom sykepleierens kliniske erfaring og etiske vurderinger, forskningsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning.
Relevans for arbeidsliv
Bachelorgraden i sykepleie gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier og kvalifiserer for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten: sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, ambulansetjeneste og internasjonale hjelpeorganisasjoner.
Relevans for videre utdanning
Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet og ved andre institusjoner.
Målgruppe
Målgruppen er personer som ønsker og er egnet til å arbeide med mennesker som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt.
Opptakskrav
Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse.I tillegg har sykepleie spesielle opptakskrav:
- Det er krav om karakteren 3 eller bedre i faget norsk Vg3 (393 timer) fra norsk videregående skole (gjennomsnitt av alle karakterene i norsk; hovedmål, sidemål og muntlig).
- Det er krav om karakteren 3 eller bedre i fellesfaget matematikk (224 timer). Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med et omfang på minst 140 timer eller tilsvarende.
Søkere som tas opp til studiet må fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.
Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis er det praksisstedets regler for bekledning som gjelder.
Læringsutbytte
Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i sykepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner
- har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner
- har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart
- kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie
- har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten
Ferdigheter
Kandidaten
- kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn
- kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie
- kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak
- kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende
- kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten
- kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer
- kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon
- kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet
- kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning
- kan bidra til nytenkning og innovasjon
- kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten
- kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
- kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål
- er en endringsdyktig leder av eget fag
Innhold og oppbygging
Studiets innhold er organisert i 14 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 180 studiepoeng, der 90 studiepoeng er knyttet til praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Studiets arbeidsomfang er beregnet til 40 timer per uke. Emnene i studiet bygger på hverandre og gir en faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av profesjonen. Alle emnene har en avsluttende vurdering.
I første studieår skal studenten tilegne seg en grunnleggende forståelse av sykepleiefaget. Fokus er grunnleggende sykepleie og innføring i naturvitenskapelige emner. Sykepleierutdanningen ved studiested Kjeller vektlegger spesielt ferdighetstrening i øvingspost, hvor studentene tilegner seg ferdigheter i praktiske prosedyrer. I første studieår har studentene praksis i sykehjem. Teori relatert til emner innen medisin, kirurgi og psykisk helsearbeid starter i andre semester.
I andre studieår deles kullet i fire grupper som alternerer gjennom studieåret. Tre av emnene har praksis innen medisin, kirurgi og psykisk helsearbeid. Emnet folkehelse favner temaene psykologi, sosiologi, føde/barsel, barn og kunnskapsbasert sykepleie.
Tredje studieår består av en innledende teoriperiode knyttet opp mot kommunehelsetjenesten. Kullet deles deretter i to grupper som gjennomfører praksisstudier i sykehjem og rehabiliteringsavdelinger og hjemmesykepleien. Bacheloroppgaven og førstehjelpsøvelsen er lagt til tredje studieår.
Utdanningen deltar i INTERACT, der en del av undervisningsopplegget gjennomføres i tverrprofesjonelle studentgrupper. Hvert kull gjennomfører INTER1100 i sitt andre studieår og INTER1200 i tredje studieår. For nærmere informasjon om INTERACT, se https://hioa.no/interact/ Se også nærmere beskrivelse i emneplanene som gjelder for kullet ditt. Grunnet INTERACT-prosjektets art tas det forbehold om mindre justeringer i undervisningsopplegget i løpet av studieåret.
Tilrettelagt studieløp
Det er mulig å studere sykepleie over lengre tid enn normert tid, men først fra andre studieår. Når en har fullført første studieår på heltid kan en søke om å få de to neste studieårene fordelt over tre år, med et totalt studieforløp på fire år. For hver student utarbeides i slike tilfeller individuelle løp.
Fordeling av studiepoeng i emnene
Rammeplanen legger føringer for studiepoengfordelingen mellom de ulike hovedemnene. Bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet - storbyuniversitetet, studiested Kjeller, har valgt å fordele studiepoengene mellom de ulike emnene.
1. studieår
1. semester
2. studieår
Klasse A
3. semester
Klasse B
3. semester
Klasse C
3. semester
Klasse D
3. studieår
Klasse A
Klasse B
Klasse C
Klasse D
Arbeids- og undervisningsformer
Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, studiegrupper, seminar, gruppearbeid, workshop, tverrprofesjonell samarbeidslæring, skriftlige studieoppgaver, introduksjonspraksis, ferdighetstrening og praksisstudier er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. I tillegg forventes det at studentene tilegner seg kunnskap ved selvstudium.
Forelesninger
Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger og samtidig formidle relevante problemstillinger.
Studiegrupper
I studiegruppene arbeider studentene med problemstillinger og oppgaver i fellesskap. Denne arbeidsmåten skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Å få arbeidet i studiegruppen til å fungere er både et middel og et mål for læring.
Gruppearbeid
Hensikten med gruppearbeid er å utveksle ideer og erfaringer, reflektere over fagstoff og tilrettelegge for faglige diskusjoner.
Workshop
Workshop er et arbeidsmøte der en mindre gruppe studenter i fellesskap arbeider med gitte oppgaver innenfor et emne. Lærer er tilstede. Resultatet presenteres for de andre medstudentene.
Seminar
Hensikten med seminar er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges og studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. I seminararbeid oppfordres det til å gi uttrykk for egne meninger og å reflektere over egne handlinger og holdninger.
Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave
Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.
Ferdighetstrening
Ferdighetstrening er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen som for eksempel ulike prosedyrer og ca.se. Ferdighetstrening gjennomføres på universitetets øvingspost og i forbindelse med praktiske studier.
Praksisstudier
Se nærmere beskrivelse i eget kapittel.
E-læring
OsloMet benytter nettbaserte læringsplattformer og det forutsettes at studentene har tilgang til internett. Informasjon, oppgaver, innlevering av oppgaver samt veiledning i forbindelse med studiet, foregår via nettbasert læringsplattform.
Tverrprofesjonell samarbeidslæring
Studentene deltar i tverrprofesjonelle undervisningsopplegg. Disse består blant annet av felles seminardager, diskusjoner og oppgaver, både individuelt og i grupper. Samarbeidslæringen foregår både ved fysisk oppmøte og digital samhandling.
Praksisstudier
Praksisstudienes omfang utgjør 90 studiepoeng fordelt på 60 uker. Av disse skal minst 50 uker nyttes til veiledet praksisstudier. De resterende uker benyttes til ferdighetstrening i øvingspost, samt forberedelse til og refleksjon over praksisstudiene. Studiepoengene er fordelt på emnene SPHPRA111, 211, 221, 231, 321 og 331, til sammen 85 studiepoeng. De resterende studiepoengene inngår som del av de øvrige emnene i programmet.
Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Dette skal turnusplanlegges. Studenten må av pedagogiske og praktiske årsaker påregne å fordele seg på ulike vakter, både dag- og kveldsvakter, men også noen helg- og nattevakter.
Bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet - storbyuniversitetet, studiested Kjeller tilbyr praksisstudier i kommunehelsetjenesten i Oslo og Akershus med hovedvekt på Øvre og Nedre Romerike. I spesialisthelsetjeneste vil studentene i hovedsak ha praktiske studier ved Akershus Universitetssykehus.
Fordeling av praksisstudier
- SPH1020 Grunnleggende sykepleie: Introduksjonspraksis sykehjem, ca. 4 dager, 1. studieår
- SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie: Sykehjem, ca. 7 uker, 1. studieår
- SPHPRA211 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis: Medisinsk avdeling, ca. 8 uker, 2. studieår
- SPHPRA221 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis: Kirurgisk avdeling, ca. 8 uker, 2. studieår
- SPH231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid: Praksis innen psykisk helsearbeid, ca. 8 uker, 2. studieår
- SPH2800 Folkehelse, kunnskapsbasert sykepleie og samfunnsvitenskapelige emner: Folkehelse, forebyggende helsearbeid, ca. 2 uker, 2. studieår
- SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem og rehabiliteringsavdelinger: Sykehjem og rehabiliteringsavdelinger, ca. 8 uker, 3. studieår
- SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleie: Hjemmesykepleie, ca. 8 uker, 3. studieår
Internasjonalisering
Videreutdanning i økonomisk rådgivning er et fullfinansiert oppdrag for Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Utdanningen gir innsikt i hva privatøkonomiske vansker og gjeldsproblemer er, og hva det innebærer for de som har slike problemer. Studenten får kunnskap om hvordan råd og veiledning kan hjelpe mennesker ut av slike problemer, og hvordan arbeide med gjeldsspørsmål og gjeldsordninger sammen med mennesker som har store økonomiske utfordringer.
Økonomisk rådgivning er et arbeidsfelt som krever kunnskap og ferdigheter fra flere fag, noe som er reflektert i studiet. Videreutdanningen inkluderer perspektiver fra økonomi, sosiologi, sosialt arbeid, veiledning, psykologi og juss. En like viktig del av kompetansen er ferdigheter i å møte mennesker i krise, og å være i stand til å gjennomføre gode veiledningsløp. Dessuten er kunnskap om og ferdigheter i å samarbeide med ulike samarbeidspartnere en forutsetning.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Målgruppen er ansatte i NAV.
Vurdering og sensur
Opptakskravet er bachelorgrad eller annen 3-årig utdanning på bachelornivå.
Øvrig informasjon
Skikkethetsvurdering
Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som sykepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 27.05.2010.
Godkjenning
Planen bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25.01. 2008
Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 21.06.2005
Siste revisjon godkjent av prodekan ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet, 10.04.2019