Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor's Programme in Nursing Programme description
- Programme name, Norwegian
- Bachelorstudium i sykepleie
- Valid from
- 2020 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Bachelorstudiet i sykepleie er en 3-årig profesjonsutdannelse (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til graden bachelor i sykepleie (Bachelor in Nursing).
Sykepleierutdanningen ved OsloMet - storbyuniversitetet, studiested Kjeller, bygger på nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning og har profilen folkehelse, med et helsefremmende og sykdomsforebyggende perspektiv. Utdanningen skjer i tett samspill med instituttets forskningsmiljø og praksisfelt.
Sykepleierutdanning
Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose.
Sykepleierne skal også ha kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av helse og sykdom.
Studiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesutøvelsen skal baseres på kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet. Studieprogrammet realiseres i forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv.
Sykepleierne er sentrale aktører i norsk helsetjeneste og en av flere profesjoner i helsefeltet. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i helsetjenesten, i tillegg til god samhandling mellom ulike tjenestenivåer og ulike aktører. Sykepleiere forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten en vil møte både i praksis og forskning. Dette innebefatter bruk av moderne teknisk utstyr, digital kommunikasjon og datasystemer i helsevesenet, i tillegg til det å ha kritisk og reflekterende bevissthet til maktforhold, samfunn og helsepolitikk.
Folkehelse
olkehelse vil si befolkningens helsetilstand. For å opprettholde en god folkehelse må det drives folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen.
Sykepleierutdanningen ved studiested Kjeller vil fokusere på helsefremming og forebygging, med målsetning at kandidatene får en spesiell kompetanse innen folkehelse, og ser betydningen av helsefremming og forebygging, både nasjonalt og globalt.
Læringssyn
Sykepleierutdanning er både utdannelse og dannelse. Gjennom utdanningen skal ikke studenten bare bli i stand til å reprodusere kunnskaper, men også tilegne seg et personlig, reflektert og kritisk forhold til disse kunnskapene. Slik personlig tilegnelse er dannelse.
Den kunnskapen som sykepleieren utvikler gjennom studiet, og ved å praktisere faget etter endt utdanning, kan kalles personlig kompetanse. Personlig kompetanse kan sies å bestå av etisk, praktisk og teoretisk kunnskap. Gjennom studentens intuisjon, erfaring og refleksjon utvikles den personlige kunnskapen. For å lære av erfaringer er det nødvendig å kunne forholde seg til erfaringene generelt og personlig. Dette forutsetter at det skapes rom og gis mulighet for å formulere det som er erfart både muntlig og skriftlig, og at erfaringene gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon. Refleksjon som metode benyttes bevisst gjennom hele utdanningsprogrammet.
Læring forstås som sosialt og kulturelt forankret, der kontekst og erfaring tillegges vesentlig betydning. Det å lære knyttes til dialog og handling i praksisfellesskap.
Faglig integrering
Sykepleiefaget integrerer kunnskaper både fra naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner.
Faglig integrering innebærer at det blir undervist tematisk i de ulike fagområdene og at studentene samtidig arbeider med oppgaver som krever kunnskaper fra de ulike fagene. Integreringen gjelder både teoretiske og praktiske studier samt for enkelte eksamener. Flere eksamener er integrerte eksamener, som krever at studenten anvender kunnskaper fra ulike fagdisipliner.
Det største kravet til faglig integrering er imidlertid mellom teori og den praktiske yrkesutøvelsen. Sykepleieren trenger omfattende kunnskaper i komplekse pasientsituasjoner. Studenten lærer også ut fra praktiske situasjoner ved hjelp av refleksjon, ved å analysere sine fagkunnskaper og utvikle sin erfaringskunnskap.
Faglig progresjon og gjennomgående temaer
Gjennomgående temaer representerer viktige områder i sykepleie. Disse temaene blir derfor berørt i flere emner og har progresjon gjennom studiet.
- Helsefremming og forebygging
- Pleie, omsorg og behandling
- Undervisning og veiledning
- Yrkesetisk holdning og handling
- Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning
- Organisasjon, ledelse, politikk og lovverk
Kunnskapsbasert praksis
Sykepleiere må i sitt arbeid ta faglige beslutninger. Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. Sykepleieryrket og - praksis er, som samfunnet for øvrig, i stadig endring og utvikling. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv. Ved å lære å arbeide kunnskapsbasert vil sykepleieren bli i stand til å søke, tilegne seg og bruke ny og anerkjent kunnskap. Utøvelse av sykepleie skal preges av faglig skjønn gjennom sykepleierens kliniske erfaring og etiske vurderinger, forskningsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning.
Relevans for arbeidsliv
Bachelorgraden i sykepleie gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier og kvalifiserer for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten: sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, ambulansetjeneste og internasjonale hjelpeorganisasjoner.
Relevans for videre utdanning
Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet og ved andre institusjoner.
Target group
Kunnskaper
Kandidaten har
- kunnskaper om fotojournalistisk arbeid i et globalt og flerkulturelt samfunn
- kunnskaper om bildeestetikk
- kunnskaper om sentral teori for bilder og bildefortellinger
- kunnskaper om dramaturgi og fortellerteknikker i video
- kunnskaper om å formidle informasjon som er tilpasset innhold, medium og målgrupper
- mediekunnskap og kunnskap om medienes plass i samfunnet
- kunnskap om presseetikk
Ferdigheter
Kandidaten
- kan gjennomføre fotojournalistiske prosjekter i ulike formater for nett og papir
- har solid visuell og teknisk kompetanse
- har innsikt og ferdigheter i redaksjonelt arbeid og frilansarbeid
- kan analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger
Generell kompetanse
Kandidaten har
- evne til etisk refleksjon
- evne til å reflektere over egen yrkesutøvelse og over medienes og fotojournalistikkens rolle i samfunnet
- evne til å formidle informasjon med basis i normer for kritisk og uavhengig fotojournalistikk
- evne til å fungere kritisk i forhold til kilder og maktstrukturer
Admission requirements
Fotojournaliststudiet inneholder fotojournalistisk arbeidsprosess og metode, journalistisk teori og metode, språk og mediekunnskap. Undervisningen i de ulike fagområdene blir i hovedsak gitt integrert.
5. semester: Alternativt praksisperiode eller utveksling/valgfrie emner tilsvarende 30 studiepoeng. 6. semester: Alternativt utveksling tilsvarende 30 studiepoeng.
Det journalistiske bildets historie samt pressehistorie inngår i emner på de ulike klassetrinnene.
Valgfrie emner, studentutveksling og utenlandsopphold
Studenter som ikke ønsker praksis kan i 5. semester velge relevante emner ved andre utdanningsinstitusjoner eller dra på utveksling. I 6. semester kan studenter som ønsker det velge internasjonal utveksling i stede for FOTO3000 Dokumentar utland. Det er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden.
Studenten kan benytte seg av instituttets avtaler i Norden og Europa under stipendprogrammene Nordplus og Erasmus+. Studenten kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets og fakultetets hjemmesider.
Studenten må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng med og være faglig relevant for utviklingen av studentens fotojournalistiske metode eller kunnskaper om globale/internasjonale forhold. I søknaden skal studenten redegjøre for emnenes relevans for studentens fotojournalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.
Institutt for journalistikk og mediefag tilbyr disse emnene som er faglig relevant for utviklingen av studentens fotojournalistiske metode eller kunnskaper om globale/internasjonale forhold:
- JBV3200 Europa i endring (Journalism in a Changing Europe) 15 stp.
- JBV3800 Climate Change Journalism 15. stp
- MOKV3400 Produksjon for Streaming og nett-tv 15 stp.
Hvilke emner som blir satt opp, kunngjøres i semesteret før. Emner med lav søkning blir ikke satt opp. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av emnene Europa i endring gjennomføres dette emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.
Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. to sider, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.
Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)
- Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.
Learning outcomes
Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i fotojournalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det lokale og det nasjonale, til det globale og internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker, er det ukentlige forelesninger i språk og medier og samfunn det første semestret. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.
Fotojournalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av oppgavene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Praktiske oppgaver oppsummeres gjennom metoderapport eller refleksjonsnotat. Teoretiske elementer finnes gjennom hele forløpet, i pensum, forelesninger og i eksamensoppgaver. Bildeteori for fotojournalister (FOTO2100) er et teoretisk emne.
Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk, må studentene bruke engelsk.
Praktiske oppgaver
Praktiske oppgaver i alle emner har tre deler. Første del handler om idé, research og pitching. Andre del er selve den fotojournalistiske oppgaven. Tredje del oppsummering gjennom en metoderapport eller et refleksjonsnotat. Alle tre deler må være godkjent.
Mappe
Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i en mappe. Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen.
Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa (se nedenfor om arbeidskrav).
Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, eller de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse.
Content and structure
Redaksjonell praksis er en sentral del av utdanningen og viktig for studiets kontakt med mediebransjen. Gjennom praksis får studenten kontakt med redaksjonell kultur, lærer redaksjonelle rutiner og utvikler faglig nettverk.
I studiets 2. semester skal studentene gjennomføre en to uker lang praksisperiode i et lokalt mediehus.
I 3. semester skal studentene gjennomføre en to uker lang praksisperiode i et regionalt mediehus.
I hele 5. semester kan studentene gjennomfører en valgfri praksisperiode i et mediehus. Denne praksisperioden er definert som eget emne på 30 studiepoeng.
Utdanningen tar forbehold når det gjelder tilgangen på praksisplasser.
1st year of study
1. semester
2nd year of study
Klasse A
3. semester
Klasse B
3. semester
Klasse C
3. semester
Klasse D
3rd year of study
Klasse A
5. semester
Klasse B
Klasse C
5. semester
Klasse D
5. semester
Teaching and learning methods
Studiet har en internasjonal orientering i både undervisning og pensum. Dette er sentralt i en tid da studentene både rapporterer fra og publiserer til en internasjonal arena. Studentene lærer å forstå de kulturelle kodene som påvirker fotojournalistikken. De lærer også å arbeide som fotojournalist i ukjente kulturer.
Studiets 6. semester er et rent internasjonalt semester. Emnet Dokumentar utland har fokus på globalisering og forberedelser til en fem til seks ukers reportasjereise til utlandet, enten alene eller i gruppe. Sentralt står fotojournalistens rolle i møte med det internasjonale, med særlig vekt på etikk, kilder, presentasjon og formidling. Emnet har fokus på utviklingsteori, bistand, kultur, religion og historie.
Practical training
Arbeidskrav er en felles betegnelse på obligatoriske bidrag fra studenten i emnet. Arbeidskrav kan være praktiske fotojournalistiske oppgaver. Det kan også være teoretiske oppgaver, eller deltakelse og bidrag i felles undervisning og gruppearbeid.
En student kan framstille seg til eksamen når obligatoriske oppgaver er levert og godkjent slik det enkelte emnet krever. Se planen for det enkelte emne. Oppgaver, frister og leveringsmåter blir kunngjort i emnets semesterplan.
Omfanget på det enkelte arbeidskrav vil variere ut fra sjanger og medium. Eventuelle krav til omfang fremgår i den enkelte emneplanen eller de blir kunngjort i emnets semesterplan.
På arbeidskrav gis det tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent.
Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i emneplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.
Obligatorisk deltakelse
- Det er obligatorisk å delta i gruppegjennomgangen av obligatoriske oppgaver. Obligatorisk deltakelse i gjennomgangene er et pedagogisk virkemiddel for å gi studentene trening i å kommentere og reflektere over egne og andres arbeider. Det kreves at studenten selv tar ansvar for forbedring av eget og andres arbeid i gruppegjennomgangene. Hvilke oppgaver som skal gjennomgås i gruppe framgår av semesterplanen/emneplanen som gjøres tilgjengelig for studentene ved semesterstart.
- Det er obligatorisk å delta i praktisk undervisning og introduksjonsforelesninger i de fotojournalistiske emnene. Dette skal sikre at studentene har nødvendige forkunnskaper for å kunne løse praktiske oppgaver i studiet. Hvilke emner dette gjelder framgår i semesterplanen og av den enkelte emneplanen.
- Dersom utdanningen organisere kriseøvelse eller en samlet fotojournalistisk respons på en nyhetshendelser vil denne være obligatorisk.
- Fravær, også det som skyldes sykdom, kompenseres etter avtale med faglærer.
Internationalisation
Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under hvert enkelte emne.
Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått/ikke bestått, eller en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner.
Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen
- Ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et arbeidskrav fra mappa, må både hjemmeoppgaven og mappeoppgaven vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
- Studenten er ansvarlig for forsvarlig sikkerhetskopiering og sikring av eget innhold. OsloMet - storbyuniversitetet er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
- OsloMet - storbyuniversitetets ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
- Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som arbeidskrav eller eksamensarbeid.
Work requirements
Valgfrie emner, studentutveksling og utenlandsopphold
Studenter som ikke ønsker praksis kan i 5. semester velge relevante emner ved andre utdanningsinstitusjoner eller dra på utveksling. I 6. semester kan studenter som ønsker det velge internasjonal utveksling i stede for FOTO3000 Dokumentar utland. Det er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden.
Studenten kan benytte seg av instituttets avtaler i Norden og Europa under stipendprogrammene Nordplus og Erasmus+. Studenten kan også benytte seg av HiOAs avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på HiOAs og fakultetets hjemmesider.
Studenten må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng med og være faglig relevant for utviklingen av studentens fotojournalistiske metode eller kunnskaper om globale/internasjonale forhold. I søknaden skal studenten redegjøre for emnenes relevans for studentens fotojournalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.
Institutt for journalistikk og mediefag tilbyr disse emnene som er faglig relevant for utviklingen av studentens fotojournalistiske metode eller kunnskaper om globale/internasjonale forhold:
- JBV3200 Europa i endring (Journalism in a Changing Europe) 15 stp.
- JBV3800 Climate Change Journalism 15. stp
- MOKV3400 Produksjon for Streaming og nett-tv 15 stp.
Hvilke emner som blir satt opp, kunngjøres i semesteret før. Emner med lav søkning blir ikke satt opp. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av emnene Europa i endring gjennomføres dette emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.
Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. to sider, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.
Assessment
Studentene vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og handlingsberedskap som sykepleier. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.
Vurdering av eksamener og praktiske studier gjennomføres etter gjeldende regler i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet.
I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.
Eksamen i Legemiddelregning
I emnet SPHLEG testes studentenes ferdigheter i Legemiddelregning. For å bestå eksamen må studenten levere en feilfri besvarelse. Studenten har 3 forsøk på gjennomføring av eksamen. Dersom det etter den 3. eksamen er studenter som ikke har bestått, er det mulig å søke om et 4. og siste forsøk. Eksamen vil normalt bli arrangert 4 ganger i løpet av studieåret.
Progresjonskrav
For å påbegynne veiledet praksis i emnet SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie må studenten ha fått godkjent arbeidskravet «praktisk prøve i sykepleiefaglige prosedyrer» som inngår i samme emne, samt ha bestått emnet SPH1020 Grunnleggende sykepleie.
For å fremstille seg til eksamen i SPH1410 Sykepleie innen kirurgi og medisinske sykdommer må SPH1020 Grunnleggende sykepleie og SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi være bestått.
For å påbegynne emnet SPHPRA211 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis, SPHPRA221 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis eller SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid må studenten ha bestått SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi og SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie.
For å fremstille seg til eksamen i SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser må SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid være bestått.
For å påbegynne emnet SPH2800 Folkehelse, kunnskapsbasert sykepleie og samfunnsvitenskapelige emner må SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi samt SPHPRA111 Sykepleiens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie være bestått.
For å påbegynne emnet SPH3220 Sykepleie i kommunehelsetjenesten må praksisperiodene fra andre studieår være bestått samt SPHLEG Legemiddelregning.
For å påbegynne emnet SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem og rehabiliteringsavdelinger og SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleien må eksamener og praksis fra første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent.
For å påbegynne SPH3920 Bacheloroppgaven må første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent.
Vurdering i praksisstudier
Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Karakteren vurderes til bestått/ikke bestått. Evaluering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. Student, sykepleier og lærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsprosess i praksis. I løpet av første praksisuke arrangeres det et samarbeidsmøte der student, sykepleier og lærer møtes, og forventninger og læringsfokus for studenten avklares.
Midtveisvurdering
Hensikten med midtveisvurdering er at student, sykepleier og lærer gjennomfører en oppsummerende tilbakemelding på i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vanligvis foregår dette muntlig ca. midt i praksisperioden eller senest 21 dager før avsluttende vurdering.
Hvis det oppstår tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått, skal studenten midtveis eller senest 21 dager før avsluttet periode få en skriftlig begrunnelse som angir hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.
Avsluttende vurdering
For hver periode med praksisstudier skal det foretas avsluttende vurdering av læringsutbyttene for perioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele perioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, sykepleier og lærer.
For at periodene med praksisstudier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med universitetet og praksisstedet. Dersom fraværet overstiger 20 % må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet.
Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudier slik at fraværet blir for stort, må det fremlegges legeerklæring som omfatter fraværsdagene for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisemnet blir da ikke tellende.
Hvis studenten har fravær utover 20% uten gyldig grunn og/eller har brukt opp alle forsøk på skriftlige arbeidskrav i praksisperioden vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 (ett) forsøk. Får studenten vurdert et praksisemne til «ikke bestått» 2 (to) ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet s§ 4-4 første ledd bokstav c.
Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles.
Other information
Skikkethetsvurdering
Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som sykepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 27.05.2010.
Godkjenning
Planen bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25.01. 2008
Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 21.06.2005
Siste revisjon godkjent av prodekan ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet, 10.04.2019