Bachelorstudium i sykepleie Programplan

Alle kvalifiserte søkere som ønsker å arbeide som barnehagelærer eller pedagogisk leder i en barnehage.

The program offers career-defining specializations that are closely tied with the industry. Focus is on building practical skills combined with scientific craftsmanship. Graduates from this program are attractive candidates for public and private sectors as well as non-profit organizations. Our target audience are individuals with a bachelor's degree who are interested in an expert role as well as the option to pursue an academic career either directly or later.

The different specializations together provide for a wide field of recruitment and is therefore relevant for bachelor graduates from many engineering backgrounds as well as traditional natural sciences. Students from fields within IT, such as human-computer interaction, web- development or applied computer technology will also find suitable specializations here.

Please consider the admission requirements for a detailed list.

Generell studiekompetanse.

• Minst snittkarakter 3 i norsk (hovudmål, sidemål og munnleg)
• Minst snittkarakter 4 i matematikk (kan erstattast av bestått fag på høgare nivå frå vidaregåande skule)
• Minst 35 skulepoeng

Eller

• Minst snittkarakter 3 i norsk (hovudmål, sidemål og munnleg)
• Minst snittkarakter 3 i matematikk (kan erstattast av bestått fag på høgare nivå frå vidaregåande skule)
• Minst 40 skulepoeng

Det er ikkje mogleg å søke opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområde
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet;
• har kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelse;
• har inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeid
• har innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid
• har innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde

Ferdigheter;

Kandidaten

• kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnet
• kan bidra til god og riktig bruk av teknologi;for å bedre kvaliteten på helsetjenestene
• kan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedring;;
• kan analysere og kritisk;vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementer;
• kan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk

Generell kompetanse;

Kandidaten;

• kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeid
• kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap
• kan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringer
• har et internasjonalt perspektiv i sitt fagområde
• kan vurdere egnet;forskningsdesign og;forskningsmetode basert på;en konkret;problemstilling;
• kan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennheten;
• kan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid

Fysioterapi for muskelskjeletthelse

Kandidater med spesialisering i fysioterapi for muskelskjeletthelse har i tillegg følgende læringsutbytte:

• kan kritisk vurdere og anvende foreliggende kunnskap om de vanligste muskelskjelettskader, sykdommer og plager (MUSSP) i praksisfeltet
• kan kritisk vurdere fysioterapeuters rolle i dagens helsetjeneste vedrørende tverrfaglig samarbeid og implementering av godt dokumentert kunnskap
• kan redegjøre for kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og muskelskjeletthelse
• kan bidra i hele prosessen i forsknings- og utviklingsprosjekter på MUSSP

Applicants will choose the desired specialization track at the point of applying for the program. Admission to the program is based on two sets of requirements. The general admission requirements, which are the same regardless of track chosen, and the specialization track requirements. Please take special note of the individual requirements of each specialization track.

For each specialization track, there is also a list of recommended prior knowledge, which can be found in Section 5, under "Specialization Track Content". That list is not a formal admission requirement, but we encourage students to review it in order know what areas they might want to spend time preparing in before starting in order to avoid steep learning curves. The topics listed can be found as part of most university bachelor programs in technology and engineering. The student can use the list to inform any decision on elective courses in their bachelor studies that might best prepare them for their targeted specialization in this program.

General admission requirements

In order to qualify for an english-speaking program, the applicant must be able to document sufficient mastery of English. Please consult the current regulations at OsloMet for a complete overview: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681.

In addition to English proficiency, applicants must have completed a BSc or equivalent program with a grade average of C or better.

Specialization track requirements

In order to be qualified for their desired track, the applicant must comply with at least ONE of the requirements for that track. Each requirement is a combination of Bachelor's degree from a specific field with possible conditions for ECTS within certain topics.

Universal Design of ICT requirements

• BSc in Computer Science, Computer Engineering or Informatics
• BSc in Information technology or equivalent program, which at least 80 ECTS within the field of computer science.

Cloud-based Services and Operations requirements

• BSc in Computer science, Computer Engineering or Informatics
• BSc in Information technology or other equivalent qualifications, which at least 80 ECTS within the field of computer science
• BSc in Electrical Engineering with at least 10 ECTS of programming

Data Science

• BSc in Computer Science, Computer Engineering or Informatics
• BSc in Mathematics or Applied Mathematics with at least 10 ECTS in programming
• BSc in Physics with at least 10 ECTS in programming
• BSc in Statistics with at least 10 ECTS in programming
• BSc in other engineering subjects with at least 10 ECTS in Mathematics courses, 10 ECTS in Statistics courses and 10 ECTS in programming courses

Mathematical Modelling and Scientific Computing requirements

• BSc in Computer Engineering with at least 40 ECTS of mathematics
• BSc in Electrical Engineering with at least 40 ECTS of mathematics
• BSc in Chemical Engineering with at least 40 ECTS of mathematics
• BSc in Mechanical Engineering with at least 40 ECTS of mathematics
• BSc in Computer Science or Informatics with at least 40 ECTS of mathematics
• BSc in Mathematics or Applied Mathematics
• BSc in Physics
• BSc in Statistics

Applied Artificial Intelligence requirements

• BSc in Computer science, Computer Engineering or Informatics
• BSc in Information technology or other equivalent qualifications, which include at least 80 ECTS within the field of computer science
• BSc in Electrical Engineering with at least 10 ECTS of programming
• BSc in Mathematics or Applied Mathematics with at least 10 ECTS of programming

Robotics and Control requirements

• BSc in Electrical Engineering
• BSc in Mechanical Engineering
• BSc in Chemical Engineering
• BSc in Physics
• BSc in Mathematics or Applied Mathematics
• BSc in Computer Science, Computer Engineering or Informatics

Biomedical Engineering requirements

• BSc in Electrical Engineering
• BSc in Biomedical Engineering
• BSc in Mechanical Engineering
• BSc in Chemical Engineering
• BSc in Biotechnology Engineering
• BSc in Physics
• BSc in Computer Science, Computer Engineering or Informatics
• BSc in Statistics

On successful completion of their Master's degree, the candidate should have the following qualifications defined in knowledge, skills and general competence:

Knowledge

Upon successful completion of the program, the candidate:

1. has thorough knowledge of the professions within applied computer and information technology and their role in businesses, organizations and society
2. has a thorough knowledge of the processes and methodologies applied by professional practitioners within fields like information technology, scientific computing and electrical engineering or a combination of these traditional fields, both in public and private sector
3. has an advanced understanding of how technological advances in society are alloys of multiple disciplines, such as Mathematics, Computer Science, Electrical engineering and more
4. has a fundamental understanding of a secondary field within applied computer and information technology and its role in organizations and society
5. has thorough experience in interdisciplinary work and how it contributes to solving complex problems
6. can apply knowledge to new areas within their academic field
7. can analyze academic problems within their area of research based on its methods, tradition and role in society

Skills

Upon successful completion of the program, the candidate:

1. can contribute to innovation processes in applied computer and information technology by harnessing knowledge and skills from a research discipline, such as computer science, electrical engineering or mathematics, and directing them towards an interdisciplinary problem
2. can facilitate, nourish and cultivate interdisciplinary perspectives in projects
3. can design and implement technical solutions to challenges that represent modern and real-life scenarios
4. can translate abstract theoretical models or technical descriptions into working solutions and systems, relative to their area of focus
5. can analyze existing theories, methods and interpretations in their field and work independently on practical and theoretical problems
6. can use relevant methods for research, scholarly and development work within their field in an independent manner
7. can carry out independent research or development project within their field under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics
8. can identify and communicate common facets and challenges within their field to professionals from other fields
9. can deploy, use and manage systems and technical tools that in complexity and scale represent enterprise scenarios
10. can independently update their knowledge as technology progresses to new areas within society

General Competence

Upon successful completion of the program, the candidate:

1. can appreciate why evaluating a technological challenge beyond the perspective of a single discipline is needed in the pursuit of a safe, inclusive and responsible technologically advanced society
2. can analyze relevant academic, professional and research ethical problems in applied computer and information technology
3. can apply his/her knowledge and skills in new areas in order to carry out advanced assignments in the realm of technology
4. can communicate extensive independent work and masters language and terminology of their own academic field or an interdisciplinary field
5. can communicate about academic and professional issues, analyses and conclusions in their field, both with specialists and the general public
6. can contribute to new thinking and innovation processes

Praksis er nærare beskrive i fagplan for praksis for grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10.

Praksisopplæringa består av 110 dagar rettleidd, variert og vurdert praksis. Alle dagane er lagt til 5.-10. trinn i grunnskulen, men fem av dagane kan leggast til den vidaregåande skulen etter nærare retningslinjer. Tidleg i studiet kjem fem dagar observasjon av lærararbeid i og utanfor klasserommet.

Det skal vere eit integrert forhold mellom studiefaga og praksisstudiet. Studentane skal få erfaringar med studiefaga i praksis og under og etter praksis reflektere over samanhengar mellom praksiserfaringar og teoristudium i studiefaga. Dette krev eit nært og tett samarbeid mellom studentar, faglærarane, praksislæraren og leiinga på praksisskulen. For å få til eit slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i samband med førebuingar og oppsummering av praksis.

Praksisopplæringa er fordelt med 80 dagar på syklus 1 og 30 dagar på syklus 2. I syklus 1 er det lagt vekt på utvikling av ferdigheiter, sosialisering til lærarprofesjonen, samt undervisningskunnskap i studiefaga. I syklus 2 er det lagt vekt på å gi studentane meir inngåande kunnskap om læringsprosesser, barn- og unges utvikling og forskings- og utviklingsarbeid i skulen, samt at det blir lagt til rette for utvikling av endringskompetansen til studentane.

Praksis er ein arena der det blir lagt til rette for læring gjennom øvingssituasjonar og rettleiing. Første året skal studenten i samarbeid med medstudentar planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med rettleiing frå praksislæraren og faglærarane. Vidare i studiet vil studenten få eit meir sjølvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Innhaldet i praksis er beskrive i ein eigen fagplan for praksis i tillegg til at det er utarbeidd vurderingsrapport for kvart studieår. Vurdering av studentar i praksisstudiet er eit felles ansvarsområde for faglærarane i lærarutdanninga, praksislærar og rektor. Det er praksislærar som set karakteren bestått/ikkje bestått. Praksisutvalet annullerer eller stadfestar karakteren ikkje bestått. Praksis er også omtalt i fagplanane til kvart enkelt fag.

Profesjonstemaa konkretiserer progresjonen i opplæringa og knyter opp mot dei studiefaga studenten tar dei ulike åra. Tabell 4 viser omfang og innhald i praksisopplæringa i dei ulike studieåra.

Tabell 4: Omfang og innhald i praksisopplæringa

Syklus 1

Profesjonstema:

Lærarrolla, lærararbeidet, elevmangfaldet, skulen som organisasjon og lærarens tilrettelegging for læring av fag.

Dette omhandlar:

• Utvikling av eigen læraridentitet og relasjonskompetanse
• Lærararbeidet i møte med det fleirkulturelle klasserommet
• Klasseleiing
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Tilpassa opplæring og læringsfremmande vurdering
• Skule-heim-samarbeidet
• Skulen som organisasjon og samarbeid med andre instansar

Omfang:

1. år

• Haust: 5 dagar observasjonspraksis
• Vår: 20 dagar praksis
• Ungdomssteget

2. år

• Haust: 15 dagar praksis
• Vår: 15 dagar praksis
• Mellomsteget

3. år

• Haust: 15 dagar praksis
• Vår: 15 dagar praksis
• 5.-10. trinn

Syklus 2

Profesjonstema:

Vidareutvikle lærarkompetansen sin. Gi ein meir inngåande kunnskap om læreprosessar, lærarens tilrettelegging for læring av fag og forskings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandlar:

• Læringsleiing og djupare forståing av elevmangfald
• Forskings- og utviklingsarbeid relatert til skulen
• Utvikling av endringskompetanse

Omfang:

4. år

• Haust: 10 dagar praksis - trinn-/klasseovertaking
• Vår: 20 dagar praksis
• 5.-10. trinn

Det fleirkulturelle og internasjonale perspektivet er forankra i alle fag og alt lærararbeid i lærarutdanninga. Utdanninga førebur studenten på det internasjonale og fleirkulturelle læringsmiljøet som ventar i praksisperiodane og i framtidig yrke som lærar blant anna gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forsking, faglitteratur og nettressursar.

Det blir lagt til rette for at delar av utdanninga kan takast i utlandet gjennom dei internasjonale avtalane lærarutdanninga har etablert. Dette gjeld både fagstudium og praksisopphald. 6. semester er spesielt tilrettelagt for utvekslingar, men det er også mogleg andre semestre avhengig av eige fagval. Det 6. semesteret, det internasjonale semesteret, er ikkje bare lagt opp med tanke på utveksling, men også med internasjonalt perspektiv for studentar som studerer heime. Det fagovergripande temaet dette semesteret er internasjonal utdanning. Læringsarbeidet på campus nyttar den ressursen internasjonale studentar og dei utanlandske forelesarane som lærerarane våre samhandlar med, innehar. Det vil også bli trekt vekslar på kompetansen til internasjonale organisasjonar som Redd Barna og Røde Kors. Pensum i alle fag inneheld oppdatert litteratur på engelsk. Det er i løpet av studiet mogleg å velje engelskspråklege emne der interne studentar møter internasjonale studentar. Den internasjonale dimensjonen blir tillagt auka vekt gjennom utdanningsløpet. I kvar fagplan er det beskrive korleis dei ulike studiefaga arbeider med internasjonalisering.

The learning outcomes will be achieved by means of different learning methods adapted to each individual course. Teaching methods include lectures, assignments, seminars, project work and the use of online learning resources. Project work is carried out both in groups and individually. In some courses, lab environments are available for students to practice their skills. The labs will mimic the real world as closely as possible in order to allow for a realistic setting for the students.

The program is based on student-centred learning methods, with student-run seminars and project work that require active participation from students. Students will receive feedback on their presentations and reports.

For seminar-based courses, it is essential for students to be prepared to follow the presentations and actively participate in projects and discussions.

Research and teaching are well integrated throughout the study program. The teaching is constantly updated to encompass new knowledge, and research articles are part of the syllabus in many of the courses. Furthermore, the students will participate in research-related discussions and have the opportunity to be included in ongoing research and development through projects that are part of the study program.

The master's thesis is a piece of independent research or development work in one of the key topics of the study program. Each student will be assigned an internal supervisor, who will ensure that the project complies with research ethics principles and help students to formulate the research question and ensure quality in the collection and analysis of data. Seminars with supervisors and fellow students will develop each student's ability to critically assess and discuss their own and other students' work. The thesis shall be a written report based on research principles and methods.

Studentene vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og handlingsberedskap som sykepleier. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Vurdering av eksamener og praktiske studier gjennomføres etter gjeldende regler i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet.

I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Eksamen i Legemiddelregning

I emnet SPHLEG testes studentenes ferdigheter i Legemiddelregning. For å bestå eksamen må studenten levere en feilfri besvarelse. Studenten har 3 forsøk på gjennomføring av eksamen. Dersom det etter den 3. eksamen er studenter som ikke har bestått, er det mulig å søke om et 4. og siste forsøk. Eksamen vil normalt bli arrangert 4 ganger i løpet av studieåret.

Progresjonskrav

For å påbegynne veiledet praksis i emnet SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie må studenten ha fått godkjent arbeidskravet «praktisk prøve i sykepleiefaglige prosedyrer» som inngår i samme emne, samt ha bestått emnet SPH1020 Grunnleggende sykepleie.

For å fremstille seg til eksamen i SPH1410 Sykepleie innen kirurgi og medisinske sykdommer må SPH1020 Grunnleggende sykepleie og SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi være bestått.

For å påbegynne emnet SPHPRA211 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis, SPHPRA221 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis eller SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid må studenten ha bestått SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi og SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie.

For å fremstille seg til eksamen i SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser må SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid være bestått.

For å påbegynne emnet SPH2800 Folkehelse, kunnskapsbasert sykepleie og samfunnsvitenskapelige emner må SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi samt SPHPRA111 Sykepleiens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie være bestått.

For å påbegynne emnet SPH3220 Sykepleie i kommunehelsetjenesten må praksisperiodene fra andre studieår være bestått samt SPHLEG Legemiddelregning.

For å påbegynne emnet SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem og rehabiliteringsavdelinger og SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleien må eksamener og praksis fra første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent.

For å påbegynne SPH3920 Bacheloroppgaven må første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent.

Vurdering i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Karakteren vurderes til bestått/ikke bestått. Evaluering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. Student, sykepleier og lærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsprosess i praksis. I løpet av første praksisuke arrangeres det et samarbeidsmøte der student, sykepleier og lærer møtes, og forventninger og læringsfokus for studenten avklares.

Midtveisvurdering

Hensikten med midtveisvurdering er at student, sykepleier og lærer gjennomfører en oppsummerende tilbakemelding på i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vanligvis foregår dette muntlig ca. midt i praksisperioden eller senest 21 dager før avsluttende vurdering.

Hvis det oppstår tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått, skal studenten midtveis eller senest 21 dager før avsluttet periode få en skriftlig begrunnelse som angir hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Avsluttende vurdering

For hver periode med praksisstudier skal det foretas avsluttende vurdering av læringsutbyttene for perioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele perioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, sykepleier og lærer.

For at periodene med praksisstudier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med universitetet og praksisstedet. Dersom fraværet overstiger 20 % må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet.

Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudier slik at fraværet blir for stort, må det fremlegges legeerklæring som omfatter fraværsdagene for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisemnet blir da ikke tellende.

Hvis studenten har fravær utover 20% uten gyldig grunn og/eller har brukt opp alle forsøk på skriftlige arbeidskrav i praksisperioden vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 (ett) forsøk. Får studenten vurdert et praksisemne til «ikke bestått» 2 (to) ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet s§ 4-4 første ledd bokstav c.

Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles.

Studieprogresjon

I henhold til §3 i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer i følge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon.

Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene.

Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid

Progresjonskrav

Normal progresjon for en heltidsstudent er å avlegge 60 studiepoeng i løpet av et studieår. Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet har bestemte progresjonskrav. Det betyr at studenter må oppfylle følgende for å kunne påbegynne siste studieår:

• Studenten må ha bestått alle kunnskapsområder fra 1.klasse for å begynne på sitt siste studieår.
• Studenten må ha oppnådd minimum 80 studiepoeng ved utgangen av andre studieår for å begynne på siste studieår.
• Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre på neste studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravet får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.