Bachelorstudium i sykepleie Programplan

Planen er utarbeidet ved universitetet OsloMet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. Mai 2018.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet gir en generell og bred utdanning innen de klassiske byggemnene. Sammen med de grunnleggende realfaglige og samfunnsfaglige emnene, gir utdanningen et godt grunnlag for mange ulike jobber i byggebransjen eller for videre studier fram til en mastergrad.

Bachelorstudiet i ingeniørfag - bygg har tre studieretninger:

Konstruksjonsteknikk

By- og transportplanlegging

Vann- og miljøteknikk

Sentrale tema i studieretningen konstruksjonsteknikk er analyse, beregninger og prosjektering av byggtekniske konstruksjoner av stål, tre og betong.

Sentrale tema i studieretningen by- og transportplanlegging er bærekraftig byutvikling, samferdsel, samt vei- og jernbaneteknikk.

Sentrale tema i studieretningen vann- og miljøteknikk er hydrologi, overvannshåndtering, samt teknisk infrastruktur.

Bygg er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - bygg.

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på universitetets forkurs eller Treterminordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

Byggingeniører kan arbeide i entreprenørbedrifter, hos rådgivende ingeniører, i tekniske etater i stat og kommuner, i private eiendomsfirmaer og hos eiendomsforvaltere, i byggeindustrien, byggevarefirmaer, bransjeorganisasjoner eller med forskning og undervisning.

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Tre-terminsordningen kan kvalifisere søkere med generell studiekompetanse som mangler nødvendig matematikk/fysikk

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - bygg, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg
• har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning
• har med hovedvekt på byggfaget kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg
• har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
• kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger
• kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
• kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne utgjør minimum 5 studiepoeng.

Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf. rammeplanen:

30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram

60 studiepoeng programemner (P) som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram

60 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner

30 studiepoeng valgfrie emner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde.

Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Valgfrie emner

I tillegg til de valgemner som allerede er valgt for studentene, kan ett av disse emnene velges i tredje studieår. Det tas forbehold om endringer.

BYVE3605 - Vannkraftteknikk

BYVE3620 - Vei- og jernbaneteknikk (****)

BYVE3615 - Byggeskikk, arkitektur og design

BYGG3200 - Planlegging, behandling og drift av vann og avløp (**)

DAVE3700 - Matematikk 3000 (*)

DAVE3710 - Akademisk engelsk (*)

DAVE3705 - Matematikk 4000 (***)

BYVE3300 - Statikk (*****)

BYVE3630 - Tverrfaglig prosjektering i modell

MEK3100 - Programmering 2

(*) Felles valgemne for ingeniørutdanningene

(**) Obligatorisk for vann- og miljøteknikk (VM), valgbart for konstruksjonsteknikk (KT) og by- og transportplanlegging (BT)

(***) Emnet arrangeres om våren og det legges derfor ikke opp til at studenter fra studieprogrammet bygg skal ta dette emnet ved normert studieløp. Studenter ved studieprogrammet har like fullt tilgang til å melde seg på emnet, og hvis man får gjennomført emnet kan det godkjennes som valgemne i graden.

(****) Obligatorisk for by- og transportplanlegging (BT), valgbart for konstruksjonsteknikk (KT) og vann- og miljøteknikk (VM)

(*****) Obligatorisk for konstruksjonsteknikk (KT), valgbart for by- og transportplanlegging (BT) og vann- og miljøteknikk (VM)

Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om "arbeidsmåter", "pensum", "vurdering" og "hjelpemidler til eksamen". Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen.

Hvert enkelt emne er beskrevet med en emneplan. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert undervisningsplan for emnet som vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc.

Praksisstudienes omfang utgjør 90 studiepoeng fordelt på 60 uker. Av disse skal minst 50 uker nyttes til veiledet praksisstudier.  De resterende uker benyttes til ferdighetstrening i øvingspost, samt forberedelse til og refleksjon over praksisstudiene. Studiepoengene er fordelt på emnene SPHPRA111, 211, 221, 231, 321 og 331, til sammen 85 studiepoeng. De resterende studiepoengene inngår som del av de øvrige emnene i programmet.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Dette skal turnusplanlegges. Studenten må av pedagogiske og praktiske årsaker påregne å fordele seg på ulike vakter, både dag- og kveldsvakter, men også noen helg- og nattevakter.

Bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet - storbyuniversitetet, studiested Kjeller tilbyr praksisstudier i kommunehelsetjenesten i Oslo og Akershus med hovedvekt på Øvre og Nedre Romerike. I spesialisthelsetjeneste vil studentene i hovedsak ha praktiske studier ved Akershus Universitetssykehus.

Fordeling av praksisstudier

• SPH1020 Grunnleggende sykepleie: Introduksjonspraksis sykehjem, ca. 4 dager, 1. studieår
• SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie: Sykehjem, ca. 7 uker, 1. studieår
• SPHPRA211 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis: Medisinsk avdeling, ca. 8 uker, 2. studieår
• SPHPRA221 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis: Kirurgisk avdeling, ca. 8 uker, 2. studieår
• SPH231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid: Praksis innen psykisk helsearbeid, ca. 8 uker, 2. studieår
• SPH2800 Folkehelse, kunnskapsbasert sykepleie og samfunnsvitenskapelige emner: Folkehelse, forebyggende helsearbeid, ca. 2 uker, 2. studieår
• SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem og rehabiliteringsavdelinger: Sykehjem og rehabiliteringsavdelinger, ca. 8 uker, 3. studieår
• SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleie: Hjemmesykepleie, ca. 8 uker, 3. studieår

Deler av utdanningen kan tas ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet.  Utvekslingsopphold gir, i tillegg til faglig og personlig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig mer ettertraktet. 

Sykepleie er et internasjonalt fag. OsloMet arbeider aktivt for å skape et internasjonalt utdannings- og forskningsmiljø, hvilket innebærer utveksling på student-, lærer- og forskernivå. En viktig følge av internasjonalisering og utvekslingsmulighetene i studiet er at deler av utdanningen vil kunne bli undervist på engelsk og at alle studentene må lære fagspråket sitt på engelsk. Målet med internasjonalisering er å utdanne sykepleiere som har interesse for og kunnskaper om globale helseutfordringer, og som kan tenke seg å delta i nasjonalt og internasjonalt helsearbeid.

Programplanen fyller kravene til EØS-direktiver som er satt for sykepleierutdanningen.  Dette betyr at studentene har mulighet til å bli godkjent for det europeiske arbeidsmarkedet etter endt utdanning. 

Programplanen er tilrettelagt for studentutveksling i 3. studieår for et semesters opphold ved utenlandske høgskoler og universiteter.  Studentene oppfordres til å ta en del av utdanningen ved institusjoner som det er inngått samarbeidsavtaler med.  Det legges til rette for å ta imot innvekslingsstudenter i 2. og 3. studieår. Vi kan tilby praksisstudier i spesialist- og kommunehelsetjeneste og folkehelsetjeneste samt noe teoretisk undervisning tilknyttet praksisstudiene.

Som student ved sykepleierutdanningen kan du per i dag velge mellom flere utvekslingsprogrammer og steder både i Europa, Nord Amerika og Afrika.  For mer informasjon om programmer og hvor du kan reise, se nettsider.

Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs.  

Sykepleierutdanningen har en internasjonal koordinator som er behjelpelig ved utenlandsopphold for studenter tilknyttet bachelor i sykepleie.  Videre har OsloMet en internasjonal seksjon som arbeider med studentutveksling, se skolens nettsider.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav kunne medføre ikke bestått praksis, og telle som ett (1) forsøk på praksisperiode. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplanen.

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige/digitale arbeider og praktiske prøver.

Det er enkelte obligatoriske krav knyttet til deltakelsen i INTER1100 «Det samme barnet - ulike arenaer» og INTER1200 «Kommunikasjon med barn, unge og familiene deres». Se egen beskrivelse på https://interact.hioa.no/ og i de enkelte emneplanene for kullet ditt.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlig for å ha kompetanse som sykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap, ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på seminardager, studiegrupper, ferdighetstrening i øvingspost, introduksjonspraksis, førstehjelpsøvelse, INTER1100/INTER1200 og innovasjonscamp. Det er studentenes ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Det kreves:

• 90% obligatorisk tilstedeværelse ved ferdighetstrening i øvingspost
• 80% obligatorisk tilstedeværelse på seminar, enkelte studiegrupper og forelesninger

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, kan det medføre forsinkelser i utdanningen. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Se i tillegg krav om obligatorisk tilstedeværelse i praksisemner slik det fremgår i kapittelet om vurdering/eksamen og sensorordninger.

Skriftlige/digitale arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige/digitale oppgaver som arbeidskrav. Skriftlige/digitale arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Studenten har rett til tre forsøk før eksamen på teoretiske emner og tre forsøk i løpet av en praksisperiode. Unntak er flervalgstest i emnet SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi, som har to forsøk før ordinær eksamen og gruppearbeid knyttet til INTERACT, som har egne føringer og frister.

Manglende innlevering av obligatorisk skriftlig arbeid innen angitt frist teller som ett forsøk på å få godkjent arbeidskravet.

Dersom tredje gangs innlevering på teoretiske emner ikke godkjennes, kan det medføre forsinkelser i utdanningen. Dersom tredje forsøk på arbeidskrav i praksis ikke godkjennes vil emnet bli registrert som ikke bestått og telle som ett (1) forsøk på å bestå emnet. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne.  

Se i tillegg krav om godkjenning av obligatoriske skriftlige arbeider i praksisemner slik det fremgår i kapittelet om vurdering/eksamen og sensorordninger.

Praktiske prøver

Prosedyrer som er vesentlig for sykepleierens yrkesutøvelse testes gjennom praktiske prøver på øvingspost. Dersom studenten ikke får godkjent praktisk prøve vil det bli tilrettelagt for ytterligere to forsøk før praktiske studier. Studenten kan ikke starte i praksis dersom den praktiske prøven ikke er godkjent etter tre forsøk.

Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes, kan det medføre forsinkelser i utdanningen. Nærmere bestemmelser går fram av emneplan for det enkelte emne.

Studentene vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og handlingsberedskap som sykepleier. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Vurdering av eksamener og praktiske studier gjennomføres etter gjeldende regler i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet.

I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Eksamen i Legemiddelregning

I emnet SPHLEG testes studentenes ferdigheter i Legemiddelregning. For å bestå eksamen må studenten levere en feilfri besvarelse. Studenten har 3 forsøk på gjennomføring av eksamen. Dersom det etter den 3. eksamen er studenter som ikke har bestått, er det mulig å søke om et 4. og siste forsøk. Eksamen vil normalt bli arrangert 4 ganger i løpet av studieåret.

Progresjonskrav

For å påbegynne veiledet praksis i emnet SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie må studenten ha fått godkjent arbeidskravet «praktisk prøve i sykepleiefaglige prosedyrer» som inngår i samme emne, samt ha bestått emnet SPH1020 Grunnleggende sykepleie.

For å fremstille seg til eksamen i SPH1410 Sykepleie innen kirurgi og medisinske sykdommer må SPH1020 Grunnleggende sykepleie og SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi være bestått.

For å påbegynne emnet SPHPRA211 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis, SPHPRA221 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis eller SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid må studenten ha bestått SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi og SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie.

For å fremstille seg til eksamen i SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser må SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid være bestått.

For å påbegynne emnet SPH2800 Folkehelse, kunnskapsbasert sykepleie og samfunnsvitenskapelige emner må SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi samt SPHPRA111 Sykepleiens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie være bestått.

For å påbegynne emnet SPH3220 Sykepleie i kommunehelsetjenesten må praksisperiodene fra andre studieår være bestått samt SPHLEG Legemiddelregning.

For å påbegynne emnet SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem og rehabiliteringsavdelinger og SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleien må eksamener og praksis fra første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent.

For å påbegynne SPH3920 Bacheloroppgaven må første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent.

Vurdering i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Karakteren vurderes til bestått/ikke bestått. Evaluering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. Student, sykepleier og lærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsprosess i praksis. I løpet av første praksisuke arrangeres det et samarbeidsmøte der student, sykepleier og lærer møtes, og forventninger og læringsfokus for studenten avklares.

Midtveisvurdering

Hensikten med midtveisvurdering er at student, sykepleier og lærer gjennomfører en oppsummerende tilbakemelding på i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vanligvis foregår dette muntlig ca. midt i praksisperioden eller senest 21 dager før avsluttende vurdering.

Hvis det oppstår tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått, skal studenten midtveis eller senest 21 dager før avsluttet periode få en skriftlig begrunnelse som angir hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Avsluttende vurdering

For hver periode med praksisstudier skal det foretas avsluttende vurdering av læringsutbyttene for perioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele perioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, sykepleier og lærer.

For at periodene med praksisstudier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med universitetet og praksisstedet. Dersom fraværet overstiger 20 % må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet.

Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudier slik at fraværet blir for stort, må det fremlegges legeerklæring som omfatter fraværsdagene for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisemnet blir da ikke tellende.

Hvis studenten har fravær utover 20% uten gyldig grunn og/eller har brukt opp alle forsøk på skriftlige arbeidskrav i praksisperioden vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 (ett) forsøk. Får studenten vurdert et praksisemne til «ikke bestått» 2 (to) ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet s§ 4-4 første ledd bokstav c.

Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som sykepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 27.05.2010.

Godkjenning 

Planen bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25.01. 2008

Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 21.06.2005

Siste revisjon godkjent av prodekan ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet, 10.04.2019