Bachelorstudium i sykepleie Programplan

Bachelorstudiet i sykepleie er en 3-årig profesjonsutdannelse (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til graden bachelor i sykepleie (Bachelor in Nursing).

Sykepleierutdanningen ved OsloMet - storbyuniversitetet, studiested Kjeller, bygger på nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning og har profilen folkehelse, med et helsefremmende og sykdomsforebyggende perspektiv.  Utdanningen skjer i tett samspill med instituttets forskningsmiljø og praksisfelt.

Sykepleierutdanning

Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose.

Sykepleierne skal også ha kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av helse og sykdom.

Studiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesutøvelsen skal baseres på kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet. Studieprogrammet realiseres i forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv.  

Sykepleierne er sentrale aktører i norsk helsetjeneste og en av flere profesjoner i helsefeltet. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i helsetjenesten, i tillegg til god samhandling mellom ulike tjenestenivåer og ulike aktører. Sykepleiere forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten en vil møte både i praksis og forskning. Dette innebefatter bruk av moderne teknisk utstyr, digital kommunikasjon og datasystemer i helsevesenet, i tillegg til det å ha kritisk og reflekterende bevissthet til maktforhold, samfunn og helsepolitikk.

Folkehelse

olkehelse vil si befolkningens helsetilstand. For å opprettholde en god folkehelse må det drives folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen.

Sykepleierutdanningen ved studiested Kjeller vil fokusere på helsefremming og forebygging, med målsetning at kandidatene får en spesiell kompetanse innen folkehelse, og ser betydningen av helsefremming og forebygging, både nasjonalt og globalt.

Læringssyn

Sykepleierutdanning er både utdannelse og dannelse.  Gjennom utdanningen skal ikke studenten bare bli i stand til å reprodusere kunnskaper, men også tilegne seg et personlig, reflektert og kritisk forhold til disse kunnskapene. Slik personlig tilegnelse er dannelse.

Den kunnskapen som sykepleieren utvikler gjennom studiet, og ved å praktisere faget etter endt utdanning, kan kalles personlig kompetanse.  Personlig kompetanse kan sies å bestå av etisk, praktisk og teoretisk kunnskap.  Gjennom studentens intuisjon, erfaring og refleksjon utvikles den personlige kunnskapen. For å lære av erfaringer er det nødvendig å kunne forholde seg til erfaringene generelt og personlig.  Dette forutsetter at det skapes rom og gis mulighet for å formulere det som er erfart både muntlig og skriftlig, og at erfaringene gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon.  Refleksjon som metode benyttes bevisst gjennom hele utdanningsprogrammet. 

Læring forstås som sosialt og kulturelt forankret, der kontekst og erfaring tillegges vesentlig betydning.  Det å lære knyttes til dialog og handling i praksisfellesskap.

Faglig integrering

Sykepleiefaget integrerer kunnskaper både fra naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner.

Faglig integrering innebærer at det blir undervist tematisk i de ulike fagområdene og at studentene samtidig arbeider med oppgaver som krever kunnskaper fra de ulike fagene.  Integreringen gjelder både teoretiske og praktiske studier samt for enkelte eksamener.  Flere eksamener er integrerte eksamener, som krever at studenten anvender kunnskaper fra ulike fagdisipliner.

Det største kravet til faglig integrering er imidlertid mellom teori og den praktiske yrkesutøvelsen.  Sykepleieren trenger omfattende kunnskaper i komplekse pasientsituasjoner.  Studenten lærer også ut fra praktiske situasjoner ved hjelp av refleksjon, ved å analysere sine fagkunnskaper og utvikle sin erfaringskunnskap.

Faglig progresjon og gjennomgående temaer

Gjennomgående temaer representerer viktige områder i sykepleie. Disse temaene blir derfor berørt i flere emner og har progresjon gjennom studiet.

• Helsefremming og forebygging
• Pleie, omsorg og behandling
• Undervisning og veiledning
• Yrkesetisk holdning og handling
• Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning
• Organisasjon, ledelse, politikk og lovverk

Kunnskapsbasert praksis

Sykepleiere må i sitt arbeid ta faglige beslutninger. Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. Sykepleieryrket og - praksis er, som samfunnet for øvrig, i stadig endring og utvikling. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv.  Ved å lære å arbeide kunnskapsbasert vil sykepleieren bli i stand til å søke, tilegne seg og bruke ny og anerkjent kunnskap.  Utøvelse av sykepleie skal preges av faglig skjønn gjennom sykepleierens kliniske erfaring og etiske vurderinger, forskningsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i sykepleie gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier og kvalifiserer for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten: sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, ambulansetjeneste og internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet og ved andre institusjoner.

Målgruppen er personer som ønsker og er egnet til å arbeide med mennesker som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt. 

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse.I tillegg har sykepleie spesielle opptakskrav:

• Det er krav om karakteren 3 eller bedre i faget norsk Vg3 (393 timer) fra norsk videregående skole (gjennomsnitt av alle karakterene i norsk; hovedmål, sidemål og muntlig).
• Det er krav om karakteren 3 eller bedre i fellesfaget matematikk (224 timer). Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med et omfang på minst 140 timer eller tilsvarende.

Søkere som tas opp til studiet må fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. 

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis er det praksisstedets regler for bekledning som gjelder.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i sykepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner
• har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner
• har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart
• kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie
• har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten

Ferdigheter

Kandidaten

• kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn
• kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie
• kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak
• kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende
• kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten
• kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer
• kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon
• kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet
• kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning
• kan bidra til nytenkning og innovasjon
• kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten
• kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål
• er en endringsdyktig leder av eget fag

Studiets innhold er organisert i 14 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 180 studiepoeng, der 90 studiepoeng er knyttet til praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Studiets arbeidsomfang er beregnet til 40 timer per uke. Emnene i studiet bygger på hverandre og gir en faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av profesjonen. Alle emnene har en avsluttende vurdering.

I første studieår skal studenten tilegne seg en grunnleggende forståelse av sykepleiefaget. Fokus er grunnleggende sykepleie og innføring i naturvitenskapelige emner. Sykepleierutdanningen ved studiested Kjeller vektlegger spesielt ferdighetstrening i øvingspost, hvor studentene tilegner seg ferdigheter i praktiske prosedyrer. I første studieår har studentene praksis i sykehjem. Teori relatert til emner innen medisin, kirurgi og psykisk helsearbeid starter i andre semester.

I andre studieår deles kullet i fire grupper som alternerer gjennom studieåret. Tre av emnene har praksis innen medisin, kirurgi og psykisk helsearbeid. Emnet folkehelse favner temaene psykologi, sosiologi, føde/barsel, barn og kunnskapsbasert sykepleie.

Tredje studieår består av en innledende teoriperiode knyttet opp mot kommunehelsetjenesten. Kullet deles deretter i to grupper som gjennomfører praksisstudier i sykehjem og rehabiliteringsavdelinger og hjemmesykepleien. Bacheloroppgaven og førstehjelpsøvelsen er lagt til tredje studieår.

Utdanningen deltar i INTERACT, der en del av undervisningsopplegget gjennomføres i tverrprofesjonelle studentgrupper. Hvert kull gjennomfører INTER1100 i sitt andre studieår og INTER1200 i tredje studieår. For nærmere informasjon om INTERACT, se https://hioa.no/interact/ Se også nærmere beskrivelse i emneplanene som gjelder for kullet ditt. Grunnet INTERACT-prosjektets art tas det forbehold om mindre justeringer i undervisningsopplegget i løpet av studieåret.

Tilrettelagt studieløp

Det er mulig å studere sykepleie over lengre tid enn normert tid, men først fra andre studieår. Når en har fullført første studieår på heltid kan en søke om å få de to neste studieårene fordelt over tre år, med et totalt studieforløp på fire år. For hver student utarbeides i slike tilfeller individuelle løp.  

Fordeling av studiepoeng i emnene

Rammeplanen legger føringer for studiepoengfordelingen mellom de ulike hovedemnene.  Bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet - storbyuniversitetet, studiested Kjeller, har valgt å fordele studiepoengene mellom de ulike emnene.

Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, studiegrupper, seminar, gruppearbeid, workshop, tverrprofesjonell samarbeidslæring, skriftlige studieoppgaver, introduksjonspraksis, ferdighetstrening og praksisstudier er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. I tillegg forventes det at studentene tilegner seg kunnskap ved selvstudium.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Studiegrupper

I studiegruppene arbeider studentene med problemstillinger og oppgaver i fellesskap. Denne arbeidsmåten skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Å få arbeidet i studiegruppen til å fungere er både et middel og et mål for læring.

Gruppearbeid

Hensikten med gruppearbeid er å utveksle ideer og erfaringer, reflektere over fagstoff og tilrettelegge for faglige diskusjoner.

Workshop

Workshop er et arbeidsmøte der en mindre gruppe studenter i fellesskap arbeider med gitte oppgaver innenfor et emne. Lærer er tilstede. Resultatet presenteres for de andre medstudentene.

Seminar

Hensikten med seminar er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges og studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. I seminararbeid oppfordres det til å gi uttrykk for egne meninger og å reflektere over egne handlinger og holdninger.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen som for eksempel ulike prosedyrer og ca.se. Ferdighetstrening gjennomføres på universitetets øvingspost og i forbindelse med praktiske studier. 

Praksisstudier

Se nærmere beskrivelse i eget kapittel.

E-læring

OsloMet benytter nettbaserte læringsplattformer og det forutsettes at studentene har tilgang til internett. Informasjon, oppgaver, innlevering av oppgaver samt veiledning i forbindelse med studiet, foregår via nettbasert læringsplattform.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Studentene deltar i tverrprofesjonelle undervisningsopplegg. Disse består blant annet av felles seminardager, diskusjoner og oppgaver, både individuelt og i grupper. Samarbeidslæringen foregår både ved fysisk oppmøte og digital samhandling.

The Bachelor’s Programme in Pharmacy is a three-year programme of professional study (180 credits). Students who complete the programme are awarded the degree of Bachelor’s Degree in Pharmacy, which forms the basis for authorisation as a prescriptionist in accordance with the Act relating to Health Personnel etc.

The title of pharmacist covers both the Norwegian titles reseptarfarmasøyt (pharmacist with a bachelor’s degree in pharmacy) and provisorfarmasøyt (pharmacist with a master’s degree in pharmacy). It is only the pharmacies’ pharmaceutical personnel who are independently entitled to dispense prescription pharmaceuticals or pharmaceuticals on requisition, which in accordance with applicable distribution regulations, must be subject to control by a pharmacist, cf. the Pharmacies Act Section 4-4.

The programme description has been drawn up on the basis of the National Regulations relating to a Common Curriculum for Health and Social Care Education and the Regulations on national guidelines for pharmacy education adopted by the Ministry of Education and Research. The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Bachelor’s Programme in Pharmacy – vocational competence and work tasks

The task of a pharmacist with a bachelor’s degree is to provide pharmaceutical services to the public in the form of advice and guidance, thereby helping to ensure correct and rational use of pharmaceuticals by individuals and in society at large.

The programme helps students to develop into responsible and reflected professionals who are qualified and in demand in their field of work. The students are expected to acquire the knowledge, skills and competence necessary to be granted authorisation as a pharmacist with a bachelor’s degree, and thereby also be entitled to dispense pharmaceuticals in Norwegian pharmacies.

Knowledge of pharmaceuticals and their application is a crucial basis for practising the profession. Pharmacists have knowledge of and skills in the production of pharmaceuticals, knowledge of the effect of pharmaceuticals on the body, and about the use and misuse of pharmaceuticals. Pharmacists must have basic theoretical knowledge attained from different topics and approaches in the field of pharmacy, and an understanding of good problem-solving in cooperation with users of pharmaceuticals, colleagues and other partners.

The pharmacy is an important supplier of pharmaceuticals to hospitals, nursing homes and home-based care services. The tasks undertaken by a pharmacist require contact and cooperation with other health personnel, such as doctors, dentists, nurses and veterinarians. Pharmacists are increasingly becoming part of an interdisciplinary team, where different healthcare professionals arrive together at the best pharmaceutical treatments for patients/users of pharmaceuticals. Relational and communication skills, including good oral and written presentation skills in Norwegian, are thereby an essential part of a pharmacist’s expertise and are used daily in their work.

Relevance to working life

OsloMet – Oslo Metropolitan University educates bachelor’s degree candidates in pharmacy, most of whom go on to work at pharmacies. Authorised pharmacists with a bachelor’s degree can work in middle management or management positions at pharmacies. The candidates may also be suitable for a variety of positions in the primary and specialist health service, in public administration and in the pharmaceutical industry.

Relevance to further education

Students who complete the Bachelor’s Programme in Pharmacy are qualified for admission to several master’s degree programmes. Master’s degree programmes in pharmacy offered at Oslomet – Oslo Metropolitan University, the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) and UiT the Arctic University of Norway are particularly relevant. The Master’s Programme in Health and Technology at OsloMet may also be relevant.

The target group is people who wish to take a bachelor's degree in pharmacy to qualify for work as a pharmacist with a bachelor's degree and/or as a basis for further studies.

The admission requirements are the Higher Education Entrance Qualification or prior learning and work experience. In addition, the upper secondary school mathematics courses R1 (or Mathematics S1+S2), and either Physics 1 or Biology 1 or Chemistry 2 are required.

Applicants must submit a transcript of police records in connection with admission to the programme, cf. the Regulations concerning Admission to Higher Education.

The use of clothing that covers the face is incompatible with taking the programme's theoretical and practical training courses. During the practical training, the students must comply with the clothing regulations in force at all times at the relevant practical training establishment.;

Studentene vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og handlingsberedskap som sykepleier. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Vurdering av eksamener og praktiske studier gjennomføres etter gjeldende regler i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet.

I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Eksamen i Legemiddelregning

I emnet SPHLEG testes studentenes ferdigheter i Legemiddelregning. For å bestå eksamen må studenten levere en feilfri besvarelse. Studenten har 3 forsøk på gjennomføring av eksamen. Dersom det etter den 3. eksamen er studenter som ikke har bestått, er det mulig å søke om et 4. og siste forsøk. Eksamen vil normalt bli arrangert 4 ganger i løpet av studieåret.

Progresjonskrav

For å påbegynne veiledet praksis i emnet SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie må studenten ha fått godkjent arbeidskravet «praktisk prøve i sykepleiefaglige prosedyrer» som inngår i samme emne, samt ha bestått emnet SPH1020 Grunnleggende sykepleie.

For å fremstille seg til eksamen i SPH1410 Sykepleie innen kirurgi og medisinske sykdommer må SPH1020 Grunnleggende sykepleie og SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi være bestått.

For å påbegynne emnet SPHPRA211 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis, SPHPRA221 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis eller SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid må studenten ha bestått SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi og SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie.

For å fremstille seg til eksamen i SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser må SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid være bestått.

For å påbegynne emnet SPH2800 Folkehelse, kunnskapsbasert sykepleie og samfunnsvitenskapelige emner må SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi samt SPHPRA111 Sykepleiens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie være bestått.

For å påbegynne emnet SPH3220 Sykepleie i kommunehelsetjenesten må praksisperiodene fra andre studieår være bestått samt SPHLEG Legemiddelregning.

For å påbegynne emnet SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem og rehabiliteringsavdelinger og SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleien må eksamener og praksis fra første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent.

For å påbegynne SPH3920 Bacheloroppgaven må første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent.

Vurdering i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Karakteren vurderes til bestått/ikke bestått. Evaluering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. Student, sykepleier og lærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsprosess i praksis. I løpet av første praksisuke arrangeres det et samarbeidsmøte der student, sykepleier og lærer møtes, og forventninger og læringsfokus for studenten avklares.

Midtveisvurdering

Hensikten med midtveisvurdering er at student, sykepleier og lærer gjennomfører en oppsummerende tilbakemelding på i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vanligvis foregår dette muntlig ca. midt i praksisperioden eller senest 21 dager før avsluttende vurdering.

Hvis det oppstår tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått, skal studenten midtveis eller senest 21 dager før avsluttet periode få en skriftlig begrunnelse som angir hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Avsluttende vurdering

For hver periode med praksisstudier skal det foretas avsluttende vurdering av læringsutbyttene for perioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele perioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, sykepleier og lærer.

For at periodene med praksisstudier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med universitetet og praksisstedet. Dersom fraværet overstiger 20 % må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet.

Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudier slik at fraværet blir for stort, må det fremlegges legeerklæring som omfatter fraværsdagene for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisemnet blir da ikke tellende.

Hvis studenten har fravær utover 20% uten gyldig grunn og/eller har brukt opp alle forsøk på skriftlige arbeidskrav i praksisperioden vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 (ett) forsøk. Får studenten vurdert et praksisemne til «ikke bestått» 2 (to) ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet s§ 4-4 første ledd bokstav c.

Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som sykepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 27.05.2010.

Godkjenning 

Planen bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25.01. 2008

Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 21.06.2005

Siste revisjon godkjent av prodekan ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet, 10.04.2019