Bachelorstudium i farmasi - reseptarutdanning Programplan

Bachelorstudiet i farmasi er en 3-årig profesjonsutdannelse (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i farmasi (Bachelor in Pharmacy) og gir grunnlag for autorisasjon som reseptarfarmasøyt i henhold til lov om helsepersonell m.v. § 48.

Tittelen farmasøyt omfatter både reseptarfarmasøyt (bachelor i farmasi) og provisorfarmasøyt (master i farmasi). Det er bare apotekets farmasøytiske personale som har rett til selvstendig å ekspedere legemidler etter resept eller rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll, jf. Apoteklovens § 4-4.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler § 3-2 og § 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan.

Reseptarfarmasøytenes yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver

Farmasøytens oppgave er å gi farmasøytiske tjenester til befolkningen, i form av rådgivning og veiledning, og gjennom dette bidra til riktig og rasjonell legemiddelbruk både hos enkeltpersoner og hos befolkningen som helhet.

OsloMet - storbyuniversitetet utdanner bachelorkandidater i farmasi som i stor grad finner sitt arbeid i apotek. Som autoriserte reseptarfarmasøyter kan de ha en mellomleder-funksjon på apotek og bestyrerstilling på filialapotek. Kandidatene kan også være aktuelle for ulike stillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten, i offentlig forvaltning og i legemiddelbransjen.   

Utdanningen skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte og etterspurte innen sine fagområder. Studentene skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å få autorisasjon som reseptarfarmasøyter og dermed også ekspedisjonsrett i norske apotek.

Kunnskap om legemidler og deres anvendelse er et sentralt grunnlag for utøvelsen av yrket. Farmasøyten har kunnskap om og ferdigheter i legemiddelfremstilling, kunnskap om legemidlers virkning på kroppen samt bruk og feilbruk av legemidler. Farmasøyten må ha grunnleggende teorikunnskaper fra ulike farmasifaglige emner og holdninger og forståelse for god problemløsning i samarbeid med legemiddelbrukere, kolleger og andre samarbeids-partnere.

Reseptarfarmasøytenes arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med annet helsepersonell som forskrivere; leger, tannleger og veterinærer. Apoteket er en viktig leverandør av legemidler til sykehus, sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Farmasøyter er i økende grad del av tverrfaglige team der ulike helsepersonellgrupper i fellesskap kommer frem til den beste legemiddelbehandlingen for pasientene/legemiddelbrukerne. Relasjonelle ferdigheter og kommunikasjonsferdigheter, herunder god muntlig og skriftlig fremstillings-evne på norsk, er således en viktig og nødvendig del av kompetansen til farmasøyter og kommer til anvendelse i det daglige arbeidet.

Videre studier

Bachelorstudiet i farmasi kvalifiserer for opptak til flere masterstudier. Særlig relevant er masterstudiene i farmasi som tilbys ved universitetene i Trondheim (NTNU) og Tromsø (UiT). Det er også etablert et samarbeid med farmasøytisk institutt ved Universitetet i København, der fullført bachelorutdanning fra OsloMet kvalifiserer for opptak til den 2-årige kandidatutdannelsen (master) i farmasi. Masterstudiet i biomedisin ved OsloMet kan også være relevant.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i farmasi for å kunne arbeide som reseptarfarmasøyt og/eller som grunnlag for videre studier.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg kreves Matematikk R1 (eller matematikk S1 + S2) og Kjemi 1 samt enten Fysikk 1 eller Biologi 1 eller Kjemi 2.

I forbindelse med opptak til farmasiutdanningen må søkere fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av bachelorstudiet i farmasi.

Det nasjonale profesjonsrådet for utdanning og forskning i farmasi har fastsatt felles læringsutbytter på programnivå for alle bachelorprogrammene i farmasi som tilbys i Norge. Læringsutbyttene skal sikre at kandidatene har et minimumsnivå innen alle fagområder og at de kan søke direkte opptak til 2-årige masterprogrammer i farmasi etter fullført utdanning.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om sentrale virkestoffers (herunder plantebaserte) fysikalske, kjemiske og farmakologiske egenskaper
• har bred kunnskap om kroppens oppbygning, funksjon og sykdomsutvikling
• har bred kunnskap om sammensetning og fremstilling av sentrale legemiddelformer, samt deres fysikalske, kjemiske og biofarmasøytiske egenskaper
• har bred kunnskap om legemidlers effekter, bruk og plass i forebygging og behandling av sykdom ut fra et individ- og samfunnsperspektiv
• har grunnleggende kunnskap om kvalitetskrav, -sikring og -kontroll av legemidler, legemiddelrelaterte produkter og tjenester
• har kunnskap om sentrale legemiddelanalytiske metoder
• har kunnskap om basale matematiske, statistiske og epidemiologiske metoder
• har kunnskap om veterinærmedisinsk farmakologi
• har kunnskap om farmasiens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet
• har kjennskap til klinisk utprøving av legemidler med tilhørende innsamling av og krav til dokumentasjon

Ferdigheter

Kandidaten

• kan ekspedere resepter, vurdere reseptordinasjoner, identifisere og håndtere legemiddelrelaterte problemer, gi legemiddelinformasjon og tilrettelegge for brukermedvirkning på en måte som sikrer riktig legemiddelbruk
• kan samle legemiddelinformasjon og foreslå løsninger på teoretiske og praktiske farmasifaglige utfordringer, basert på kritisk vurdering og logisk argumentasjon
• har grunnleggende ferdigheter innen aseptisk arbeidsteknikk
• kan anvende systemer for kvalitetssikring av legemidler, legemiddelrelaterte produkter og tjenester og arbeide i tråd med regler for produksjon og distribusjon
• kan bruke og følge opp internkontrollsystemer
• kan arbeide selvstendig i tråd med lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer
• kan nyttiggjøre seg forskningsbasert kunnskap, planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt alene eller i samarbeid med andre i tråd med allment aksepterte faglige krav
• kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen og reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan aktivt bidra til utvikling av farmasien og farmasøytens rolle i samfunnet
• kan reflektere over etiske problemstillinger, vise respekt for brukere av farmasøytiske tjenester og gi veiledning som ivaretar brukerens integritet og rettigheter
• kan samhandle og kommunisere med samarbeidspartnere og brukere av farmasøytiske tjenester
• kan bidra til og delta i tverrfaglig samarbeid til det beste for pasienten/kunden
• kan reflektere over betydningen av vitenskapelig dokumentasjon og skille mellom dokumenterte og udokumenterte påstander
• kjenner til nytenkning innen relevante fagfelt og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
• har kunnskap om nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer og det multikulturelle samfunn
• har innsikt i legemiddelrelaterte problemstillinger i det multikulturelle samfunn

Bachelorstudiet i sykepleie er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelor i sykepleie (Bachelor of Nursing). Fullført studium gir grunnlag for autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Formålet med sykepleie er å fremme helse, forebygge, behandle, mestre sykdom og lindre lidelse. Sykepleie er basert på humanistiske verdier og er både et kunnskapsområde og en profesjon. Sykepleie omfatter kunnskap om fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle dimensjoner ved mennesket. OsloMet har det største sykepleiefaglige forskningsmiljøet i Norge. Forskning om pasienters opplevelser og reaksjoner på sykdom og lidelse står sentralt, sammen med hva som kan støtte pasienter til en sunn livsstil og til å mestre sykdom. Pasientsikkerhet vil være et sentralt område i utdanningen.

Sykepleieutdanningens kunnskapsgrunnlag er sammensatt av sykepleievitenskap, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistiske fag. Utdanningen bygger på et helhetlig menneskesyn med humanistiske verdier. Kravet til deg etter endt bachelorutdanning er at du handler faglig og etisk forsvarlig. Gjennom studietiden får du erfaring med pasienter i spesialisthelsetjenesten, i kommuner og i bydeler. OsloMet samarbeider med landets mest kompetente behandlingsmiljøer og våre hovedsamarbeidspartnere er Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Oslo kommune og kommunene på Romerike.

Sykepleiere møter mennesker i alle aldre, med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå. I storbyen og dens nærområder er det et rikt mangfold med en etnisk og kulturelt sammensatt befolkning. I studietiden vil du møte dette mangfoldet og lære å yte helsehjelp i samsvar med pasientenes kulturelle og språklige bakgrunn. Sykepleie omfatter blant annet sykepleiefaglige og medisinske prosedyrer, pleie og omsorg, helseveiledning og informasjon, samt tilrettelegging i et helsefremmende miljø. Sykepleiere arbeider individrettet, på gruppenivå og tverrsektorielt på systemnivå.

Personsentrert sykepleie utøves gjennom kunnskapsbaserte og resonnerende prosesser hvor både kartlegging, vurdering, beslutning og evaluering inngår. Yrkesgruppen bidrar i tverrprofesjonelt samarbeid og har medansvar for å sikre at habilitering- og rehabiliteringsprosesser ivaretar brukerens behov for koordinerte og sammenhengende tjenester.

Programplanen for studiet bygger på forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i sykepleie kvalifiserer for arbeid i alle deler av helsetjenesten: sykehus, helsehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, offshore, ambulansetjenesten og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Utdanningen er også relevant for stillinger i næringslivet.

Relevans for videre studier

Bachelorutdanningen kvalifiserer også til videre studier på masternivå.

Målgruppen for utdanningen er deg som ønsker å arbeide med helsefremmende tiltak og mennesker som er eller kan bli utsatt for sykdom eller helsesvikt. Som sykepleier vil du også møte de som er i livets siste fase.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse (må være over 25 år og ikke ha generell studiekompetanse. Det må dokumenteres minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, eller sosialsektor eller tilsvarende. I praksisen må man ha arbeidet med pasienter eller klienter). I tillegg har sykepleie spesielle opptakskrav:

• Det er krav om karakteren 3 eller bedre i faget norsk Vg3 (393 timer) fra norsk videregående skole (gjennomsnitt av alle karakterene i norsk; hovedmål, sidemål og muntlig).
• Det er krav om karakteren 3 eller bedre i fellesfaget matematikk (224 timer). Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med ett omfang på minst 140 timer eller tilsvarende.

Studenter må fremlegge politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisstudier. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

En kandidat med fullført bachelorstudium i sykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om sykepleiens historie, faglig grunnlag, vitenskapelige tradisjoner, egenart og roller i samfunnet nasjonalt og internasjonalt
• har bred kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller i sykepleie, sykdomsprosesser samt lovverk som er relevant for sykepleiefaget
• har bred kunnskap om helsefremmende, forebyggende, behandlende, (re)habiliterende og lindrende sykepleie
• har bred kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging og kan kommunisere profesjonelt i møte med enkeltmennesker og ut ifra situasjonens betingelser
• har kunnskap om helsetjenesten som system, om organisering av tjenester på ulike nivå samt planlegging, ledelse og samordning til enkeltpasienter og grupper
• har kunnskap om globale helseutfordringer, kulturelt mangfold og sosial ulikhet som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere og analysere faglige og etiske problemstillinger på samfunns-, gruppe- og individnivå, på en reflektert og kritisk måte
• kan kritisk vurdere og integrere informasjon fra ulike kunnskapskilder, ta kliniske beslutninger basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prioriteringer
• kan utføre faglig forsvarlig og personsentrert sykepleie tilpasset den enkeltes behov og sikre pasienten medbestemmelse i valg som angår egen helse og behandling
• kan tilegne seg ny kunnskap, gi og ta imot veiledning, justere egen faglig utøvelse, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
• kan arbeide selvstendig og bidra til tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et helhetlig behandlingsforløp

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i prinsipper for prioriteringer i helsetjenesten og kan møte samfunnets krav til forsvarlig og omsorgsfull sykepleie i et livsløpsperspektiv, som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit til helsetjenesten
• kan planlegge og gjennomføre personsentrert veiledning, rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell
• har innsikt i tjenesteutvikling, innovasjon og nyskaping samt hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen
• kan reflektere kritisk over egen profesjonelle utvikling og argumentere faglig overfor kollegaer
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter i samarbeide med andre, bidra konstruktivt i grupper og formidle fagstoff gjennom ulike uttrykksformer

Utdanningen har en helhetlig profil der faglig innhold, pedagogiske aktiviteter og praksisstudier er koblet sammen. Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer er spesielt vektlagt. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet er organisert på en måte som skal fremme både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse. Studiets emner bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende kompetanse og forståelse av profesjonen. Gjennom kritisk refleksjon utvikles gradvis din etiske kompetanse og profesjonelle dømmekraft.

For alle sykepleierutdanninger er det definert fire gjennomgående temaer; etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon samt samhandling og ledelse[1]. Temaene er integrert i ulike emner og beskrevet med egne læringsutbytter for å kunne sikre helhet, sammenheng og progresjon mellom emner og studieår. I tillegg er mangfold og storbyhelse vektlagt som sentrale perspektiver i alle tre studieårene.

Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng og er planlagt med forventet studieinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette gjelder både for teoretiske emner og i praksisstudier. Alle emner har en avsluttende vurdering.

Læring i grupper er spesielt vektlagt i utdanningen. De viktigste elementene for å sikre gode gruppeprosesser er trygghet, trivsel og tilhørighet. Derfor vil alle studenter få en fast tilhørighet i en klasse gjennom studiet. Denne klassen blir delt i mindre grupper som utgjør blant annet studiegrupper.

Første studieår

I første studieår får du en grunnleggende innføring i sykepleie som fag, profesjon og vitenskap. Naturvitenskaplige emner har en sentral plass i hele første studieår. Dette vil gi deg et solid grunnlag for å studere sykepleiefaglige observasjoner og vurderinger.

Mangfolds- og livsløpsperspektivet er også gjennomgående. Du får inngående kunnskap om menneskets grunnleggende behov og ressurser.

Studieåret starter med en introduksjonsperiode der du blir kjent med dine rettigheter og plikter som student. Studiegrupper blir etablert som arbeidsform og forventninger til egen og andres innsats avklares. Gjennom praksisstudier i vårsemesteret får du erfaring med hvordan behov og ressurser endres som følge av aldring og sykdom. Videre er et sentralt emne i vårsemesteret knyttet til sykdom, helsesvikt og farmakologi, noe som gir deg god teoretisk forberedelse til andre studieår.

Andre studieår

I andre studieår er sykepleie til mennesker med akutt og kritisk sykdom i ulike aldre spesielt vektlagt. Du vil også møte pasienter med progredierende- og kroniske sykdommer. I tillegg til teori, har du to lange praksisperioder der du studerer sykepleie til pasienter og pårørende i autentiske pasientsituasjoner i helsetjenestene, det kan både være i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Du vil få dekket både medisinsk og kirurgisk sykepleie. I vårsemesteret får du i tillegg innblikk i helse og samfunnsfaglige perspektiver, ledelse og organisering samt helsefremmende og forebyggende helsearbeid. I fjerde semester vektlegges også folkehelsearbeid og kommunehelsetjenesten, noe som forbereder deg til 3. studieår.

Vårsemestret er spesielt tilrettelagt for internasjonalisering hjemme, da enkelte emner undervises på engelsk. I dette semesteret tar vi også imot studenter som er på utveksling hos oss.

Tredje studieår

I tredje studieår studerer du sykepleie til mennesker med sammensatte helseutfordringer. Store deler av studietiden foregår i praksisfeltet, hovedsakelig på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten. Praksisfeltet har et rikt mangfold der du får møte pasienter og pårørende med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Emnene omhandler psykiske lidelser og sammensatte helsetilstander. Ledelse, fagutvikling, innovasjon og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid har en sentral plass. Bacheloroppgaven som er en faglig fordypningsoppgave er lagt til siste semester.

Tverrprofesjonelle undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth - INTER1100, INTER1200 og INTER1300) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår. Se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact for flere detaljer.

Student BEST (Bedre og systematisk teamtrening – SYKK3000/SYKP3000) er et undervisningsopplegg i simulering med fokus på tverrprofesjonell samhandling i akutte situasjoner. Målet er bedre og systematisk teamtrening og involverer en rekke andre profesjonsutdanninger. Simulering i team brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering ved traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningsopplegget gjennomføres i løpet av tredje studieår.

Krav om deltakelse i tverrprofesjonelle undervisningsopplegg

Det er krav til deltakelse på de tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) og Student BEST (SYKK3000/SYKP3000), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjonskrav i studiet

Progresjonskrav synliggjøres under forkunnskapskrav i de enkelte emnene.

[1]https://www.regjeringen.no/contentassets/5af90a9044c74d568d7de5c1d7f554eb/forskrift-om-nasjonal-retningslinje-for-sykepleierutdanning.pdf

OsloMet vektlegger å ha et godt og utviklende læringsmiljø for at du skal trives som student. Arbeids- og undervisningsformene er utviklet på grunnlag av et sosiokulturelt læringssyn der et overordnet prinsipp er å aktivisere egne tanker, kunnskaper og erfaringer. Din egeninnsats, individuelt, eller sammen med andre, er avgjørende for et godt læringsutbytte. Det forventes at du møter forberedt til organiserte studieaktivteter. Både i teoretiske fag og i praksisstudier benyttes varierte arbeidsformer og disse kan gjennomføres fysisk på studiesteder eller på digitale plattformer. I noen sammenhenger foregår undervisningsaktiviteter kun på ett campus, og studentene må påregne å reise til aktuelt sted.

Utdanningen forbereder deg også på arbeidslivets krav om livslang læring. Det forventes derfor at du tar eierskap til egen læringsprosess gjennom studietiden, der du både skal lære deg «å bli sykepleier» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at du er med på å skape et godt læringsmiljø for dine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan du selv best lærer. Det anbefales at du tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer at du samarbeider med andre studenter. Dere drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Du får erfaring i samarbeid og i å vurdere, utvikle og formidle fagstoff. Du gir og får tilbakemelding fra andre.

Digitale læringsressurser

Digitale læringsressurser for eksempel OsloMetX https://www.oslomet.no/ub/oslometx, eller filmklipp, podkast, spill, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som deler av læringsformene. I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir deg mulighet til å øve deg og teste dine kunnskaper innenfor emnet. Du får dermed umiddelbar respons og kan ta utgangspunkt i dette for videre læring.

Simulering og ferdighetstrening (SF-enhet)

Ferdighetstrening og simulering gir deg mulighet til å lære alt fra enkle praktiske ferdigheter til vurderinger i komplekse pasientsituasjoner. Ferdighetstrening og simulering vil være gjennomgående i studiet. Refleksjon før- under og etter handlinger blir vektlagt. Enkelte simuleringer kan bli filmet. Filmer blir alltid slettet direkte etter undervisningen dersom det ikke blir gitt samtykke til lagring.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt.

Forelesninger

Forelesninger benyttes enten for å få oversikt over emnets innhold eller som fordypning i et sentralt tema. Forelesning anvendes spesielt ved introduksjon til nytt lærestoff.

Omvendt undervisning

Gjennom omvendt undervisning arbeider du med digitale læringsressurser før du kommer til undervisning. I undervisningen arbeider du med problemløsende aktiviteter, gjerne i form av gruppearbeid eller seminarundervisning.

Seminar/workshop

Her øver du på å formulere deg faglig, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Du får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og å vurdere andres faglige presentasjoner.

Prosjektarbeid

Her arbeider du med fordypning i et faglig tema i grupper. Du utvikler ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)

Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor du deltar i undervisningsopplegg sammen med studenter fra andre utdanninger, eller gjennomfører et pedagogisk opplegg ved praksisarena som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre profesjoner. Tverrprofesjonell samarbeidslæring kan organiseres både ved universitetet, i praksisstudier og gjennom digital samhandling (webinar) med studenter i andre land.

Student BEST - Bedre og systematisk teamtrening

Student BEST er et undervisningopplegg i samarbeid mellom sykepleier-, radiografi-, bioingeniør- og paramedisinutdanningen, spesialisering i anestesisykepleie (master) ved OsloMet og medisinutdanningen Universitetet i Oslo. Læringsprogrammet anvender simulering i team og brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering av traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningen foregår på SF-enhet på OsloMet.

Informasjon om programplan:

Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 15.6.2000

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 09.01.2022

Gjelder for kull 2020;