Ph.d.-program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning Programplan

Ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet (OsloMet) er en forskerutdanning som studerer fagområder som oppvekst, kultur, barnehage, skole og lærer- og yrkesutdanning i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det skal bidra til å bedre lærerutdanningers forskningsmessige kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap. Det gir grunnlag for en konstruktiv og kritisk forskningsmessig vurdering av utdanning og utdanningspolitikk på felter som er relevant for lærerutdanning. I studiet skjer dette gjennom analyser av oppvekst, undervisning, kunnskapsutvikling og læring i ulike kommunikative, kulturelle og institusjonelle kontekster. Studiet bidrar til forskning som betrakter utdanning, oppvekst og utvikling i et mer sammenhengende perspektiv, fra tidlig småbarnsalder til høyere utdanning, på formelle og uformelle læringsarenaer, både nasjonalt og internasjonalt.

Utdanningsvitenskap som er relevant for lærerutdanning kjennetegnes både av en- og flerfaglige tilnærminger og særpreges av teori- og metodemangfold. Det er et raskt voksende felt som etter hvert har ført til faglig differensiering og spesialisering så vel som samarbeid på tvers av faggrenser og vitenskapelige felt.

Studiet legger til rette for forskningsinnsats på konkrete fagområder der universitetet har et særskilt samfunnsmandat og har bygd opp en særlig kompetanse. Dette gjelder ikke minst universitetets mandat om å tilby forskningsbaserte barnehage-, grunnskole-, og yrkesfaglærerutdanninger i en flerkulturell storbykontekst. Studiet er også aktuelt for forskning relatert til ulike faglærerutdanninger i videregående opplæring og for forskning knyttet til lærerutdanningsfeltet mer generelt. En begrunnelse for studiet finner en blant annet i økt krav om forskningsbasert undervisning i høyere utdanning og behovet for økt innsikt i forutsetninger for og effekten av endringer i utdanningssystemet.

Ph.d.-studiet skiller seg noe fra lignende utdanningsvitenskapelige studier ved å prioritere forskning som kan begrunne sin relevans for lærerutdanning på det aktuelle feltet. Videre gis det et sammenbindende, obligatorisk emne i kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning. Studiet er også klart praksis- og profesjonsrettet ved at det fokuseres spesielt på undervisnings-, lærings-, og samfunnskontekster for de ulike utdanningsveiene.

Fullført grad gir tittel Ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. På engelsk: PhD of Educational Sciences for Teacher Education.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i farmasi for å kunne arbeide som reseptarfarmasøyt og/eller som grunnlag for videre studier.

(1)

Krav til opptak er fullført femårig masterutdanning (integrert, eller treårig + toårig på totalt 300 studiepoeng) innen lærerutdanning, annen pedagogisk utdanning, utdanningsvitenskap, utviklingsstudier, samfunnsvitenskap eller andre relevante fagområder knyttet til ph.d.- programmet. Mastergraden skal inneholde et større selvstendig arbeid tilsvarende masteroppgave (minimum 30 studiepoeng). Utenlandsk avsluttet mastergrad som tilsvarer minst fire år i det norske utdanningssystemet kan vurderes for opptak (sjekk immatrikuleringsgrunnlag på nettside for Direktorat for høyere utdanning og kompetanse). https://hkdir.no/utdanning-fra-utlandet/lister-og-databaser/generell-studiekompetanse-gsu

(2)

Det stilles normalt krav om at søkere til programmet har karakter B eller bedre på masteroppgaven.

(3)

Søkere som har karakter C på masteroppgaven kan få opptak dersom følgende tilleggskrav er innfridd:

• Søkeren har et snitt på karakter B eller bedre på øvrige emner i masterprogrammet. For femårige, integrerte masterstudier gjelder kravet om snittkarakter B eller bedre for de to siste årene i studieprogrammet (syklus 2). Søkeren må i tillegg møte minst ett av to følgende kriterier:

1. søker må kunne dokumentere vitenskapelig publisering
2. søker må kunne dokumentere FoU-relatert arbeidserfaring

(4)

Karakterkravet gjelder ikke for søknader om opptak til enkeltemner.

(5)

Søkere med en mastergrad av mindre omfang enn 120 studiepoeng kan etter individuell vurdering tas opp til programmet. Den aktuelle mastergraden må formelt kvalifisere for opptak til doktorgradsprogrammer i det landet hvor mastergraden er avlagt. Det er et krav at søkeren har skrevet en masteroppgave som del av mastergraden og har fått karakteren B eller bedre på denne. Kravet til karakter B eller bedre på masteroppgaven kan ikke fravikes for denne kategorien søkere. Prosjektskissens kvalitet, relevans og originalitet tillegges stor vekt.

Beskrivelse av krav til innholdet i søknaden om opptak framkommer i kap. 2 i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet (heretter forskriften) og i utfyllende retningslinjer til forskrift om graden ph.d. ved OsloMet for ph.d.-programmet Utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Søknad om opptak skal dokumentere det utdanningsmessige opptaksgrunnlaget, inneholde beskrivelser av forskningsoppgaven, plan for gjennomføring, finansiering, formidling og opphold ved andre institusjoner. Videre skal søker redegjøre for nødvendig veiledningsbehov og infrastruktur, opplysninger om hvilket språk avhandlingen ønskes skrevet på og eventuell rettighetsproblematikk.

Doktorgradsutvalget ved fakultetet avgjør søknad om opptak basert på en samlet vurdering av søknaden.

Ved opptak oppnevner doktorgradsutvalget veileder(e). Hovedveileder skal fortrinnsvis være knyttet til OsloMet. Opptak formaliseres i en avtale mellom ph.d.-student, veileder og universitetet, eventuelt også med andre fagmiljøer og institusjoner. Avtalen regulerer partenes gjensidige rettigheter og forpliktelser for avtaleperioden, jf. kap. 2 i forskriften, og følger den mal som er utarbeidet av universitets- og høgskolerådet (UHR). Studentene knyttes til et forskningsmiljø på relevant fagområde.

Kandidaten skal etter fullført studium ha forskerkompetanse i utdanningsvitenskap for lærerutdanningsrelatert forskning, og skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• er i kunnskapsfronten og behersker relevant vitenskapsteori og metodologi i utdanningsvitenskap for lærerutdanning
• har dyptgående teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for lærerutdanning
• har omfattende kunnskap om og kan vurdere kritisk hovedtrekk i norsk og internasjonal utdanningsvitenskaplig forskning relevant for lærerutdanning.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan fungere som selvstendig forsker og bidra til utvikling av ny kunnskap på høyt internasjonalt nivå i fagfeltet
• kan gjøre vitenskapelige analyser av komplekse sammenhenger i fagfeltet
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige presentasjoner ved nasjonale og internasjonale konferanser

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap
• kan formidle egen og andres forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler
• kan bidra til forskningsbasert endring og utvikling i fagfeltet
• kan identifisere forskningsetiske utfordringer i egen og andres forskning på fagfeltet og utøve sin forskning med faglig integritet

Studiet er delt inn i 14 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis i apotek. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Første studieår: Studentene introduseres for den farmasøytiske profesjonen samt basale kjemiske og biologiske fag som de farmasøytiske fagene bygger på. I tillegg blir de kjent med legemiddelutvikling og produksjon.

Andre studieår: Studentene lærer om hva legemidler består av, hvordan de virker og hvordan de brukes innen sentrale terapiområder.

Tredje studieår: Anvendelsen av fagene står sentralt. Studentene er i praksis i apotek, der resepthåndtering, kundebehandling og kommunikasjon er i fokus. Studentene gjennomfører også et bachelorprosjekt i gruppe.

Studieprogrammets emner bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner har avsluttende vurdering.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Progresjon i studiet

• For å begynne i andre studieår kan studenten maksimalt mangle ett bestått emne fra første studieår*
• For å begynne i tredje studieår må studenten ha bestått alle emner fra første studieår, og kan maksimalt mangle ett bestått emne fra andre studieår.

*Unntak fra progresjonskravet: 

• Del-eksamen 1 legemiddelregning i emnet FARB1400 Legemiddelfremstilling og legemiddelregning er unntatt fra progresjonskravet. Dersom studenten kun mangler bestått del-eksamen i legemiddelregning i FARB1400, og de to andre del-eksamenene i dette emnet er bestått, kan studenten påbegynne andre studieår selv om ytterligere ett emne i første studieår ikke er bestått.

Forsinket studieprogresjon utover dette vil medføre forsinkelse i studiet.

Det vil bli lagt til rette for utenlandsopphold. Forskere fra utenlandske institusjoner vil bli invitert til å holde forelesninger og å gi seminarer. Studentene anbefales å søke medlemskap i relevante internasjonale forskernettverk.

De obligatoriske og valgfrie emnene omfatter arbeidskrav. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studenter som leverer arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav er nærmere konkretisert i emneplanene.

Ekstern praksis i apotek er lagt til emnet FARBPRA i tredje studieår.

Studentene har veiledet praksis i primærapotek. Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjoner mellom student og veileder. Veileder skal være autorisert farmasøyt.

Praksis er en viktig læringsarena for utvikling av handlingskompetanse, som skjer gjennom en veksling mellom praksis og teori. Studentene skal få anledning til å trene på reelle arbeidssituasjoner, gjøre bruk av teoretisk kunnskap og styrke sin kunnskap om arbeidsfeltet. Praksis skal være kunnskapsbasert og knyttet til yrkesrelevante situasjoner og problemstillinger som gir studentene erfaring med farmasøytens oppgaver og ansvar. Studenten skal gradvis opparbeide et grunnlag for farmasøytisk skjønn og tilnærme seg yrkesrollen som farmasøyt.

Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som angir retningslinjer for studieoppholdet i praksis.

Praksisplassene ligger i hovedsak i Oslo og østlandsregionen, men det er også mulig å få plass i andre deler av landet. Studentene må påregne reisevei i forbindelse med praksis. Studentene følger praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være krav til vaksinasjon. I praksis gjelder egne fremmøtekrav, se «Vurdering av praksis».

Programplan for ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning (180 studiepoeng)

PhD Programme in Educational Sciences for Teacher Education (180 ECTS).

Programkode: PHUV.

Programkode, enkeltemner: PHUVEK.

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. februar 2011.

Akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 14. februar 2012.

Revisjon godkjent av doktorgradsutvalget ved OsloMet - storbyuniversitetet 3. mai 2018.

Mindre endring godkjent av fakultetets utdanningsutvalg 25. januar 2021

Redaksjonell endring med virkning fra 15.12.2021 godkjent av fakultetets utdanningsutvalg 25.10.2021

Justering i opptakskrav godkjent på fullmakt av prodekan for utdanning ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier høsten 2023.

Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2021

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.