PHUV9440 Vurdering og læring Emneplan

Over the past twenty years, there has been a growing body of research on the relationship between assessment and learning. The course offers rich insights into various theories of and developments in assessment and raises awareness on how assessment can promote learning in the classroom. The course presents a variety of approaches to assessment while emphasis is placed on developing relevant research questions in order to analyze and discuss academic dilemmas in assessment. The course also provides a route for students to carry out their own research project: an investigation that will eventually contribute to the field of knowledge within the educational and social sciences.

The course is organized by Oslo Metropolitan University (OsloMet) and the University of South-Eastern Norway (USN) and offered in collaboration with Volda University College (HVO) and the national research school NAFOL.

Approved by LUI's educational committee 21.06.2021

On completion of the course, the students will have achieved the following learning outcomes:

Knowledge

The student:

• gains insight into the complex relations between assessment and learning in educating children and young adults according to the most relevant research conducted internationally and nationally
• understands and critically evaluates the mechanisms and research behind monitoring and assessing students’ oral and written skills
• can critically evaluate how assessment and learning are dependent on and intertwined with issues of feedback and motivation

Skills

The student:

• is able to critically evaluate the extent to which various forms of assessment are valid and reliable
• is able to discuss complex theoretical and methodological issues in their own thesis in light of the course content

General competence

The student:

• can critically discuss and evaluate complex issues related to assessment and learning at a level required in the international research field

The course consists of a six-days workshop (18 hours of seminars in total). All seminars will be based on flipped-classroom methodology where participants will learn about assessment as part of their teaching and will experiment with a variety of assessments that fit the needs of their contexts. The seminars will engage students in lectures, presentations, discussions, group/pair and individual work with mandatory participation.

Students are expected to participate actively in all days seeking and using feedback for their self-regulation, autonomy and self-development. Students are expected to read the syllabus before the course and work on the pre-recorded lectures, pre-assigned research articles or questions/tasks before the seminars and any other materials following the seminars (set as part of the flipped-classroom orientation of the course) to be able to participate actively in discussions during the seminars.

Students will be given the opportunity to participate by electronic means. The necessary equipment (headset and webcam) and a good and stable internet connection are necessary for those students joining through online means.

After the course, the students will submit an individual paper that outlines how they may conduct an analysis based on knowledge and skills from the course and own empirical material on topics of their own choice. Students will work closely with their supervisor(s) to develop each stage of their individual projects.

80 % attendence of the time of the course is required. If a student has attended at least 60 % of the course but less than 80 %, he/she must submit an extra paper of at least 3,000 words plus reference list on a given topic.

Students have to formulate a research question for their final paper which must be approved by the course instructors a week after the completion of the course.

On the basis of the approved research question, students need to submit a draft of 2,000 words (+/- 10%) no later than 20 days after the completion of the course.

The students will receive feedback on the draft from a course instructor a week after the submission of their draft that needs to be taken into consideration in the submission of their final paper (see ‘Assessment’ for details).

Formålet med emnet er at studentene skal få en innføring i vitenskapelige metoder som er relevante for journalistikkforskningen. Studentene skal lære forskjellen på vitenskapelig metode og journalistisk metode, samt se relevansen av vitenskapelig metode og journalistikkforskning for journalistisk praksis. Studentene skal lære om forskningsetikk, og hvordan den journalistiske profesjonsetikken skiller seg fra forskningsetikken.

Studentene vil få praktiske innføringer i ulike vitenskapelige metoder og metodiske verktøy, samt i litteratursøk.

Emnet inneholder også en komponent om bruk av vitenskapelige kilder i journalistikken.

Undervisningsspråk er norsk.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with APA style of referencing.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• De viktigste metodene i journalistikk- og medieforskningen
• Forskjeller og likheter mellom journalistisk metode og vitenskapelig metode
• Forskningsetiske retningslinjer og problemstillinger knyttet til blant annet personvern og informert samtykke.
• Sentrale metodiske begreper, som reliabilitet og validitet.
• Litteratursøk i vitenskapelige databaser
• Bruk av vitenskapelige kilder i journalistikken

Ferdigheter

Studenten kan:

• Vurdere ulike vitenskapelige metoders egnethet til å svare på ulike typer av problemstillinger
• Vurdere ulike vitenskapelige metoders styrker og svakheter
• Gjennomføre et litteratursøk
• Anvende ulike metoder, metodiske verktøy og begreper

Generell kompetanse

Studenten:

• Har en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap
• Kan gjøre forskningsetiske vurderinger

The paper will be assessed by one internal and one external examiner.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Litteratursøk

Dette er et individuelt arbeidskrav der studenten skal gjennomføre et litteratursøk basert på et tema studenten velger selv. Studentene skal bruke tilgjengelige databaser, sette opp relevante søkestrenger og finne fornuftige måter å avgrense søket på.

Arbeidskravet leveres i form av en rapport, der studentene beskriver og reflekterer over tema, databaser brukt, avveininger som er gjort i oppsett av søkestreng, resultatet av litteratursøket, Rapporten skal også inneholde en vurdering av hva som er mest og minst relevant i resultatet av litteratursøket, samt hvilke kunnskapshull søket eventuelt har avdekket, og dermed hvilke problemstillinger som framstår som ubesvarte.

Omfang: 7-9 sider. Resultatet av litteratursøket kan legges ved i form av en tabell eller lignende.

Arbeidskrav 2: Forskning og eksperter i journalistikken

Dette arbeidskravet er en muntlig gruppepresentasjon i tilknytning til undervisning i bruk vitenskapelige kilder i journalistikken. Omfang vil variere ut ifra gruppestørrelse, detaljer om oppgaven gis i forbindelse med undervisningen.

Formålet med arbeidskravene er å studentene innsikt i litteratursøk og i vitenskapelige metoder som er relevante for journalistikkforskningen.

Begge arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.