Ph.d.-program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning Programplan

Ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet (OsloMet) er en forskerutdanning som studerer fagområder som oppvekst, kultur, barnehage, skole og lærer- og yrkesutdanning i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det skal bidra til å bedre lærerutdanningers forskningsmessige kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap. Det gir grunnlag for en konstruktiv og kritisk forskningsmessig vurdering av utdanning og utdanningspolitikk på felter som er relevant for lærerutdanning. I studiet skjer dette gjennom analyser av oppvekst, undervisning, kunnskapsutvikling og læring i ulike kommunikative, kulturelle og institusjonelle kontekster. Studiet bidrar til forskning som betrakter utdanning, oppvekst og utvikling i et mer sammenhengende perspektiv, fra tidlig småbarnsalder til høyere utdanning, på formelle og uformelle læringsarenaer, både nasjonalt og internasjonalt.

Utdanningsvitenskap som er relevant for lærerutdanning kjennetegnes både av en- og flerfaglige tilnærminger og særpreges av teori- og metodemangfold. Det er et raskt voksende felt som etter hvert har ført til faglig differensiering og spesialisering så vel som samarbeid på tvers av faggrenser og vitenskapelige felt.

Studiet legger til rette for forskningsinnsats på konkrete fagområder der universitetet har et særskilt samfunnsmandat og har bygd opp en særlig kompetanse. Dette gjelder ikke minst universitetets mandat om å tilby forskningsbaserte barnehage-, grunnskole-, og yrkesfaglærerutdanninger i en flerkulturell storbykontekst. Studiet er også aktuelt for forskning relatert til ulike faglærerutdanninger i videregående opplæring og for forskning knyttet til lærerutdanningsfeltet mer generelt. En begrunnelse for studiet finner en blant annet i økt krav om forskningsbasert undervisning i høyere utdanning og behovet for økt innsikt i forutsetninger for og effekten av endringer i utdanningssystemet.

Ph.d.-studiet skiller seg noe fra lignende utdanningsvitenskapelige studier ved å prioritere forskning som kan begrunne sin relevans for lærerutdanning på det aktuelle feltet. Videre gis det et sammenbindende, obligatorisk emne i kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning. Studiet er også klart praksis- og profesjonsrettet ved at det fokuseres spesielt på undervisnings-, lærings-, og samfunnskontekster for de ulike utdanningsveiene.

Fullført grad gir tittel Ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. På engelsk: PhD of Educational Sciences for Teacher Education.

Opptakskravet er fullført og bestått bachelorgrad eller fullført treårig grunnutdanning i barnevern, sosialt arbeid, eller tilsvarende utdanning.

Det vises til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, 2,7 eller bedre, eller vurderingen Bestått.

Krav til faglig grunnlag:

Fullført treårig grunnutdanning i barnevern, sosialt arbeid, eller tilsvarende utdanning.

Søkere inndeles i to grupper:

Gruppe 1: 50 % av studieplassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i gruppe 1, konkurrerer videre i gruppe 2.

Gruppe 2: Det gis tilleggspoeng for dokumentert utdanning og praksis i tillegg til karakterpoeng for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget. Inntil 20 % av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes.

Tilleggspoeng

Det gis 2 tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i barnevern og sosialt arbeid.

Det gis inntil 2 poeng for relevant praksis, 0,5 poeng pr. halvår i inntil 2 år. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet.

Det gis inntil 2 poeng for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, samfunnsvitenskapelige, utdanningsvitenskapelige, og helsefagvitenskapelige fag.

Klage på opptak

Klage i forbindelse med søknad om opptak til masterstudiet i sosialfag - studieretning barnevern, stiles til Seksjon for opptak og veiledning.

Overgangsordninger

Studenter som har fått opptak til studieretningene barnevern og sosialt arbeid kan søke om overgang mellom studieretningene, men det kan bare søkes fra heltid til heltid og deltid til deltid. Studenter som ønsker overgang fra heltid til deltid, eller som ønsker overgang til studieretning familiebehandling, må søke om nytt opptak. Dersom nytt opptak/overføring innvilges, godskrives emner som allerede er gjennomført og bestått dersom de kan innpasses i den nye studieretningen. Masteroppgaven må oppfylle de faglige kravene innenfor studieretningen man skal ta grad i.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;

Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:

• Helsevitenskap
• Empowerment og helsefremmende arbeid
• Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Rehabilitering og habilitering

Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:

• Ernæringskompetanse for helsepersonell
• Ergoterapi
• Fysioterapi for barn og unge
• Fysioterapi for eldre personer
• Fysioterapi for muskelskjeletthelse
• Psykomotorisk fysioterapi
• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleie
• Kreftsykepleie
• Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:

• Samfunnsernæring

I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.

Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.

Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.

Relevans for arbeidsliv

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
• undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• helse- eller sosialfaglige lederstillinger

Relevans for videre utdanning

Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.

En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Spesialiseringer

Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.

MAMUS: Fysioterapi for muskelskjeletthelse

Spesialiseringen omhandler begreper, teorier og forskning på skader, sykdommer og plager i muskelskjelettapparatet. Særlig ryggsøyle og ledd, osteoporose samt andre vanlige muskel- og skjelettplager som for eksempel fibromyalgi vil bli gjennomgått. Det legges vekt på en bred forståelse av årsakssammenhenger og tilnærminger både ut fra et individuelt og et samfunnsmessig perspektiv.

The Program for Behavioral Science has teaching and research collaboration projects with several foreign institutions of higher learning. We encourage students to take a part of their master`s degree at one of our collaborating institutions, subject to the approval of the program coordinator. The 3rd semester (full time) and 6th semester (part time) are the preferred options for international sojourns, but individual adaptation is possible.

Students may transfer course credits equivalent to 60 ECTS credits from collaborating universities. The totality of the courses credited must form a coherent whole, both scientifically and pedagogically.

Required reading is in English. Lectures are mainly in Norwegian, otherwise in English.

Jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-1.2 kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen.

Det fremgår av emnebeskrivelsene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i det enkelte emne.

For alle emner vil det være obligatorisk oppmøte første dagen om ikke annet er særskilt avtalt. Utover dette er det kun obligatorisk oppmøte dersom det kreves som del av et arbeidskrav.

Regler for deltakelse i gruppearbeid under arbeidskrav og eksamen

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppen. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. likeverdig bidrag/deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med veileder/fagkoordinator og eventuelt tas videre til fagansvarlig. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent» for den aktuelle studenten og han/hun får ikke gå opp til eksamen. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emnebeskrivelsene hvilken vurderingsform som benyttes for det enkelt emne.

Det benyttes intern og ekstern sensor til vurdering av masteroppgaven. Til vurdering av de øvrige eksamenene benyttes ekstern sensor ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Ved klage på sensur benyttes to nye sensorer, hvorav minst én ekstern til ny sensur.

Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det fremgår av emnebeskrivelsene hvilke hjelpemidler som er tillatt på skriftlig skoleeksamen. Merk at det må søkes om å få bruke tospråklig ordbok på skoleeksamen. Se fakultetets nettsider om eksamen.

Studenter som ønsker det kan besvare alle skriftlige eksamener, inkludert masteroppgaven, på engelsk. Det blir ikke utgitt engelsk oppgavetekst for dem som ønsker å besvare på engelsk.

Studenten bes gjøre seg kjent med Lov om universiteter og høgskoler, og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vi gjør særlig oppmerksom på regelverket om fusk under § 7-5 i forskriften, og utfyllende regelverk og presiseringer fra Klagenemnda under universitetets nettsider om eksamen og fusk.

Alle skriftlige arbeider skal følge instituttets mal for oppgaveskriving.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterprogrammet, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.

Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.

De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.

OsloMet har utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa og resten av verden.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• MAVIT4050 Vitenskapsteori og metode, 10 stp.
• MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative metoder, 10 stp.
• MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp.
• MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10 stp.
• MAPHN4200 Ernæringspolitikk og tiltak, 10 stp.
• MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp.
• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
• MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
• MAPSY4400 Mental Health of Migrants and Minorities, 10 ECTS credits

Undervisningen i emnet MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis vil alltid foregå på engelsk. De øvrige emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.

Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter

Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene som er tatt opp på en spesialisering som normalt bare tilbyr masteroppgave på 50 stp, kan etter søknad skrive masteroppgave på 30 studiepoeng i stedet. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator bidrar med veiledning i forhold til emnevalg.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Alle avlagte emner som inngår i spesialiseringen vil framkomme på vitnemålet med et omfang på totalt 120 studiepoeng, samt tittelen på studentens masteroppgave. Studenter som avlegger flere valgfrie emner utover 120 studiepoeng får disse på karakterutskrift, og må selv velge hvilke valgfrie emner som skal inngå på vitnemål. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Praktisk eksamen

Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.

Vurderte praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering benyttes i spesialisering i helsesykepleie, spesialisering i kreftsykepleie og tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Studentene skal skrive et essay til det obligatoriske emnet.

De valgfrie emnene som tilbys har ulike eksamensformer. Dette er nærmere konkretisert i emneplanene.

Essay vurderes og godkjennes av emneansvarlig og en vitenskapelig tilsatt tilknyttet ph.d.-programmet. Læringsutbyttebeskrivelsene benyttes som kriterier for vurderingene.

Dersom essay ikke kan godkjennes, kan studenten levere inn et bearbeidet arbeid én gang innen en nærmere fastsatt frist. Av ph.d.-forskriftens § 4-3 fremkommer det at bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Bedømmelse - avhandlingen

Graden ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning tildeles på grunnlag av:

• godkjent gjennomføring av opplæringsdel, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
• godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
• godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas

Bedømmelse reguleres av forskriftens kap. 6. Utfyllende bestemmelser for vurdering av graden philosophia doctor (ph.d.) ved OsloMet gir nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling. Vitnemålet vil angi avhandlingens tittel og opplysninger om det faglige opplæringsprogrammet doktoranden har deltatt i.

Klageadgang

Klage på avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar, kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Klagenemnda ved OsloMet er klageinstans.

Programplan for ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning (180 studiepoeng)

PhD Programme in Educational Sciences for Teacher Education (180 ECTS).

Programkode: PHUV.

Programkode, enkeltemner: PHUVEK.

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. februar 2011.

Akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 14. februar 2012.

Revisjon godkjent av doktorgradsutvalget ved OsloMet - storbyuniversitetet 3. mai 2018.

Mindre endring godkjent av fakultetets utdanningsutvalg 25. januar 2021

Redaksjonell endring med virkning fra 15.12.2021 godkjent av fakultetets utdanningsutvalg 25.10.2021

Justering i opptakskrav godkjent på fullmakt av prodekan for utdanning ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier høsten 2023.

Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2021

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.