EPN-V2

PHUV9330 Fenomenologi Emneplan

Engelsk emnenavn
Phenomenology
Studieprogram
Ph.d.-program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning
Omfang
5.0 stp.
Studieår
2025/2026
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emneplanen blei godkjent av doktorgradsutvalet 25. oktober 2018. Redaksjonelle endringer 27.04.2020 og 21.01.2021.

Dette emnet tar opp fenomenologi i relasjon til utdanningsvitskap og andre profesjonsretta studier. I emnet vil vi lese og diskutere både klassiske og moderne tekstar om fenomenologi som filosofi, som vitskapsteoretisk posisjon og som profesjonell praksis.

Forkunnskapskrav

Det er ein fordel om deltakarane alt har gjennomført emnet PHUV9110 Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning eller tilsvarande før dei tar dette emnet.

Emnet kan takast som del av opplæringsdelen av ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning (180 studiepoeng).

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgjande læringsutbyte:

Kunnskap

  • har kunnskap om historiske og moderne fenomenologiske perspektiv innanfor filosofi, metodologi og profesjonell praksis.
  • har kunnskap om sentral omgrep i fenomenologi, samt nøkkelspørsmål knytt til forsking og etikk innanfor feltet

Ferdigheit

  • kan gjere greie for og diskutere sentrale omgrep i fenomenologien
  • kan drøfte korleis fenomenologi kan nyttast til å skildre og forstå profesjonsfaglege fenomen.
  • kan drøfte etiske problemstillingar innanfor fenomenologisk forsking
  • kan gi kompetente munnlege presentasjonar av relevante tematikkar

Generell kompetanse

  • kan drøfte sentrale kritikkar retta mot fenomenologiske perspektiv innanfor profesonsfagleg praksis og forsking

Innhold

Emnet tar opp fenomenologi som filosofi, som vitskapsteoretisk retning og som profesjonell praksis, slik som til dømes:

  • klassiske, fenomenologisk arbeid
  • nyare utvikling i fenomenologisk filosofi
  • fenomenologisk forskingsmetode
  • fenomenologisk pedagogikk / fenomenologisk praksis
  • fenomenologi nytta innanfor profesjonsfagleg forsking

Arbeids- og undervisningsformer

Masterprosjektet tar utgangspunkt i masterfaget (fag 1) og skal være et profesjonsrettet og praksisorientert forskningsarbeid. Masterprosjektet skal ha innslag av praktisk skapende arbeid, dette inkluderer kunstnerisk og erfaringsbasert utviklingsarbeid. Masterprosjektet åpner for utprøving og forskning i praksisarenaen.

Masterprosjektet skal demonstrere innsikt i aktuell forskning og teorier, metoder og tilnærminger som er relevante for prosjektets tema og problemstilling(er). Dette innebærer forskningsmessig behandling av de elementer som inngår i arbeidet, som problemstilling(er), empiri, metode, presentasjon, tolking og drøftingsperspektiv. Masterprosjektet skal inneholde både en teoretisk og en praktisk estetisk del. Retningslinjer for masteroppgaver ved fakultetet finner du her: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgjande arbeidskrav må vere godkjent før eksamen kan avleggjast:

  • To munnlege framlegg på 10-15 min. basert på lesing av tekstar i litteraturlista. Eit framlegg er digital lydfil og vil bli delt med alle på emnet og eit framlegg skal leggast opp som undervisning i klasserom.

Arbeidskrav skal vurderast til "Godkjent" eller "Ikkje godkjent".

Det er krav om 80 % deltaking. Emnet er i stor grad organisert som studentaktive seminar som øver opp ferdigheit til å gi akademiske presentasjonar og føre kritiske diskusjonar om fenomenologi. Dette gir ein kompetanse som ikkje kan tileignast gjennom lesing av pensum åleine. Studentar med meir enn 20 % fråvær vil ikkje få sluttvurdering i emnet.

Vurdering og eksamen

Fullført og bestått øvrige emner ved studiet, jamfør nasjonale retningslinjer for utdanningen; tilsvarende 255 studiepoeng.

Vurderingsuttrykk

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har avansert kunnskap om design, kunst og håndverk som skolefag og forskningsfelt, nasjonalt, nordisk og internasjonalt
  • har inngående kunnskap om egen profesjon, lærerrollen, undervisning og læring innen fagområdet
  • har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder som er relevant for utdanningsforskning, med særlig vekt på praktiske og estetiske fag
  • har inngående kunnskap om forskningsetikk rettet mot utdanning og praktisk skapende arbeid

Ferdigheter

Studenten

  • kan kritisk analysere og reflektere over faglige problemstillinger basert på kunnskap om undervisning, fagets egenart og verdigrunnlag
  • kan anvende avansert fagdidaktisk kunnskap som er relevant for et avgrenset tema på en selvstendig og reflektert måte
  • kan analysere eksisterende teorier, anvende relevante metoder for forskning og reflektere over etiske problemstillinger
  • kan anvende metoder for praktisk skapende arbeid i innovasjonsprosesser, design eller kreativ utforskning
  • kan formidle eget praktisk skapende arbeid ved hjelp av digitale medier og verktøy.

Generell kompetanse

Studenten

  • kan kritisk anvende forskningsbasert, profesjonsrettet kunnskap til utforskning av nye problemområder
  • kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementet

Sensorordning

Arbeidet med masterprosjektet er i hovedsak et selvstendig arbeid, supplert med veiledning, praktisk estetisk arbeid og progresjonsseminarer hvor studentene legger fram sitt arbeid for hverandre.

Opptakskrav

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.

  • Fremlegg av masterprosjektet for medstudenter og lærer på minst to fou-seminarer.
  • Deltagelse i planlegging og forberedelse av felles digital plattform for presentasjon av masterprosjektene.