PHUV9510 Kunnskap og desinformasjon: Undervisning og læring i et digitalt samfunn Emneplan

Children and young people are growing up in an increasingly digital society, and research is needed to understand how they navigate and live with ubiquitous technology permeating the fabric of their everyday lives. Digital technology can be a powerful tool for transforming learning. It can help affirm and advance relationships between educators and students, reinvent our approaches to learning and collaboration, shrink long-standing equity and accessibility gaps, and adapt learning experiences to meet the needs of all learners. Simultaneously digital technology can bring with it several challenges, such as the spread of misinformation, online harassment, and overall ethical concerns. Ultimately digital technology can tremendously impact how people communicate and engage with each other while also increasing the knowledge available. This course seeks to deepen understanding of how digital technology, schools and society interact.

Historically, the culture of education has tended to be local, rooted in neighborhood schools, yet the problems facing education today are no longer confined to local issues and concerns. This is partly due to the increasing use and importance of digital technology in society, which now means that the boundaries of the classroom have been expanded and can include input, information, and knowledge from outside the classroom. What happens outside of school can also affect what happens inside the classroom. As a result, educators are confronting challenges in a variety of areas, from the onslaught against democratic practices the rise of nationalism and populism, as well as the continued inequities made all the more pronounced during the COVID-19 pandemic.

In this course, we are concerned with an understanding of, in general, citizenship but particularly, digital citizenship. For practitioners, scholars and policy makers, it is crucial to understand how education and society can enable children and young people to manage and be resilient to many of the challenges that arise due to digital technology including issues such as safety, health, cyberbullying, and misinformation (fake news) while also being aware of their rights and responsibilities in the digital world as digital citizens.

This course will be taught in English.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan presentere psykisk helsearbeid i et historisk perspektiv
• kan drøfte hvordan psykoser, personlighetsforstyrrelser, angst, stemningslidelse og rusavhengighet kan påvirke pasientenes grunnleggende behov og selvforståelse
• kan gjøre rede for psykiske- og psykososiale utfordringer hos flyktninger og innvandrere og gjøre rede for hvordan stigma, ekskludering, diskriminering og rasisme kan påvirke psykisk og psykososial helse
• kan gjøre rede for mestringsstrategier og begreper som bedringsprosesser, brukermedvirkning, recovery og empowerment
• kan forklare hvordan rammefaktorer som gjeldende lovverk og tvangsbestemmelser kan ha betydning for utøvelse av sykepleie i psykisk helsearbeid
• kan drøfte barn og unges særegne behov knyttet til traumer, omsorgssvikt, vold, overgrep og rus- og sosioøkonomiske problemer
• kan gjøre rede for ulike tverrprofesjonelle samarbeidsmåter i praksisfeltet*
• kan gjøre rede for utfordringer og muligheter i tverrprofesjonelle samarbeidsprosesser*

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sentrale miljøterapeutiske prinsipper relatert til pasienter med psykiske lidelser
• kan anvende kunnskaper om hovedgruppene av psykofarmaka og integrere kunnskap fra sykdomslære i vurdering av legemidlers virkning og bivirkning
• kan anvende kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter i møte med mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende og kan etablere, opprettholde og avslutte relasjoner
• kan kartlegge symptomer ved ulike psykiske og rusrelaterte lidelser og tilstander og anvende gjeldende dokumentasjonsverktøy i utøvelsen av sykepleie
• kan fortløpende vurdere situasjoner som innebærer risiko for pasienter og/eller ansatte, og forebygge uønskede hendelser
• kan vurdere hva som hemmer og fremmer kommunikasjon og hvordan uhelse og manglende behovstilfredstillelse har innvirkning på profesjonelle relasjoner
• kan med utgangspunkt i eksempler fra egen praksis analysere og vurdere tverrprofesjonelle samarbeidsprosesser om og med barn og unge med utfordringer*
• kan etablere et tverrprofesjonelt samarbeid for og med barn, unge og deres foresatte*

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over egen faglig utøvelse og maktforhold i møte med mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet og ta imot veiledning og tilbakemeldinger
• kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder
• har en forståelse av grunnlaget for og nødvendigheten av tverrprofesjonelt samarbeid om og med barn, unge og deres foresatte og av eget profesjonelt bidrag i samarbeidet*

While many young people use digital technology to speak out for marginalized groups in society, fight for the environment, for equal rights and other matters around social and civic responsibility, others may be drawn to rising populist and nationalist ideologies leading to challenges for teachers in navigating these sometimes conflicting and complex terrains. This requires that educators understand not only information but also misinformation (e.g. fake news). For educators, questions about how children and young people’s participation in social and digital relations undo and reshape the pre-existing boundaries of their everyday microsystems become crucial to understand. What is more important is how such reshaping can contribute to rethinking (predefined) ideas about what knowledge is important, especially within an educational setting.

This course seeks to provide an opportunity for PhD students to think deeply about these issues in complex and interrelated ways. The course focuses on:

• How studying the impact of digital technology in education differs from research fields such as computer science, political science and sociology.
• Providing a foundation for future researchers in education to understand the methodological, philosophical and interdisciplinary topics that are embedded in digital spaces.
• Examining how the teaching and learning process is changing as a result of online activities that affect students from the earliest grades to the most advanced policy spaces in education.

Praksisstudier: i kommunehelsetjenesten/spesialisthelsetjenesten, psykisk helse (8 uker), inkludert selvstudier, simulering, digitale læringsressurser, forelesninger og seminarer.

Deler av undervisningen er organisert som omvendt undervisning. Digitale læringsressurser vil bli gjort tilgjengelig på forhånd. 

I INTER1300 «Tverrprofesjonelt samarbeid om og med barn, unge og familiene deres» benyttes universitetets læringsplattform brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting og kunnskapsutvikling. Studentene får tilgang til faglige tekster og/eller interaktive oppgaver, informasjon, pensum og caser på universitetets læringsplattform.

Praksisstudier krever tilstedeværelse 90 %. Studenten fyller ut egenpresentasjonsskjema til praksisstart og egenvurderingsskjema til midt- og sluttvurdering. Andre obligatoriske aktiviteter er:

• deltakelse på seminar
• simulering - relasjonelle ferdigheter og samhandling
• refleksjonsoppgave - individuell oppgave om etikk, makt og lovverk relatert til egen erfaring i praksisstudiene. Omfang 1000 ord (+/- 10 %).

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

INTER1300,  Innlevert individuell logg. Omfang: 500 ord +/- 10%. For å kunne skrive loggen, må studenten først ha deltatt på seminar over to dager.

Vurdering i praksis

Vurderingen tar utgangspunkt i gitte kriterier basert på læringsutbytter for emnet, vurderingskriterier, den løpende vurderingen, skikkethetsvurderingen og obligatoriske aktiviteter gjennom praksisperioden. For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse (90 %). For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

Ved ikke bestått tas hele praksisperioden og tilhørende krav på nytt (gjelder ikke godkjent INTER1300).

Ikke relevant.

Bestått-Ikke bestått.

Kontaktlærer godkjenner etter innstilling fra praksisveileder. Endelig vedtak om bestått-ikke bestått fattes av universitetet.

SYKKPRA50,  SYKPPRA50  og SKOMPPRA20 er 100 % overlappende.