EPN-V2

Ph.d.-program i samfunnsvitenskap Programplan

Engelsk programnavn
PhD Programme in Social Sciences
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Studiet i Veiledning og coaching er en tverrfaglig videreutdanning som skal dekke behov for utvidet kompetanse i yrker der veiledning er et vesentlig innslag. Denne studieplanen er utarbeidet med utgangspunkt i ”Veiledningspedagogikk – en tverrfaglig videreutdanning”, første gang godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 1. april 2003. Veiledning og veiledningspedagogikk har en lang tradisjon i norsk utdanning. I de senere årene er begrepet coaching tatt stadig mer i bruk i veiledningssammenheng. Veiledning og coaching har mange fellestrekk i verdigrunnlag, tilrettelegging og arbeidsmåter. Begge har til hensikt å bidra til utvikling og endring, refleksjon og læring. Noe av det som skiller veiledning og coaching, er at veiledning vektlegger å forstå og bearbeide erfaringer som grunnlag for utvikling. Coaching er i større grad rettet mot her-og-nå og framtida, og med mer vekt på måloppnåelse og handlingsorientering. Bruk av veiledning eller coaching tilpasses hovedsakelig til situasjonen og konteksten, men også til person- eller gruppebehov.

I dagens samfunn legges det stor vekt på enkeltmenneskets ansvar for og mulighet til livslang læring og utvikling. Det er derfor viktig å kunne legge til rette slik at alle mennesker får muligheter til å ta i bruk hele sitt potensiale på en best mulig måte. Dette studiet skal bidra til å styrke og utvikle faglige og menneskelige kvaliteter som grunnlag for gjennomføring av veiledning og coaching. I studiet vektlegges egentrening i studentgrupper og i reelle situasjoner. Denne treningen og erfaringen skal bidra til utvikling av handlingskompetanse i veiledning og coaching. Gjennom teoristudier, erfaringsutveksling og analyse av praksisvirkeligheten, skal studiet bidra til å sette fokus på refleksjon og utvikling på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå.

Formålet med studiet er å kvalifisere for veiledning og/eller coaching på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. Dette innebærer blant annet å fremme kunnskapsutvikling og legge til rette for utviklingsarbeid i praksis i privat og offentlig virksomhet. Studiet gir også relevant kompetanse for ledere på ulike nivåer.

Målgruppe

Målgruppe for studiet er personer som arbeider med undervisning, utviklingsarbeid, veiledning og/eller coaching, eller har lederoppgaver i offentlig og privat virksomhet.

Opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

  • fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
  • minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Studenter som har avlagt og bestått eksamen i studiene Coaching og relasjonsledelse (CORO) og Veiledning og coaching (VEIC), emnene CORO7100 eller VEIC7100 og CORO7200 eller VEIC 7200, kan søke fritak for hhv emnene VCOO7100 og VCOO7200

Læringsutbytte

En kandidat med fullført videreutdanning i barnepalliasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

har inngående kunnskap om grunnleggende tenkning og begreper om palliasjon og palliasjon til barn og ungdom

har kunnskap om organisatoriske, juridiske, helsepolitiske, faglige og økonomiske rammebetingelser for barnepalliasjon

har inngående kunnskap om nasjonale faglige retningslinjer for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose samt pasientforløpsmodell for barnepalliasjon

har inngående kunnskap om etikk og jus knyttet til problemstillinger innenfor barnepalliasjon

har inngående kunnskap om kommunikasjon og interaksjonsprosesser, også i et flerkulturelt perspektiv

ha inngående kunnskap om samarbeid mellom tjenestenivåer og aktører i feltet, ansvarsforhold og utvikling av helsetjenestetilbudet til alvorlig syke barn og ungdom og deres familie

har inngående kunnskap om egen og andres rolle i tverrfaglig team og samarbeid om barn i palliasjon samt et avklart forhold til egen- og andre profesjoners særegne funksjon og ansvar

Ferdigheter

Kandidaten

kan gjennom tverrfaglig samarbeid utvikle tjenestetilbudet og identifisere, analysere, planlegge og implementere et tiltak til barn og ungdom med behov for palliasjon og deres familier

kan anvende filosofien «palliative care» på tvers av alder inkludert det ufødte barnet, nyfødte barn, småbarn, ungdom og unge voksne

kan kommunisere med og veilede barn, ungdom, søsken og familier i sorg og krise slik at de får et relevant og tilpasset helsetilbud

kan reflektere etisk over komplekse problemstillinger knyttet til behandling og omsorg til alvorlig syke barn og deres familier

kan analysere og forholde seg kritisk til egen og andres faglige kompetanse, rolle og funksjon og se hvordan ulik kompetanse bidrar til god smerte- og symptomlindring

Generell kompetanse

Kandidaten

kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet palliasjon til barn og ungdom

kan formidle og veilede innenfor fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig

har i stor grad oppmerksomhet rettet mot etiske utfordringer og kan kommunisere empatisk med brukere/pasienter innen en faglig kontekst

kan samarbeide med andre instanser og yrkesgrupper om å planlegge, tilrettelegge og utvikle for palliative forløp

kan reflektere etisk over kunnskapsutvikling, forskningslitteratur og klinisk arbeid

Innhold og oppbygging

Ph.d.-programmet består av en opplæringskomponent (30 studiepoeng) og en forskningskomponent (150 studiepoeng).

Opplæringskomponenten

Opplæringskomponenten skal understøtte doktorgradskandidatens forskning. Opplæringskomponenten omfatter en blanding av obligatoriske og felles emner, og en valgfri komponent. Opplæringskomponenten må være gjennomført og godkjent før doktorgradsavhandlingen leveres, jf. ph.d.-forskriften ved OsloMet – storbyuniversitetet.

I. Felles obligatoriske fagområder, 20 studiepoeng

  • Forskningsetikk, 5 studiepoeng Forskningsetikk handler om etiske spørsmål som oppstår i forskning, og hvordan forskere kan opptre forsvarlig på basis av retningslinjer, normer og regler.Emnet tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet - storbyuniversitetet https://www.oslomet.no/studier/sps/forskningsetikk
  • Vitenskapsteori, 5 studiepoeng Emnet vil gi kandidatene en dypere forståelse av grunnleggende filosofiske spørsmål i kunnskapsproduksjon og gjøre dem i stand til å problematisere og analysere de underliggende premissene og forutsetningene for egne og andres forskningsprosjekter. Emnet tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet - storbyuniversitetet. https://www.oslomet.no/studier/sps/vitenskapsteori-phd
  • Metode, 10 studiepoengEt metodeemne på 10 studiepoeng er obligatorisk. Doktorgradskandidaten står fritt til å velge hvilket eller hvilke metodiske emner som er relevante for prosjektet deres. Emnet/emnene kan tas på OsloMet eller ved andre universiteter i Norge og i utlandet, med forbehold om godkjenning fra doktorgradsutvalget.For kandidater i IBA-spesialiseringen, kan 5 av studiepoengene i metode avvikes dersom det vurderes som hensiktsmessig utfra doktorgradsoppgaven. Dette avviket vil kunne imøtekomme prosjekter med tyngdepunktet i humaniora, dersom grensen mellom metode og teori er uklare. I slike tilfeller vil dispensasjon bli gitt av doktorgradsutvalget, etter søknad og med støtte og godkjenning fra kandidatens veileder

II. Obligatorisk emne innen studieretningen, 5 studiepoeng

Utdanningskomponenten består også av et spesialiseringsspesifikt krav på 5 studiepoeng. Målet med det obligatoriske emnet på spesialiseringsnivå er å gi kandidatene forståelse for grunnleggende teorier, begreper og tilnærminger innenfor fagområdet, samt metode. Gjennom deltakelse vil kandidatene også inkluderes i forskningsmiljøet ved SAM og legge til rette for kontakt med doktorgradsstudenter ved OsloMet og andre institusjoner.

Nedenfor følger korte beskrivelser av de spesialiseringsspesifikke kravene. Kandidaten må avlegges emnene i doktorgradsprogrammet, med mindre unntak er gitt av doktorgradsutvalget. Vurderingsformen for hvert enkelt emne består av et essay som vil bli vurdert til bestått/ikke bestått.

BIG: Grunnleggende konsepter og diskurser i virksomhetsledelse, innovasjon og samfunnsstyring, PS9100Emnet innen spesialiseringen BIG redegjør for grunnleggende konsepter og diskurser innen bedriftsøkonomi, innovasjon og styring, og tar en konseptuell og idéhistorisk tilnærming til forretningsadministrasjon, innovasjon og styring som felt av forskning og undervisning. Emnet introduserer grunnleggende samfunnsvitenskapelige og økonomiske begreper som ligger til grunn for nåværende forskning om bedriftsadministrasjon, innovasjon og styring, med vekt på å gi en oversikt over mangfoldet så vel som et felles grunnlag. Emnet består av tre hovedkomponenter: metodiske utfordringer, sentrale teoretiske tilnærminger som spenner over flere forskningsfelt, og eksemplariske klassiske og banebrytende bidrag til hvert felt.

JMF: Medieutvikling og medieproduksjon, PS922Emnet innen spesialiseringen JMF introduserer sentrale teorier og forskningstradisjoner i medieproduksjon, og undersøker den politiske, økonomiske, sosiale, teknologiske og kulturelle utviklingen i mediefeltet i norsk og internasjonal sammenheng. Mediefeltet omfatter journalistikk, sakprosaskriving og andre former for medieproduksjon og -bruk, inkludert i kommunikasjonsarbeid.

IBA: Teorier i bibliotek- og informasjonsvitenskap, PS9300 eller PS9350 Det tverrfaglige emnet i spesialiseringen PIBA skal gi en forståelse av de teoretiske tilnærmingene og konseptuelle rammene innen informasjons- bibliotek- og arkivvitenskap generelt, og til kandidatens eget avhandlingstema spesielt. Emnet bidrar til å skape synergi og kommunikasjon mellom feltfeltet og kandidatens eget arbeid.

SASP: Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk, PS9400Emnet innen spesialiseringen SASP gir innsikt i sentrale begreper innen sosialt arbeid og sosialpolitikk og vil gi en oversikt og et felles grunnlag for å forstå de forskjellige og gjensidig berikende feltene i sosialt arbeid og sosialpolitikk, og koblingene mellom dem.

III. Valgfrie emner, inntil 5 studiepoeng

Valgfrie emner kan tas på OsloMet eller ved andre universiteter i Norge og i utlandet, med forbehold om godkjenning fra doktorgradsutvalget. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har en portefølje av valgfag og metodeemner. Nye emner utvikles, følgende emner ligger nå i programmet:

  • Aksjonsforskning og praksisforsning SP9250 (5 studiepoeng)
  • Aktuell forskning i biblioteks- og informasjonsvitenskap, PBIB9300 (3 studiepoeng)
  • Barn og unge i velferdsstaten: forståelser og forskningstilnærminger, SP9260 (5 studiepoeng)
  • Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk, SP9230 (5 studiepoeng)
  • Kritisk samhandling - samfunnvitenskapen i et samfunn i endring, PS9001 (5 studiepoeng)
  • Kunnskapsdialoger i forskning, PS9700 (5 studiepoeng), undervisningsspråk spansk
  • Kvalitativ metode, SP9100 (10 studiepoeng)
  • Safety of journalists, PS9500 (5 studiepoeng)
  • Sosial ulikhet, helse- og arbeidsinkludering: teori, forskningstilnærming og empiriske funn (SP9300)
  • Formidling (inntil 2 studiepoeng). Formidling kan være følgende:

    • Paperpresentasjon på internasjonale konferanser.
    • Formidling med egen original forelesning, fire undervisningstimer (eksklusiv faktor) gir 1 studiepoeng (gjelder ikke ved pliktarbeid).
    • Forskningsopphold ved et universitet eller forskningsinstitusjon i utlandet. To ukers opphold gir 1 studiepoeng
    • Annen bruk av innovative formidlingsmetoder.

Studiepoeng for formidlingsaktiviteter tildeles etter søknad til doktorgradsutvalget.

Forskningskomponenten (doktorgradsavhandlingen)

Det sentrale ledd i doktorgraden er arbeidet med en vitenskapelig avhandling, som utgjør 150 studiepoeng. Avhandlingen kan bestå av en sammenhengende tekst (monografi) eller av flere enkelte, men tematisk relaterte artikler. Sammenstillinger av flere, mindre arbeider godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres, og dersom det er en sammenheng mellom delene og det redegjøres for denne sammenhengen i en kappe (jf. ph.d.-forskriften ved OsloMet). Ved artikkelskriving skal avhandlingen bestå av minst tre artikler. Ved innlevering skal artiklene som danner grunnlaget for avhandlingen være innsendt og tatt til vurdering i fagfellevurdert tidsskrift. Minst én av artiklene skal være antatt for publisering. Kandidat kan ha med medforfattere på alle artikler, men må være førsteforfatter på minst tre. Hvis veileder er av den oppfatning at flere enn tre artikler må til for å sikre avhandlingens kvalitet, kan det kreves flere (jf. retningslinjer for artikkelskriving på fakultetets nettsider). Kapitler i fagfellevurderte bøker betraktes som en artikkel, men kapitler bør ikke utgjøre mer enn halvparten av det totale antallet artikler.

Bedømmelse reguleres av ph.d.-forskriften ved OsloMet §§ 6-7. Forskriften gir utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

Fellesemner (alle emner tilbys ikke hvert semester/år)

Spesialisering: Virksomhetsledelse, innovasjon og samfunnsstyring, BIG

Spesialisering: Informasjons-, bibliotek- og arkivstudier (IBA)

Spesialisering: Journalistikk og mediefag (JMF)

1. semester

Spesialisering: Sosialt arbeid og sosialpolitikk (SASP)

2. studieår

Fellesemner (alle emner tilbys ikke hvert semester/år)

3. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidsformene har til hensikt å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå.

Innholdet i studiet veksler mellom teoretiske innføringer, diskusjoner, praktiske øvelser og refleksjoner over gjennomføring av veiledning og coaching generelt og egen rolle som veileder og coach spesielt. Etiske refleksjoner er gjennomgående i hele studiet.

Aktuelle arbeidsmåter er:

  • undervisning; forelesning, dialog, problembasert læring osv.
  • arbeid i grupper, både basisgrupper og mindre grupper, med spesiell vekt på egentrening og refleksjon.
  • gi og motta veiledning og coaching individuelt og i gruppe
  • utprøving av ny kunnskap i praksis
  • individuelt arbeid, litteraturstudier, refleksjoner osv.
  • skriftlige oppgaver; logg, rapporter, refleksjonsnotater osv.
  • bruk av IKT, video og annet teknisk utstyr

Studentene skal i samsvar med arbeidskrav i hvert emne gjennomføre egenpraksis på egen eller annen egnet arbeidsplass for å:

  • videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter som veileder og coach
  • erfare veiledning og coaching og reflektere over egne erfaringer

Internasjonalisering

Fakultet for helsevitenskap

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)

Godkjent av utdanningsutvalget ved HV 31.10.2018

Sist endret av prodekan 19. januar 2023

Vurdering og sensur

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensor, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Studentens rettigheter og plikter ved evt. ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.