SP9260 Barn og unge i velferdsstaten: forståelser og forskningstilnærminger Emneplan

Emnet omhandler barns, unge og familiers posisjon i møte velferdsstatens tjenester og profesjoner og i møte med forskere. I emnet legges det særlig vekt på faglige tradisjoner som bidrar til kontekstualiserte analyser av dagligliv, oppvekst og utvikling. Barn/unges rettigheter, med vekt på retten til deltakelse, er et særlig tema. Barns liv, erfaringer og deltakelse analyseres i en overordnet samfunnsmessig og sosialpolitisk kontekst. Metodologiske tilnærminger for å utforske sammenhenger mellom barns ulike hverdagslivsarenaer med sine varierte relasjoner, aktiviteter og innbyrdes forbindelser, blir presentert. Kunnskapsformer som rommer barns forståelse av seg selv og sin situasjon har en sentral plass i emnet. Emnets pensum omfatter klassiske og nyere tekster i skandinavisk og internasjonal barne- og familie forskning.

Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om utvalgte, sentrale barneforskningstradisjoner; deres teoretiske og metodologiske aspekter
• reflektert kunnskap om barn/unges/familiers rettigheter og deltakelsesprosesser i noen av velferdsstatens profesjonsfelt

Ferdigheter

Kandidaten har

• analytisk kunnskap om ulikheter mellom barn, knyttet til kjønn, sosial klasse, etnisk tilhørighet, alder og fysisk funksjon/nedsettelse, herunder hvordan ulikheter skapes og samspiller, og hvordan de gis allmennkulturelle så vel som faglige betydninger i forståelser av barn og i profesjonelt arbeid med barn
• faglig og systematisk grunnlag for å designe og gjennomføre studier om og med barn (0 til 18 år), som direkte eller indirekte berøres av velferdsstatens ordninger

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• vurdere og identifisere nye forskningsspørsmål på feltet
• delta i debatten i nasjonale og internasjonale fora

Undervisningen er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og presentasjon av deltakernes egne prosjekter.

Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan et mindre fravær fra undervisning godtas etter søknad. Vurderingsform i emnet vil være essay. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Det skal det skrives et essay på ca. 8-10 sider med utgangspunkt i eget prosjekt, relatert til emnets innhold. Essayet skal leveres innen oppgitt frist, senest innen to måneder etter at emnet er avsluttet, og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå fem studiepoeng. Dersom essayet vurderes til Ikke bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.

Emnet har en analytisk innretning som gjør det anvendbart for sosialfaglige så vel som en rekke andre forskningsformål. Blant annet kjønn, etnisitet, ‘rase’, sosial klasse, alder/generasjon, fysisk/psykisk funksjonsevne og seksuell orientering kan danne grunnlag for etablering av sosiale kategorier som inngår i vår tids samfunnsmessige maktrelasjoner og dominansformer. Dermed får de også betydning for grupper og enkeltpersoners handlingsrom og forståelse av seg selv og andre. Diskriminering og marginaliseringsprosesser kan være i spill både på et samfunnsmessig, sosialt og personlig plan. I en rekke profesjonsfelt, bl.a. innen velferd-, helse- og utdanningsfeltene, vil både forskere og praktikere ha bruk for teorier, begreper og analytiske tilnærminger som åpner opp for utforsking av kategoriseringsprosesser så vel som for betydninger av at mennesker har tilhørighet i flere kategorier samtidig.

Hva kan det bety at NAV-klienten er ei ung kvinne eller en eldre mann? At hen har innvandrerbakgrunn eller har fire lyshårede besteforeldre med norsk statsborgerskap? Hvordan forhandler hen etnisitetskategorier og betydninger av disse i møte med aktuelle profesjonsutøvere? Hvordan kan førsteklassingen som trenger rullestol for å bevege seg være «en av gutta» på klassetur eller i gymsalen? Hvordan forstår vi tenåringen som ikke føler seg som den jenta hen oppfattes som? Og hva om hen har samisk bakgrunn? Eller forhandler betydninger av sosial klassetilhørighet? Interseksjonalitets-tilnærminger åpner for å analysere fram de mangeartede dynamikkene som kan konstituere sosiale kategorier og som sosiale kategorier kan produsere.

I dette emnet inngår teoretiske perspektiver og empirisk forskning som undersøker og utfordrer kategorikonstituerende prosesser på (sosial)politisk nivå, som sosiale forhandlinger og som personlige utviklingsprosesser. Faglige tilnærminger som tar tilhørighet til aktuelle sosiale kategorier som analytisk utgangspunkt får plass så vel som arbeider som gjør dynamiske relasjoner mellom kategoritilhørigheter til sitt analytiske fokus.

Undervisningen gis som forelesninger, gruppe og plenumsdiskusjoner.

Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan et mindre fravær fra undervisning godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Bestått-Ikke bestått

I tilknytning til emnet skal det skrives et essay på ca. 6 - 8 sider. Essayet skal leveres senest to måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 5 studiepoeng. Dersom essayet vurderes til ikke bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.