Programplaner og emneplaner - Student
Ph.d.-program i samfunnsvitenskap Programplan
- Engelsk programnavn
- PhD Programme in Social Sciences
- Gjelder fra
- 2022 HØST
- Studiepoeng
- 180 studiepoeng
- Varighet
- 6 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
-
Innledning
Ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap er et heltidsstudium på 180 studiepoeng ved Fakultet for samfunnsvitenskap (heretter SAM). Ph.d.-programmet har som mål å kvalifisere kandidater til forskning, undervisning, utviklingsarbeid og annet høyt kvalifisert arbeid innenfor det samfunnsvitenskapelige området.
Ph.d.-programmet er preget av tverrfaglighet og av teoretisk og metodisk pluralisme. Programmet har fire spesialiseringer:
- Informasjons-, bibliotek- og arkivstudier (IBA)
- Journalistikk og mediefag (JMF)
- Sosialt arbeid og sosialpolitikk (SASP)
- Virksomhetsledelse, innovasjon og samfunnsstyring (BIG)
De ulike studieretningene har et bredt spekter av disiplinære, teoretiske, epistemologiske og metodologiske tilnærminger, og inkluderer humanistiske og teknologiske perspektiver. Ph.d.-kandidatene vil få sin forankring i samfunnsvitenskapelige tradisjoner og paradigmer innenfor programmets felleskomponenter. Organiseringen rundt ulike fagfelt vil bidra til å bygge ned disiplinære barrierer og muliggjøre innovativ tverrfaglig forskning. Nærhet til fagfeltene er vesentlig for å forberede kandidater til karrierer både innen og utenfor akademia. Ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap tar dermed sikte på å forberede kandidater for behovene til et arbeidsmarked både innenfor og utenfor akademia.
Ph.d.-programmet består av en opplæringskomponent (30 studiepoeng) og en forskningskomponent/ doktorgradsoppgave (150 studiepoeng). Programmet gjennomføres innen en forskeropplæringsperiode på tre år, alternativt fire år inkludert pliktarbeid.
Etter fullført og bestått program tildeles kandidaten graden ph.d. i samfunnsvitenskap. Kandidatens spesialisering vil bli oppgitt på karakterutskrift og vitnemål.
Kravene til ph.d.-graden er fastsatt Forskrift om graden phiosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet – storbyuniversitetet.
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-28-841
;
;
-
Målgruppe
Målgruppen for programmet består av de som ønsker å oppnå forskningskompetanse i samfunnsvitenskap innenfor;de fire ulike spesialiseringene.;;
-
Opptakskrav
Det vises til avsnitt 2 i;Forskrift om;graden;philosophiae;doctor;(ph.d.) ved;OsloMet;– storbyuniversitetet;(heretter kalt;ph.d.-forskriften;ved;OsloMet).
Opptakskrav til programmet
Fullført mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning innen samfunnsvitenskap, humaniora og/eller felt som er relevante for spesialiseringene i ph.d.- programmet.;Fullført mastergrad på 90 studiepoeng kan vurderes som opptaksgrunnlag dersom masterprogrammet inneholder et selvstendig arbeid med masteroppgave på minst 30 stp. I tillegg må ett av følgende tre kriterier være oppfylt:;
- Avanserte metodiske kunnskaper i form av gjennomført masteremne eller dokumentert undervisning i metode/vitenskapsteori på masternivå
- Vitenskapelig artikkel antatt i fagfellevurdert tidsskrift og eller bokartikkel i fagfellevurdert bok
- Relevant forskningserfaring
Karakterkrav
Søker må ha B eller bedre på masteroppgaven og gjennomsnittskarakter tilsvarende B eller bedre på mastergraden. I særskilte tilfeller kan søkere med karakteren C vurderes for opptak. I slike tilfeller vil særlig relevant erfaring knyttet til eget forskningsprosjekt og/eller vitenskapeligpublisering kunne bidra til å styrke søknaden.
Opptak er basert på en helhetlig vurdering av søknaden, inkludert relevansen og kvaliteten på prosjektbeskrivelsen og avklart finansiering.
Søknad om opptak må dokumentere følgende:;
- Prosjektbeskrivelse som redegjør for tema, problemstilling, teoretisk grunnlag og valg av metode.
- Plan for doktorgradsprosjektet og opplæringskomponenten
- Dokumentasjon av tidligere utdanning og gjennomført forskningsarbeid
- Finansieringsplan
- Forslag til faglig veileder(e).
I tillegg skal søkeren oppgi hvilket språk de ønsker å skrive doktorgradsavhandlingen på, og oppgi eventuelle behov for infrastruktur. Søkeren kan også bli bedt om å gi informasjon om mulige utfordringer i forhold til åndsverkrettigheter. Ved omfattende datainnsamling må finansiering av dette avklares. Søknadsskjema er tilgjengelig på fakultetets nettsider.;
Opptak er basert på en helhetlig vurdering av søknaden, prosjektbeskrivelsen og finansiering. Kvaliteten på søkerens masteroppgave/avhandling på andregradsnivå og annet skriftlig arbeid kan også tas i betraktning.;
Vedtak om opptak tas av doktorgradsutvalget ved SAM. Ved opptak til programmet vil doktorgradsutvalget oppnevne veileder(e) for kandidaten. Fortrinnsvis skal hovedveileder, men minst en av veilederne være tilknyttet fakultetet.;
Ph.d.-programmet er en organisert forskerutdanning, og alle kandidater skal være med i en forskningsgruppe. Eksternt finansierte kandidater med ekstern arbeidsplass, deltar i forskningsgrupper på sin egen arbeidsplass eller i en av fakultetets forskningsgrupper.
Opptak til enkeltemner
Emnene er forbeholdt kandidater som er tatt opp til et doktorgradsprogram. Alle emner vil kunne tilbys eksterne kandidater, dersom det er ledige plasser.;
- Eksterne kandidater søker via Søknadsweb. De må må sende inn et sammendrag på omtrent en A4-side som inneholder informasjon om ph.d.-prosjektet eller tilsvarende annet prosjekt, og beskrive tema, metode, teoretisk tilnærming, hvor langt de har kommet i doktorgradsstudiene og hvorfor de anser det aktuelle kurset som relevant for sitt eget prosjekt.
- Interne kandidater registrerer seg via Studentweb. De må også sende inn et sammendrag av sitt prosjekt, maks én side.
Avslag på søknad om opptak på både enkeltemner og program kan påklages i henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.
-
Læringsutbytte
Etter fullført doktorgradsprogram forventes kandidatene å ha oppnådd følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- er i forkant av kunnskapsfronten innen sitt spesialiseringsfelt og kan knytte fagområdet til vitenskapsteori (K1)
- kan evaluere hensiktsmessigheten og anvendelsen av forskjellige metodiske tilnærminger og prosesser for utvikling av forskningsspørsmål innen fagområdet (K2)
- kan bidra til utvikling og produksjon av ny kunnskap, teori og metoder innen studieretningen (K3)
Ferdigheter
Kandidaten
- kan drive uavhengig forskningsarbeid, planlegge og utføre forskning innen sitt felt, inkludert formulering av problemer og forskningsspørsmål, samt vurdering av hensiktsmessigheten av ulike teorier og metoder (F1)
- kan utføre forskning med høy internasjonal standard (F2)
- kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre eksisterende kunnskap og praksis innen studieretningen og / eller i det profesjonelle feltet (F3)
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan identifisere og reflektere over etiske spørsmål i egen og andres forskning og utføre sin forskning med vitenskapelig integritet (GK1)
- kan påta seg eller bidra til komplekse tverrfaglige oppgaver og prosjekter (GK2)
- kan formidle forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale vitenskapelige og/eller profesjonelle publikasjonskanaler, fagfeltet og i populærvitenskapelig form (GK3)
- kan delta i debatter innen feltet i internasjonale fora og presentere forskning på nasjonale og internasjonale forskningskonferanser (GK4)
- kan vurdere behovet for, sette i gang og utøve innovasjon (G5)
I tillegg vil programmet ha læringsutbytte knyttet til bruk av referanser og riktig siteringspraksis.
Referanser
Riktig bruk av kildereferanser og verifiserbarhet er nødvendig i all forskning. Kandidaten må overholde retningslinjene for korrekt referanse og bruk av sitater i både opplæringskomponent og forskningskomponent. Mangelfulle referanser kan anses å utgjøre plagiering og juks, og kan utgjøre et brudd på forskningsetiske retningslinjer, jfr. lov om universiteter og høyskoler § 4-13. (R1)
-
Innhold og oppbygging
Ph.d.-programmet består av en opplæringskomponent (30 studiepoeng) og en forskningskomponent (150 studiepoeng).
Opplæringskomponenten
Opplæringskomponenten skal understøtte doktorgradskandidatens forskning. Opplæringskomponenten omfatter en blanding av obligatoriske og felles emner, og en valgfri komponent. Opplæringskomponenten må være gjennomført og godkjent før doktorgradsavhandlingen leveres, jf. ph.d.-forskriften ved OsloMet – storbyuniversitetet.
De obligatoriske og felles kravene på programmet utgjør totalt 10 studiepoeng. Kandidater må avlegge emnene på OsloMet, med mindre unntak er gitt av fakultetets doktorgradsutvalg. Med mindre annet er oppgitt i emneplanen, vil eksamen for hvert av emnene bestå av et essay som vil bli vurdert til bestått/ikke bestått.
I. Obligatoriske felles emner
- Forskning og samfunn: Interessenter, formidling og virkning, PS9000 (3 studiepoeng). Emnet gir en grundig innføring i samfunnsvitenskapens skiftende rolle i samfunnet. Emnet er tett knyttet til emnet vitenskapsteori og fokuserer på hvordan forskning kan skS9ape og dokumentere samfunnsmessig endring og innflytelse. Emnet omhandler hvordan man kan nå forskjellige grupper av slutt-brukere og inkludere andre grupper i den samfunnsvitenskapelige forskningen; fra planlegging og gjennomføring til formidling.
- Vitenskapsteori (5 studiepoeng). Emnet vil gi kandidatene en dypere forståelse av grunnleggende filosofiske spørsmål i kunnskapsproduksjon og gjøre dem i stand til å problematisere og analysere de underliggende premissene og forutsetningene for egne og andres forskningsprosjekter. Kurset tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet - storbyuniversitetet. https://www.oslomet.no/studier/sps/vitenskapsteori-phd
- Formidling (2 studiepoeng). Alle doktorgradskandidater vil være pålagt å formidle kunnskap og funn. Formidling kan være følgende:- Paperpresentasjon på internasjonale konferanser- Formidling med egen original forelesning. Fire undervisningstimer (eksklusiv faktor) gir 1 studiepoeng (gjelder ikke ved pliktarbeid).- Forskningsopphold ved et universitet eller forskningsinstitusjon i utlandet. To ukers opphold gir 1 studiepoeng- Annen bruk av innovative formidlingsmetoder.
Studiepoeng for formidlingsaktiviteter tildeles etter søknad til doktorgradsutvalget.
II. Spesialiseringsspesifikke emner
Utdanningskomponenten består også av et spesialiseringsspesifikt krav på 5-10 studiepoeng. Målet med det obligatoriske emnet på spesialiseringsnivå er å gi kandidatene forståelse for grunnleggende teorier, begreper og tilnærminger innenfor fagområdet, samt metode. Gjennom deltakelse vil kandidatene også inkluderes i forskningsmiljøet ved SAM og legge til rette for kontakt med doktorgradsstudenter ved OsloMet og andre institusjoner.
Nedenfor følger korte beskrivelser av de spesialiseringsspesifikke kravene. Kandidaten må avlegges emnene i doktorgradsprogrammet, med mindre unntak er gitt av doktorgradsutvalget. Vurderingsformen for hvert enkelt emne består av et essay som vil bli vurdert til bestått/ikke bestått.
BIG: Grunnleggende konsepter og diskurser i virksomhetsledelse, innovasjon og samfunnsstyring, PS9100, 5 studiepoengEmnet innen spesialiseringen BIG redegjør for grunnleggende konsepter og diskurser innen bedriftsøkonomi, innovasjon og styring, og tar en konseptuell og idéhistorisk tilnærming til forretningsadministrasjon, innovasjon og styring som felt av forskning og undervisning. Emnet introduserer grunnleggende samfunnsvitenskapelige og økonomiske begreper som ligger til grunn for nåværende forskning om bedriftsadministrasjon, innovasjon og styring, med vekt på å gi en oversikt over mangfoldet så vel som et felles grunnlag. Emnet består av tre hovedkomponenter: metodiske utfordringer, sentrale teoretiske tilnærminger som spenner over flere forskningsfelt, og eksemplariske klassiske og banebrytende bidrag til hvert felt.
JMF: Medieutvikling og medieproduksjon, PS922, 5 studiepoengEmnet innen spesialiseringen JMF introduserer sentrale teorier og forskningstradisjoner i medieproduksjon, og undersøker den politiske, økonomiske, sosiale, teknologiske og kulturelle utviklingen i mediefeltet i norsk og internasjonal sammenheng. Mediefeltet omfatter journalistikk, sakprosaskriving og andre former for medieproduksjon og -bruk, inkludert i kommunikasjonsarbeid.
IBA: Teorier i bibliotek- og informasjonsvitenskap, PS9300 5 studiepoeng eller PS9350 7,5 studiepoeng Det tverrfaglige emnet i spesialiseringen PIBA skal gi en forståelse av de teoretiske tilnærmingene og konseptuelle rammene innen informasjons- bibliotek- og arkivvitenskap generelt, og til kandidatens eget avhandlingstema spesielt. Emnet bidrar til å skape synergi og kommunikasjon mellom feltfeltet og kandidatens eget arbeid.
SASP: Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk, PS9400, 5 studiepoeng Emnet innen spesialiseringen SASP gir innsikt i sentrale begreper innen sosialt arbeid og sosialpolitikk og vil gi en oversikt og et felles grunnlag for å forstå de forskjellige og gjensidig berikende feltene i sosialt arbeid og sosialpolitikk, og koblingene mellom dem.
III. Metode 10 studiepoeng
Et metodeemne på 10 studiepoeng er obligatorisk. Doktorgradskandidaten står fritt til å velge hvilket eller hvilke metodiske emner som er relevante for prosjektet deres. Emnet/emnene kan tas på OsloMet eller ved andre universiteter i Norge og i utlandet, med forbehold om godkjenning fra doktorgradsutvalget.
For kandidater i IBA-spesialiseringen, kan 5 av studiepoengene i metode avvikes dersom det vurderes som hensiktsmessig utfra doktorgradsoppgaven. Dette avviket vil kunne imøtekomme prosjekter med tyngdepunktet i humaniora, dersom grensen mellom metode og teori er uklare. I slike tilfeller vil dispensasjon bli gitt av doktorgradsutvalget, etter søknad og med støtte og godkjenning fra kandidatens veileder.
IV. Valgfrie emner, 5 studiepoeng
Valgfrie emner kan tas på OsloMet eller ved andre universiteter i Norge og i utlandet, med forbehold om godkjenning fra doktorgradsutvalget. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har en portefølje av valgfag og metodeemner. Nye emner utvikles, følgende emner ligger nå i programmet:
- Aktuell forskning i biblioteks- og informasjonsvitenskap, PBIB9300 (3 studiepoeng)
- Barn og unge i velferdsstaten: forståelser og forskningstilnærminger, SP9260, (5 studiepoeng)
- Informetriske analyser og forskningsevaluering: biometriske, scientonometriske og webometriske metoder og teorier, PBIB9100 (5 studiepoeng)
- Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk, SP9230 (5 studiepoeng)
- Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning: webindeksering og gjenfinning, PBIB9200 (10 studiepoeng)
- Kvalitativ metode, SP9100 (10 studiepoeng)
- Praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid SP9250 (5 studiepoeng)
- Safety of journalists, PS9500, (5 studiepoeng)
- Trust-based governance and the co-creation of public value outcomes, PS9600 (5 studiepoeng)
Forskningskomponenten (doktorgradsavhandlingen)
Det sentrale ledd i doktorgraden er arbeidet med en vitenskapelig avhandling, som utgjør 150 studiepoeng. Avhandlingen kan bestå av en sammenhengende tekst (monografi) eller av flere enkelte, men tematisk relaterte artikler. Sammenstillinger av flere, mindre arbeider godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres, og dersom det er en sammenheng mellom delene og det redegjøres for denne sammenhengen i en kappe (jf. ph.d.-forskriften ved OsloMet). Ved artikkelskriving skal avhandlingen bestå av minst tre artikler. Ved innlevering skal artiklene som danner grunnlaget for avhandlingen være innsendt og tatt til vurdering i fagfellevurdert tidsskrift. Minst én av artiklene skal være antatt for publisering. Kandidat kan ha med medforfattere på alle artikler, men må være førsteforfatter på minst tre. Hvis veileder er av den oppfatning at flere enn tre artikler må til for å sikre avhandlingens kvalitet, kan det kreves flere (jf. retningslinjer for artikkelskriving på fakultetets nettsider). Kapitler i fagfellevurderte bøker betraktes som en artikkel, men kapitler bør ikke utgjøre mer enn halvparten av det totale antallet artikler.
Bedømmelse reguleres av ph.d.-forskriften ved OsloMet §§ 6-7. Forskriften gir utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling.
Valgfritt emne Løper over flere semestre1. studieår
Fellesemner (alle emner tilbys ikke hvert semester)
2. semester
Spesialisering BIG (alle emner tilbys ikke hvert semester)
1. semester
Spesialisering IBA (alle emner tilbys ikke hvert semester)
1. semester
Spesialisering JMF (alle emner tilbys ikke hvert semester)
2. semester
Spesialisering SASP (alle emner tilbys ikke hvert semester)
1. semester
2. semester
2. studieår
Fellesemner (alle emner tilbys ikke hvert semester)
3. semester
-
Arbeids- og undervisningsformer
Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker autorisasjon som jordmor og mastergrad i jordmorfag.
-
Internasjonalisering
For opptak kreves bachelor i sykepleie eller tilsvarende, karakterkrav C eller 2,7 som regnes ut etter et vektet snitt av grunnutdanningen, autorisasjon som sykepleier i Norge og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier. Emnet MAJO4100 Kvinnehelse- seksuell og reproduktiv helse og rettigheter kan også tilbys som enkeltemneopptak. C-kravet gjelder også ved enkeltemneopptak. Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet. Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag og psykologi.
Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes all klinisk yrkespraksis som sykepleier.
Det gis i tillegg ytterligere inntil to tilleggspoeng for sykepleierpraksis ved barne-, nyfødt-, gynekologisk-, akutt- og intensivavdeling. Det gis ett poeng pr. år for slik spesielt relevant yrkespraksis.
Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest.
Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av kliniske studier må studenten forholde seg til de enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.
Godskriving/innpassing av tidligere gjennomført utdanning
Kandidater med avlagt jordmorutdanning som videreutdanning etter rammeplan og forskrift av 2005 som ønsker mastergrad i jordmorfag må søke opptak til mastergradsstudiet på ordinær måte. De vil deretter kunne få fritak for alle emnene i mastergradsprogrammet med unntak av emnet MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i jordmorfag, 10 stp og MAJO5900 Mastergradsoppgave, 30 stp. Det kan søkes dispensasjon fra krav om avlagt videreutdanning i jordmorfag etter rammeplan og forskrift av 2005 dersom kandidaten i tillegg har annen relevant utdanning. Dette vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Studieforløpet for studenter med innpasset videreutdanning i jordmorfag vil ha oppstart om høsten og gjennomføres samlingsbasert. Studiested vil fortrinnsvis være i Pilestredet.
-
Vurdering og sensur
Gjennom studiet skal studenten vise klar faglig framgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelse av jordmorfaget. Etter fullført mastergradsstudium skal kandidaten være i stand til å utføre faglig forsvarlig jordmorvirksomhet, selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser. Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har inngående forståelse for de ontologiske, epistemologiske og etiske utgangspunkt som danner grunnlag for jordmorens kunnskapsområde og virksomhet
- har avansert kunnskap om medisinske, naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige, humanistiske og jordmorfaglige tema relatert til seksuell og reproduktiv helse
- har avansert kunnskap om hvordan fødsel og familiedannelse kan forstås og bevares som normale biologiske prosesser
- kan analysere jordmorfaglige problemstillinger med ulike vitenskaps- og kunnskapsteoretiske perspektiv
- har inngående kunnskap om relevante forskningsmetoder for jordmorfag
- kan analysere jordmorfaglige problemstillinger i et flerkulturelt og globalt perspektiv
- har analytisk kompetanse til å utføre kunnskapsbasert praksis og ser behovet for egen kontinuerlig utvikling og læring
- kan drøfte helsepolitiske utfordringer innen fødselsomsorg og reproduktiv helse
Ferdigheter
Kandidaten kan
- arbeide selvstendig og kunnskapsbasert innen jordmors fag- og funksjonsområde i tråd med juridiske krav og yrkesetiske normer
- lede eget fag på ulike nivåer, spesielt innen forebyggende og helsefremmende arbeid for ungdom, kvinner, familier og nyfødte barn
- arbeide selvstendig med rådgivning, undervisning og veiledning om foreldreskapets utvikling, reproduktiv helse, seksualitet og familieplanlegging
- gjennomføre avgrensede jordmorfaglige forskning- og utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskningsetiske normer
- arbeide metodisk for pasientsikkerhet og kvalitet i jordmorfaget
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i gjennomføring av avanserte jordmorfaglige arbeidsoppgaver i samspill og samarbeid med kvinnen, det nyfødte barnet og familien, samt å videreutvikle dette på nye områder
- kan utøve faglig forsvarlig jordmorvirksomhet i sykehus og i hjemmet i samarbeid med de øvrige aktører i kommune- og spesialisthelsetjenesten
- mestrer komplekse jordmorfaglige utfordringer og kan opptre profesjonelt i intime og uforutsette situasjoner
- kan analysere etiske dilemmaer innen jordmors fagområder
- kan forholde seg reflektert og kritisk til egen og aktuelle samarbeidspartneres kunnskapsutvikling og forskning
- kan initiere og medvirke i forsknings- og utviklingsarbeid, bidra til nytenkning og delta i innovasjonsprosesser
- kan kommunisere og formidle jordmorfaglige spørsmål, analyser, forskningsresultater og konklusjoner både med spesialister og til allmennheten
- kan analysere relevante jordmorfaglige yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
Operasjonalisering av det totale læringsutbytte er konkretisert under hvert emne.