Masterstudium i offentlig administrasjon og styring Programplan

Masterstudiet i offentlig administrasjon og styring er på 120 studiepoeng, fordelt på obligatoriske emner (60 studiepoeng), valgemner eller utenlandsopphold (30 studiepoeng) og masteroppgave (30 studiepoeng).

Studiet kvalifiserer til arbeid som saksbehandler, utreder, rådgiver og leder, primært innen offentlig forvaltning, herunder både statlig og kommunal forvaltning, men også innen frivillige organisasjoner og private virksomheter. Studiet kvalifiserer til opptak til ph.d.-studier/programmer.

Studiet leder frem til graden Master i offentlig administrasjon og styring. Gradens engelske tittel er Master of Public Administration and Management. Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Studiets målgruppe er personer med bachelorgrad i administrasjon og ledelse, eller andre tilsvarende flerfaglige bachelorgrader. Studiet er særlig rettet mot offentlig sektor, men kan også være relevant for de som ønsker å jobbe innen private virksomheter og frivillig sektor.

Det er opptak én gang i året med studiestart hver høst. Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Grunnlaget for opptak er bachelorgrad, cand.mag.- grad eller tilsvarende grad.

Det faglige grunnlaget for opptak er enten bachelorgrad i administrasjon og ledelse, eller en bachelorgrad og minimum 80 studiepoeng i alt fra minst ett av fagområdene samfunnsvitenskap, organisasjonsvitenskap, juss eller økonomi.

Det kreves minimum 10 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelig metode, som kan inngå i dette grunnlaget. Emner som inngår i de 80 studiepoengene kan eventuelt være tatt i tillegg til bachelorgraden.

I enkeltemner kan det åpnes opp for opptak av eksterne deltakere hvis det er ledig kapasitet. Normalt stilles det samme opptakskrav som for ordinære søkere til masterstudiet. Eventuelle andre krav fastsettes i den enkelte emneplan.

Etter fullført program skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om hvordan offentlig administrasjon og styring påvirkes av oppgavenes kompleksitet og av politisk og samfunnsmessig kontekst
• kan anvende kunnskap fra ulike faglige perspektiver for å analysere og håndtere styrings- og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor
• har inngående kunnskap om rettslige muligheter og begrensninger ved bruk av kontrakter i offentlig sektor
• har inngående kunnskap om hvordan offentlig forvaltning kan bidra til effektiv bruk av ressurser gjennom økonomisk styring og økonomiske virkemidler
• har inngående kunnskap om utforming og iverksetting av offentlig politikk, og hvordan dette påvirker politikkens samfunnsmessige konsekvenser
• har inngående teoretisk kunnskap om ledelse i organisasjoner
• har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, og kjennskap til deres praktiske anvendelser
• har inngående kunnskap om offentlig administrasjon og forvaltningens oppbygging på ulike nivå, og hvordan dette påvirker utforming, styring, iverksetting og evaluering av offentlig politikk
• har spesialisert innsikt i metoder og verktøy for styring og ledelse, avhengig av faglig fordypning

Ferdigheter

Kandidaten kan

• orientere seg selvstendig og kritisk til faglitteratur og andre kilder om administrasjon og styring
• anvende perspektiver fra statsvitenskap, organisasjonsvitenskap, juss og/eller økonomi for å analysere, reflektere og argumentere for løsninger på komplekse samfunnsutfordringer
• planlegge, lede og gjennomføre endringstiltak i offentlig sektor
• gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning og i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer
• anvende evidensbasert kunnskap i ledelse av menneskelige ressurser
• bruke relevante metoder for forskning om administrasjon og styring på en selvstendig måte

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger som er relevante for offentlig administrasjon og styring
• vurdere etiske problemer som kan oppstå i forskning og ved bruk av forskningsresultater
• innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder, litteratur og annen informasjon
• formidle resultater av selvstendig arbeid både skriftlig og muntlig
• kommunisere og diskutere faglige problemstillinger og konklusjoner både med andre spesialister i administrasjon og styring og til allmenheten
• bidra til innovasjon og omstilling i offentlig sektor

Undervisningen i de fleste emnene er en kombinasjon av ulike undervisningsformer, som forelesninger, seminarer, oppgaveskriving individuelt eller i grupper og presentasjoner. I arbeidet med masteroppgaven inngår både seminarer og individuell veiledning. Det må påregnes betydelig grad av selvstudium og egeninnsats i alle emner.

Undervisningen i flere av emnene foregår i samlinger med to eller flere dagers varighet. Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaveskriving og forberedelse til muntlige presentasjoner.

Undervisningsformene vil bidra til innsikt i ulike faglige perspektiver på studiet av offentlig administrasjon og styring, og forståelse for utfordringene sektoren står overfor. Gjennom forelesninger vil studentene bli introdusert til ulike faglige perspektiver og teorier. I seminarer og diskusjoner får studentene trening i å kommunisere og diskutere faglige problemstillinger. Oppgaveskriving og presentasjoner gir trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemer, formidle resultater av eget arbeid, og å samarbeide med andre om faglige problemstillinger. Veiledning gir studentene trening i å gjennomføre selvstendig faglig arbeid. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene på en selvstendig måte arbeide vitenskapelig og metodisk med konkrete utfordringer for offentlig administrasjon og styring. Individuell veiledning i forbindelse med masteroppgaven vil bidra til at studentene kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Masteroppgaveseminar vil bidra til evne til å kritisk vurdere og drøfte eget og andre studenters arbeid og gjennom konstruktive tilbakemeldinger stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Studentene gis mulighet til å dra på utenlandsopphold i 3. semester. Emnene som tas ved den utenlandske institusjonen må forhåndsgodkjennes av instituttet. Studentene kan få godkjent og innpasset inntil 30 studiepoeng fra utenlandsoppholdet i mastergraden.

Det er lagt til rette for å kunne ta imot utenlandske studenter fra våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet, ved at tre av våre masteremner undervises på engelsk.

Masterstudiet i administrasjon og styring skal for øvrig bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Deler av pensum er på engelsk, med modeller og eksempler fra ulike land. Det blir også trukket inn utenlandske gjesteforelesere i undervisningen.

Flere av studiets emner har arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner, som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Obligatoriske arbeidskrav framgår av den enkelte emnebeskrivelsen. Gjennom skriftlig arbeid får studentene trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger, og i kildebruk og henvisningsskikk. Muntlige presentasjoner og diskusjoner gir studentene trening i å formidle og diskutere faglige problemstillinger. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved å sørge for at de tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamen.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

I enkelte emner kan arbeidskrav leveres i gruppe. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med emneansvarlig. Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent arbeidskrav» for den aktuelle studenten. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at studenten må vente til neste ordinære eksamen, dersom arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, semester- eller prosjektoppgaver, utredning og muntlig eksamen.

Skoleeksamen skal vise at studentene har inngående kunnskap om de tema emnet omhandler og at de har bred oversikt over emnet. Gjennom en eventuell drøftingsdel skal de vise at de kan anvende pensum til å analysere og diskutere relevante utfordringer eller problemstillinger for offentlig administrasjon og styring. Hjemmeeksamen skal i tillegg vise at de i løpet av et begrenset tidsrom er i stand til å faglig belyse og drøfte en avgrenset problemstilling, gjennom bruk av pensumlitteratur og andre kilder.

Semester- og prosjektoppgaver og utredninger gir studentene trening i å gå i dybde og arbeide med en problemstilling over tid, enten individuelt eller sammen med medstudenter, og enten selvstendig eller med veiledning fra faglærer. Gjennom denne eksamensformen får studentene vist at de har en inngående kunnskap om sentrale deler av emnet, og ferdigheter i å analysere faglige problemstillinger. De får videre vist at de kan innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder.

Muntlig eksamen fungerer som supplement til skriftlig del ved at studentene får mulighet til å utdype den skriftlige besvarelsen, og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon, både rundt eget arbeid og faglige tilnærminger.

Masteroppgaven og to av valgemnene blir vurdert av en ekstern og en intern sensor. For andre emner blir besvarelsene vurdert av intern sensor, mens ekstern sensor benyttes ved tvil om oppgaven er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Som vurderingsuttrykk blir det brukt enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer ligger under det enkelte emnet.