OAS4200 Politiske prosesser og virkemidler Emneplan

Emnet omhandler ulike perspektiver på beslutningsprosesser i offentlig sektor. Det fokuseres på hvordan offentlig politikk blir til fra dagsordensetting og politikkutforming til iverksetting og evaluering av effekter av offentlige tiltak.

Følgende spørsmål er sentrale: Hvordan kommer saker på den politiske dagsorden? Hvordan utformes offentlig politikk og hvilke virkemidler har myndighetene til rådighet? Hvorfor er noen iverksettingsprosesser vellykkede, mens andre mislykkes? Det legges vekt på hvordan flernivåsystemer påvirker beslutningsprosesser innenfor ulike politikkområder. Og hvilken betydning aktører som interessegrupper, eksperter og medier kan ha på dagsordensetting, politikkutforming og iverkseting.

Emnet har et anvendt siktemål som ivaretas gjennom presentasjon av praksisnære eksempler.

Undervisningsspråk er norsk.

Se opptakskrav i programplanen. For å kunne levere masteroppgaven til avsluttende vurdering, må de øvrige emnene i studieprogrammet være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har spesialisert seg på sitt forskningsområde med klar relevans særlig for lærerarbeid i grunnskolen
• har kunnskap om relevant vitenskapsteori og metoder som intervju, dokumentanalyse, observasjon og spørreundersøkelser innen skolerettet utdanningsvitenskap
• har dypere og mer konsentrert kunnskap innenfor masteroppgavens kunnskapsgrunnlag
• har oversikts- og dybdekunnskap til å kunne analysere forskningslitteratur og øvrige faglige problemstillinger innenfor skolerettet utdanningsvitenskap

Ferdigheter

Studenten

• kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innenfor skolerettet utdanningsvitenskap
• kan gjøre forskningsmessige studier innenfor skolerettet utdanningsvitenskap
• kan skrive en lengre vitenskapelig fagtekst
• kan gjennomføre analyser av teorier og empiriske forskningsresultater innenfor skolerettet utdanningsvitenskap

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra med ny kunnskap til fagutvikling på sitt fagfelt innenfor skolerettet utdanningsvitenskap
• kan diagnostisere behov for ny kunnskap som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
• kan bruke sin kompetanse på nye områder innenfor sitt fag

• kan bruke sin kompetanse på nye områder innenfor sitt fag

Arbeidet med masteroppgaven er i hovedsak et selvstendig arbeid, supplert med veiledning og seminarer hvor studentene legger fram sitt arbeid for hverandre.

Eksamen består av to komponenter:

En individuell, skriftlig hjemmeeksamen i form av en masteroppgave på 40 000 ord +/- 10 %, med påfølgende individuell muntlig eksamen på ca. 40 minutter.

Etter at masteroppgaven er lest av sensorene, avsluttes studiet med muntlig eksamen. Muntlig eksamen er en drøfting omkring sentrale problemstillinger i masteroppgaven.

Det gis én karakter på masteroppgaven og muntlig eksamen. Karakteren fastsettes etter den muntlige eksamenen.

Merknader:

• For studenter som skriver masteroppgave i begynneropplæring, må oppgaven være flerfaglig og inneholde fagstoff og perspektiver fra minst to av fagene matematikk, norsk eller pedagogikk.
• For studenter som tar fagfordypning i engelsk og engelskdidaktikk, må masteroppgaven skrives på engelsk.

Ny/utsatt eksamen

Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten levere ny eller revidert oppgave én gang, jf. § 5-6 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Klageadgang

Ved klage på karakterfastsetting, må muntlig eksamen gjennomføres på nytt.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Masteroppgaven bør faglig og forskningsmessig som regel i det vesentlige høre inn under studentens fordypning, men kan i særlige tilfeller knyttes noe nærmere andre relevante emneområder eller kombinasjoner av slike all den stund arbeidet hovedsakelig vil høre hjemme innen studentens valgte fagfordypning. Innenfor denne rammen står studenten fritt til å velge tema, metode og vinkling, men vitenskapsteori, forskningsmetode, oppgave og oppgavelitteratur bør i vesentlig grad ses i sammenheng.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Sissel Hovik