OASV4000 Virksomhetsstyring i offentlig sektor Emneplan

Etter gjennomført emne har du følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive sykepleiens historiske utvikling og hva som kjennetegner sykepleie som profesjon
• kan forklare menneskets grunnleggende behov og ressurser
• kan beskrive menneskets psykologiske utvikling og behov
• kan beskrive hovedtrekk i omsorgsetikken
• kan beskrive hva som kjennetegner en etisk vanskelig situasjon
• kan beskrive sentrale etiske prinsipper som autonomi, ikke skade, velgjørenhet og rettferdighet
• kan forklare taushets- og dokumentasjonsplikten
• kan beskrive kjennetegn på empatisk kommunikasjon og samhandling og hvordan dette anvendes i sykepleieutøvelse også overfor mennesker med ulik kulturbakgrunn
• kan gjøre rede for basale smittevernrutiner i helsetjenesten
• kan beskrive innholdet i smittevernloven og aktuelle forskrifter
• kan beskrive trinnene i kunnskapsbasert praksis (KBP) og forklare hva som inngår i sykepleierens vurderings-, handlings- og beslutningsprosess

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over en etisk vanskelig problemstilling ved å anvende SME-modellen (SME-Senter for medisinsk etikk, UiO)
• kan praktisere grunnleggende kommunikasjonsferdigheter
• kan delta aktivt i gruppesamarbeid og ta imot veiledning og reflektere over egen rolle
• kan følge prinsipper for akademisk skriving
• kan utføre og begrunne aktuelle prosedyrer knyttet til ivaretakelsen av grunnleggende fysiologiske behov inkludert hjertelungeredning med bruk av hjertestarter
• kan bryte smittekjeden og forhindre spredning av uønskede mikrober
• kan anvende kunnskap om basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Generell kompetanse

Studenten

• kan utveksle synspunkter om sykepleiens grunnlag
• kan reflektere over betydningen av egen innsats i studiegrupper og kan reflektere over utfordringer når gruppeprosess benyttes som metode for læring
• har grunnleggende forståelse av sykepleierens forebyggende funksjon i smittevern og hygiene i helse- og omsorgstjenesten

Ingen forkunnskapskrav.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Individuell oppgave, omfang 1500 ord (+/- 10 %).
• Gruppeoppgave, 3-5 studenter, 1500 ord (+/- 10 %).
• Deltakelse på seminarer, 80 % tilstedeværelse av timeplanlagt aktivitet merket obligatorisk.
• Deltakelse på workshop i smittevern.
• Deltagelse på SF-enhet, 90 % tilstedeværelse av timeplanlagt aktivitet merket obligatorisk.

Utdanningen har en helhetlig profil der faglig innhold, pedagogiske aktiviteter og praksisstudier er koblet sammen. Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer er spesielt vektlagt. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet er organisert på en måte som skal fremme både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse. Studiets emner bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende kompetanse og forståelse av profesjonen. Gjennom kritisk refleksjon utvikles gradvis din etiske kompetanse og profesjonelle dømmekraft.

For alle sykepleierutdanninger er det definert fire gjennomgående temaer; etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon samt samhandling og ledelse. Temaene er integrert i ulike emner og beskrevet med egne læringsutbytter for å kunne sikre helhet, sammenheng og progresjon mellom emner og studieår. I tillegg er mangfold og storbyhelse vektlagt som sentrale perspektiver i alle seks studieårene.

Hvert studieår på deltid omfatter 30 studiepoeng og går over 6 år. Studieinnsats er normalt 40 timer per uke i de periodene emnene gjennomføres. Dette gjelder i teoretiske emner og i praksisstudier. Alle emnene har en avsluttende vurdering.

Læring i grupper er spesielt vektlagt i utdanningen. De viktigste elementene for å sikre gode gruppeprosesser er trygghet, trivsel og tilhørighet. Derfor vil alle studenter få en fast tilhørighet i en klasse gjennom studiet. Denne klassen blir delt i mindre grupper som utgjør blant annet studiegrupper.

Første studieår

I første studieår har naturvitenskaplige emner en sentral plass. Du vil tilegne deg kunnskap om kroppens anatomiske strukturer, oppbygningen av organer og deres fysiologiske prosesser. Forståelse for det normale er nødvendig for å kunne observere og vurdere det unormale. Videre vil det i vårsemesteret emnet knyttet til sykdom, helsesvikt og farmakologi gi deg god teoretisk forberedelse til andre studieår. Emnene danner grunnlag for sykepleierens evne til å observere kliniske tegn og avvik fra disse, og for å forstå patofysiologien ved ulike sykdommer og farmakologisk behandling.

Studieåret starter med en introduksjonsperiode der du blir kjent med dine rettigheter og plikter som student. Studiegrupper blir etablert som arbeidsform og forventninger til egen og andres innsats avklares.

Andre studieår

I andre studieår får du en grunnleggende innføring i sykepleie som fag, profesjon og vitenskap. Mangfolds- og livsløpsperspektivet er gjennomgående, samt at du får inngående kunnskap om menneskets grunnleggende behov og ressurser. Gjennom praksisstudier i vårsemesteret får du erfaring med hvordan behov og ressurser endres som følge av aldring og sykdom.

Tredje studieår

I tredje studieår vil du lære om personsentrert sykepleie, særlig knyttet til akutt, kritisk og kroniske sykdommer, psykisk helse og rus. I vårsemesteret vil du møte pasienter med progredierende- og kroniske sykdommer hvor du har en lang praksisperiode der du studerer sykepleie til pasienter og pårørende i autentiske pasientsituasjoner i spesialisthelsetjenesten. Du vil få dekket enten medisinsk eller kirurgisk sykepleie.

Fjerde studieår

I fjerde studieår vil sykepleie til mennesker med akutt og kritisk sykdom i ulike aldre fortsatt være vektlagt. Du vil ha en lang praksisperiode der du planlegger, gjennomfører og vurderer sykepleie til akutt og kronisk syke pasienter i spesialisthelsetjenesten. Du vil få dekket enten medisinsk eller kirurgisk sykepleie.

I vårsemesteret får du i tillegg innblikk i helse og samfunnsfaglige perspektiver, ledelse og organisering samt helsefremmende og forebyggende helsearbeid. I dette semesteret vektlegges også folkehelsearbeid og kommunehelsetjenesten, noe som forbereder deg til 5. og 6. studieår.

Vårsemestret er spesielt tilrettelagt for internasjonalisering hjemme, da enkelte emner undervises på engelsk. I dette semesteret tar vi også imot studenter som er på utveksling hos oss.

Femte studieår

I femte studieår studerer du sykepleie til mennesker med sammensatte helseutfordringer. I dette studieåret foregår studietiden i praksisfeltet, med to lange praksisperioder hovedsakelig på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten. Emnene omhandler psykiske lidelser og sammensatte helsetilstander. Innovasjon og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid har en sentral plass.

Sjette studieår

I sjette studieår fortsetter du å studere sykepleie til mennesker med sammensatte helseutfordringer. Store deler av studietiden foregår i praksisfeltet, hovedsakelig på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten. Praksisfeltet har et rikt mangfold der du får møte pasienter og pårørende med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Emnet omhandler sammensatte helsetilstander. Ledelse, fagutvikling, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid har en sentral plass.

Bacheloroppgaven som er en faglig fordypningsoppgave, er lagt til siste semester.

Tverrprofesjonelle undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth - INTER1100, INTER1200 og INTER1300) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar i 2., 4., og 6. studieår. Se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact for flere detaljer.

Student BEST (Bedre og systematisk teamtrening – SYKD3000) er et undervisningsopplegg i simulering med fokus på tverrprofesjonell samhandling i akutte situasjoner. Målet er bedre og systematisk teamtrening og involverer en rekke andre profesjonsutdanninger. Simulering i team brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering ved traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningsopplegget gjennomføres i løpet av sjette studieår.

Krav om deltakelse i tverrprofesjonelle undervisningsopplegg

Det er krav til deltakelse på de tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) og Student BEST (SYKD3000), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjonskrav i studiet

Progresjonskrav synliggjøres under forkunnskapskrav i de enkelte emnene.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Ordinær eksamen i emnet er en prosjektoppgave. Studentene skal skrive en prosjektoppgave enten i gruppe på inntil 3 personer eller individuelt. Besvarelsen skal ha et omfang på 10-15 sider eksklusiv forside, litteraturliste og vedlegg. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/Calibri 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.

Ny og utsatt eksamen i emnet arrangeres som en individuell hjemmeeksamen over fire døgn (96 timer). Besvarelsen skal ha et omfang på 10-15 sider eksklusiv forside, litteraturliste og eventuelle vedlegg. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/Calibri 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.

Utdanningen har en helhetlig profil der faglig innhold, pedagogiske aktiviteter og praksisstudier er koblet sammen. Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer er spesielt vektlagt. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet er organisert på en måte som skal fremme både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse. Studiets emner bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende kompetanse og forståelse av profesjonen. Gjennom kritisk refleksjon utvikles gradvis din etiske kompetanse og profesjonelle dømmekraft.

For alle sykepleierutdanninger er det definert fire gjennomgående temaer; etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon samt samhandling og ledelse. Temaene er integrert i ulike emner og beskrevet med egne læringsutbytter for å kunne sikre helhet, sammenheng og progresjon mellom emner og studieår. I tillegg er mangfold og storbyhelse vektlagt som sentrale perspektiver i alle tre studieårene.

Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng og er planlagt med forventet studieinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette gjelder både for teoretiske emner og i praksisstudier. Alle emner har en avsluttende vurdering.

Læring i grupper er spesielt vektlagt i utdanningen. De viktigste elementene for å sikre gode gruppeprosesser er trygghet, trivsel og tilhørighet. Derfor vil alle studenter få en fast tilhørighet i en klasse gjennom studiet. Denne klassen blir delt i mindre grupper som utgjør blant annet studiegrupper.

Første studieår

I første studieår får du en grunnleggende innføring i sykepleie som fag, profesjon og vitenskap. Naturvitenskaplige emner har en sentral plass i hele første studieår. Dette vil gi deg et solid grunnlag for å studere sykepleiefaglige observasjoner og vurderinger.

Mangfolds- og livsløpsperspektivet er også gjennomgående. Du får inngående kunnskap om menneskets grunnleggende behov og ressurser.

Studieåret starter med en introduksjonsperiode der du blir kjent med dine rettigheter og plikter som student. Studiegrupper blir etablert som arbeidsform og forventninger til egen og andres innsats avklares. Gjennom praksisstudier i vårsemesteret får du erfaring med hvordan behov og ressurser endres som følge av aldring og sykdom. Videre er et sentralt emne i vårsemesteret knyttet til sykdom, helsesvikt og farmakologi, noe som gir deg god teoretisk forberedelse til andre studieår.

Andre studieår

I andre studieår er sykepleie til mennesker med akutt og kritisk sykdom i ulike aldre spesielt vektlagt. Du vil også møte pasienter med progredierende- og kroniske sykdommer. I tillegg til teori, har du to lange praksisperioder der du studerer sykepleie til pasienter og pårørende i autentiske pasientsituasjoner i helsetjenestene, det kan både være i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Du vil få dekket både medisinsk og kirurgisk sykepleie. I vårsemesteret får du i tillegg innblikk i helse og samfunnsfaglige perspektiver, ledelse og organisering samt helsefremmende og forebyggende helsearbeid. I fjerde semester vektlegges også folkehelsearbeid og kommunehelsetjenesten, noe som forbereder deg til 3. studieår.

Vårsemestret er spesielt tilrettelagt for internasjonalisering hjemme, da enkelte emner undervises på engelsk. I dette semesteret tar vi også imot studenter som er på utveksling hos oss.

Tredje studieår

I tredje studieår studerer du sykepleie til mennesker med sammensatte helseutfordringer. Store deler av studietiden foregår i praksisfeltet, hovedsakelig på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten. Praksisfeltet har et rikt mangfold der du får møte pasienter og pårørende med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Emnene omhandler psykiske lidelser og sammensatte helsetilstander. Ledelse, fagutvikling, innovasjon og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid har en sentral plass. Bacheloroppgaven som er en faglig fordypningsoppgave er lagt til siste semester.

Tverrprofesjonelle undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth - INTER1100, INTER1200 og INTER1300) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår. Se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact for flere detaljer.

Student BEST (Bedre og systematisk teamtrening – SYKK3000/SYKP3000) er et undervisningsopplegg i simulering med fokus på tverrprofesjonell samhandling i akutte situasjoner. Målet er bedre og systematisk teamtrening og involverer en rekke andre profesjonsutdanninger. Simulering i team brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering ved traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningsopplegget gjennomføres i løpet av tredje studieår.

Krav om deltakelse i tverrprofesjonelle undervisningsopplegg

Det er krav til deltakelse på de tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) og Student BEST (SYKK3000/SYKP3000), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjonskrav i studiet

Progresjonskrav synliggjøres under forkunnskapskrav i de enkelte emnene.

Praksisstudier er de deler av utdanningen som foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske og dekker 90 studiepoeng. Praksisstudiene legges opp slik at du får møte pasienter i ulike aldersgrupper og du får delta i tverrprofesjonelt samarbeid. Gjennom praksisstudiene vil du stilles overfor arbeidsoppgaver som gir deg anledning til å oppdage og utforske kliniske sykepleiefaglige problemstillinger, og som stiller deg overfor krav om å arbeide kunnskapsbasert og personsentrert. Praksisstudiene er en viktig arena for utvikling av ny kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Det legges til rette for at alle studenter gjennomfører praksisstudier innenfor ulike arenaer. Du må følge praksisstedets reglement for bekledning og i tillegg kan praksisstedet ha egne krav til tester og vaksinasjon. Det kan ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Praksisstudiene foregår i Oslo og i store deler av østlandsområdet, slik at reisevei må påregnes. Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Hver uke er planlagt med en forventet studieinnsats på 40 timer. Obligatorisk tilstedeværelse i veiledet praksisperiode utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke og det stilles krav om 90 prosent tilstedeværelse i denne perioden.

I kommunehelsetjenesten vil praksisplassene være på helsehus, kommunal akutt døgnenhet (KAD), sykehjem, omsorgsboliger, hjemmebaserte tjenester, mens i spesialisthelsetjenesten er praksisplassene i hovedsak på sykehus. I hver praksisperiode skal det utarbeides en turnusplan som viser oversikt over studier på dag, kveld, natt og helg samt alle planlagte studieaktiviteter. Turnusplanen utarbeides i et samarbeid mellom utdanning, praksisfelt og student.

I praksisstudier får du veiledning av praksisveileder og kontaktlærer. Veiledningen skal bidra til å støtte læringsprosessen slik at du oppnår læringsutbyttene for praksisperioden. Praksisstudiene vurderes til bestått ikke bestått i samarbeid mellom kontaktlærer ved universitetet og praksisveiledere i praksisfeltet. OsloMet er formelt ansvarlig for endelig vurdering

Studenter som overskrider fraværsgrensen, får Ikke bestått praksisperiode. For mer informasjon om praksis se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Inspirasjonspraksis

Hensikten med inspirasjonspraksis er at du før første ordinære praksisperiode skal får et lite innblikk i yrkesutøvelsen og erfaring med konkrete sykepleiefaglige arbeidsoppgaver. Inspirasjonspraksis gjennomføres i begynnelsen av fjerde semester.

Prosjektbaserte praksisstudier

Hensikten er å fordype seg i en sykepleiefaglig problemstilling som belyses ut fra relevant litteratur og praksis. Prosjektbaserte praksisstudier gjennomføres i grupper med veiledning fra kontaktlærer. Prosjektbaserte praksisstudier gjennomføres i emnene SYKD2200 Folkehelsearbeid og SYKD3000 Student BEST.

Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner og tester som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen/vurdering. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. I praksisstudiene kan det være obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten er å fremme progresjon og faglig utvikling i studiet, stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter er utformet for at studenten skal utvikle kompetanse i tråd med læringsutbyttebeskrivelser i emnet.

Normalt er det tre forsøk på arbeidskrav. Så langt det er mulig gis det andre forsøket før ordinær eksamen/vurdering, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Et tredje og siste forsøk gis normalt før ny og utsatt eksamen. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.

Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Disse kravene konkretiseres i emneplanene. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse på 80 % i teoristudier og praksisforberedende undervisning i timeplanfestede aktiviteter som er merket obligatorisk og 90 % i praksisperioden.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig/faglærer vurdere om det er mulig å gjøre et alternativt arbeid, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for dette avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Marie Viken