OASV4000 Virksomhetsstyring i offentlig sektor Emneplan

Politikere, ledere og medarbeidere i både kommunene, fylkeskommunene og statlige virksomheter styrer store økonomiske verdier i produksjonen av velferdsgoder for samfunnet. For å bidra til at dette gjøres så effektivt som mulig er det et stort behov for kunnskap og ferdigheter i å utforme, iverksette, bruke, evaluere og videreutvikle virksomhetsstyring i offentlig sektor på best mulig måte. Virksomhetsstyring i offentlig sektor bygger på strategi, ledelse, mikroøkonomi, budsjett og regnskap og dekker i tillegg viktige områder som mål- og resultatstyring, risikostyring, gevinstrealisering, evaluering og revisjon. Emnet bygger på regelverk, forskning og praksis både i Norge og internasjonalt.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om konstituerende styring og eierstyring i statlig- og kommunal sektor
• inngående kunnskap om virksomhetsstyring herunder mål- og resultatstyring og dynamisk budsjettering
• inngående kunnskap om utforming, iverksetting, bruk, evaluering og videreutvikling av virksomhetsstyring i offentlig sektor
• innsikt i fagområdene eierstyring og virksomhetsstyring i offentlig sektor bygger på.
• innsikt i utilsiktede effekter og etiske problemstillinger i virksomhetsstyring i offentlig sektor
• innsikt i bruk av digitale ressuser i virksomhetsstyring i offentlig sektor

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere, kritisk vurdere og anvende informasjon fra ulike kilder i utforming, iverksetting, bruk, evaluering og videreutvikling av virksomhetsstyring i offentlig sektor
• utforme og evaluere virksomhetsstyring i offentlig sektor av begrenset omfang
• utføre et mindre selvstendig forsknings- og utviklingsprosjekt med veiledning i tråd med etiske forskningsstandarder og akademiske krav innenfor virksomhetsstyring i offentlig sektor

Generell kompetanse

Studenten kan

• bidra til å utvikle virksomhetsstyring i innovasjoner og reformer i offentlig sektor

Figurteater er en kunstart der figurer og objekter får liv gjennom figurførerens/skuespillerens manipulering av og med dem. Figurteatret kan rendyrkes som egen kunstart eller integreres i vanlig teater og opptre i forskjellige blandingsformer.

Studiet skal gi grunnlag for å tilrettelegge og spille figurteater for og med barn, unge og voksne, og tar sikte på å gi studentene en grunnleggende innføring i forskjellige sider av faget. Figurteater egner seg svært godt som et pedagogisk verktøy og som en uttrykksform i produksjonsarbeid. I tillegg til studenter i bachelorløpet er målgruppen for studiet skuespillere, teaterarbeidere, pedagoger, bibliotekarer og andre kulturarbeidere.

Emnet er 100 prosent faglig overlapp med emne ZFIG1 Figurteater 1. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.

Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon og DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om figurteatrets muligheter - kunstnerisk og didaktisk
• har kunnskap om materiale, form og farge knyttet til figurteater
• kjenner til figurteatrets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet figurteater
• har kunnskap om oppbygging av en forestilling
• har kunnskap om rollegestaltning og karakterisering
• har kunnskap om samspill mellom figur og skuespiller

Ferdigheter

Studenten

• har grunnleggende ferdigheter i spill med figurer og objekter
• kan fremstille enkle figurer til scenisk bruk
• kan fremstille enkle sceniske rom for figurteater
• kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for figur og rom
• kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid
• kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid
• kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling

Generelle kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere figurteaterforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe
• kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet figurteater

Arbeidet vil i hovedsak foregå i verksteder og seminarer. Studentene utprøver forskjellige ideer og teknikker med påfølgende analyse av arbeidet. De vil ha ansvar for organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Studentene må derfor sette av tid til individuelt arbeid og gruppeøving utenom ordinær undervisningstid.

Forelesinger, workshops, diskusjoner, visninger, vurdering og ekskursjoner knyttes til studentenes forståelse for faget og utvikling av egen praksis. Det kan arrangeres studietur til aktuelle figurteaterfestivaler/miljøer.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen:

Studentene kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse:

• Verksteds- og forestillingsarbeid.
• Interne gruppevisninger.
• Forelesninger med inviterte gjestelærere.
• I tillegg skal studentene spille en figurteaterforestilling på minimum ti minutter for et barne-ungdoms- eller voksenpublikum.

Eksamen i emnet er todelt:

1. Utviklingsoppgave - individuell

Momenter som vektlegges i avsluttende vurdering om studenten viser tilfredsstillende kunnskaper om teaterformen figurteater og studentens evne til å drøfte metoder og problemstillinger i lys av aktuell teori.

Oppgaven skal ha et omfang på maksimalt 20 sider. Vurderingen av utviklingsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages.

2. Praktisk utøvende eksamen - gruppe

En forestilling i gruppe av ca. 30 minutters varighet. Vurdering av forestillingen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering . Det gis fire ukers forberedelsestid.

Vurderingen foretas på grunnlag av

• estetiske og etiske kriterier
• kunstneriske kvaliteter
• egnethet i forhold til målgruppe

Etter visningen skal gruppen reflektere over og analysere både prosess og produkt i samtale med intern og ekstern sensor. Gruppesamtalen går inn som en del av vurderingen.

Praktisk utøvende eksamen teller 60 prosent av karakteren.

Eksamensresultat kan ikke påklages.

I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter.

Fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives utviklingsoppgaven som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsoppgaven som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen.

Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 praktisk utøvende eksamen i gruppe avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis fire ukers forberedelsestid.

Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen.

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.