Masterstudium i styring og ledelse Programplan

Masterstudiet i styring og ledelse er særlig rettet mot offentlig virksomhet. Det vil si både offentlig sektor og private bedrifter og frivillige organisasjoner som samarbeider med, eller har sin virksomhet rettet mot offentlig sektor.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng. Innenfor studiet er det mulig å fordype seg i styring, ledelse og samhandlingsledelse. Samhandlingsledelse beskriver prosesser med å tilrettelegge for og lede samarbeid på tvers av institusjoner, organisasjoner og etater. Masterstudiet i styring og ledelse består av obligatoriske fellesemner på 30 studiepoeng, valgemner på 30 studiepoeng og en masteroppgave på 30 studiepoeng. Studentens valg av emner fremkommer på vitnemålet.

Masterstudiet er i utgangspunktet et deltidsstudium over tre år, men det er også mulig å fullføre studieprogrammet på kortere tid.

Studiet er erfaringsbasert. Det er bygget på at studentene tar med seg sin arbeidserfaring inn i studiet, og det er lagt til rette for at man kan kombinere studium og arbeid.

I løpet av utdanningen skal studentene utvikle seg som ledere og administratorer. De skal tilegne seg større innsikt i egen praksis, få økt forståelse for formålet med offentlig virksomhet og styrke sin kompetanse når det gjelder rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer i styring og ledelse.

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, § 5. Fullført og bestått studium gir graden Master i styring og ledelse. Gradens engelske tittel er Executive Master of Public Management.

Ved ledig kapasitet, kan det åpnes opp for opptak til enkeltemner. Det er de samme opptakskravene for enkeltemneopptak som for masterprogrammet.

Studiet egner seg for dem som etter en periode i arbeidslivet ønsker å øke sin kompetanse og kvalifisere seg videre for administrativt og ledende arbeid i offentlig virksomhet. Studiet er aktuelt for arbeidstakere med ulike grunnutdanninger. Det kan gjelde yrkesgrupper med teknologisk utdanning, administrasjonsfag, politifag, sosialfag, helsefag, samfunnsfag, velferdsfag med mer.

Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser.

Se emneplanen for beskrivelse av studieinnhold.

Opptakskrav

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag bygger på en av følgende utdanninger:

• relevant profesjonsrettet bachelorutdanning* og minimum to års relevant yrkespraksis
• fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis

Universitetet vurderer også søknader på grunnlag av realkompetanse. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret, og må dokumentere ett av følgende:

• Minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.
• Søker må dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

• Kravet om to års yrkesteoretisk utdanning kan i helt spesielle tilfeller oppfylles gjennom av en kombinasjon av særlig relevant yrkespraksis utover minstekravet og relevant utdanning. I slike vurderinger vektlegges søkers omfang av yrkespraksis, nivå på yrkespraksis og omfang og relevans av utdanning. Dette må vurderes å ligge på tilsvarende nivå og omfang som annen yrkesteoretiske utdanning som vurderes som relevant for fagbrevets fagområde. Vi gjør i denne sammenheng oppmerksom på at en slik realkompetansevurdering kun gjelder en søknad om opptak og den er ikke bindende for ansettende myndighet.

Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet. Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk. Utdanning og yrkespraksis som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring

Tilleggspoeng

• Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1,5 poeng) for relevant utdanning utover opptakskravet. Relevant utdanning er pedagogiske fag, samt fordypning innen søkers eget fagfelt.
• Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2,5 poeng) for relevant yrkespraksis utover opptakskravet. Relevant yrkespraksis er innen søkers eget fagfelt, som er relevant for det aktuelle utdanningsprogrammet i videregående skole eller relevant yrkespraksis innen opplæring og veiledning.

*Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og består av obligatoriske fellesemner, valgemner og en masteroppgave. Man kan enten fordype seg innen styring, ledelse eller samhandlingsledelse, eller man kan velge emner fra de ulike områdene. Bortsett fra masteroppgaven har hvert av emnene et omfang på 10 studiepoeng. Undervisningsåret er inndelt i tre perioder (trimester) med ca. tolv uker i hver periode.

Studiet består av

• obligatoriske fellesemner (30 studiepoeng)
• fordypningsemner med valgmuligheter (30 studiepoeng)
• masteroppgave (30 studiepoeng)

Obligatoriske fellesemner

• MSL4000 Styring - former og reformer
• MSL4101 Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet
• MSL4200 Forskningsmetoder og vitenskapsteori

Valgemner/fordypningsemner innen ledelse/samhandlingsledelse

• MSLV4101 Kommunikasjon for ledere
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse
• MSLV4500 Ledelse i praksis
• MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser

Valgemner/fordypningsemner innen styring

• MSLV4800 Staten og kommunene som markedsaktører - offentlige anskaffelser, statsstøtte og selskapsorganisering
• MSLV4400 Strategi i offentlig sektor
• OASV4000 Virksomhetsstyring i offentlig sektor
• OASV4100 Urban Governance (undervisningen er ikke samlingsbasert)
• OASV4500 Personvernrett
• OASV4700 Perspectives on Crisis, Change and Reform in the Public Sector (undervisningen er ikke samlingsbasert)

Valgemnene MSLV4101 Kommunikasjon for ledere, MSLV4500 Ledelse i praksis, MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser og MSLV4400 Strategi i offentlig sektor har avvikende semesterordning. Studenter som ønsker å melde seg opp til disse emnene, må undervisningsmelde seg til emnet i høstsemesterregistreringen, og deretter melde seg til vurdering i vårsemesterregistreringen.

Det tas forbehold om at ikke alle valgemner tilbys hvert år.

Masteroppgaven

Forberedelser til arbeidet med masteroppgaven (MSL5900) bør starte tidlig i studiet. Arbeidet starter normalt for fullt etter at alle emneeksamener er bestått med muligheter for fullføring i slutten av januar (heltid) og midten av juni (deltid). For å kunne starte på masteroppgaven må studenten ha bestått MSL4200 Forskningsmetoder og vitenskapsteori.

Tabellen nedenfor viser studiets oppbygging:

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag tilbys både som heltidsstudium over ett år, campusbasert på deltid over to år og nett- og samlingsbasert på deltid.

På deltidsstudiet er undervisningsdagene er primært på campus, mens på det nett og samlingsbaserte er 80% av undervisningsdagene på nett og 20% campus. På begge tilbudene kan asynkrone samlinger forekommer.

Det faglige innholdet er likt i de tre variantene av studiet, det er kun organiseringen som er ulik.

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng som består av:

• pedagogikk, 30 studiepoeng
• yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng

;

Studiet er delt i to obligatoriske emner. Det første emnet vektlegger individ- og gruppeperspektivet, mens emne to har hovedfokus på organisasjons- og samfunnsperspektivet. Hvert emne har obligatorisk praksis som en integrert del.

Innholdet i studiet er organisert etter spiralprinsippet. Det vil si at samme tema kan komme igjen flere ganger i løpet av studiet og i begge emner, men med ulik vekting.

Hospitering

I begge emner skal studenten, i tillegg til veiledet pedagogisk praksis, hospitere to dager pr. emne i en bedrift innenfor eget utdanningsprogram for å oppnå breddeforståelse. Hospiteringen skal organiseres av studenten selv, men tidspunkt, sted og innhold skal godkjennes av emneansvarlig. I tillegg skal det foreligge en bekreftelse fra bedriften på gjennomført hospitering.

For å få et best mulig læringsutbytte av PPU-studiet, kreves det at studentene er aktive deltakere i undervisning, og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i læringsfellesskapet enten dette er på nett eller campus. I begge emner gjøres det bruk av varierte undervisningsformer, blant annet dialogbaserte forelesninger, prosessuell undervisning, rollespill, individuelt arbeid, gruppearbeid og erfaringsdeling. Det vil også forekomme arbeid mellom undervisningsdagene. Undervisning er forskningsbasert, praksisnær og fremtidsrettet.

Universitetets læringsplattform brukes, og alle studenter må disponere PC;og hodetelefoner med mikrofon og ha tilgang til internett.

Masterstudiet i styring og ledelse har ulike arbeidskrav som er knyttet opp mot retten til å avlegge eksamen. Fordi dette er en erfaringsbasert master, der studentenes fagdiskusjoner og ulike erfaringer er sentralt for læringen, forventes det at studentene møter på alle samlinger og deltar aktivt i undervisningen. Det kan også være emner der deltagelse er knyttet opp mot eksamensretten.

Flere av studiets emner har skriftlige arbeidskrav og presentasjoner som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Gjennom skriftlig arbeid får studenten trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger. De muntlige framleggene og diskusjonene skal bidra til å oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Hva som er obligatorisk arbeidskrav går fram av den enkelte emneplan.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

I enkelte emner kan arbeidskrav leveres i gruppe. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med emneansvarlig. Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent arbeidskrav» for den aktuelle studenten. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er godkjent, kan det bety at studenten må vente til neste ordinære eksamen, dersom arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått/ ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer ligger under det enkelte emnet. Masteroppgaven har både intern og ekstern sensor på alle besvarelser. For andre emner blir besvarelsene vurdert av intern sensor, mens ekstern sensor benyttes ved tvil om oppgaven er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Dersom spesielle faglige grunner tilsier det, blir alle besvarelser vurdert av både ekstern og intern sensor.