Master Programme in Applied Social Sciences - Study Option International Social Welfare and Health Policy Programplan

Studiet har fokus på kompetanseutvikling i yrkesdidaktikk og yrkesfaglig bredde, som grunnlag for tolkning av læreplaner og eksemplifisering av lærestoff i henhold til elevenes ulike yrkes- og utdanningsplaner. Bransjenes krav til oppdatert og relevant kompetanse hos elevene som kommer fra videregående skoler stiller krav til tett samarbeid mellom skoler, lærebedrifter og bransjer.

Yrkesfaglig bredde handler om analyse av yrker i eget utdanningsprogram for å finne yrkenes fellestrekk og særpreg. Studiet innbefatter pedagogisk bruk av digitale verktøy i undervisning og læring. Sentralt i studiet står prinsipper og metoder for yrkesretting, samt videreutvikling av egen undervisningspraksis og yrkesrelevante læringsoppgaver, slik at undervisning og læringsarbeid blir oppfattet som relevant av elevene og gir grunnlag for refleksjon og dybdelæring.

Kompetansen studentene utvikler skal gjennom studiet bidra til utvikling av kvalitet på undervisnings-, vurderings- og dokumentasjonsarbeidet som grunnlag for vurdering.

Nettverksbygging, teamarbeid og elevmedvirkning i læringsarbeidet vektlegges. Etablering av vurderingskulturer både i skoler og lærebedrifter er et prioritert utdanningspolitisk område, og har en naturlig plass i studiet.

Yrkesfagene og samfunnet er i endring, og hospitering i arbeidslivet er derfor en del av studiet. Gjennom hospiteringen skal studentene både bli kjent med yrkene som inngår i brede utdanningsprogram og bli faglig oppdatert. Å ha innsikt i hva som er dagsaktuell og framtidsrettet yrkeskompetanse er en forutsetning for å kunne gi yrkesrelevant opplæring.

Studiet omfatter også læreplananalyse, både overordnet del og fagspesifikke læreplaner, for at studentene skal kunne vurdere hvordan de tverrfaglige temaene, grunnleggende ferdigheter og de fagspesifikke kompetansemålene kan integreres på en helhetlig og interessedifferensiert måte. I tillegg til grunnlag for dybdelæring, er bruk av digitale løsninger/ny teknologi, bærekraft, kritisk tenkning, yrkesdidaktikk og vurdering sentralt for å få til yrkesrelevant opplæring i brede utdanningsprogram. Det vil derved vies stor oppmerksomhet i studiet.

Formålet med studiet er å kvalifisere for en yrkesrelevant og bærekraftig utdanning som er i henhold til nasjonale krav/retningslinjer og bransjenes krav til kompetanse. Studentenes egne erfaringer og kunnskaper danner grunnlag for videreutvikling av ny kompetanse. I tillegg til utvikling av denne egenkompetansen, skal studiet bidra til organisasjonsutvikling og endringer av praksis på egen arbeidsplass. Kunnskapsdeling med medstudenter og kollegaer er derved gjennomgående i studiet.. Studiet omfatter programfagene og yrkesfaglig fordypning, og hvordan vi kan samarbeide med arbeidslivet for å utvikle og gjennomføre en dagsaktuell og framtidsrettet opplæring.

Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglige utdanningsprogram eller har ansvar for lærlinger og som ønsker å

• videreutvikle egen yrkesfaglig breddekompetanse

• styrke sin kompetanse for å undervise på Vg1- og brede Vg2-tilbud i videregående skole

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre tilsatte i videregående opplæring kan tas opp etter nærmere avtale.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

A graduate who has completed his or her qualification has the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

Upon completion of the degree the graduate has

• advanced knowledge of research designs relevant to the investigate a particular research question
• the ability to relate specific research questions to specific research methods
• a high level of understanding of and ability to apply and evaluate basic theoretical and methodological frameworks in order to examine, explain and understand social and health phenomena
• a broad understanding of global social and health problems, including current situations, trends, and challenges
• in-depth knowledge of the fields of social and health care systems: their organisation, delivery, and financing
• insight into cultural differences in social and health concepts and terminology

Skills

Upon completion of the degree the graduate is able to

• analyse explicit and implicit knowledge in the fields of health policy and social welfare
• conduct a systematic and critical analysis of a problem, apply core research principles and give a clear academic presentation of the results
• identify dimensions and challenges in the current global health and welfare situation
• critically assess the advantages and disadvantages of various social and health policy approaches
• evaluate relevant research in terms of methodological quality and appropriateness
• implement a range of data and literary sources for analysis

General competence

Upon completion of the degree the graduate has acquired

• a high degree of intercultural competence, and increased understanding of international trends that affect health and social welfare
• advanced knowledge of perspectives on social and health inequalities at a high academic level. The candidate is able to evaluate the impact of social and health policies, including how policies can contribute to (re)production or change in social inequalities
• a high level of ethical reflection when assessing the development of social and health policies, as well as a broad and in-depth knowledge of ethical dilemmas in research

Studiet består av to emner á 15 studiepoeng.

• Emne YPDF6100/YPDFO6100: Emnet omhandler prinsipper og metoder for yrkesrelevant og yrkesdifferensiert opplæring, basert på nytt kompetansebegrep og andre føringer i fagfornyelsen. Videreutvikling av egen undervisningspraksis og å utvikle yrkesrelevante læringsoppgaver med vurderingskriterier er sentralt i studiet.

• Emne YPDF6200/YPDFO6200: Emnet legger vekt på å utvikle kvaliteten av undervisnings-, vurderings- og dokumentasjonsarbeidet. Nettverksbygging, ny teknologi, bærekraft, teamarbeid og elevens medvirkning i læringsarbeidet vektlegges.

Faglige innholdsmomenter gjennom hele studiet

• Yrkesdidaktikk spesielt rettet mot yrkesdifferensiering, veiledning og vurdering.
• Yrkesdidaktikk som grunnlag for tilpasset og yrkesrelevant opplæring for elever med ulike utdanningsplaner.
• Analyse av yrkene i utdanningsprogrammene som grunnlag for valg av innhold i Vg1 og brede Vg2. Valgene skal sikre relevant og meningsfull utdanning for alle elever.
• Kompetanse i læreplananalyse, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av faglig arbeid og yrkesrelevant opplæring.

Grunngrunnleggende fokusområder i studiet

• Praksisbasert og virkelighetsnær videreutdanning, basert på skolens virksomhet og den enkelte students behov for kompetanse for å undervise på brede Vg1 og Vg2 programfag i den videregående skole. Studiet skal være fleksibelt tilpasset den enkelte students kompetansebehov og arbeidssituasjon. Studiesamlingenes innhold baseres på skolens årssyklus og innholdet i studieplanene belyses med utgangspunkt i skolens aktiviteter. Studentene får dermed arbeide med å videreutvikle sin kompetanse knyttet til den daglige praksis ved skolen. Den opplæringen studentene skal tilrettelegge for og lede, er forankret i de yrkene som inngår i utdanningsprogrammet og elevenes fremtidige yrkesvalg. Den yrkesdidaktiske tilnærmingen betyr her at studiet er forankret i de to praksisfeltene, yrkesfaglærerprofesjonen og elevenes fremtidige fagarbeid.
• Yrkesfaglig praksis i bedrifter eller virksomheter som er naturlige for opplæringen i utdanningsprogrammet. Studentene skal gjennomføre og dokumentere praksis fra virksomheter innenfor de yrkene eller et utvalg av yrkene som inngår i utdanningsprogrammet de underviser i. Dette skal danne grunnlag for å analysere fellestrekk og særtrekk yrkene imellom, og de skal få innsyn i de ulike yrkenes arbeidsprosesser, bruk av teknikker, materialer og råstoff. Studentene skal gjennom praksis med tilhørende oppgaver opparbeide kompetanse i å veilede elever til å ta rett yrkesvalg. De skal også kunne lage varierte undervisningsopplegg og oppgaver tilpasset alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet. Et annet viktig mål med praksis er at studentene etablerer et nettverk av yrkesutøvere som kan brukes i samarbeid skole og bedrift (prosjekt til fordypning og felles programfag).

• Utvikling av god hverdagsdokumentasjon. Studiet baseres på aktiv utvikling og bruk av hverdagsdokumentasjon fra skolehverdagen der det å få reell innsikt i students utvikling av det daglige undervisnings-, vurderings- og læringsarbeid står sentralt. Bruk og utvikling av hverdagsdokumentasjon har flere mål, blant annet:

• Gi innsikt i yrkesfaglærerstudentens læringsarbeid som grunnlag for veiledning og vurdering.
• Studenten får utviklet kompetanse i dokumentasjon som han/hun har behov for i sin lærerhverdag (ikke bare rapporter og artikler).
• Forenkle arbeidet med dokumentasjon.
• Gi høgskolen innsikt i studentens daglige arbeid på skolen knyttet til det å lage oppgaver, hvordan de gir framovermeldinger og arbeider med vurdering generelt (vurdering for og av læring), hvordan de arbeider med elevmedvirkning, hvordan de samarbeider med kolleger for å få til yrkesretting av fellesfag og programfag, hvordan de integrerer grunnleggende ferdigheter osv.
• Gi universitetet bedre grunnlag for vurdering av studentens videreutvikling av egen lærerkompetanse.
• Yrkesfaglærernes hverdagsdokumentasjon som både viser lærernes undervisning og det som elevene har arbeidet med, skal i stor grad erstatte rapporter i form av fortellinger om undervisning og læring. De skal lære å arbeide systematisk med utvikling av egen undervisning, og lære å bidra til utvikling av egen arbeidsplass, samt tilrettelegging og fagutvikling i et samfunnsperspektiv.

Studiet er samlingsbasert med introduksjon av faglige temaer, dialog, gruppearbeid og erfaringsdeling. Mellom samlingene forutsettes det at deltakerne deltar i nettbasert samhandling og utfører studierelaterte oppgaver på eget arbeidssted.

Studentene skal i løpet av studiet jobbe med nettverksbygging og samarbeid med arbeidslivet. Det skal gjennomføres 8-10 dager yrkesfaglig praksis pr. emne i bedrift/virksomhet.

Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i forhold til de krav som stilles stiller til lærere og andre som organiserer opplæring. Universitetet benytter derfor et bredt og helhetlig repertoar av undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og vurderingsformer som innebærer et vekselspill mellom praktisk pedagogikk, yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap samt didaktisk refleksjon og praksis.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse. Fravær ut over 20 prosent må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

Each course concludes with a final examination which takes the form of either a written examination, a written home assignment, a semester paper or a portfolio. Students may use a spelling dictionary, as well as a bilingual dictionary during written school examinations. All examinations are graded by an internal examiner. In addition, an external examiner will evaluate at least 25 per cent of examinations, which will form the basis for the internal examiners grading.

Students that are not satisfied with their grades have the right to submit an appeal, whereupon examinations will be re-evaluated by two new examiners (one internal and the other external). Note that when appealing, students risk receiving a lower grade than the grade awarded for the initial examination.

The Master's Thesis will be evaluated by both an internal and an external examiner. Neither examiner shall be involved in the supervision of the Master's thesis in question.

Students at the Institute for Social Work must use the APA style when citing sources and referencing.

A grading scale from A to F will normally be used in assessment. A grade of pass ranges from A to E, while F is a fail. In some courses students will receive a grade of either pass or fail. In this case, pass will be equivalent to grade C or better. See the description of each course for further information on the use of the grading system

The following documents regulate examinations at OsloMet:

the Act Relating to Universities and University Colleges

the Directive for Curricula Regulations from the Ministry of Education and Research

Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet.

It is the responsibility of students to familiarise themselves with these rules and regulations. Information regarding some of these responsibilities will be disseminated to students during Introduction Week, as well as during lectures, and on the e-learning platform Canvas

The link to the Act Relating to Universities and University Colleges can be found here: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/reg/2006/0031/ddd/pdfv/273037-loven_higher_education_act_norway_010405.pdf

The link to Regulations Relating to Studies and Examinations at Oslo Metropolitan University can be found at: http://www.oslomet.no