Master's Programme in Paediatric Nursing Programme description

Mastergradsstudium i barnesykepleie (engelsk: Master's Programme in Paediatric Nursing) har et omfang på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i barnesykepleie (engelsk: Master of Paediatric Nursing).

Studiet er basert på rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie og forskrift til rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der.

Med unntak av masteroppgaven gjennomføres alle emnene i studiet på heltid over 1,5 år. Disse emnene tilsvarer høgskolens videreutdanning i barnesykepleie og gir handlingskompetanse i barnesykepleie, jf. kravene i rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift. Masteroppgaven gjennomføres på deltid over ett år. Hele mastergradsstudiet gjennomføres i løpet av 2,5 år.

Barnesykepleie

Barnesykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn. Med barn menes personer under 18 år. Barn er ikke små voksne, og det kreves spesialkompetanse for å ivareta denne pasientgruppen. Barn er avhengige av sine omsorgspersoner, og barnesykepleieren ivaretar familieperspektivet ved å inkludere omsorgspersoner som likeverdige samarbeidspartnere i sykepleie til barn.

Barnesykepleie innebærer å bedømme akutte situasjoner, prioritere og iverksette tiltak som bidrar til å opprettholde eller gjenopprette livsviktige funksjoner. Barnesykepleie innebærer også å begrense omfanget av lidelse, smerte og traumatiske opplevelser, forebygge utviklingsskader og fremme normalutvikling hos barn. Barnesykepleierens forebyggende, behandlende, lindrende, helsefremmende, rehabiliterende og habiliterende aspekt inngår i enhver vurdering og aktivitet.

Pasientmålgruppen omfatter barn som

• fødes for tidlig
• fødes med sykdom eller utviklingsanomalier
• utsettes for ulykker
• er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom
• utredes for eller har fått en forverring av langvarig eller kronisk sykdom
• har en funksjonshemming
• lever under forhold som gir fysiske, psykiske eller sosiale utviklingsforstyrrelser og/eller skader

Målgruppen for barnesykepleie inkluderer også omsorgspersoner, søsken og øvrige familie.

Relevans for arbeidsliv

Mastergradsstudiet i barnesykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten.

Barnesykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom hos barn. Spesialisthelsetjenesten krever i økende grad spesialisering og etterspør barnesykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for sin yrkesutøvelse. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle, blant annet behandles flere for tidlig fødte barn. Barn som behandles i spesialisthelsetjenesten i dag, er sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til barnesykepleierne.

Det kreves også at barnesykepleiere skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Barnesykepleiere skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og barnesykepleie. Barnesykepleiere skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen barnesykepleie.

Barnesykepleiere arbeider primært i barnemedisinske avdelinger, kirurgiske barneavdelinger, intermediæravdelinger for barn, nyfødtintensiv- og intensivavdelinger for større barn, barnemottak, poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger og barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger vil også være aktuelle arbeidsområder.

Også i kommunehelsetjenesten er behovet for spisskompetanse i barnesykepleie økende. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Sykepleiere med spesialistkompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten.

En kandidat med fullført mastergradsstudium i barnesykepleie vil ha handlingskompetanse i barnesykepleie, men vil også ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert barnesykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn (0-18 år) i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier

En kandidat med fullført mastergradsstudium i barnesykepleie kan søke opptak til blant annet doktorgradsprogram innen helsefag og sykepleievitenskap.

Programplanen består av en generell del som beskriver studiet som helhet, og deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplaner).

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide med akutt og/eller kritisk syke barn, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med akutt og alvorlig syke barn i kommunehelsetjenesten.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, gjeldene fra 1. januar 2016 og rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst to års somatisk yrkespraksis fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. For opptak til alle masterstudier ved HiOA kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (tallkarakterer: 2,7 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2 poeng) for all høyere utdanning utover minstekravet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved barneavdeling eller tilsvarende.

Det kan gis ytterligere inntil 2 bonuspoeng for spesiell yrkespraksis, utdanning eller annen aktivitet. Spesiell yrkespraksis er klinisk spesialist i sykepleie, faglig engasjement som verv i relevante faggrupper og lignende (Barnesykepleieforbundet, Norsk barne-smerteforening med mer), deltatt i utviklingsarbeid eller faglig kvalitetsarbeid til barn på sykehus, deltatt i bistandsarbeid rettet mot barn.

25 prosent av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Oppstart av studiet forutsetter tilstrekkelig antall studenter.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest , jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

En kandidat med fullført mastergradsstudium i barnesykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om sykepleiens vitenskapelige teori og metoder
• har avansert kunnskap om barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling
• har inngående kunnskap om barns opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk eller kronisk sykdom, i et flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om avansert medisinsk behandling av akutt og/eller kritisk syke barn
• har avansert kunnskap om barns grunnleggende behov og hvordan komplikasjoner og utviklingsskader kan forebygges
• har inngående kunnskap om foreldre og søskens opplevelser, reaksjoner og behov når barn er akutt, kritisk eller kronisk syke, i et flerkulturelt perspektiv
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnesykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen barnesykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori og metoder innenfor avansert barnemedisinsk behandling og barnesykepleie
• kan observere, vurdere og identifisere barnets generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med barnet og dets omsorgspersoner
• kan prioritere og iverksette nødvendige tiltak for å opprettholde eller gjenopprette livsviktige funksjoner
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og/eller kritisk sykdom og avansert medisinsk behandling i sykepleie til barn
• kan redusere barn og foreldres stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og barnesykepleie
• kan identifisere tegn på omsorgssvikt og barnemishandling og kan iverksette nødvendige tiltak
• kan ivareta det friske i barnet og fremme mestring, vekst og utviklingsmuligheter
• kan planlegge, organisere, koordinere og samarbeide om de ressursene man har til rådighet, slik at de blir brukt målrettet til pasientens beste
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til barn og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan utøve barnesykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i barnesykepleie
• kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i barns grunnleggende behov
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen barnesykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen barnesykepleie
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor barnesykepleie
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor barnesykepleie, både med spesialister og til allmennheten
• kan samarbeide med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av barn
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis

Studiets innhold er organisert i ni obligatoriske emner, som til sammen utgjør 120 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 75 studiepoeng, inklusive masteroppgave på 30 studiepoeng, og kliniske studier utgjør 45 studiepoeng.

Studiet gjennomføres i løpet av 2,5 år. De åtte første emnene gjennomføres på heltid over 1,5 år med 30 studiepoeng per semester. Når disse emnene er bestått, har studenten handlingskompetanse i barnesykepleie, jf. rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie. Det siste emnet, masteroppgaven, gjennomføres på deltid over ett år. Ved å strekke arbeidet med masteroppgaven over to semestre tilrettelegges det for at studenten kan arbeide som barnesykepleier parallelt med dette arbeidet.

MAABI-emnene er felles for mastergradsstudiene i anestesi-, barne- og intensivsykepleie. Emnene er også felles med videreutdanning i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie

For å sikre at en student med fullført mastergrad i barnesykepleie er kvalifisert for å arbeide som barnesykepleier, tilfredsstiller mastergradsstudiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. De 8 første emnene i mastergradsstudiets 3 første semestre (90 studiepoeng) oppfyller kravene i rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling.

Kliniske studier i mastergradsstudiet utgjør 45 studiepoeng, som er i henhold til rammeplanens krav.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og kliniske studier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene som er tilknyttet de3 emnene som er felles for flere mastergradsstudier, jf. tabell 1, foregår samlet for disse studiene, men også forelesninger i andre emner vil bli organisert som fellesforelesninger. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Kliniske studier

Kliniske studier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse nedenfor.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig barnesykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom de kliniske studiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

De kliniske studiene utgjør 45 studiepoeng og er organisert som 3 emner. Én uke med kliniske studier utgjør 1,5 studiepoeng.

Kliniske emner

• 1. semester: MBARNPRA1 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 (15 stp.)
• 2. semester: MBARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 (20 stp.)
• 3. semester: MBARNPRA3 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 (10 stp.)

Minst 90 prosent av de kliniske studiene skal være i pasientsituasjoner, jf. krav i rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie.

De kliniske studiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i barnesykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner.

De kliniske studiene skal omfatte spesialavdelinger der pasienten har truende eller reell svikt i vitale funksjoner. Studenten skal primært ha kliniske studier ved:

• nyfødtintensiv avdeling
• intensivavdeling for store barn
• kirurgisk barneavdeling/intermediæravdeling
• postoperativ avdeling med barn
• medisinsk barneavdeling/intermediæravdeling

Veiledning

De kliniske studiene skal være veiledet, og studenten skal sikres veiledning av sykepleier med videreutdanning eller mastergrad i barnesykepleie.

Konkretisering av læringsutbytte

Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved de(n) avdelingen(e) der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Turnus

Studietiden i de kliniske studiene er 40 timer pr. uke. Studenten utarbeider turnusplan for hvert emne, som godkjennes av høgskolen og den avdelingen hvor studenten har kliniske studier. Ved utarbeidelse av turnusplanene skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin.

Obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlings-kompetent som barnesykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert kliniske emne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at det kliniske emnet vurderes til ikke bestått. Fravær beregnes ut i fra studentens godkjente turnusplan for hvert emne.

Valgfrie kliniske studier

Studenten har mulighet til selv å organisere totalt 1-5 uker valgfrie kliniske studier i løpet av studiet. De valgfrie kliniske studiene skal gjennomføres på praksissteder som er relevante for barnesykepleierens målgruppe og funksjonsområder. Studentens skriftlige søknad om valgfrie kliniske studier skal godkjennes av høgskolen, og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Godkjenning av valgfrie kliniske studier forutsetter at studenten ikke står i fare for å få «ikke bestått» ved vurdering i kliniske studier og at alle eksamener forut for i studiet er bestått. Valgfrie kliniske studier utenfor fylket må finansieres av studenten selv.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen for emne MBARN5100, vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:  Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:  Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor barnesykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:   Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:   Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:  Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form: Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i kliniske studier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle de kliniske emnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet og veiledningens innhold.

Både studenten og praksisveilederen skal utarbeide skriftlige vurderinger i hvert kliniske emne:

• Studenten skal levere minimum tre skriftlige selvvurderinger per kliniske emne.
• Praksisveileder skal levere skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom de tre kliniske emnene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor barnesykepleien. Ved avslutning av det siste kliniske emnet - Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 - skal studenten ha oppnådd handlingskompetanse i barnesykepleie.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert kliniske emne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Hensikten med disse vurderingene er

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått

Faglærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen - sammen med vurderingene fra faglærer og praksisveileder - danner grunnlaget for om studenten har bestått det kliniske emnet eller ikke.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

 Tilsynssensors oppgaver er

• å utføre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier
• å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Progresjonskrav

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
• MBARNPRA1 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne MBARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.
• MBARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne MBARNPRA3 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3.
• Alle øvrige emner i studiet - teoretiske og kliniske - må være bestått for å kunne levere masteroppgaven til sensur.
• Den midlertidige karakteren på masteroppgavens skriftlig del må være A-E for å kunne fremstille seg til muntlig eksaminasjon.

Pensum

Pensum er fastsatt til ca. 8000 sider, hvorav ca. 3000 sider skal være selvvalgt. Selvvalgt pensum skal være knyttet til masteroppgaven (2000 sider) og til fordypningsoppgaven og de skriftlige oppgavene som utgjør obligatoriske arbeidskrav (1000 sider). Pensumoversikt er oppgitt avslutningsvis i hver emneplan.

Det 3-årige revisorstudiet utdanner revisorer så vel til private revisjonsselskap som til kommunal og statlig forvaltning. Behovet for revisorer har vært stadig voksende, og også i framtiden må man anta at det vil være et stort behov for denne yrkesgruppen.

Fullført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i regnskap og revisjon.

Det særegne ved revisorstudiet er at det gir en yrkesutdanning samtidig med at det også er en meget god generell økonomisk utdanning som gjør kandidatene velegnet for mange typer stillinger innen offentlig og privat administrasjon. Revisorer benyttes til rådgivning innenfor skatt, økonomi og regnskap. Revisoryrket regnes som et yrke med meget høye kompetansekrav og også et yrke hvor det stilles store krav til redelighet. Fagområdene en revisor arbeider innenfor, er i stadig utvikling og det stilles derfor ekstra store krav til kontinuerlig faglig oppdatering.

Hvem gjelder programplanen/emneplanene for

Denne planen gjelder for kullet tatt inn i 1. år høsten 2016. Studenter som har hatt permisjon skal som hovedregel fullføre studiet etter den planen som gjelder for det kullet de gjenopptar studiet sammen med. Studenter som avla eksamen i enkelte emner før de gikk ut i permisjon, og som kommer tilbake til endret plan, må undersøke hvilke overgangsordninger som tilbys for at de skal få fullført sin bachelorgrad.

Det tas forbehold om endringer i programplanen, som følge av f.eks. forskriftsendringer. Endringer i pensum forekommer også, og vi anbefaler å vente med å kjøpe lærebøker til man har snakket med den enkelte foreleser. Emneplanene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil være den nyeste emneplanen i emnet som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen.

Krav for å bli registrert revisor

Studenter som har bestått alle eksamener med E eller bedre får vitnemål. For å kunne bli registrert revisor, må imidlertid karakteren på eksamen i Revisjon, Årsregnskap og god regnskapsskikk, Rettslære og Skatte- og avgiftsrett være C eller bedre.

Det stilles dessuten krav om tre års relevant praksis (fastsettes av Finanstilsynet). Videre kreves det, i henhold til revisorloven, at man har gjennomgått en praktisk prøve som dokumenterer at man er egnet til å påta seg revisjonsoppdrag. Søknad om godkjenning som registrert revisor avgjøres av Finanstilsynet.

Bachelorstudiet i regnskap og revisjon skal føre fram til registrert revisoreksamen. 3-årig revisorutdanning er en yrkesutdanning innenfor økonomi og regnskap. Den skal gi studentene en teoretisk og yrkesrettet utdanning slik at de kan arbeide som registrerte revisorer innenfor både privat og offentlig sektor, når øvrige krav er oppfylt. Se nærmere informasjon under avsnittet «Krav for å bli registrert revisor».

Bachelorstudiet skal også danne grunnlag for opptak til mastergradsstudier i økonomi og administrasjon, samt til masterstudiet i revisjon. Studiet kvalifiserer bl.a. til å søke opptak til masterstudiet i økonomi og administrasjon (siviløkonomstudiet) ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Emnene i de to første årene er i hovedsak felles med de to første årene av bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, mens emnene i tredje år dekker de mer spesielle kunnskaper som er nødvendige for revisoryrket. Revisorstudiet er derfor både en generell økonomisk-administrativ utdanning og en spesialisering rettet mot utøvelsen av revisjonsfunksjonen. Mange av målene for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon vil også gjelde for revisorstudiet, men i tillegg kommer disse mer spesifikke målene for revisorstudiet:

• Å gi studentene den teoretiske utdanning som en anser nødvendig for å utføre oppgaver som tilligger en registrert revisor
• Å kvalifisere for oppgaver av regnskaps- og revisjonsmessig art i den offentlige og private sektor av samfunnet
• Å kvalifisere for opptak til mastergradsstudium i revisjon.

En kandidat med oppnådd 3-årig bachelorgrad i regnskap og revisjon skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse.
• Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen regnskap og revisjon.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og samfunnsøkonomiske fag.
• Kandidaten har kunnskap om fagets egenart og historie, samt fagets, revisors og regnskapsførers rolle i samfunnet. Kandidaten har kjennskap til ulike revisjonsbehov og revisjonsordninger i privat og offentlig sektor.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

Innen praktiske og teoretiske problemstillinger i finansiell revisjon, regnskap, skatt- og avgiftsrett og rettslære, kan kandidaten:

• anvende analysemetoder,
• anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid
• anvende annen relevant kunnskap, og
• begrunne sine valg
• Kandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i regnskap og revisjon
• Kandidaten kan på revisjons- og regnskapsoppdrag identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvenser gjennom revisjonsberetning og annen rapportering.

Generell kompetanse

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv.
• Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
• Kandidaten kjenner til hvordan faget bedriftsøkonomi kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap.

Etikk

Kandidatene skal ha kunnskap om de grunnleggende etiske prinsipper og de sentrale etiske retningslinjer. De skal også ha kjennskap til sentrale problemstillinger rundt samfunnsansvar. De skal kunne bruke teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige problemstillinger. Videre skal kandidatene utvikle selvstendig kritisk tenkning som gir bevissthet om hvordan valg av teoretisk perspektiv påvirker håndtering av etiske dilemma.

Etikk og samfunnsansvar utgjør 5 studiepoeng i bachelorstudiet i regnskap og revisjon. Av emnet Markedsføring og etikk i 1. semester utgjør etikkdelen en selvstendig enhet på 3 studiepoeng, mens de resterende studiepoengene er integrert i undervisningen i andre emner hvor dette er direkte knyttet til temaer hvor det naturlig hører inn.