MBARN5100 Paediatric Nursing Course description

I dette emnet skal studenten tilegne seg avansert kunnskap innenfor barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder til barn som fødes for tidlig, barn som har medfødte misdannelser, barn med kroniske sykdommer og til akutt og/eller kritisk syke barn, som alle befinner seg i en sårbar, kritisk og mulig livstruende fase av livet. Barnesykepleierens ansvar omfatter også barnas omsorgspersoner og søsken. Denne kunnskapen skal danne grunnlaget for å kunne utføre ulike medisinske forordninger og tekniske prosedyrer, samtidig som studenten har oppmerksomheten rettet mot pasientens og omsorgspersonenes generelle og spesielle behov, og deres opplevelser og reaksjon på sykdom, behandling og høyteknologiske omgivelser. Kunnskapen skal gjøre studenten i stand til å handle raskt, etisk og faglig forsvarlig i akutte situasjoner.

Videre skal studenten utvikle inngående kunnskap om relevant forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) knyttet til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, og ved dette forstå betydningen av forskning og kvalitetsarbeid i klinisk barnesykepleie. Dette skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre barnesykepleien.

Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og skal kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve barnesykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Kunnskap om spesialavdelingenes arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres inngår også i emnet.

Opptak til mastergradsstudiet.

Ekvivalente emner

Emne MBARN5100 Barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder er 100% overlapp med BARN6100 Barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har avansert kunnskap om særtrekk ved barns grunnleggende behov
• har avansert kunnskap om barns utvikling og psykososiale behov
• har inngående kunnskap om samspill med barn samt foreldre-barn-tilknytning
• har inngående kunnskap om barns opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk og kronisk sykdom, i et flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om foreldre og søskens opplevelser, reaksjoner og behov når barn er akutt, kritisk eller kronisk syke, i et flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om barn og foreldres rettigheter på helseinstitusjoner
• har inngående kunnskap om palliasjon og ivaretakelse av barn og familie når barn dør
• har kunnskap om sykepleiens etikk og ulike etiske retningslinjer
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnesykepleierens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til teori knyttet til barns/foreldres/søskens helse, livskvalitet, stress og mestring
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori om barns utvikling, samspill og tilknytning
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori om kommunikasjon med barn og deres omsorgspersoner
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori om helt eller delvis kompenserende hjelp ved svikt i barns grunnleggende behov
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen barnesykepleie
• kan bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid på en selvstendig måte innen barnesykepleie

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen barnesykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor barnesykepleie
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis

The student will carry out a project in the field of data protection and identity technology, preferably in collaboration with a relevant IT company, individually or in a group of up to five students. The aim is to provide the students with an introduction to data protection and identity technology, while they solve a commercial problem in the form of an extensive project assignment with a work load equivalent to 10 hours a week over a 12-week period. If the project is carried out during the summer, the work must correspond to four days a week over a six-week period.

The increasing use of digital media and internet to solve more and more of our tasks in both our private life and our work life (banking, shopping, health, education, exams, employment, news, tourism etc.), increases the chance of a data breach or misuse of personal information. In order to prevent this and ensure that trust in digital solutions is maintained, we need good data protection. By good data protection we mean that personal data must be treated carefully and used in such a way that it benefits users, customers and employees.

The aim of the new legislation GDPR (General Data Protection Regulation) is to focus on these issues and demand that all businesses that process personal data have a good data protection system in place, which among other things means that the registered person’s rights are maintained in a secure and reassuring way. These rights are about the right to access, deletion, portability, correction of wrong data and limits to processing. To comply with the strict demands for good personal data protection, it is necessary to have good technical support. This could be technology that supports the identification of persons, process automation, fraud prevention, handling the rights and consent of the data subjects, administration and quality assurance of data processor agreements, internal control support etc.

In addition to the projects on offer, students can find their own projects within a relevant company, public organization or nonprofit. In this case, it is the student's responsibility to find a supervisor for the project within the external organization. All student-initiated projects must be approved by a supervisor at OsloMet before the start of the project.

Completion of the course requires a placement in the relevant health care environment corresponding to two days a week over a 12-week period.If the project is carried out during the summer, the work must correspond to four days a week over a six-week period.

The elective course will only run if a sufficient number of students a registered.

No requirements over and above the admission requirements.

Vurderingsform: Skriftlig fordypningsoppgave utført individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter. Oppgaven skal bestå av en prosjektbeskrivelse til masteroppgaven og skal utarbeides i henhold til gjeldende retningslinjer. Det avsettes fem skriveuker til arbeidet med oppgaven. Det gis fire timer veiledning per oppgave. Omfang: 5000 ord (+/¿ 20 prosent).

Tidspunkt: 3. semester.

Vurderingsuttrykk: Det gis bokstavkarakter i skalaen A¿F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen gis det en felles karakter for alle studentene i gruppen. Ved karakteren F kan studenten(e) levere omarbeidet versjon av oppgaven én gang.

Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av to sensorer, hvorav én sensor må være ekstern.

Pensumliste

Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidere. (3. utg.) Oslo: Det Norske Samlaget. (18 s.) Kap. 11: Den etiske refleksjonsprosessen

Barnesykepleieforbundet Norsk Sykepleieforbund (2009). Funksjonsbeskrivelse for barnesykepleier . (3 s.) Lastet ned 16.03.15 fra: https://www.nsf.no/Content/300013/Funksjonsbeskrivelse%20for%20Barnesykepleier%20des%202009.pdf

Brouwers, M., Kho, M. E., Browman, G. P., Burgers, J. S., Cluzeau, F., Feder, G., Fervers, B., Graham, I. D., Grimshaw, J., Hanna, S., Littlejohns, P., Makarski, J., Zitzelsberger, L. for the AGREE Next Steps Consortium. AGREE II: Advancing guideline development, reporting and evaluation in healthcare. Can Med Assoc J. 2010. Dec 2010; 182:E839-842; doi:10.1503/090449 (4 s.)

Capurso, M. & Ragni, B. (2016) Psycho-educational preparation of children for anaesthesia: A review of intervention methods. Patient Education and Counseling 99; 173 ¿ 185 (12 sider)

Carter, B. (2011) Researching Children and young People: Exploring the Ethical Territory. I G. M. Brykczy´nska & Simons, J. (edt.) Ethical and Philosophical Aspects of Nursing Children and Young People. West Sussex, Wiley-Blackwell (s. 201-219) (19 s.)

Chinn, P. L. & Kramer, M. K. (2011). Integrated theory and knowledge development in nursing . (8.utg.). Missouri: Mosby. (36 s.)

Kap. 1: Nursing¿s Fundamental Patterns of Knowing, s. 1-22

Kap. 5: Personal Knowledge Development, s. 109-123

Coyne, I. (2011) Children¿s Experience of Hospitalisation and Their Participation in Health-Care Decision-Making. I G.M. Brykczy´nska & Simons, J. (edt.) Ethical and Philosophical Aspects of Nursing Children and Young People. West Sussex, Wiley-Blackwell (s. 127 ¿ 140/143) (14 s.)

Coyne, I. & Harder, M. (2011) Children¿s participation in decision-making: Balancing protection shared decision-making using a situational perspective. Journal of Child Health Care, 15 : 312 ¿ 319 (8 s.)

DeMaso, D. R. & Snell, C. (2013) Promoting coping in children facing pediatric surgery. Seminars in Pediatric Surgery 22: 134 -138 (4)

Gjems, S. & Diseth, T. H. (2011) Forebygging og behandling av psykologiske traumer hos somatisk syke barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening , 48, 857-862 (6 s.)

Grindheim, H. K. & Håpoldøy, R. (2014) Å forske på barns premisser. Sykepleien 8; 50-53 (4 s.) Foster, M. J., Whitehead, L., Maybee, P. & Cullens, V. (2013)The parents', hospitalized child's, and health care providers' perceptions and experiences of family centered care within a pediatric critical care setting: a metasynthesis of qualitative research. Journal of family nursing . Vol. 19(4), pp. 431-468 (38 s.)

Hansen, T. W. R. & Førde, R. (2016) Premature og behandlingsgrenser. Tidsskrift for Den norske legeforening 136 (1); 45-47 (3 s.)

Haraldstad, K., Sørum, R., Eide, H., Natvig, G. K. & Helseth, S. (2011) Pain in children and adolescents: prevalence, impact on daily life, and parents¿ perception, a school survey. Scandinavian Journal of Caring Sciences 25 , 27-31. (9 s.)

Helsedirektoratet (2012). Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. IS-1870. www.helsedirektoratet.no. (48 s.)

Jensen, T. K. (2011) Posttraumatisk stress hos barn og unge ¿ forståelse og prinsipper for behandling, Tidsskrift for Norsk Psykologforening , 48, 57-63 (7 s.)

Konsmo, T., de Vibe, M., Bakke, T., Udness, E., Eggesvik, S., Norheim, G., Brudvik, M. & Veg, A. (2015) Modell for kvalitetsforbedring; utvikling og bruk av modellen i praktisk forbedringsarbeid. Notat nr. 1 om kvalitetsutvikling fra Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten. Oslo: Norwegian Knowledge Centre for the Health Services (36 s.)

Lehner, D. C. & Sadler, L. S. (2015) Toddler Developmental Delays After Extensive Hospitalization: Primary Care Practitioner Guidelines. Pediatric Nursing 41 (5); 236-242 (6)

Nortvedt, P. (2016). Omtanke - en innføring i sykepleiens etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk (118 s.)

Kap. 1: Fortid og nåtid i sykepleien

Kap. 2: Begreper, teorier og prinsipper

Kap. 3: Å bruke seg selv for å hjelpe andre

Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B. Nordheim, L. V., & Reinar, L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert ¿ en arbeidsbok. Oslo: Akribe (116 s.)

Del 1: Hva er kunnskapsbasert sykepleie

Del 4: Kritisk vurdering

Del 5: Anvendelse

Palomaa, A.-K., Korhonen, A. & Pölkki, T. (2016) Factors Influencing Parental Participation in Neonatal Pain Alleviation. Journal of Pediatric Nursing 31; 519-527 (8 s.)

Reinfjell, T., Diseth, T. H. & Vikan, A. (2007). Barn og kreft: barns tilpasning til og forståelse av alvorlig sykdom. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44 , 724-734. (10 s.)

Shields, L. (2011) The Ethics of Family-Centred Care for Hospitalised Children. I G.M. Brykczy´nska & Simons, J. (edt.) Ethical and Philosophical Aspects of Nursing Children and Young People. West Sussex, Wiley-Blackwell (s. 144 ¿ 154) (11 s.)

Tanner, C. A. (2006). Thinking like a nurse: a research-based model of clinical judgment in nursing. Journal of Nursing Education, 45 , 204-211. (6 s.)

Trimarchi, T. (2013) Fundamentals of Patient Safety and Quality Improvement I M. F. Hazinski (Red.). Nursing Care of the Critically Ill Child . St. Louis, Missouri: Elsevier Mosby. pp 1043 ¿ 1055 (12 s.)

Valentine, F. & Lowes, L. (Red.) (2007). Nursing care of children and young people with chronic illness. Oxford: Blackwell Publishing. (44 s.)

Kap. 3: Impact upon the child and family, s. 55-79

Kap. 5: Empowering children, young people and their families, s. 107-127

Vindrola-Padros, C., Martins, A., Cone, I., Bryan, G. & Gibson, F. (2016) From informed consent to dissemination: Using participatory visual methods with young people with long-term conditions at different stages of research. Global Public Health, 11 (5-6) 636-650

Til sammen: 609 sider.

(Pensumliste ajour: 1.12.16 Studadm.)