MBARN5100 Barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder Emneplan

I dette emnet skal studenten tilegne seg avansert kunnskap innenfor barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder til barn som fødes for tidlig, barn som har medfødte misdannelser, barn med kroniske sykdommer og til akutt og/eller kritisk syke barn, som alle befinner seg i en sårbar, kritisk og mulig livstruende fase av livet. Barnesykepleierens ansvar omfatter også barnas omsorgspersoner og søsken. Denne kunnskapen skal danne grunnlaget for å kunne utføre ulike medisinske forordninger og tekniske prosedyrer, samtidig som studenten har oppmerksomheten rettet mot pasientens og omsorgspersonenes generelle og spesielle behov, og deres opplevelser og reaksjon på sykdom, behandling og høyteknologiske omgivelser. Kunnskapen skal gjøre studenten i stand til å handle raskt, etisk og faglig forsvarlig i akutte situasjoner.

Videre skal studenten utvikle inngående kunnskap om relevant forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) knyttet til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, og ved dette forstå betydningen av forskning og kvalitetsarbeid i barnesykepleie. Dette skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre barnesykepleien.

Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og skal kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve barnesykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Kunnskap om spesialavdelingenes arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres inngår også i emnet.

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har avansert kunnskap om særtrekk ved barns grunnleggende behov
• har avansert kunnskap om barns utvikling og psykososiale behov
• har inngående kunnskap om samspill med barn samt foreldre-barn-tilknytning
• har inngående kunnskap om barns opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk og kronisk sykdom, i et flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om foreldre og søskens opplevelser, reaksjoner og behov når barn er akutt, kritisk eller kronisk syke, i et flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om barn og foreldres rettigheter på helseinstitusjoner
• har inngående kunnskap om palliasjon og ivaretakelse av barn og familie når barn dør
• har kunnskap om sykepleiens etikk og ulike etiske retningslinjer
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnesykepleierens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til teori knyttet til barns/foreldres/søskens helse, livskvalitet, stress og mestring
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori om barns utvikling, samspill og tilknytning
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori om kommunikasjon med barn og deres omsorgspersoner
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori om helt eller delvis kompenserende hjelp ved svikt i barns grunnleggende behov
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen barnesykepleie
• kan bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid på en selvstendig måte innen barnesykepleie

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante etiske problemstillinger innen barnesykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor barnesykepleie
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis

Bestått-Ikke bestått..

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte sykepleierens rolle i helsefremmende arbeid, hverdags(re)habiliterende virksomheter for hjemmeboende i ulike aldersgrupper
• kan gjøre rede for personsentrert sykepleie til pasienter med vedvarende helseutfordringer og deres familie
• kan gjøre rede for helseveiledning på individ-, gruppe- og samfunnsnivå

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sykepleieprosessen (kartlegge, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere sykepleietiltak) hos hjemmeboende pasienter, som bidrar til helsefremming, rehabilitering, trivsel og livskvalitet
• kan samhandle tverrprofesjonelt og tverrsektorielt gjennom koordinerte, helhetlige og sammenhengende tjenestetilbud som sikrer gode personsentrerte helsetjenester
• kan planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere sykepleietiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom enheter og nivåer i helsetjenesten og som bidrar til helsefremming for hjemmeboende pasienter
• kan utføre sykepleie til pasienter i palliativ fase og følge opp pårørende og etterlatte
• kan administrere og overvåke legemiddelbehandling hos hjemmeboende på en forsvarlig måte
• kan administrere og strukturere egen arbeidshverdag, for å oppnå selvstendighet i rollen som sykepleier

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere kritisk over hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologi og andre digitale løsninger kan styrke tjenestetilbudet i kommunen
• kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning
• kan utforske hva mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov for pasienten kan medføre og diskutere hvordan nye tiltak kan styrke tjenestetilbudet
• kan diskutere egen profesjonsrolle i en tverrfaglig sammenheng og kan initiere og bidra til tverrprofesjonelt- og tverrsektorielt samarbeid
• kan formidle og dele erfaringer knyttet til sentralt fagstoff, sykepleiefaglige problemstillinger og løsninger, både skriftlig og muntlig
• kan identifisere og reflektere over etiske aspekter og perspektiver når sykepleie utføres i private hjem
• kan kritisk reflektere og engasjere seg i nytenkning og innovasjonsprosesser, og ta initiativ til kvalitetsforbedring og implementering av nye arbeidsmetoder
• kan diskutere kultursensitivitet og reflektere over betydningen av kulturell forforståelse for sykepleiepraksis, kvalitet og pasientsikkerhet i hjemmet

Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Praksisperioden (7 uker) foregår i kommunehelsetjenesten og hjemmebaserte tjenester, veiledet av praksisveileder og kontaktlærer. Annen praksisforberedende undervisning og aktiviteter (1 uke) kan være forelesninger, simulering, omvendt undervisning, digitale læringsressurser og seminarer.

Skriftlig fordypningsoppgave utført individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter. Oppgaven skal bestå av en prosjektbeskrivelse for et kvalitets- eller forskningsarbeid. Prosjektbeskrivelsen skal baseres på en litteraturgjennomgang og skal utarbeides i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider i programplanens kapittel Vurdering .

Det avsettes fem skriveuker til arbeidet med oppgaven. Det gis fire timer veiledning pr. oppgave. Omfang: 5000 ord (+/- 20 prosent).

For praksisstudier er det krav om 80 % tilstedeværelse i teori, aktiviteter og praksisforberedende undervisning som er merket obligatorisk i timeplan, samt 90 % tilstedeværelse i selve praksisperioden. Studenten fyller ut egenpresentasjonsskjema til praksisstart, turnusplan i løpet av første praksisuke og egenvurderingsskjema seneste to virkedager før avtalt midt- og sluttvurdering. Andre obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet er:

• Simulering palliasjon
• Innovasjon og tjenesteutvikling - deltagelse i workshop knyttet til nytenkning og innovasjonsprosesser
• Gruppeoppgave (3-5 studenter) - basert på læringsutbytter i emnet utarbeider gruppen en prosjektbeskrivelse knyttet til sykepleie i private hjem eller i omsorgsboliger. Omfang 1000 ord +/- 10 %. Basert på prosjektbeskrivelsen lager gruppen en poster som presenteres på et seminar før sluttvurderingen.

Vurdering i praksis

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, kriterier for ikke bestått praksis, kriterier for skikkethetsvurdering og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 % tilstedeværelse for bestått praksis. For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

Ved ikke bestått tas hele praksisperioden og tilhørende krav på nytt.

Ikke relevant.

SYKKPRA70x, SYKPRA70x og SYKDPRA70 er fullt overlappende.