MBARNPRA1 Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 Emneplan

Studenten skal gjennomføre kliniske studier. Studiene gjennomføres ved nyfødt intensivavdeling, intensivavdeling for store barn, kirurgisk barneavdeling/intermediær avdeling, postoperativ avdeling og/eller medisinsk barneavdeling/intermediær avdeling.

Studiene organiseres slik at studenten hovedsakelig har fokus på systematisk observasjon og overvåkning av akutt og/eller kritisk syke barn, ivaretakelse av deres grunnleggende behov ved ulike medisinske tilstander og forebyggelse av komplikasjoner som følge av sykdom og behandling. I tillegg vektlegges kommunikasjon og samarbeid med barn og omsorgspersoner.

Det forventes at studenten viser klar faglig fremgang, tar ansvar og i økende grad viser evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie.

Opptak til mastergradsstudiet

Ekvivalente emner

Emne MBARNPRA1 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 er 100% overlapp med BARNPRA1Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling
• har kunnskap i patofysiologi, om sykdommer hos barn og om behandling av disse
• har kunnskap om barns grunnleggende behov og hvordan komplikasjoner og utviklingsskader kan forebygges
• har kunnskap om barns opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk eller kronisk sykdom, i et flerkulturelt perspektiv
• har kunnskap om foreldre og søskens opplevelser, reaksjoner og behov når barn er akutt, kritisk eller kronisk syke, i et flerkulturelt perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan, under veiledning, analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor barnesykepleie
• kan, under veiledning, utøve barnesykepleie med respekt for barn og omsorgspersoners integritet, autonomi og verdighet
• kan kommunisere og samhandle med utgangspunkt i barnets alder og utviklingstrinn, barnets /omsorgspersonenes/søskens opplevelser og situasjonen
• Studenten kan, under veiledning, arbeide med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder:
• Kan observere, vurdere og identifisere barnets generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med barnet og dets omsorgspersoner.
• Kan prioritere og iverksette nødvendige tiltak for å opprettholde eller gjenopprette livsviktige funksjoner.
• Kan anvende kunnskap om barns måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på, for å kartlegge, vurdere, forebygge, behandle og lindre barnets smerte og ubehag.
• Kan ivareta det friske i barnet, fremme mestring og opprettholde håp, livskvalitet og mening.
• Kan anvende avansert medisinsk utstyr, med fokus på barnets sikkerhet.
• Kan forebygge komplikasjoner, infeksjoner, traumatiske opplevelser og utviklingsskader som følge av undersøkelser, behandling og sykehusopphold.
• Kan samarbeide med og benytte omsorgspersonenes kompetanse i barnesykepleien, avhengig av deres ønsker og ressurser og barnets tilstand.
• Kan informere, veilede og undervise barn og omsorgspersoner.
• Kan sikre kontinuitet i behandlingen av barn ved skriftlig og muntlig dokumentasjon.

Generell kompetanse

Studenten

• kan, under veiledning, analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen barnesykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan, under veiledning, gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i barns grunnleggende behov
• kan, under veiledning, samhandle med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av barn
• kan, under veiledning, reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper og helselovgivningen

Simulering og veiledede kliniske studier.

For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

• Studentens konkretisering av læringsutbyttet for emnet.
• Studenten skal levere minst én skriftlig selvvurdering per måned.

Vurderingsform: Vurdering i kliniske studier. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.

Tidspunkt: Avslutningsvis i 1. semester.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått.

Det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden i hvert kliniske emne. Fravær utover 10 prosent må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 prosent medfører at det kliniske emnet vurderes til ikke bestått

Sensorordning: Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen.

Pensumliste

Aarthun, A. & Akerjordet, K. (2014) Parent participation in decision-making in health-care services for children: an integrative review. Journal of Nursing Management, 22, 177-191 (14 sider)

Befring, A. K. (2004). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske lægeforening , 124(5), 667-668. (2 s.)

Benzies, K. M., Magill-Evans, J. E., Hayden, K. A. & Ballantyne, M. (2013) Key components of early intervention programs for preterm infants and their parents: a systematic review and mata-analysis. BMC Pregnancy & Childbirth, 13 (Suppl 1): S10 (14 s.)

Cutis, K., Foser, K., Mitchell, R. & Van, C. (2016) Models of Care Delivery for Families of Critically Ill Children: A Integrative Review of International Literature. Journal of Pediatric Nursing 31; 330-341 (11 s.)

Copanitsanou, P. & Valkeapää, K. (2013) Effects of education of Paediatric patients undergoing elective surgical procedures on their anxiety ¿ a systematic review. Journal of Clinical Nursing , 23, 940-954 (14 s.)

Carlsen, E. & Søjbjerg, I. L. (2013) Psykososial preoperative forberedelse av barn og unge. Kirurgen nr. 2, 119-123 (4 s.)

Derieg, S. (2016) An Overview of Perioperative Care for Pediatric Patients. ARON Journal 104 (1) 4-10 (6 sider)

Grønseth, R. & Markestad, T. (2011). Kommunikasjon med barn og unge. I R. Grønseth & T. Markestad Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 9 (6 s.)

Hazinski, M. F. (2013) Children Are Different. I M.F. Hazinski Nursing Care of the Critically Ill Child.3rd Edition St. Louis, Missouri: Elsevier Mosby. (kap. 1, s. 1-18) (19 s.)

Helseth, S. & Misvær, N. (2009). Adolescents¿ perceptions of quality of life: what it is and what matters. Journal of Clinical Nursing, 19 (9-10), 1454-1461. (4 s.)

Hovde, K. R., Granheim, T. H., Christophersen, K.-A. & Dihle, A. (2011) Norske sykepleieres kunnskap om og holdning til smerter hos barn. Sykepleien Forskning, 6, 332-338. (8 s.)

Håkonsen, K. M. (2014) Psykologi og psykiske lidelser. Oslo: Gyldendal (78 sider)

Kapittel 2: Fra vugge til grav, side 39 ¿ 59

Kapittel 3: Å bli en person, side 66 ¿ 78

Kapittel 7: Språk, side 172 ¿ 180

Kapittel 9: Empati og samhandling, side 206 - 230

Johnson, P. N., Miller, J. L. Hagemann, T. M. (2012) Sedation and Analesia in Critically Ill Children. Advanced Critica Care 23 (4) 415 ¿ 434 (10 sider)

Kelly, M., Jones, S. Wilson, V. & Lewis, P. (2012). How children¿s rights are constructed in family-centred care: A review of the literature. Journal of Child Health Care. 1 (2); 190-205 (16 s.)

Kline-Tilford, A. M., Sorce, L. R., Levin, D. L. & Anas, N. G. (2013) Pulmonary Disorders I M.F. Hazinski Nursing Care of the Critically Ill Child.3rd Edition (kap. 9, s. 483-503, 509-521, 531-534) St. Louis, Missouri: Elsevier Mosby. (36 s.)

Kuo, D. Z., Houtrow, A. J., Arango, P., Kuhlthau, K. A., Simmons, J. M. & Neff, J. M. (2012). Family-centred care: current applications and future directions in pediatric health care. Matern Child Health J 16, 297-305. (10 s.)

Lundeberg, S. (2015) Pain in children ¿ are we accomplishing the optimal pain treatment? Pediatric Anesthesia 25; 83-92

Markestad, T. (2016). Klinisk pediatri . Bergen: Fagbokforlaget. (95 s.)

Kap. 2: Vekst og fysisk utvikling, s. 16-30

Kap. 3: Psykomotorisk utvikling, s. 31-40

Kap. 4: Ernæring og væske- og elektrolyttbalansen, s. 41-53

Kap. 6: Forebyggende helsearbeid blant barn, s. 70-83

Kap. 7: Vurdering, observasjon og overvåkning av akutt syke barn, s. 84-99

Kap. 22: Hudsykdommer, s. 384-410

McAlvin, B. S. & Carew-Lyons, A. (2014) Family Presence Durin Resuscitation ans Invasive Procedures in Pediatric Critical Care: A Systematic Review. American Journal of Critical Care 23 (6) 477-484 (8 s.)

Nabors, l., Bartz, J., Kichler, J., Sievers, R., Elkins, R. & Pangallo, J. (2013) Play as a mechanism of working through medical trauma for children with medical illnesses and their siblings. Issues in Comprehensive Pediatric Nursing, 36 :3, 212-224, DOI: 10.3109/01460862.2013.812692 (13 s.)

Nelson, A. M. Bedford, P. J. (2016) Mothering a Preterm Infant Receiving NIDCAP care in a Level III Newborn Intensive Care Unit. Journa of Pediatric Nursing 31, e271 ¿ e282 (12 s.)

Nilsen, A. B., Waldenström, U., Rasmussen, S., Hjelmstedt, A. & Schytt, E. (2013) Characteristics of first-time fathers of advanced age: a Norwegian population-based study. BMC Pregnancy and Childbirth, 13:29 online doi: 101186/1471-2393-13-29 (11 s.)

Peña, A. L. N. & Rojas, J. G. (2014) Ethical aspects of children¿s perception of information-giving in care. Nursing Ethics 21 (2); 245-256 (12 s.)

Ravn, I. H., Lindemann, R., Smeby, N. A., Bunch, E. H., Sandvik, L. & Smith, L. (2011) Stress in fathers of moderately and late infants: a randomised controlled trial. Early Child Development and Care, 182 (5) 537-552 (16 s.)

Ravn, I. H., Smith, L., Lindemann, R., Smeby, N. A., Kyno, N. M., Bunch, E. H. & Sandvik, L. (2011) Effect of early intervention on interaction between mothers and preterm infants at 12 months of age: A randomized controlled trial. Infant Behavior & Development, 34: 215-225 (11 s.)

Refsum, S. (2006). Barnekirurgi (2. utg.). Oslo: Vett og Viten. (4 s.)

Kap. 3: Fosterdiagnostikk, s. 42-44

Kap. 4: Alarmsignaler hos nyfødte, s. 45-47

Reinertsen, H. (2008). Smerte hos barn. I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerte. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3. (26 s.)

Skandberg, B. T. & Grønlie, I. (2011). Smertebehandling. I Generell veileder/legemidler. Barnelegeforeningen PedWeb. Kap. 13.4 (3 s.) Hentet 17. mars 2015 fra http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Veiledere/generell-veileder-i-pediatri/kapittel-13-legemidler-bruk-og-handtering/TEMP/

Solevåg, A. L., Eggen, E. H., Schröder, J. & Nakstad, B. (2013) Use of a Modified Pediatric Early Warning Score in a Department of Pediatric and Adolescent Medicine. PLOS one, 8 (8): e72534 (6 s.)

Spice, J. (2008) Promoting healthy eating: the role of pre-operative assessment. Paediatric nursing, 20 , (4), 14-18. (5 s.)

Streuli, J., Michel, M. & Vayena, E. (2011) Children¿s right in pediatrics. Eur J Pediatr 170 ; 9-14. (6 s.)

Söderbäck, M., Coyne, I. & Harder, M. (2011) The importance of including both a child perspective and the child¿s perspective within health care settings to provide truly child-centred care. Journal of Child Health Care 15: (99) 99 -106 (7 s.)

Søjbjerg, I. L. (2013) Å ivareta psykososiale behov hos barn og ungdom. I D.-G. Stubberud Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. (Kap. 4, s. 114-150) Oslo: Gyldendal Akademisk (36 s.)

Tandberg, B. S., Sandtrø, H. P., Vårdal, M. & Rønnestad, A. (2013) Parents of preterm evaluation of stress and nursing support. Journal of Neonatal Nursing, 19, 317 ¿ 326 (10 s.)

Tandberg, B. S. & Steinnes, S. (Red.) (2009). Nyfødtsykepleie I. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (66 s.)

Kap. 6: Fosterets vekst og utvikling, s. 86-97

Kap. 9: Enteral og parenteral ernæring, s. 165-179

Kap. 11: Medikamenter til nyfødte, s. 212-220

Kap. 12: Møtet med familien på nyfødtavdelingen, s. 224-243

Kap. 14: Smertefysiologi, s. 259-266

Kap. 17: Grunnleggende sykepleie til nyfødte, s. 289-300

Tandberg, B. S. & Steinnes, S. (Red.) (2009). Nyfødtsykepleie II. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (99 s.)

Kap. 19: Medisinske problemer knyttet til umodenhet, s. 14-26

Kap. 20: Sykepleie til premature barn, s. 27-56

Kap. 30 Blodgasser og forstyrelser i syre-base balansen s. 176-186

Kap. 31: Det akutt kritisk syke barnet, s. 190-223

Twycross, A., Dowden, S. J. & Bruce, E. (Red.) (2014). Managing Pain in Children. Oxford: Wiley-Blackwell. (124 s.)

Kap. 1: Why managing pain in children matters, s. 1-14

Kap. 5: Physical and Psychological methods of pain relief in Children, s. 67-80

Kap. 6: Pain assessment, s. 112-136

Kap. 7: Managing acute pain in children, s. 141-177

Kap. 8: Chronic pain in children, s. 178-164

Kap. 10: Management of painful procedures, s. 247-267

Voepel-Lewis, T., Bruke, C.N., Jeffreys, N., Malviya, S. & Tait, A.R. (2011) Do 0-10 Numeric Rating Scores Translate into Clinically Meaningful Pain Measures for Children? Anesthesia & Analgesia, 112 (2): 415-421 (7 s.)

Ångström-Brännström, C., Norberg, A. & Jansson, L. (2008). Narratives of Children With Chronic Illness About Being Comforted. Journal of Pediatric Nursing, 23 , (4), 310-316.

(7 s.)

Til sammen: 832 sider.

(Pensumliste ajour: 1.12.16 Studadm.)