MAABI4100 Being Acute and/or Critically Ill Course description

Gjennom dette emnet skal studenten tilegne seg inngående kunnskap om og forståelse for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter og pårørende ved akutt og/eller kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død. Det legges vekt på å forstå sentrale pasientfenomen som smerte, angst, håp, lidelse, livskvalitet og verdighet i et alders- og flerkulturelt perspektiv. Studenten skal videreutvikle sin selvforståelse og forbedre evnen til å mestre samhandling med mennesker som er akutt og/eller kritisk syke. Kunnskapen fra dette emnet vil danne et nødvendig grunnlag for at studenten skal kunne veilede pasienter og omsorgspersoner i deres opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom. Kunnskapen vil også være nødvendig for at studenten skal kunne bearbeide egne reaksjoner på ulike hendelser og veilede kolleger i deres opplevelser og reaksjoner.

Opptak til mastergradsstudiet.

Ekvivalente emner

Emne MAABI4100 Å være akutt og/eller kritisk syk er 100 prosent overlapp med ABIO6100 Å være akutt og/eller kritisk.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om pasienters psykososiale og eksistensielle behov ved akutt og/eller kritisk sykdom
• har inngående kunnskap om teori om mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død
• har inngående kunnskap om pårørendes opplevelser og behov
• har inngående kunnskap om familiefokusert omsorg
• har inngående kunnskap om flerkulturell kompetanse i klinisk sykepleie

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til teori om pasienters psykososiale og eksistensielle behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori om mestring og mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori om pårørendes og etterlattes opplevelser og behov

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante etiske problemstillinger i tilknytning til ivaretakelse av den akutt og/eller kritisk syke eller døende pasients psykososiale behov

Forelesninger, gruppearbeid og selvstudier.

Ingen

Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på tre til fire studenter, tre dager.

Studentene skal drøfte en metode eller teori for mestring av psykisk stress og pasientrollen ved akutt og/eller kritisk sykdom.

Omfang: 3000 ord (+/¿ 20 prosent).

Tidspunkt: 1. semester.

Vurderingsuttrykk: Det gis bokstavkarakter i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått. Det gis en felles karakter for alle studentene i gruppen.

Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av to sensorer, hvorav én sensor må være ekstern.

Pensumliste

Almutairi, A. F. (2015) Moving Forward Towards a Positive Ethical Healthcare Climate in a Multicultural Context. Journal of Nursing Care , 4: 307. doi: 10.4172/2167-1168.1000307 (5 s.)

Ames, K. E., Rennick, J. E. & Baillargeon, S. (2011). A qualitative interpretive study exploring parents¿ perception of the parental role in the paediatric intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 27, 143-150. (7 s.)

Baillie, L. (2009). Patient dignity in an acute hospital setting: a case study. International Journal of Nursing Studies, 46, 23-37. (4 s.)

Dahlberg, K. (2002). Vårdlidande ¿ det onödiga lidandet. Vård i Norden, 22 (1), 4-8. (4 s.)

Davidson, J. E., Jones, C., Joseph Bienvenu, O. (2012). Family response to critical illness: Postintensive care syndrome- family. Critical Care Medicine , 40(2), 618 -624. (6 s.)

Eriksen, T. H. & Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis . Oslo: Gyldendal Akademisk. (74 s.)

Kap. 2: Kultur: forskjeller og likheter

Kap. 3: Kulturkontakt og etnisitet

Kap. 8: Kultur og kommunikasjon

Kap. 10: Familiens mange roller

Kap. 11: Kjønn, roller og autoritet

Kap. 14: Sykdom og kultur

Franck, L. A., Wray, J., Gay, C., Dearmun, A. K., Lee, K., Cooper, B. A. (2015). Predictors of parent post-traumatic stress symptoms after child hospitalization on general pediatric wards. A prospective cohort study. International Journal of Nursing Studies , 52, 10-21. (11 s.)

Gabrielsen E., Lindström U. Å. & Nåden, D. (2009). Acute ¿ an ambiguous concept in healthcare. Scandinavian Journal of Caring Science, 23 (3), 589-98. (9 s.)

Havik, O. E. (1989). En generell modell for psykologiske reaksjoner ved somatisk sykdom: hvordan kan vi best forstå og ivareta pasientens psykologiske behov? Nordisk psykologi, 41 (3), 161-176. (15 s.)

Kasèn, A., Norman, T., Lindholm, T. & Eriksson, K. (2008). «Då patienten lider av vården» ¿ vårdares gestaltning av patientens vårdlidande. Vård i Norden, 28 (2), 4-8. (4 s.)

Lazarus, R. S. (2006). Stress og følelser ¿ en ny syntese . København: Akademisk forlag. (68 s.)

Kap. 2: Stress og følelser

Kap. 3: Psykologisk stress og vurdering

Kap. 5: Mestring

Quindemi, K. E., Nagl-Cupal, M., Anderson, K. H., Mayer, H. (2013) · Migrant and minority family members in the intensive care unit. A review of the literature. Heilberufe Science , 4:128¿135.DOI 10.1007/s16024-013-0171-2 (7 s.)

Rennick, J. E. & Rashotte, J. (2009). Psychological outcomes in children following pediatric intensive care unit hospitalization: a systematic review of the research. Journal of Child Health Care, 13, 128-149. (19 s.)

Slota, M. C. (2013). Psychosocial Aspects of Pediatric Critical Care. I M. F. Hazinski (Red.). Nursing Care of the Critically Ill Child . St. Louis, Missouri: Elsevier Mosby. 19-49. (30 s.)

Stroebe, M. S. (2010). Bereavement in family context: Coping with the loss of a loved one. Family Science, 1 (3-4), 144¿151. (6 s.)

Stubberud, D. G. & Eikeland, A. (2013). Omsorg for pårørende til den voksne pasienten. I D.-G. Stubberud (Red.). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 s.)

Stubberud, D. G. & Eikeland, A. (2013). Flerkulturell kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter. I D.-G. Stubberud (Red.). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (26 s.)

Vaglum, P. (2007). Må vi bry oss om psykologiske forhold hos pasienten med somatiske lidelser? I E. Hem, P. Vaglum, L. Fyrland & P. Nerdrum (Red.). Pasienten og sykdommen . Oslo: Gyldendal Akademisk. (13 s.)

Vatne, M. Nåden, D. (2014). Patients' experiences in the aftermath of suicidal crises. Nursing Ethics. 21 (2); 163-175. (12 s.)

Totalt: 340 sider.

(Pensumliste ajour: 29.11.16 Studadm.)