MBARN5900 Masteroppgave Emneplan

Studenten skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet må ta utgangspunkt i barnesykepleierens ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med masteroppgaven skal studenten videreføre den kompetansen han/hun har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. Masteroppgaven skal vise forståelse, modning og refleksjon.

Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter. Ved gruppeoppgave leveres det ett felles arbeid. Hensikten med å arbeide i gruppe er å utvikle samhandlings-kompetanse, slik det er beskrevet under generell kompetanse i læringsutbyttet for hele programmet. Å utøve barnesykepleie krever i stor grad samhandlingskompetanse i behandlings-teamet, og samhandlingskompetanse er derfor en viktig del av handlingskompetansen som barnesykepleier.

Masteroppgaven kan inngå som en avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved høgskolen eller andre samarbeidende institusjoner. Oppgaven kan også være et kvalitetsarbeid i form av et fagutviklingsarbeid, et kvalitetssikringsarbeid eller et kvalitetskontrollarbeid.

Masteroppgaven kan leveres i form av en monografi, som et artikkelmanus, en retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er utviklet i tråd med kriteriene (guidelines) for det valgte og faglig relevante vitenskapelige tidsskriftet. Leveres masteroppgaven i et annet format enn en monografi, må det i tillegg skrives et fordypningsnotat/en kappe. I fordypningsnotatet/kappen skal studenten(e) drøfte og utdype et avgrenset metodologisk og/eller substansielt tema.

Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur som besvarer den problemstillingen studenten(e) selv har utviklet.

Masteroppgaven skal utarbeides i henhold til Masterhåndbok for kull 2017.

Opptak til studiet. Alle øvrige emner i studiet, teori- og praksisemner, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
• har inngående kunnskap om sykepleiens vitenskapelige teori og metoder
• har inngående kunnskap om forskningsprosessen
• har inngående kunnskap om analyse av forskningsdata
• har inngående kunnskap om forskningsetikk
• har inngående kunnskap om metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnesykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen barnesykepleie
• kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder og kan arbeide selvstendig med en teoretisk problemstilling
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor barnesykepleie
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante etiske problemstillinger innen barnesykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte prosjekter innen barnesykepleie
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker barnesykepleiens uttrykksformer
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor barnesykepleie, både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen barnesykepleie

Det blir arrangert regelmessige seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.

Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Studenten(e) får oppnevnt en veileder på bakgrunn av problemstillingen som er valgt, og veilederen og studenten(e) skriver under på en gjensidig bindende avtale om veiledningsforholdet ved oppstart. Det gis tilbud om 20 timer veiledning pr. gruppe. Deler av veiledningstilbudet skjer i forbindelse med masteroppgaveseminarene.

Masterstudium i estetiske fag deltid (MESTD) med studieretninger er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - Storbyuniversitetet.

Masterstudiet i estetiske fag deltid vektlegger en samfunnsorientert og tverrfaglig tilnærming til det estetiske feltet og kreativ praksis. Forskning, kritisk refleksjon, innovasjon, anvendelse av teori og utvikling av kreativ praksis står i fokus.

For tiden omfatter masterstudiet i estetiske fag heltid fire studieretninger med ulike opptakskrav, masterstudiet i estetiske fag deltid omfatter to studieretninger; kunst- og designdidaktikk og kunstterapi. Kunst- og designdidaktikk tilbys både på heltid og deltid, mens kunstterapi kun tilbys på deltid. Studieretningen kunstterapi undervises i sin helhet på engelsk. Studieretningene dekker ulike fagområder tilknyttet estetiske fag som fellesnevner. Studentene vil blant annet lære om viktigheten av innovasjon og kreativitet for å skape nye løsninger, og hvordan kunst og design påvirker individet og samfunnet. I studiet vil også etiske utfordringer knyttet til forskning og utviklingsarbeid belyses og diskuteres.

Studieretning i kunstterapi skal bidra til å svare på de økende regionale og nasjonale psykiske helsebehovene til mennesker fra alle aldersgrupper og med ulik kulturell bakgrunn. Dette oppnås gjennom å integrere kunst, kreative utvikling, forskning og kliniske ferdigheter i behandling og terapeutiske prosesser. Kunstterapi omfatter spesifikk forskningsbasert kunnskap om tverrfaglig praksis for å fremme god psykisk helse, utvikle sosiale og emosjonelle reguleringsferdigheter, positivt selvbilde og identitet. Kunstterapi har vist seg å være viktig og tilgjengelig som forebyggende psykososial intervensjon. Fokuset i studiet vil bidra til å svare på fremtidige behov, innovasjoner og utvikling innen et felt hvor det ikke finnes sammenlignbare program nasjonalt.

EST StudieretningerSøkere må foreta valg av studieretning ved søknad om opptak til masterstudiet i estetiske fag deltid ved at det søkes direkte på ønsket studieretning. Det er ulike opptakskrav til studieretningene, se nærmere informasjon under Opptakskrav.Bestått deltidsstudium kvalifiserer for graden Master i estetiske fag (Master of Aesthetic Practices in Society) med én av følgende studieretninger:• Kunst- og designdidaktikk• Kunstterapi (Art Therapy)I tillegg til gradsnavnet Master i estetiske fag fremkommer navn på studieretning på studentens vitnemål.

Studieretning kunst- og designdidaktikk Studieretningen har et profesjonsperspektiv på undervisning og forskning innen design, kunst og håndverk. Studieretningen fokuserer på fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdet. Fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av profesjonskunnskap står i fokus. Det legges vekt på en flerfaglig, samtids- og samfunnsorientert tilnærming til profesjonsfeltet i utdanning og praksis på alle nivå.

Studieretning kunstterapiStudieretningen i kunstterapi integrerer kunnskap om bruk av kreative uttrykk med psykologiske teorier, terapeutiske metoder og forskning. Studieretningen fokuserer på hvordan kunstterapi brukes i ulike sammenhenger innen psykisk helsearbeid, somatikk, sosialt arbeid, i pedagogiske og kulturelle kontekster. Studentene vil lære å utvikle intervensjoner og metoder for å jobbe med forebygging, behandling, rehabilitering og recovery, basert på ulike klienters behov. I spesialiseringen utforskes også hvordan ulike metoder kan brukes som en del av kunstterapeutiske intervensjoner, i evaluering av brukeropplevelser og i forskning. Gjennom hele studiet vil studentene reflektere personlige erfaringer med kunstterapeutiske metoder, profesjonell praksis og forskningsbasert kunnskap. Studieretningen inkluderer praksis under profesjonell veiledning. Studentene forventes å bli kreative og innovative aktører som kan påvirke den nåværende måten for hvordan forebygging og rehabilitering av helserelaterte utfordringer praktiseres.

Relevans for arbeidslivMastergraden i estetiske fag kvalifiserer for kunstfaglig og/eller designfaglig arbeid i og utenfor kunstfeltet. Masterstudiet i estetiske fag legger særlig vekt på utdanning samt institusjonelle og organisatoriske perspektiver.Studiet kvalifiserer generelt til å søke PhD-program, som Innovation for Sustainability ved TKD.

Studieretningen kunst- og designdidaktikk gir grunnlag for tittelen lektor og kvalifiserer til undervisning i grunnskole, videregående opplæring og høgskole. Med vekt på didaktikk, formidling og samfunnskontakt basert på kunst- og designfaglig kompetanse gir mastergraden også mulighet til å arbeide med kulturelle og sosiale problemstillinger på ulike felt.

Studieretning kunstterapi gir ulike muligheter for en karriere i både offentlig og privat sektor. Etter fullført studium kan aktuelle arbeidsfelt og karriereveier være praktisk kunstterapeutisk arbeid i sosiale, helsefaglige, pedagogiske og kulturelle kontekster. Mastergraden gir også mulighet for å arbeide med tjeneste- og fagutvikling, forskning og undervisning.

BærekraftFNs Agenda 2030 inneholder verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling og er konkretisert i 17 globale bærekraftsmål. Gjennom globale partnerskap skal verden jobbe for å utrydde fattigdom og sult, sikre god helse og utdanning til alle og redusere klimaendringer og ulikhet i verden. Master spesialisering i kunstterapi retter seg særlig mot å fremme helse og livskvalitet (3), god utdanning (4), mindre ulikhet (10) og samarbeid for å nå målene (17).

De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Formålet med programmet er å utdanne kandidater som er aktive globale borgere som har kunnskap om hvordan estetiske fag bidrar til bærekraftige helsetjenester og undervisning på ulike utdanningsnivå tilgod helse og et inkluderende samfunn for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne.

Sentrale målgrupper er studenter med bachelor fra relevante fagområder. Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert utdannelses- og yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser. Se opptakskrav for nærmere informasjon.

Opptak skjer direkte til ønsket studieretning. Opptak til masterstudiet i estetiske fag krever en bachelorgrad eller tilsvarende, med gjennomsnittskarakter på minst C. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter gjeldende rangeringsregler.

Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681?q=forskrift%20om%20opptak%20til%20masterstudier

Opptakskrav til studieretningen kunst- og designdidaktikk:• Bachelorgrad faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk eller treårig faglærerutdanning i forming og formingsfag eller tilsvarende.• Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.• Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.

Opptakskrav til studieretning kunstterapi:Kunstterapi har normalt undervisning på engelsk. Se egne krav til engelskkunnskaper for denne studieretningen.

• Bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, lærerutdanning, psykologi, pedagogikk eller teologi. Studenter med bachelorgrad innen kunst- og designfag kan søke, men må i tillegg ha 60 studiepoeng innen helse- og sosialfag, psykologi eller pedagogikk.
• Motivasjonsbrev etter gitte kriterier må være sendt inn, men utgjør ikke en del av grunnlaget for rangering til opptak.
• Minst karakter 4 i engelsk fra norsk videregående skole eller tilsvarende, se krav om engelskkunnskaper til internasjonale masterprogram (informasjon på engelsk)
• Utdanningen krever politiattest. Politiattest må legges frem ved studiestart.

Masterstudiet i estetiske fag deltid går over tre år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er organisert i fellesemner og emner knyttet til studieretningen. I tredje studieår gjøres et selvstendig masterarbeid (30 studiepoeng).

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering.

Studieretningen i kunstterapi omfatter tre obligatoriske fellesemner og seks obligatoriske spesialiseringsemner. Masteroppgaven utgjør 30 studiepoeng.

Studieretningen i kunst- og design didaktikk omfatter tre obligatoriske fellesemner og tre obligatoriske spesialiseringsemner. Masteroppgaven utgjør 30 studiepoeng.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytte, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Innhold i obligatoriske fellesemnerTre emner er obligatoriske for alle studentene på studiet og vil bli undervist felles for studieretningene: MESTD4312 Vitenskapsteori og forskningsmetode 1, MESTD4320 Prosjekt i praksis, MESTD4800 Prosjektutvikling og forskningsdesign i tillegg til MESTD5930 Msteroppgaven på 30 studiepoeng.

Masteroppgave – 30 studiepoengMaster programmet estetiske fag deltid har masteroppgave på 30 studiepoeng. Prosjektbeskrivelsen utarbeides primært under emnet MESTD4800 Prosjektutvikling og forskningsdesign (4. semester), med støtte fra veileder som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad. Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn.

Studentene velger tema for masteroppgaven ut ifra faglig bakgrunn og interesse. Studentene kan ta initiativ til masterprosjekt selv. Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på to.

Progresjon i studietFølgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Alle emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur
• Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

Masterstudiet er basert på individuelle studier med deltagelse i forelesninger, workshops, seminarer, ferdighetstrening og gruppearbeid. I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av kunst- og design prosesser, teoretiske studier og eventuelt ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Krav om obligatorisk deltagelse i undervisning fremkommer i emneplaner.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer, workshops eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring. FoU-seminarene knyttet til masteroppgaven er obligatoriske da de er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres. Det gjennomføres 5-6 campussamlinger hvert semester. Disse er på mellom 12–18 undervisningstimer. Det tredje året legges det opp til 2 - 3 samlinger, og individuell veiledning, enten på campus eller digitalt. For informasjon om veiledning, se emneplan for emnet masteroppgave. Deltidsstudiet er basert på individuelt og gruppebasert arbeid og veiledning via internett gjennom bruk av asynkron og synkron kommunikasjon. Antallet timer veiledning mellom samlinger vil variere mellom de ulike emnene i studiet. Dette vil klargjøres i undervisningsplanen. Deltidsstudenter får tilgang til ulike digitale ressurser for å sikre kontinuitet mellom samlinger. Deler av undervisningen vil være på engelsk. Både praktiske og teoretiske studieformer vektlegges.

Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette. Planene blir tilgjengelig på lærings-plattformen Canvas ved oppstart av emnet.

Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

Praktiske workshops Som legger vekt på kunstneriske prosesser, intervensjoner, ferdighetstrening og refleksive diskusjoner over teoretiske og etiske problemstillinger.

Seminar Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det fou-seminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det kan være aktuelt å gjennomføre seminarer på digitale samhandlingsflater.

Prosjekter, oppgaver og veiledning Gjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Studieretningen kunstterapi inkluderer 160 timer praksis. Praksis vil bli veiledet og evaluert som en del av studieløpet. Praksis er fordelt over halvannet studieår og er integrert i tre emner. Praksisopplæringen bidrar til å fremme studentenes evne til å reflektere over og utvikle egen yrkesutøvelse. I kunstterapi kan praksisperioden gjennomføres individuelt og/eller i gruppe, både i en fysisk kontekst og deler kan gjennomføres digitalt. Praksis kan gjennomføres i klinisk, sosialfaglig, pedagogisk eller kulturell sammenheng; i spesialskole, kommunal helsetjeneste, sykehus, pasientorganisasjoner, rehabiliteringsklinikker, boenheter og institusjoner.

Deltakelse i praksis er obligatorisk og krever 90 % tilstedeværelse. Alt fravær som overstiger to arbeidsdager, må tas igjen etter avtale med praksisstedet for å få godkjent praksis. Studenten er i samarbeid med fakultetet ansvarlig for å finne sted for praksis. Studenter som arbeider ved et faglig relevant arbeidssted, kan gjennomføre praksisperioden på egen arbeidsplass. Praksisstedet skal være godkjent av Fakultetet for teknologi, kunst og design, OsloMet. Se emneplaner for studieretning i kunstterapi for mer informasjon.

Studieretningen kunst og designdidaktikk inkluderer 20 timer praksis, fordelt på to emner. Praksis blir veiledet og evaulert gjennom emnene. Praksisopplæringen bidrar til å fremme studentenes evne til å reflektere over og utvikle egen yrkesutøvelse. Praksis kan foregå både på egen arbeidsplass og på alternative formidlings og læringsarenaer basert på emnenes læringsutbytte.Studenten er i samarbeid med fakultetet ansvarlig for å finne sted for praksis. Praksisstedene skal være godkjent av Fakultetet for teknologi, kunst og design, OsloMet. Se emneplaner for studieretning i kunst og designdidaktikk for mer informasjon.