Master i samfunnsernæring Programplan

Masterstudium i samfunnsernæring (engelsk: Master's Programme in Public Health Nutrition) har et omfang på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i samfunnsernæring (engelsk: Master of Public Health Nutrition).

Masterstudiet i samfunnsernæring fokuserer på hvordan en kan fremme god ernæring og helse, og forebygge ernæringsrelaterte helseproblemer i ulike befolkningsgrupper, både regionalt, nasjonalt og globalt. Studiets hovedmål er å sette uteksaminerte kandidater i stand til å delta i helsefremmende og forebyggende helsearbeid, der det spesielt settes fokus på ulike strategier og tiltak som kan bidra til å fremme sunt kosthold. Forebyggende og helsefremmende arbeid omfatter samfunnets totale innsats for å forbedre folkehelsen. Studentene skal settes i stand til å beskrive og vurdere utbredelse, årsaker og konsekvenser av helse- og ernæringsutfordringer i et levekårs-, livsstils- og livsløpsperspektiv. Videre skal de kunne omsette kunnskapen om sammenhenger mellom mat, ernæring, helse og samfunn til teoribaserte tiltak og råd om helsefremmende kosthold tilpasset ulike befolkningsgrupper.

Matvaner er en viktig del av identitet og livskvalitet, som er nært knyttet opp til de historiske, kulturelle og sosiologiske aspektene av matproduksjon og -tilgang, distribusjon og forbruk over tid. Befolkningsgruppers kosthold og relaterte helseutfordringer blir diskutert i lys av globaliseringsprosesser og i relasjon til nasjonale og internasjonale politiske føringer. Studiet omhandler teorier, modeller og strategier som kan anvendes for å forbedre og løse ernæringsrelaterte helseutfordringer, bl.a. gjennom utvikling, gjennomføring og evaluering av tiltak og programmer. Slike tiltak, spesielt når de innbefatter endring i matvarevalg, må videre sees i relasjon til hvordan man kan fremme biologisk mangfold og bærekraftig utvikling, samt ivareta forbrukernes rett til medvirkning i det forebyggende helsearbeidet.

Studentene vil utforske hvordan informasjon om mat, ernæring og helse kommuniseres til ulike befolkningsgrupper, via ulike kanaler og på ulike arenaer som skole og arbeidsliv. En rekke aktører i samfunnet fremmer helsepåstander med varierende grad av vitenskapelig holdbarhet. Det stilles store krav til innsikt i den kompleksiteten dette representerer for å kunne bidra til utvikling av kunnskaps- og handlingskompetanse på vitenskapelig grunnlag. Helse- og ernæringskommunikasjon dreier seg om hvordan kommunikasjonsstrategier anvendes for å informere og legge til rette for at individer kan ta helsefremmende valg. Det handler også om å utforme og formidle budskap til ulike målgrupper, samt å evaluere individers eksponering for helseinformasjon og hvordan denne oppfattes og anvendes. En annen side av fagfeltet er å kritisk vurdere medienes rolle i formidling av helseinformasjon.

Studiet bygger på at studentene allerede har og videreutvikler en grunnleggende forståelse av human fysiologi og samspillet mellom mat, livsstil og helse, spesielt i forhold til hvordan kostholdet kan påvirke risikoen for utvikling av sykdom, og hvordan mat kan brukes for å fremme god helse. Samtidig er det nødvendig å anvende metoder og tilnærmingsmåter fra samfunnsvitenskapene for å belyse hvordan samfunnsforhold får betydning for ernæringsrelaterte helseproblem og deres løsninger. Det anvendes også modeller og metoder fra folkehelsevitenskapen. En viktig dimensjon ved studiet er å stimulere til samarbeid og medbestemmelse på tvers av fagdisipliner og profesjoner. Det legges vekt på å utvikle evne til vitenskapelig kunnskapsutvikling, kritisk refleksjon og forvaltning av kunnskap, og at tiltak og programmer skal være kunnskapsbaserte. Studiet gir innføring i vitenskapsteori, ulike forskningsmetoder og -design, og fordypet vitenskapelig forståelse i tilknytning til egen masteroppgave.  

Yrkesmuligheter og videre utdanning Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

- utvikling og rådgiving innenfor ernæringsfaglige oppgaver på systemnivå - forbrukeropplysning og kursvirksomhet innen ernæring - intervensjons og prosjektarbeid innen ernæring mot utsatte grupper - frisklivsarbeid og kommunalt, nasjonalt eller internasjonalt forebyggende ernæringsarbeid - forskning og fagutvikling innenfor samfunnsernæring

Personer som ønsker å arbeide med forebygging av ernæringsrelaterte helseproblemer i befolkningen, på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Masterstudiet gir grunnlag for deltakelse i forskning og fagutvikling, og kvalifiserer for doktorgradsstudier.

Det vises til forskrift om opptak studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  Faglig minstekrav for opptak er bokstavkarakter C. Dette gjelder også ved opptak til enkeltemner.

Studiet bygger på fullført bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang, eller utdanning godkjent som jevngod etter UH-lovens § 3-4. Innenfor de nevnte utdanningsløp som danner grunnlag for opptak kreves:

• fordypning i fag eller emne av minimum 60 studiepoengs (sp)/ECTS2 omfang innenfor mat- og ernæringsfag og minimum 20 sp/ECTS innenfor mat- og ernæringsrelaterte emner (helse-, idretts- eller naturfaglige emner)

eller

• integrert utdanning innenfor mat- og ernæringsfag som tilsvarer et omfang på minimum 120 sp/ECTS

Relevant høgskole- eller universitetsutdanning på mastergradsnivå kan etter søknad innpasses og gi fritak fra deler av masterstudiet.

De valgfrie emnene kan også tilbys som enkeltemner. Ved enkeltemneopptak gjelder særskilte opptakskrav; se den enkelte emneplan.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse:

Kunnskap Kandidaten

• har inngående kunnskap om hva som er de viktigste mat- og ernæringsrelaterte utfordringene på globalt og nasjonalt nivå
• har inngående kunnskap om prosesser og aktører som påvirker mat-, helse- og ernæringssituasjonen på ulike nivå i ulike grupper
• har inngående kunnskap til vurderingene som ligger til grunn for kostholds- og ernæringsanbefalinger
• har avansert kunnskap om sammenhengen mellom matproduksjon, matforbruk og bærekraftighet
• har kunnskap om teorier, modeller og strategier for forebyggende og helsefremmende tiltak, samt mulige aktører og etiske dimensjoner ved disse

Ferdigheter Kandidaten

• kan analysere sosiale og kulturelle faktorer som påvirker sammenhenger mellom mat, identitet, kultur, omsorg og helse
• kan bruke relevante teorier, modeller og strategier for forebyggende og helsefremmende tiltak, samt vurdere dimensjoner ved disse
• kan anvende relevante kvalitative og kvantitative metoder innenfor fagområdet
• kan søke etter, sammenstille og drøfte litteratur som belyser sammenhenger mellom mat, ernæring, helse og samfunnsforhold, og kan bruke dette videre til å holde seg faglig oppdatert
• kan analysere og forholde seg kritisk til vitenskapelig litteratur
• kan finne kilder til og kritisk vurdere data om helse og ernæring

Generell kompetanse Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre, analysere, beskrive og ut fra anerkjente kvalitetskriterier og i relasjon til eksisterende forsking diskutere et selvstendig vitenskapelig arbeid, samt  
• kan utrede de viktigste helse- og ernæringsutfordringene man finner i ulike befolkningsgrupper nasjonalt og globalt, samt hvilke sentrale strategier som finnes og hvilke aktører som er aktive
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å vurdere ernæringssituasjonen i en befolkningsgruppe, og hvilke faktorer på ulike nivå som påvirker denne
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter planlegge, iverksette og evaluere forebyggende og helsefremmende tiltak, med fokus på mat og ernæring, og vurdere om følgende aspekter er ivaretatt: kulturelle og sosiale aspekter, forbrukermedvirking og bærekraftighet
• kan kommunisere vitenskapelig basert helse- og ernæringskunnskap med forskjellige målgrupper med ulike forutsetninger, og behersker fagområdets uttrykksformer

Studiet er normert til 120 sp/ECTS, tilsvarende 2 års studium på heltid med fastlagt progresjon. Det første semesteret består av to obligatoriske emner (10 og 15 sp/ECTS). Andre semester består av tilsammen to valgfrie spesialiseringsemner på 10 sp/ECTS, samt to obligatoriske emner, herunder utvikling av prosjektbeskrivelse for eget masterarbeid. I det andre studieåret gjennomfører studentene et selvstendig forskningsarbeid i form av en masteroppgave (55 sp/ECTS).

Vedrørende gjennomføring av valgemner: Studentene velger først mellom MAME4310 og MAME4530, deretter mellom MAME4320 og MAME4440. Det forutsettes nok påmeldte studenter for at et valgemne skal tilbys. Studenten må velge valgemner innen 1. oktober hvert år. Det vil bli sendt ut egen påmelding til valgemner i september som må besvares.

Emneplanene gir oversikt over forkunnskapskrav, læringsutbytte, innhold, arbeidsformer, arbeidskrav, eksamensform og vurderingsuttrykk for de enkelte emnene. Emneplaner og litteraturlister skal jevnlig vurderes og justeres i samsvar med nyere forskning og samfunnsendringer. For hvert emne lages det en undervisningsplan som gir mer detaljer om undervisningsopplegget.

Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. 

Obligatoriske og valgfrie emner i det første studieåret

Studiet innledes med to obligatoriske emner i høstsemesterets første studieår: I emnet MAME4100 Sentrale utfordringer innen samfunnsernæring får studentene innsikt i hovedutfordringer innen ernæring nasjonalt og globalt, hvordan informasjon om disse fremkommer og hvordan teoretiske modeller benyttes for å analysere årsaker og konsekvenser. Videre får studentene en innføring i overordnede strategier og aktører innen fagområdet. Emnet MAME4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode gir en innføring i vitenskapsteoretiske spørsmål og vurdering av vitenskapelig litteratur. Videre undervises det i teoretisk bakgrunn for og det gis praktisk erfaring med ulike forskningsdesign, forskningsmetoder, formulering av problemstilling, samt presentasjon og diskusjon av forskningsresultater.

Den første perioden med valgemner starter tidlig i andre semester. MAME4310 Forskning innen helse- og ernæringskommunikasjon bygger videre fra det grunnleggende bacheloremnet SERNB3000 Helse og ernæringskommunikasjon, og ser spesielt på nye resultater og forskningsprosjekter i fagfeltet. MAME4530 Ernæring og menneskerettigheter tar for seg nøkkelprinsipper og praksis innen menneskerettighetstenkning. Emnet beskriver de viktigste internasjonale aktørene som jobber med retten til adekvat ernæring og menneskerettigheter. Non-profitt organisasjoner og FAO vies stor oppmerksomhet. Klimaforandring og matvaresikkerhet diskuteres i forhold til globalisering av økonomi og internasjonale rettsprinsipper. Studenten velger et av disse emnene, som går parallelt. Mer at utdanningen forbeholder seg retten til å avlyse valgfrie emner som ikke får nok påmeldte studenter.

Det obligatoriske emnet MAME4430 Mat, globalisering og styresett ser på hvordan ulike former for matvareproduksjon påvirker miljø, helse, matvaresikkerhet og nasjoners suverenitet. Politiske, kulturelle og økonomiske aspekter ved matvareproduksjon og konsum vektlegges i en diskusjon av matsystemer, bærekraft og matvarepolitikk. Deretter kommer en ny periode hvor studenten kan velge et av to emner som går parallelt. I emnet MAME4320 Overvekt og de store folkesykdommene fokuseres det på utvikling av hjertekarsykdom, diabetes type 2, kreft og metabolsk syndrom. Foruten sykdomsmekanismer gjennomgås sykelighets og dødelighetsstatistikk, og det ses på skjevfordeling av sykdom, strategier for forebygging, samt helsepromoterende tiltak. Tiltak mot barn og unge vektlegges i diskusjonen. Det valgfrie emnet MAME4400 Migrasjon, mat og helse tilbyr en tverrfaglig tilnærming for å forstå forholdet mellom migrasjon, matvaner og helse. En målsetning med dette emnet er å bygge kapasitet for kostholdsintervensjoner rettet mot en flerkulturell befolkning. Utdanningen forbeholder seg også her retten til å avlyse valgfrie emner som ikke får nok påmeldte studenter.

 I MAME4210 Prosjektbeskrivelse fokuseres det på planleggingsfasen av forskningsprosessen, og det jobbes intenst med å utvikle en prosjektbeskrivelse for påfølgende studieårs masteroppgave.

I MAME5910 Masteroppgaven jobber studenten med masterprosjektet alene; det kreves i denne perioden at studenten presenterer prosjektet sitt, samt fremdrift i prosjektet, for resten av klassen, inkludert studentopponent, tre ganger i løpet av andre året på master.

Det blir brukt varierte arbeidsformer som fremmer læring i studiet. Dette inkluderer forelesninger, problembaserte gruppeaktiviteter, rollespill, seminarvirksomhet og selvstudier. Gruppearbeid blir brukt for at studentene skal få trening i samarbeid og samhandling. Sentrale prinsipper i undervisningen er ansvar for egen læring, problemorientering, medbestemmelse og samarbeid. I studiet legges det vekt på å integrere vitenskapelige arbeidsmetoder og teorier slik at studentene blir i stand til å anvende slike prinsipper i egne arbeidsoppgaver, samt å vurdere forskningsresultater. Skriving av rapporter, litteraturstudier, oppgaver og faglige notat (individuelt eller i gruppe) er en viktig del av læringsprosessen. I tilknytting til prosjekter og oppgaver skal studentene gjennomføre egne litteratursøk og lære seg bruken av referanser og korrekt kildehenvisning. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er integrert i undervisningen, og studentene vil få innføring i bruk av ulike IKT-verktøy.

Det kan tilrettelegges for å ta emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden. Det er særlig aktuelt å arbeide med hele eller deler av masteroppgaven ved læresteder eller forskningsinstitutter der det er etablert samarbeid. OsloMet har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitutter i flere land. 

Studentutveksling vil fortrinnsvis legges til masteroppgaveåret 3. og 4. semester. Studentgruppen kan bli internasjonalt sammensatt dersom studenter ved universitetets samarbeidsinstitusjoner velger å ta masteroppgaven her. Språket vil være engelsk dersom utenlandske studenter deltar på masteroppgaveseminarene.  

Samtlige emner kan imidlertid legges til rette for undervisning for utenlandske studenter. 

OsloMet har et betydelig antall avtaler om lærer- og studentutveksling med institusjoner i og utenfor Europa, og en del av disse institusjonene er relevante for masterstudenter i samfunnsernæring.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid som må være godkjent for at studenten skal kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav vurderes til ikke godkjent kan studenten ikke avlegge eksamen eller få en avsluttende vurdering i emnet.

Arbeidskrav defineres i den enkelte emneplan og videre bestemmelser beskrives i emnets arbeids- og undervisningsplan. Eksempler på arbeidskrav kan være skriftlige oppgaver i form av rapporter eller refleksjonsnotat, framlegg/diskusjoner og obligatorisk tilstedeværelse.    

Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse ved fremlegg av enkelte arbeidskrav innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. 

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. 

Muntlige framlegg Muntlig kompetanse blir prøvd gjennom muntlige framlegg. Muntlige framlegg som ikke blir godkjent, må gjennomføres på nytt. Dersom annengangs gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. 

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull.  

Skriftlige arbeider Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, refleksjonsnotater eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. 

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se OsloMets nettsider. 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet: 

¿ føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i masterstudiet ¿føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier ved andre UH-institusjoner ¿ evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne ¿vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer ¿gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem. 

Vurderingsuttrykket ved eksamen skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Oppgaver for avsluttende vurdering skal ta utgangspunkt i læringsutbyttet i programplanen. Endelig vurdering skal være uttrykk for i hvilken grad læringsutbyttet er nådd.

Vitnemål

På vitnemålet for mastergraden i samfunnsernæring føres avsluttende vurdering for hvert emne og avsluttende vurdering av masteroppgaven. Tittel på masteroppgaven skal framkomme på vitnemålet. 

Progresjon i studiet

-          For å påbegynne emnet MAME4210 Prosjektbeskrivelse må MAME4100 Sentrale utfordringer innen samfunnsernæring og MAME4200 Vitenskapsteori og metode være bestått.

-          For å påbegynne emnet MAME5910 Masteroppgave må MAME4100, MAME4200 og MAME4210 være bestått. For å levere masteroppgaven til sensur er det en forutsetning at alle øvrig emner i studiet er bestått.

Godkjent: Programplan godkjent første gang av styret for Høgskolen i Akershus 13. mai 2003. Sist godkjent av studieutvalget 17. februar 2016

Siste endringer godkjent av prodekan 16. april 2018