Masterstudium i helsevitenskap – tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, heltid Programplan

I studiet brukes det arbeidsformer som forelesning, demonstrasjoner, seminar, veiledning og faglig diskusjon, og det forutsettes aktiv deltagelse i undervisningen. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, ferdigheter og faglige forståelse. Det forventes at studenten anvender pensum i emnet, samt innhenter og anvender relevant fagstoff utenfor pensum.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studenten kan ikke ha mer enn 20% fravær i emnet.

Individuell mappeeksamen som inkluderer:

• Material- og teknikkutprøvinger.
• Ferdigstilt praktisk skapende arbeid.
• Skriftlig del der fagteori og profesjonsforankring og helse, miljø og sikkerhet (HMS) inngår. Omfang på 2000-2500 ord.

Eksamensresultat kan påklages.

Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområdekan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnethar kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelsehar inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeidhar innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeidhar innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutviklinghar inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde

Ferdigheter;

Kandidaten

kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesserkan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsningkan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnetkan bidra til god og riktig bruk av teknologi;for å bedre kvaliteten på helsetjenestenekan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedringkan analysere og kritisk;vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementerkan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeidkan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk

Generell kompetanse;

Kandidaten;

kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeidkan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskapkan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringerhar et internasjonalt perspektiv i sitt fagområdekan vurdere egnet;forskningsdesign og;forskningsmetode basert på;en konkret;problemstillingkan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennhetenkan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid

Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

Kandidaten med spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid har i tillegg følgende læringsutbytte:

inngående kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling i forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeidavansert kompetanse om psykisk helse i ulike samfunnsgrupper, samt om forhold som fremmer inkludering og deltakelseavansert kunnskap om samspillet mellom biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle forhold med betydning for psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid ;;har avanserte ferdigheter som inkluderer etisk refleksjon, bevissthet om egen forforståelse, samt brukeres og pårørendes kompetanse;

Gradert skala A-F

En intern sensor og en medsensor (vurderer et utvalg av eksamensoppgavebesvarelsene). Ekstern sensor brukes jevnlig.

Universitetslektor Gitte Skjønneberg

og

Førsteamanuensis Ingvill Gjerdrum Maus

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterprogrammet, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.

Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.

De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.

OsloMet har utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa og resten av verden.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• MAVIT4050 Vitenskapsteori og metode, 10 stp.
• MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative metoder, 10 stp..
• MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp.
• MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10 stp.
• MAPHN4200 Ernæringspolitikk og tiltak, 10 stp.
• MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp.
• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
• MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAPSY4400 Mental Health of Migrants and Minorities, 10 stp.
• MAVIT5400 Samvalg og allianse, 10 stp.
• MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.

Undervisningen i emnet MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis vil alltid foregå på engelsk. De øvrige emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.

Du kan også få tilbud om å delta på kortere internasjonale aktiviteter, for eksempel i form av COIL (Collaborative Online International Learning) og BIP (blandede intensivprogram).

Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter

Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene som er tatt opp på en spesialisering som normalt bare tilbyr masteroppgave på 50 stp, kan etter søknad skrive masteroppgave på 30 studiepoeng i stedet for å realisere dette. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator bidrar med veiledning i forhold til emnevalg.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Ved ledig kapasitet kan emnet tilbys som enkeltemneopptak. Tilbud gis kun ved ledig plasser.

Opptakskrav: Minst 60 studiepoeng i kunstfaglig/pedagogisk utdanning på universitets- eller høgskolenivå,

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Praktisk eksamen

Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.

Vurderte praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet Kapittel 8.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering benyttes i spesialisering i helsesykepleie, spesialisering i kreftsykepleie og tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Programplan ble godkjent i Utdanningsutvalget HV 12.02.2020, med siste endringer godkjent av prodekan for utdanning 13. mars 2025.

Etablert av universitetsstyret 09.09.2020

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Programplanen gjelder for kull 2025