Masterstudium i empowerment og helsefremmende arbeid Programplan

Masterstudiet i empowerment og helsefremmende arbeid har et omfang på 120 studiepoeng jfr. § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i empowerment og helsefremmende arbeid (Master in Empowerment and Health Promotion).

Empowerment og helsefremmende arbeid

Masterstudiet er forankret i folkehelsevitenskap og folkehelsearbeid. Folkehelsevitenskapen tilsikter å utvikle kunnskap om og metoder for å fremme helse og forebygge sykdom, samt å systematisere forskning på tvers av fagmiljøer, forskningsdisipliner og sektorer. Folkehelsearbeid er den praktiske måten å anvende folkehelsevitenskapelig kunnskap på i den hensikt å fremme helse.

I folkehelsearbeid er helsefremming og forebygging er intervensjonsformer som griper over i hverandre og retter seg mot enkeltindivider, grupper og samfunn.

Empowerment representerer et rammeverk for helsefremmende arbeid. Empowerment er ifølge Verdens helseorganisasjon en prosess der folk oppnår større kontroll over beslutninger og handlinger som berører egen helse. Prosessen bidrar til å øke folks kapasitet til å ta valg og til at valgene transformeres til ønskede handlinger og resultat. Tre prinsipper er særlig fremtredende i empowermentenkningen; omfordeling av makt, fra fagperson til bruker, medvirkning og anerkjennelse av brukerens kompetanse på seg selv.   

Brukermedvirkning og synet på brukeren som ekspert på seg selv er sentralt i helsepolitiske føringer. Denne demokratiseringen får konsekvenser for fagpersonenes rolle og funksjon.  Helsefremmende arbeid skal bidra til utvikling av kompetanse til å mestre utfordringer knyttet til helse og innebærer både at bruker og pårørende er aktive deltakere i egen læring og samarbeid på tvers av fag og profesjoner.

Masterstudiet har hovedsakelig fokus på helsefremming på individ- og gruppenivå i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Helsefremmende arbeid bygger blant annet på pedagogikk. Helsepedagogikk omhandler alt som har med læring, utvikling, undervisning og veiledning i forhold til helse. Helsepedagogikk kan også forstås som det som foregår mellom bruker og fagperson og som har til hensikt å stimulere til utvikling av brukerkompetanse og om fagpersoners bevissthet når det gjelder formidling av kunnskap om helse og sykdom. Helsepedagogikk handler også om brukermedvirkning.

Helsepedagogikk og ulike perspektiv på og former for samhandling med brukere samt empowerment som fenomen, begrep, prosess og resultat er sentrale fagområder.

Veiledning er en metode i helsepedagogikk og et middel i empowermentprosessen. Veiledning som begrep, prosess og ferdighet vektlegges i masterstudiet. Studentene gis anledning til å utvikle og videreutvikle egen veiledningskompetanse gjennom praktiske øvelser på individ- og gruppenivå.

Tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid forutsetter trygg forankring i eget fag. Veiledning kan bidra til denne forankringen. Veiledning av studenter og kolleger inngår i masterstudiet.

Studiets tverrfaglige profil gir grunnlag for vitenskapelig kunnskapsutvikling, kritisk refleksjon og forvaltning av kunnskap på ulike områder innen helsefremmende arbeid.

Relevans for arbeidsliv Kandidater med fullført mastergrad i empowerment og helsefremmende arbeid har kompetanse til å gå direkte eller indirekte inn i helsefremmende arbeid innen primær- og / eller spesialisthelsetjeneste. Utdanningen er tverrfaglig og kvalifiserer til:

• å inneha ressursstillinger i helseforetak eller kommuner, særlig når det gjelder  helsefremming og bruker- og pårørende opplæring
• å arbeide  helsefremmende
• å arbeide i lærings- og mestringssentre
• veilede på individ- og gruppenivå
• å samhandle tverrfaglig og tverrprofesjonelt
• å koordinere folkehelsearbeid  
• å utøve praksis kunnskapsbasert
• å innføre og utøve metoder for helsefremming
• å undervise og delta i forskning
• å utøve fagutviklings- og utredningsarbeid

Relevans for videre studier En kandidat med fullført masterstudium i empowerment og helsefremmende arbeid kan søke opptak til ulike doktorgradsprogram.

Målgruppen for studiet er: helse- og sosialarbeidere og andre med liknende fagbakgrunn, f.eks. politi, fengselstilsatte, NAV-tilsatte, undervisningspersonell, tilsatte ved lærings- og mestringssentre og frisklivssentraler, som ønsker kompetanse til helsefremming basert på vitenskapelig kunnskap.

Det vises til Forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Faglig minstekrav for opptak er bokstavkarakter C. Dette gjelder også for opptak til enkeltemner.

Masterstudiet i empowerment og helsefremmende arbeid bygger på fullført utdanning innen helse- og sosialfag eller annen relevant utdanning. Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet. Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen helse- og sosialfag, pedagogiske studier og innen politifaglige utdanninger. 

50 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Søkere med tidligere gjennomført videreutdanning i kardiologi på masternivå

Kandidater med avlagt videreutdanning i kardiologi (60 studiepoeng) må søke opptak til masterstudiet på ordinær måte. De vil etter søknad kunne få innpasset hele eller deler av sin utdanning.

Annen relevant videreutdanning/emner på masternivå kan søkes godskrevet etter opptak.

Årsstudiet i organisasjon og ledelse er et praksisnært studium samtidig som det har en teoretisk forankring. Kombinasjonen av yrkesorientering og teori medvirker til at studentene oppøver evne til analyse og refleksjon og blir i stand til å løse varierende oppgaver i et yrkesliv som er i stadig endring.

Årsstudiet i organisasjon og ledelse har i hovedsak samme emnesammensetning og felles undervisning med 3. studieår ved bachelor i administrasjon og ledelse. Studiet kan inngå som en del av en bachelorgrad eller ses på som et supplement for studenter som allerede har en bachelorgrad f.eks. innen ulike profesjonsstudier.

Programplanen gir en oversikt over mål, innhold, organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer i de enkelte emnene som studiet består av. Programplanen inneholder en generell del, deretter presenteres de enkelte emneplanene.

Studiet er normert til 120 studiepoeng og er et heltidsstudium over 2 år. Det er mulig å søke om å gjennomføre studiet over 3 år. Det utarbeides i slike tilfeller individuelle løp.

Første studieår består av fem obligatoriske emner (totalt 50 stp) og ett valgfritt emne (10 stp), til sammen 60 studiepoeng. Andre studieår gjennomfører studentene et selvstendig forskningsarbeid i form av en masteroppgave (60 stp).

Emneplanene gir oversikt over læringsutbytte, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav, eksamensform og vurderingsuttrykk. Undervisningsplanen gir mer detaljert informasjon om undervisningsopplegget.

Obligatoriske emner

Studiet innledes med obligatoriske emner. Studentene får innsikt i sentrale begreper, teorier, modeller og forskning innen fagområdet empowerment og helsefremmende arbeid.

Valgfrie emner

Studentene velger selv ett emne på 10 stp/ECTS innen gitt dato.  Det må være minimum 15 studenter for å kunne gjennomføre valgfrie emner.

Hvilke valgfrie emner som tilbys vil variere i tråd med samfunnets behov. Det er mulig å velge emner også fra andre masterstudier ved OsloMet, eller relevante emner ved andre universitet og høgskoler på masternivå etter forhåndsgodkjenning.

Masteroppgaven

Studentene skal gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid som resulterer i en masteroppgave (60 stp). Masteroppgaven utformes og vurderes i henhold til faglige og formelle krav til vitenskapelige arbeider (se MAPO5900 Masteroppgaven).

Progresjonskrav

Emnet MAPO4050 Vitenskapsteori og metode, 10 studiepoeng må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i MAPO4070 Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del.

De fem obligatoriske emnene og et valgfritt emne må være bestått for å levere masteroppgaven til sensur.

Krav til utdanning

• 2 års høyere utdanning (120 studiepoeng) med mist 60 studiepoeng innen økonomi, jus eller samfunnsfag
• Søkere med annen fullført 3-årig høyere utdanning (180 studiepoeng)
• Søkere med slik utdanning stiller i utgangspunktet likt, selv om lengden av studiet/utdanningen varierer.

Rangering

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng, jf. Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet, jf. forskriften § 6 (1). Med relevant utdanning menes høyere utdanning av økonomisk/administrativ karakter.

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet, jf. forskriften § 6 (2). Med relevant yrkespraksis menes administrativt arbeid eller lederstilling, herunder lederverv som krever 50 prosent stilling eller mer. Det gis 0,5 poeng pr. halvår for slik spesielt relevant yrkespraksis.

Det gis i tillegg ytterligere 10 ekstra tilleggspoeng til søkere med mist 60 studiepoeng innen økonomi, jus eller samfunnsfag, jf. forskriften § 6 (3).

En kandidat med fullført Årsstudium i organisasjon og ledelse har følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten har

• brede kunnskaper om ledelse av organisasjoner, spesielt i offentlig sektor
• forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid
• brede kunnskaper i tema som brukermedvirkning, organisasjon, ledelse, kommunikasjon, rekruttering, karriereutvikling og økonomi. Hvor spisset disse kunnskapene er vil avhenge av kandidatens valg av fagsammensetning. 

Ferdigheter

Kandidaten kan anvende kunnskap innen økonomi, politikk, organisasjons- og ledelsesfag, som er relevante for administrasjon og ledelse i offentlig sektor

Generell  kompetanse

Kandidaten

• har utviklet sine forutsetninger for samhandling og samarbeid  på ulike nivåer på bakgrunn av breddekunnskap og helhetsforståelse
• kan arbeide selvstendig og sammen med andre om faglig problemløsning

Årsstudium i organisasjon og ledelse består av emner tilsvarende 60 studiepoeng, studentene velger fritt blant de emner som ligger i programplanen. Studenter som ønsker å få årsstudiet godkjent inn i en Bachelorgrad i kultur og samfunnsfag ved OsloMet - storbyuniversitetet må ta BAL2200 Samfunnsvitenskapelig metode (eller tilsvarende), BAL2900 Prosjektoppgave og 35 studiepoeng valgfrie emner.

Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig framføring, seminarer etc.

Om gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer/veileder.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke møtt» til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Det er ikke praksis i studiet.