Programplaner og emneplaner - Student
MAPO5900 Masteroppgave Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Master`s Thesis
- Studieprogram
-
Masterstudium i empowerment og helsefremmende arbeid
- Omfang
- 60.0 stp.
- Studieår
- 2019/2020
- Emnehistorikk
-
Innledning
Studenten skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig empirisk vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Masteroppgaven skrives individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter. Ved gruppeoppgave leveres det ett felles arbeid. Masteroppgaven kan ha form som monografi eller som vitenskapelig artikkel/artikler med sammenbinding (kappe).
Forkunnskapskrav
Før studentene leverer masteroppgaven, må de ha gjennomført og bestått forutgående emner.
Læringsutbytte
Emnet innledes med praksisforberedende uker. Studenten vil få en innføring i norsk forståelse av veiledning, ledelse og sykepleierens rolle og funksjon i eldreomsorg.
Innhold
Masteroppgave som monografi
En masteroppgave som monografi har et omfang på 25000 ord +/- 10 % ekskludert sammendrag og litteraturliste. Dersom monografien er et resultat av et gruppearbeid, må den enkeltes bidrag synliggjøres og oppgavens omfang økes tilsvarende 10000 ord per student (maks 45000 ord dersom gruppen består av tre studenter).
Masteroppgave i artikkelform
Masteroppgaven kan skrives som en vitenskapelig artikkel. Studenten skal velge et relevant vitenskapelig tidsskrift med referee-bedømming. Artikkelen skal være skrevet i det formatet som forfatterveiledningen angir. Forfatterveiledningen skal vedlegges masteroppgaven.
I tillegg til artikkelen/artiklene, skal det skrives en refleksjonsoppgave. Refleksjonsoppgaven tar utgangspunkt i masterprosjektet, men skal ha en egen problemstilling. Hensikten med refleksjonsoppgaven er å utdype for eksempel teoretisk eller metodisk perspektiv eller en annen problemstilling fra masterprosjektet som artikkelen ikke ga plass til. Refleksjonsoppgaven skal ha et omfang på 5000 ord +/- 10 % ekskludert sammendrag og litteraturliste. Dersom masteroppgaven er basert på gruppearbeid og har form av vitenskapelige artikler, skrives en felles refleksjonsoppgave på 5000 ord +/- 10 % og like mange artikler som antall studenter. Hver student er førsteforfatter på en artikkel.
Veiledning:
Det gis totalt 25 timer direkte veiledning på masteroppgaven (hvorav 5 timer på prosjektplanen) av en eller to veiledere, hvorav minst én er ansatt ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Veiledningstid beregnes per oppgave - ikke per student - dersom oppgaven utarbeides i gruppe. Student og veileder (på vegne av OsloMet) inngår en skriftlig veiledningsavtale. Veiledningen sentreres rundt faglige, etiske og formelle spørsmål knyttet til problemstillingen. Formelle søknader i forhold til empirisk arbeid skjer alltid i samråd med veileder.
Publisering
Det er ønskelig at masteroppgaver publiseres i vitenskapelige tidsskrifter, og dette skal gjøres i samarbeid og tett dialog med veiledere.
Dersom masteroppgaven (artikkel/artikler) ikke er sendt til vitenskapelig tidsskrift innen et halvt år etter muntlig høring kan hovedveileder publisere som førsteforfatter med mastergradsstudenten som annenforfatter.
Masteroppgave som monografi kan omarbeides til artikkel/artikler i samarbeid med veiledere.
Dersom artikkel/artikler ikke er sendt til vitenskapelig tidsskrift innen ett år etter muntlig høring kan hovedveileder publisere som førsteforfatter med mastergradsstudenten som annenforfatter.
Arbeids- og undervisningsformer
Masterseminar arrangeres ca. fem ganger i semesteret. Studentene legger frem problemstillinger knyttet til eget arbeid. Hensikten er å bidra til fordypning i det valgte studieområdet og innenfor oppgavens emne. Her vil studentene også gis anledning til fordypning i forskningsmetodene de skal benytte i oppgaven. Studentene skal presentere og diskutere problemstillinger knyttet til egne og andres oppgaver. To studenter legger frem deler av egne prosjekter i hvert seminar, med en medstudent og en vitenskapelig tilsatt som opponent. I tillegg kan det være aktuelt å ha åpne dialoger når det gjelder ulike vitenskapelige problemstillinger. Det legges vekt på vitenskapelig dialog i seminarene, studentene skal gis trening i å legge fram, argumentere og å gi konstruktive tilbakemeldinger. Masterseminarene kan organiseres i differensierte grupper avhengig av forskningsdesign.
Kvalitativ forskning. Studentene skal få erfaring med å arbeide med ulike typer datamateriale; eksisterende tekster (litteratur), eget observasjonsmateriale fra feltarbeid, egne intervjuer, bilder, video og annet materiell. Med utgangspunkt i studentens datamateriale gir masterarbeidet innblikk i analyseprosesser, konkrete metoder og fortolkningsarbeid. Studentene skal få øvelse i å se sammenheng mellom analyse av materiale, teoretiske utgangspunkt og de aktuelle spørsmål som analysen av materialet kan gi kunnskap om.
Kvantitativ forskning. Studentene skal tilegne seg dypere innsikt i hvordan et tallmateriale kan analyseres og forstås, gjennom å analysere eksempler og egne datasett. Studentene skal også tilegne seg basisferdigheter innen anvendelse av elektronisk statistikkprogram.
Studentene vil også få innsikt i ulike måter å presentere forskningsdata på, både skriftlig og muntlig.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan gjøre rede for sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon
- kan utdype aldringsprosesser og eldres særegne behov
- kan begrunne kliniske vurderingsprosesser i sykepleie for å ivareta pasientens grunnleggende behov og styrke pasientens egne ressurser i sykdomsforløpet
- kan utdype personsentrert sykepleie
- kan forklare sentrale begreper i farmakologi og legemiddelhåndtering relatert til aktuelle sykdommer
- kan referere til lover og forskrifter som angår legemiddelhåndtering
- kan gjenkjenne aktuelle pasientfenomener
- kan gjøre rede for ledelse og organisering av helsetjenesten
- kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid
- kan utdype utfordringene rundt informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen
;
Ferdigheter
Studenten kan
- utføre sykepleie for å ivareta pasientens grunnleggende behov og ressurser i forhold til pasienter med varig eller tilbakevendende sykdomstilstander
- organisere, lede og koordinere sykepleie til en gruppe pasienter
- beherske relevant, medisinsk teknisk utstyr og sykepleieprosedyrer
- beherske smittevernstiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober
- beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons-, og kommunikasjonsverktøy i sykepleieutøvelsen
- reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin tjenesteutøvelse
- beherske relevant legemiddelhåndtering og vurdere sammenhenger mellom multidiagnose, polyfarmasi og pasientens tilstand
- anvende kunnskap om lovverket med særlig fokus på brukermedvirkning og samtykkekompetanse, internkontroll, rett til øyeblikkelig vurdering og behandling
- informere, undervise og veilede pasienter og pårørende om problemer som oppstår ved sykdom, lidelse og død
- anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning
- anvende kunnskap om kulturkompetanse og kulturforståelse i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie
- tilpasse sin kommunikasjon knyttet til målgruppens spesielle behov
- kan anvende kunnskapsbasert praksis
;
Generell kompetanse
Studenten
- kan samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer og initiere slik samhandling
- kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
- kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet
- kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, pårørende og andre tjenesteutøvere, og kan forebygge og løse konflikter
- kan;reflektere over egen faglig utøvelse og maktforhold i møte med eldre mennesker
Vurdering og eksamen
Eksamensinnhold: Læringsutbyttene
Eksamensform: Eksamensform: Monografi eller artikkel/artikler med refleksjonsoppgave. Selvstendig masteroppgave over 1 år individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter, samt individuell muntlig høring. Ved gruppearbeid vil det gis felles karakter på det skriftlige produktet, men med muligheter for individuell justering av karakteren på bakgrunn av individuell muntlig høring. Ved fastsetting av endelig karakter kan hele karakterskalaen benyttes.
Skriftlig oppgave må være bestått for å kunne fremstille seg til muntlig høring.
Vurderingsuttrykk
Vurdering i praksis;
Vurderingen tar;utgangspunkt i gitte kriterier basert på læringsutbytter for emnet, den løpende vurderingen og obligatoriske aktiviteter som;er gjort av studenten gjennom praksisperioden. For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse;(90 %). For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.;
Sensorordning
I dette emnet skal du lære om psykisk helsearbeid, relasjonelle ferdigheter og hvilke faktorer som fremmer og hemmer psykisk helse for individ og grupper. Menneskets ressurser og muligheter, men også deres sårbarhet som enkeltindivid er i fokus. De nære relasjoners betydning og samfunnets påvirkningskraft er viktig for psykisk helse og vektlegges i emnet. Dette inkluderer pasientfenomener som håp og håpløshet, smerte og lindring, utmattelse og energi.