Masterstudium i produktdesign – design for kompleksitet Programplan

Studiet består av emner med fysiske/digitale samlinger, observasjonspraksis og selvstudie.

Ressursforelesninger

Forelesninger holdt av eksterne eller interne forelesere i samlinger eller i nettbasert undervisning. Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesninger vil primært holdes på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Seminarer

Seminarene vektlegger aktiv deltagelse og faglige diskusjoner slik at studentenes faglige utvikling stimuleres. Seminarene kan også inneholde studentpresentasjoner og faglige diskusjoner rundt disse. Seminarene er lukkede aktiviteter forbeholdt de som er tatt opp til studiet.

Samlingsbaserte arbeidsformer

Samlinger går vanligvis over en uke, og kan omfatte forelesninger, seminarer og praktiske øvelser på simulerings og ferdighetsenheten. Studentene er medskapere av kunnskap og kunnskapsutvikling og det forutsettes at studentene er aktivt deltagende i diskusjoner med medstudenter og fagpersoner. Studentenes erfaring trekkes med i diskusjoner og underbygges med teoretiske perspektiver.

Nettbaserte arbeidsformerE-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting, kunnskapsutvikling og oppgaveinnleveringer.

Digital undervisningTo emner gjennomføres i hovedsak digitalt og felles med studenter fra andre spesialiseringer. I digital undervisning er studentene aktive deltagere. Læringsplattformen benyttes til å legge ut presentasjoner, arbeidsoppgaver, presentasjoner, faglige tekster og interaktive oppgaver. I fellesemner gjennomføres gruppeoppgaver i tema innenfor kardiologisk sykepleie fortrinnsvis i grupper med studenter fra spesialiseringen.

Observasjonspraksis

Studentene har selv ansvar for å avtale og gjennomføre tilsammen 5 dager observasjonspraksis, som godkjennes av universitetet. Observasjonspraksis gir studenter mulighet til å lære gjennom å observere kardiologiske klinikere i praksis, for nærmere innsikt i vurdering av pasientens hjertehelse, bruk av medisinsk utstyr og behandling i akutte situasjoner eller under planlagte inngrep. Observasjonspraksis er ikke veiledet.

Selvstudier og gruppearbeid

Studentens egenaktivitet er en vesentlig del av studieinnsatsen. Denne skal sikre kontinuitet i læring og gjennomføring. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter. Enkelte eksamener og arbeidskrav leveres i grupper.

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer, stimulere til refleksjon og for å bli fortrolig med observasjoner og utstyr.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Studiet har arbeidskrav i form av presentasjoner, muntlige og skriftlige arbeider, flervalgstester, praktisk prøve, hverandrevurdering og observasjonspraksis. Flervalgstestene gjennomføres primært i universitetets læringsplattform. De praktiske testene foregår fortrinnsvis på simulerings- og ferdighetsenheten.

Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Flervalgstest og praktisk prøve som ikke blir godkjent må tas på nytt. Emneansvarlig kan vurdere alternativ oppgave for studenter som er forhindret fra å delta i muntlige arbeider og hverandrevurdering. Felles for arbeidskrav er at dersom annen gangs innlevering/gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Observasjonspraksis

Som del av emnet KARDI6200 inngår til sammen 5 dager obligatorisk observasjonspraksis. Dersom observasjonspraksis ikke er gjennomført, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har selv ansvar for å avtale, planlegge og gjennomføre observasjonspraksisen, og planer skal forhåndsgodkjennes av universitetet. Observasjonspraksis kan gjennomføres på egen arbeidsplass.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;

Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:

• Helsevitenskap
• Empowerment og helsefremmende arbeid
• Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Rehabilitering og habilitering

Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:

• Ernæringskompetanse for helsepersonell
• Ergoterapi
• Fysioterapi for barn og unge
• Fysioterapi for eldre personer
• Fysioterapi for muskelskjeletthelse
• Psykomotorisk fysioterapi
• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleie
• Kreftsykepleie
• Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:

• Samfunnsernæring

I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.

Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.

Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.

Relevans for arbeidsliv

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
• undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• helse- eller sosialfaglige lederstillinger

Relevans for videre utdanning

Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.

En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Spesialiseringer

Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.

MERG: Ergoterapi

Spesialiseringen fokuserer på intervensjoner som fremmer aktivitet og samfunnsdeltakelse i befolkningen. I en heterogen og flerkulturell befolkning hvor flere lever lenger med ulike sykdommer, stilles det nye krav til kompetanse hos helsepersonell, og denne spesialiseringen vil gi kompetanse for å møte aktivitets- og deltakelsesutfordringer som kan knyttes til slike endringer i samfunnet. Studenten vil lære å utvikle og evaluere intervensjoner. Kompetansen kan brukes til å sette sammen skreddersydde, målrettede tiltak som gjør det mulig for mennesker å delta i hverdags- og arbeidsliv til tross for nedsatt sosial, psykisk eller fysisk funksjon. Nye teknologiske løsninger skaper både muligheter og utfordringer, og spesialiseringen vil gi studentene et utgangspunkt for å analysere disse i forskning på hverdags- og arbeidsliv hvor slike løsninger tas i bruk.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Opptak til enkeltemner

Ved opptak til enkeltemner beskrives opptakskravene i emnebeskrivelsen. For enkeltemneopptak stilles ikke karakterkrav C. Nærmere informasjon om opptak til enkeltemner finnes på studiets nettside.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering og enkeltemner forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Følgende opptakskrav gjelder til spesialisering Ergoterapi:

Bachelorgrad eller tilsvarende i ergoterapi. Søkere må ha norsk autorisasjon som ergoterapeut.

This programme offers you the opportunity to meet and work with people from backgrounds other than product design, including architecture, engineering, fine arts, graphic design, and more. They share a passion for critical thinking, design, and a desire to pursue graduate-level research and production.

The programme is organised with learning activities in a two-year full-time study in an international environment with students and teaching staff from across the world. The master's students work in shared studio spaces with full access to workshops, which include facilities for wood, metal, textiles, ceramics, digital manufacturing lab (DML), and virtual reality (VR).

As master's students, you are expected to show independence, motivation, and competence in developing your work within the courses offered in the programme. You can look forward to a variety of learning experiences such as discussions, lectures, group work, field trips, and collaborations with other design schools and businesses.

Thesis Project

In your thesis project, you will be able to build on the methods and themes you have been exposed to throughout the two years while developing your unique project. For an entire semester, you can explore your experimental creativity, advanced problem-solving skills, and critical inquiry and excel in areas where you strive to make a difference.

Thesis topics cover a broad range of fields, from product and furniture explorations, apps and services all the way to systemic design approaches for industry or government and medical applications

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterprogrammet, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.

Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.

De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.

OsloMet har utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa og resten av verden.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10stp

Emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.

Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter

Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene som er tatt opp på en spesialisering som normalt bare tilbyr masteroppgave på 50 stp, kan etter søknad skrive masteroppgave på 30 studiepoeng i stedet. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator bidrar med veiledning i forhold til emnevalg.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være individuelle eller i gruppe. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene.

Dersom studenten overskrider øvre fraværsgrense gitt i emneplanen eller ikke deltar på gruppepresentasjon, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav. Dette kan f.eks. være skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner, individuelt eller i gruppe. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Alle avlagte emner som inngår i spesialiseringen vil framkomme på vitnemålet med et omfang på totalt 120 studiepoeng, samt tittelen på studentens masteroppgave. Studenter som avlegger flere valgfrie emner utover 120 studiepoeng får disse på karakterutskrift, og må selv velge hvilke valgfrie emner som skal inngå på vitnemål. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Praktisk eksamen

Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.

Vurderte praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og - kriterier er beskrevet i hver emneplan.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering benyttes i spesialisering i helsesykepleie, spesialisering i kreftsykepleie og tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Programplan ble godkjent i Utdanningsutvalget HV 12.02.2020, med siste endringer godkjent av prodekan 13. mars 2025

Etablert av universitetsstyret 09.09.2020

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Programplanen gjelder for kull 2025

The master’s program final exam is an independently written thesis in the form of a scientific article. Ideally, this work should be in preparation from the time when the student starts in the program. The candidates choose their own topics for the thesis. Theses may be written about topics from research projects run by faculty or initiated by the student. The thesis should be on a topic relevant for the field of behavioral science as the term is used in the context of the current degree.