Masterstudium i farmasi Programplan

Masterstudiet i farmasi er et toårig profesjonsstudium (120 studiepoeng) og bygger på bachelorgrad i farmasi eller tilsvarende. Bestått studium kvalifiserer til mastergrad i farmasi (Master’s Degree in Pharmacy) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad og gir grunnlag for autorisasjon som provisorfarmasøyt i henhold til lov om helsepersonell. Mastergraden kan også inngå i en søknad om godkjenning som kvalifisert person (QP), som har ansvar for å frigi produksjonspartier i apotek og industriell virksomhet.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene, bachelor- og masterutdanning i farmasi, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, og tilfredsstiller kravene i EU-direktiv 2005/36/EF, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etterspørselen etter farmasøytiske masterkandidater er stor og økende, både i private apotek og sykehusapotek, i spesialisthelsetjenesten, i kommunal sektor samt i legemiddelindustrien. Med den store økningen av antall apotek i Norge er det behov for masterkompetanse for å drive alle apotekene vi har i landet. I tillegg er det behov for flere legemiddeleksperter i både spesialisthelsetjenesten og i kommunale helsetjenester. Blant norske oppstartselskaper innen helseområdet representerer legemiddelutviklingsselskaper i dag en betydelig andel av verdiskapningen, der farmasifaglig kompetanse på høyere nivå er etterspurt.

Masterstudiet i farmasi er forskningsbasert og dekker spennet fra utvikling og produksjon av legemidler til klinisk bruk både for enkeltindivider og grupper av pasienter. Studiet vil forberede studenten på rollen som provisorfarmasøyt samtidig som den gir grunnlag for videre studier og forskning.

Masterstudiet ved OsloMet har en profil knyttet til pasientnær oppfølging og til innovasjon. Det pasientnære kan utdypes i mange arenaer der farmasøyter allerede har sitt arbeid, som i møte med pasienter på apotek, ved klinisk farmasi i kommunale helsetjenester og i spesialisthelsetjenesten. Stadig økende fokus på persontilpasset behandling og nye muligheter med blant annet biologiske legemidler, gjør at den enkelte pasient i fremtiden vil få en individtilpasset behandling og oppfølging.

Legemiddelutvikling innebærer nytenkning, og økt fokus på innovasjon i utdanning er et nasjonalt satsingsområde. Trender innen farmasi har skapt betydelig etterspørsel og mange muligheter for universitetsbasert innovasjon innen fagfeltet. Dette gjelder hele verdikjeden fra laboratoriebasert forskning til pasient/pårørende og omfatter både produkt- og tjenesteinnovasjon.

Kandidatene vil kunne bidra til riktig legemiddelbruk som er til det beste for den enkelte pasient og for samfunnet, og kunne bidra til systematisk utviklings- og forbedringsarbeid, kvalitetssikring, brukerinvolvering og pasientsikkerhet.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda 2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i farmasi er i tråd med FNs bærekraftsmål 3 og 4, God helse og livskvalitet og God utdanning. Programmet skal utdanne kandidater som kan bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle og samtidig ivareta hensyn til bærekraft, innovasjon og livslang læring.

Relevans for arbeidsliv

Farmasøyters legemiddelekspertise er etterspurt på mange områder der legemiddelkompetanse og kvalitetsutvikling står sentralt. Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være:

• faglig og administrativt lederansvar for apotek (driftskonsesjonær)
• i sykehusapotek, med ulike oppgaver knyttet til klinisk farmasi samt produksjon og distribusjon av legemidler
• inngå som legemiddelekspert i tverrfaglige team
• innen offentlig helseforvaltning, eksempelvis i Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Statens legemiddelverk, Giftinformasjonen og Nasjonalt folkehelseinstitutt
• i forskning og utvikling innen akademia og i legemiddelindustrien

Relevans for videre utdanning

En kandidat med mastergrad i farmasi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Målgruppen er personer med treårig bachelorgrad i farmasi eller tilsvarende farmasiutdanning.

Det kreves bachelorgrad i farmasi eller tilsvarende farmasiutdanning og norsk autorisasjon som reseptarfarmasøyt. Søkere med utenlandsk utdanning utenfor EU/EØS må kunne dokumentere fire måneder veiledet apotekpraksis.

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest, jfr. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Opptak til masterstudiet krever en gjennomsnittskarakter på minst C fra bachelorgraden.

Opptaket reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet. For nærmere informasjon om opptak til masterstudier og videreutdanninger, se: https://www.oslomet.no/studier/soknad-og-opptak/opptak-til-masterstudier-og-videreutdanninger

Kandidaten har etter fullført masterstudium i farmasi følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om legemidlers effekter og bruk i forebygging og behandling av sykdom ut fra et individ- og samfunnsperspektiv
• har inngående kunnskap om sentrale stoffers syntese, isolering, strukturoppklaring, strukturaktivitetsforhold, stabilitet og biotilgjengelighet
• har inngående kunnskap om formulering og fremstilling av ulike legemiddelformer
• har inngående kunnskap om kvalitetssikring og -kontroll av alle trinn i utvikling og produksjon av legemidler og legemiddelrelaterte tjenester
• har inngående kunnskap i et farmasøytisk relevant fagfelt, vitenskapelige metoder samt sentrale forskningsetiske prinsipper og regelverk
• har kunnskap om ulike lederroller innen farmasøytisk virksomhet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og tilpasse avansert legemiddelterapi og legemiddelhåndtering i samhandling med annet helsepersonell, pårørende og pasient
• kan gjennomføre analyse og kvalitetskontroll av farmasøytiske råvarer og ferdige legemidler, og forholde seg til legemidlers kvalitet på en kritisk måte
• kan drøfte og anvende relevante prinsipper for formulering og produksjon av sentrale legemiddelformer
• kan anvende relevante faglige kunnskaper og farmasøytiske tjenester for å foreslå løsninger på avanserte teoretiske og praktiske farmasifaglige utfordringer
• kan analysere og drøfte rasjonell legemiddelbruk i forhold til helseøkonomiske prinsipper i et individ- og samfunnsperspektiv
• kan gjennomføre et veiledet, selvstendig og avgrenset forsknings - og utviklingsprosjekt relatert til farmasi i tråd med vitenskapelig anerkjent forskningsmetodikk og etiske standarder innen fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å bidra til å skape best mulig helse og riktig legemiddelbruk både på individ- og samfunnsnivå
• kan bidra til optimal legemiddelbehandling for den enkelte pasient og pasientgrupper gjennom tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell
• kan aktivt bidra til kvalitetsutvikling og innovasjonsprosesser i faget og til utvikling av farmasøytens rolle i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt
• kan formidle betydningen av vitenskapelig og evidensbasert dokumentasjon
• kan analysere etiske problemstillinger innen farmasøytisk praksis og reflektere over forskningsetiske problemstillinger innen farmasi
• kan drøfte farmasifaglige problemstillinger, analyser, forskningsresultater og konklusjoner med relevante fagpersoner

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte og studentaktiviserende arbeids- og undervisningsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Studentene får gjennom studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding (likemannsvurdering).

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organiserte undervisningsaktiviteter. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, presentasjoner, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved selv å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring. I enkelte emner er det helt vesentlig at studentene jobber sammen om ulike case og oppgaver slik at de finner felles løsninger.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeid

Under ferdighetstrening skal studentene jobbe individuelt eller sammen i grupper på laboratoriet. De skal jobbe med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet. Studentene skal utføre forsøk eller løse praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker i henhold til prosedyrer og kvalitetskontroll. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

Seminarer

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjennomføres på digitale samhandlingsflater.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

Prosjekter, oppgaver og veiledning

Gjennom prosjektarbeid, kasuistikker og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving er sentralt i studiet. Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Ekstern praksis i apotek er lagt til emnet MAFARPRA Farmasøytisk praksis i andre semester. Praksisstudiene omfatter to måneder veiledet praksis i apotek og gjennomføres enten i primærapotek eller sykehusapotek.

Praksistiden skal gi studentene trening i å anvende sine kunnskaper og tilegne seg ferdigheter som bare kan læres gjennom praksis. Studentene skal aktivt bruke sin kompetanse om legemidler på et avansert nivå i et individ- og samfunnsperspektiv. Det legges betydelig vekt på kommunikasjon og samhandling med ulike pasientgrupper og helsepersonell. Studentene skal opparbeide et grunnlag for å mestre yrkesrollen som provisorfarmasøyt, som inkluderer ulike oppgaver og ansvar knyttet til lederroller.

Det vises til emneplan for MAFARPRA for mer detaljert informasjon om forventet læringsutbytte, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordning i emnet.

Veiledning og vurdering

Studenten har en veileder på praksisstedet som er provisorfarmasøyt. Fagansvarlige fra OsloMet har også jevnlig kontakt med student og veileder underveis i praksisperioden. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Praksisplasser

Tildeling av praksisplasser skjer i samarbeid med Apotekforeningen. Apotekforeningens praksispool er en nasjonal ordning og brukes av alle utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr farmasiutdanning.

Valg av praksisplass skjer via en egen digital plattform, der studentene velger praksisapotek fra en egen oversikt over tilgjengelige apotek. Praksispoolen har tilgjengelige praksisapotek i hele Norge.

Studentene må påregne reisevei i forbindelse med praksis. Studentene følger praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være krav til vaksinasjon. I praksis gjelder egne fremmøtekrav, se «Vurdering av praksis».

Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som gir utfyllende informasjon om studieoppholdet i praksis. Dette er en håndbok som er felles for alle utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr farmasiutdanning.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, fag-, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering styrker fagmiljøet ved utdanningen og fremmer studiekvaliteten gjennom internasjonalt forskningssamarbeid, mobilitet av studenter og ansatte samt ved å belyse globale perspektiver og utfordringer i undervisningen.

I studiet vektlegges anvendelse av farmasøytisk kompetanse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. I et nasjonalt perspektiv er farmasøyters kompetanse og kommunikasjonsferdigheter viktig i møte med alle pasientgrupper i et flerkulturelt samfunn. I et internasjonalt perspektiv er legemiddelforsyning og legemiddelmangel en stor utfordring, og farmasøytisk kompetanse er viktig for å sikre legemiddelforsyning til store deler av befolkningen. En annen internasjonal utfordring er den voksende andelen eldre i befolkningene, som også innebærer et økende behov for behandling med legemidler. Farmasøyter kan i denne sammenhengen bidra med legemiddelekspertise gjennom tverrfaglig samarbeid rettet mot forbedring av folkehelsen.

I studiet brukes mye internasjonal fag- og forskningslitteratur, som gir studentene tilgang til fagterminologi på engelsk og relevant kunnskap om internasjonal utvikling i faget. De ansattes nettverk og forsknings- og utviklingssamarbeid med kollegaer i andre land bidrar også til internasjonaliseringen. Studieprogrammet i farmasi er representert i ulike internasjonale nettverk.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved inn- og utveksling av studenter og ansatte mellom OsloMet og utenlandske utdanningsinstitusjoner.

OsloMet har utvekslingsavtaler med universiteter og profesjonshøgskoler i Europa. Studentene kan gjennomføre hele eller deler av andre studieår i utlandet i forbindelse med gjennomføring av masteroppgaven (50 stp), og eventuelt kombinere dette med et valgfritt emne (10 stp). Tilsvarende kan utenlandske studenter gjennomføre hele eller deler av sin masteroppgave ved OsloMet.

Utenlandske studenter kan også ta emnene MAFAR4300 Utvikling og produksjon av legemidler (15 stp) og MAFAR4100 Innovasjon i helse (10 stp), som begge tilbys på engelsk. Emnene kan kombineres med masteroppgaven eller med andre masteremner som tilbys på engelsk ved fakultetet.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Studentene kan velge om de vil skrive sin masteroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut, må skrive masteroppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Emnet omhandler modeller, format og praksiser for metadata og ontologier med fokus på moderne entitetsorienterte modeller og bruk av semantisk web som underliggende rammeverk og plattform for skapning og deling av data. Emnet er praktisk orientert og studentene må påregne å bruke normert tid tilsvarende 1/3 av et fulltidsstudium.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har god kunnskap om moderne entitetsorienterte bibliografiske modeller
• har god kunnskap om prinsipper og formater for semantisk web / lenkede data
• har god kunnskap om identifikatorer og autoritetstjenester for global identifisering av entiteter
• har god kunnskap om vokabularer og tjenester relevant for entitetsorienterte beskrivelser innen bibliotek
• har god kunnskap om metadatakvalitet i kontekst av global informasjonsdeling og gjenbruk

Ferdigheter

Studenten

• har grunnleggende ferdigheter i utforming og koding av entitetsorienterte metadata
• har grunnleggende ferdigheter i å vurdere og evaluere kvalitet av entititetsorienterte data

Generell kompetanse

Studenten

• har god kompetanse i bruk av digitale verktøy, teknologi og tjenester
• har god erfaring i samarbeid, arbeidsdeling, prosjektarbeid
• har evne til å formidle og diskutere faglige problemstillinger