Masterstudium i estetiske fag Programplan

Masterstudiet i estetiske fag dekker et bredt felt av samtidens estetiske praksis og teori. Studiet vektlegger en samfunnsorientert tilnærming til det estetiske fagfeltet, hvor forskning, fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av estetisk praksis står i fokus.

Masterprogrammet har en basis i fellesemner som Vitenskapsteori og metode (20 sp), Prosjekt i praksis (10 sp) og Kunst i kontekst: estetikk (10 sp). Estetikk belyser aktuell teori for et tverrestetisk kunstfelt. Gjennom kurset Prosjekt i praksis utvikler studentene egen praksis i ulike estetiske felt. Vitenskapsteori og forskningsmetode omhandler teoretiske perspektiv og forskningsmetoder som er relevant for det estetiske feltet.

Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Studiet har fire studieretninger med ulike opptakskrav

Studieretning Drama- og teaterkommunikasjon

Studieretningen setter fokus på nyere forskning og historiske tradisjoner i et kritisk samfunnsperspektiv i drama/teaterfeltet. Hovedområdene i studieretningen er anvendt teater, dramapedagogikk og forestillingsproduksjon og legger vekt på at faget åpnes opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og settes inn i et livsløpsperspektiv. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming og er sentrert rundt betydningen av formidling i krysningen kontekst og målgruppe.

Studieretning Fagdidaktikk: kunst og design

Studieretningen har et profesjonsperspektiv på undervisning og forskning innen formgiving, kunst og håndverk. Studieretningen fokuserer på fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdet. Fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av profesjonskunnskap står i fokus. Det legges vekt på en flerfaglig, samtids- og samfunnsorientert tilnærming til profesjonsfeltet i utdanning og praksis på alle nivå.

Studieretning Kunst i samfunnet

Studieretningen har et samfunnsrettet og anvendt perspektiv på kunst i samtiden. Kunst som sosial og didaktisk prosess vektlegges, og diskusjoner rundt kunstens ulike roller og funksjoner i samfunnet vil stå sentralt. Studieretningen er sentrert rundt formidling, prosjektutvikling, organisering, kuratering, kulturelt entreprenørskap og kunstkritikk. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming til kunstfaglig virksomhet, og legger til rette for å utvikle nye berøringspunkter og anvendelsesformer mellom kunst og samfunn.

Studieretning Mote og samfunn

Studieretningen har et fremtidsrettet fokus og et etisk- økologisk perspektiv på design og produksjon, hvor utviklingsarbeid og forskning i motefeltet står sentralt. Studieretning har både en praktisk og teoretisk tilnærming hvor, fornying, kritisk refleksjon, kontekstualisering, anvendelse av motevitenskap og moteproduksjon står i fokus.

Sentrale målgrupper er studenter med bachelor fra institutt for estetiske fag ved OsloMet, samt studenter med annen relevant bakgrunn (se opptakskrav). Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert utdannelses- og yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser.

Karrieremuligheter

Mastergraden i estetiske fag kvalifiserer for kunstfaglig og/eller designfaglig arbeid i og utenfor kunstfeltet. Med vekt på didaktikk, formidling og samfunnskontakt basert på kunstfaglig kompetanse gir mastergraden også mulighet til å arbeide med kunstfaglige, kulturelle og sosiale problemstillinger på ulike felt. Masterstudiet i estetiske fag legger særlig vekt på utdanning samt institusjonelle og organisatoriske perspektiver.

Studieretningen Fagdidaktikk: kunst og design gir grunnlag for tittelen lektor og kvalifiserer til faglærerarbeid i og utenfor skolen.

Studieretningen Drama- og teaterkommunikasjon kvalifiserer til arbeid med og rundt teaterproduksjoner i sammenhenger, som anvendt teater i sosiale og helsefaglige sammenhenger, performance og drama både på det frie feltet og teaterinstitusjonene.

Studieretningen Kunst i samfunnet kvalifiserer til arbeid på samtidskunst- og kulturfeltet, med formidling, organisering, kuratering og kritikk som del av en anvendt og samfunnsrettet praksis.

Studieretningen Mote og samfunn kvalifiserer til motefaglig arbeid i og utenfor næringslivet, enten som del av moteproduksjonssystemet eller som del av en forskende praksis i ulike kontekster

Det vises til Forskrift om opptak til høyere studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681

25 % av studieplassene er forbeholdt søkere som konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Dersom det ikke er tilstrekkelig antall søkere til en studieretning vil denne ikke tilbys.

Motivasjonstekst

Søkere til studieretningene Drama- og teaterkommunikasjon, Kunst i samfunnet og Mote og samfunn skal sende inn en motivasjonstekst, se: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/TKD/Master/Estetiske-fag

Opptakskrav til de enkelte studieretningene

Til studieretningen Drama- og teaterkommunikasjon

• Bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon eller tilsvarende, som vurderes i sammenheng med annen erfaring eller praktisk kompetanse innen dramafaget.

Til studieretningen Fagdidaktikk: kunst og design

• Bachelorgrad i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk eller treårig faglærerutdanning i forming og formingsfag eller tilsvarende.
• Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.
• Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.

Til studieretningen Kunst i samfunnet

• Bachelorgrad i praktiske og teoretiske kunst- eller kulturfag eller tilsvarende som vurderes i sammenheng med annen erfaring/kompetanse innen kunst og kulturfag

Til studieretningen Mote og samfunn

• Bachelorgrad i praktiske klesdesign- og moteteoretiske fag eller tilsvarende som vurderes i sammenheng med annen erfaring eller praktisk kompetanse innen klesfaget.
• Bachelorgrad i praktiske og teoretiske kulturfag eller tilsvarende som vurderes i sammenheng med relevant erfaring/kompetanse.

Tilleggspoeng for relevant praksis og tilleggsutdanning

Det gis inntil 2 tilleggspoeng for relevant praksis. Slik praksis kan være:

• pedagogisk virksomhet og annen relevant yrkeserfaring i minimum 50 % stilling i ett år eller hel stilling i et halvt år ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning.
• kunstnerisk virksomhet som har omfattet juryerte utstillinger, offentlige innkjøp og oppdrag, juryerte stipendtildelinger eller verkstedsvirksomhet. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon.
• teaterfaglig virksomhet i form av engasjement i teatergrupper, fortellerteater, organisasjoner eller andre formidlingssituasjoner.
• annen kunstfaglig virksomhet i form av kuratorvirksomhet, offentlig formidlingsvirksomhet eller publisering
• motefaglig virksomhet i form av produktutvikling, klesproduksjon, utstillinger, kostyme og faglig publisering. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon.

Det gis også inntil 2 tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning, dvs. utdanning innen fagområder som:

• formgivingsfag, kunst og design og duodji
• kunsthistorie, designhistorie, arkitektur, kunstvitenskap, kultur- og idéstudier
• pedagogikk, spesialpedagogikk og psykologi
• ex.phil. og ex.fac. og filosofi
• sosiologi, sosialantropologi og utviklingsstudier
• media og kommunikasjon, film og drama/teatervitenskap
• litteraturvitenskap og musikkvitenskap
• motevitenskap
• innovasjon og entreprenørskap

Kandidaten tilegner seg avansert kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon.

I løpet av studiet utvikler kandidaten spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor valgt studieretning: Drama- og teaterkommunikasjon, Fagdidaktikk: kunst og design, Kunst i samfunnet eller Mote og samfunn.

Etter gjennomført master i estetiske fag beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning:

• har avansert kunnskap innenfor det estetiske fagfeltets profesjoner og roller
• har inngående kunnskap om diskurser og problemstillinger innen eget studieretningsområde
• har inngående kunnskap om det estetiske fagfeltets vitenskapelige teorier og metoder og om kunstfagenes og/eller designfagenes egenart som forskningsområde
• har inngående kunnskap om didaktiske problemstillinger
• har inngående kunnskap om samfunnsetiske perspektiver på dannelse
• har kunnskap om det norske og internasjonale kunstfeltet og/eller designfeltet
• har avansert kunnskap om estetisk praksis i samfunnet
• har kunnskap om og evne til å analysere perspektiver på det flerkulturelle og globale, kjønn og likestilling

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning:

• kan analysere og vurdere teorier, metoder og fortolkninger som er relevante for det estetiske fagfeltet
• kan foreta etiske refleksjoner i teori og praksis
• har praktisk estetisk kompetanse på høyt faglig nivå
• har spesialisert praktisk teoretisk kompetanse
• kan benytte relevante metoder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid/artistic research
• kan anvende kunnskap fra studieretningsemnet skapende og kritisk
• kan vurdere og kontekstualiserer estetiske praksiser i et samfunnsperspektiv
• kan reflektere over det estetiske fagfeltet i lys av ulike dannelsesdimensjoner

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning:

• kan benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter i nyskapende arbeid og prosjekter innenfor det estetiske fagfeltet
• kan forvalte kunstfaglig og/eller designfaglig kompetanse og kulturell dannelse i ulike institusjoner
• kan utarbeide og gjennomføre formidlingskonsepter for ulike målgrupper
• er kvalifisert til å arbeide i en forskningskontekst

Masterstudiet i estetiske fag er et heltidsstudium over to år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er i det første året (60 studiepoeng) organisert i fellesemner og emner knyttet til studieretninger. I andre studieår gjøres et selvstendig masterarbeid (60 studiepoeng).

Masterstudiet er basert på individuelle studier med deltagelse i forelesninger, seminarer og gruppearbeid.

Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. All undervisning i studieretningsemnene er obligatorisk samt emnet "Prosjekt i praksis." FoU-seminarene er også obligatoriske da de er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres."

Studenten har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium og tilegner seg den nødvendige feltforståelse innenfor emnenes hovedområder. Studentene oppfordres til å organisere grupper med studie- og prosjektsamarbeid.

Undervisningsplaner og timeplan

Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette. Planene blir utlevert ved oppstart av emnet.

Studenter som ønsker å ta deler av masterstudiet ved universiteter eller høgskoler i utlandet, kan gjøre dette i studiets tredje semester. For innreisende studenter tilbys emne MEST4320 Project in Practice. Utenlandsstudium som del av masterstudiet må godkjennes av fakultetet. Søknad om utveksling sendes fakultetsadministrasjonen. Utenlandsstudiet godkjennes som en del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlig innlevering og innlegg eller presentasjon på seminar. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og får ikke anledning til å avlegge eksamen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre at studenten oppnår et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før oppmeldingsfrist til eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se OsloMets nettsider www.hioa.no

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages.

Studieprogresjon

Før eksamen i MEST5900 kan avlegges skal alle tidligere emner være bestått.

Ekstern sensur

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer fastsatt av OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus), se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk

Ny og utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Til utsatt/ny eksamen gjelder særskilte oppmeldingsfrister. Studenten må selv melde seg opp til slik eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen arrangeres for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettsiden www.hioa.no. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

På vitnemålet for master i estetiske fag framkommer studieretning, avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på masterprosjektet.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA