MEST4241 Mote og samfunn Emneplan

I dette emnet belyses motefeltets ulike perspektiver i samfunnet. Studentene skal tilegne seg kunnskap om og forståelse for mote- og klesbransjens ulike roller og funksjon i en norsk og global sammenheng. Samtidens uttrykk og fremtidsaspekter i fagområdet vil bli belyst. Motevitenskap, internasjonale tendenser og designutvikling rettet mot miljø- og bærekraftig produksjon vektlegges. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming til fagfeltet. Det kan være utvikling av egen identitet som designer eller i tverrfaglig samarbeid.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter gjennomført emne har studenten følgende kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om nyere teori og praksis og hvordan disse påvirker fagområdet mote
• kunnskap om drakthistoriske endringer sett i et kulturhistorisk perspektiv
• kunnskap om produksjonssystemer og andre bransjemekanismer som påvirker motebransjen

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere motebransjens kompleksitet i lys av ulike teoretiske og praktiske tilnærming
• sammenholde teoretisk kompetanse og praktiske erfaringer fra fagfeltet
• kan anvende kunnskap på nye områder og gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan reflektere over etiske- og miljømessige problemstillinger innen design og produksjon av klær
• utpeke relevante problemstillinger på motefeltet og sette dem i et samfunnsperspektiv

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og workshops der dialog og refleksjon knyttet til teori og praksis står sentralt. All undervisning, oppgaver og seminarer er obligatorisk. I andre semester blir det individuell veiledning knyttet til eksamen/prosjektbeskrivelsen.

Kunnskapsområdet omfatter det å se, forstå og verdsette barns estetiske uttrykksformer, og hvordan studenten kan bli medskaper i en levende barnehagekultur. Kunnskapsområdet tydeliggjør barnehagelærerens ansvar for å gi barn tilgang til kulturelle tradisjoner og aktuelle strømninger i kunst- og kulturliv. Utvikling av praktiske ferdigheter, estetisk oppmerksomhet og skapende evner utgjør en sentral del av kunnskapsområdet. Studenten skal få erfaring med hvordan tilrettelegge for at barn kan utvikle et rikt uttrykksrepertoar gjennom allsidige sanseopplevelser, kroppslige erfaringer, tid til lek og eksperimentering, refleksjon og kommunikasjon i et bærekraftig perspektiv. Studentene skal få erfaring med å lede skapende prosesser innen drama, forming og musikk.

Kunnskapsområdets mål er å bruke kunstfaglige arbeidsformer i en tydelig profesjonsrolle, som inviterer til utforskende og skapende virksomhet og ser sammenheng mellom estetiske læringsprosesser og barns lek, læring og danning. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, forstå sin rolle som kunst- og kulturformidler i barnehagen. Studenten skal delta aktivt i barns lek og samspill.

Etter fullført emne skal studenten kunne dokumentere følgende læringsutbytter definert som kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og ledelse:

Kunnskap

Studenten har

• innsikt i hvordan fagene i kunnskapsområdet bidrar til barns lek, estetiske opplevelser, uttrykksformer, læring og danning.
• kunnskap om barnekultur, samiske kunst- og kulturtradisjoner, kulturelt mangfold og kulturarv
• kunnskap om kommunikasjon, samspill og formidling i kunstfaglig arbeid
• kunnskap om estetiske virkemidler, arbeidsmåter, materialer, instrumenter, verktøy og teknologi i drama, forming og musikk.

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende materialer, redskaper, instrumenter og teknikker i eget skapende arbeid, og utforske disse sammen med barn i planlagte og spontane situasjoner
• utforske, leke og skape gjennom digitale uttrykksformer med barn.
• bruke sin faglighet i drama, forming og musikk i samspill, improvisasjon og skapende prosesser.
• planlegge, gjennomføre og lede kunstfaglige prosesser.
• legge til rette for barns møter med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk.
• ivareta etisk refleksjon i dokumentasjon og vurdering.
• legge til rette for estetiske opplevelser, undring, fordypning, utforsking, skaperglede og lek.
• anvende sin kunnskap og erfaring med ledelse, kritisk refleksjon og veiledning i arbeidet med kunst, kultur og kreativitet i barnehager

Generell kompetanse

Studenten

• ser barn som kompetente deltakere på samfunnets kunst- og kulturarena og ivaretar barns ytringer og demokratiske rettigheter.
• kan løfte fram barns estetiske uttrykk.
• kjenner barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns estetiske læringsprosesser.
• kjenner til forskning knyttet til kunstfaglig arbeid med barn
• kan reflektere over hva pedagogisk ledelse innebærer i møte med barn og barnegrupper.
• kan reflektere over egen rolle i møte med barns estetiske væremåter.

Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene: 2. semester: 20 dager ekstern praksis veiledet og vurdert av praksislærer, organisert som 4 hele sammenhengende uker, fem dager praksis hver uke.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter og 80 prosent tilstedeværelse i all undervisning.

Arbeidskrav

Arbeidskrav 1: Praktisk arbeidskrav i drama. Fremføring i gruppe på 10-15 minutter. Individuell vurdering.

Arbeidskrav 2: Praktisk arbeidskrav i forming. Individuell mappeinnlevering med åtte til ti arbeider.

Arbeidskrav 3: Praktisk arbeidskrav i musikk. Individuell ledelse, instruksjon og samspill, om lag 15 minutter.

Arbeidskrav 4: Ett skriftlig individuelt arbeidskrav knyttet til et tema fra barnehagen. 1200 ord, +/- 10%.

Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og medstudentvurderinger

• Deltakelse i praksisseminar i forkant og etterkant av praksisperiodene. Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisning.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisning Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid.

Avsluttende vurdering:

Eksamen består av to eksamensdeler:

1. Praktisk, tverrfaglig eksamen i gruppe med særlig fokus på ett tildelt kunstfag. Omfang 20 - 25 minutter. Individuell vurdering i gruppe.

2. Individuell muntlig eksamen knyttet til del 1 og rollen som kunst og kulturformidler i barnehagen. Omfang omlag 10 minutter.

Når begge deler er gjennomført blir det gitt en samlet individuell, gradert sluttkarakter: A-F. Del 1 vektes 60% og del 2 vektes 40%.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Dersom det ikke kan dannes grupper til ny og utsatt eksamen, vil eksamen arrangeres individuelt. Ved ikke bestått/legeattest ved én eller flere eksamensdeler avlegges begge eksamensdeler på nytt.