Masterstudium i energi og miljø i bygg Programplan

Du kan lese om praksisstudiet i programplanen, du finner praksiskalenderen, retningslinjer for praksis og med mer på nettsiden praksis for barnehagelærerutdanningen https://student.oslomet.no/praksis-barnehagelerer

Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg, maskin og elektro med ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk.

Studiet kvalifiserer for

• stillinger som krever kunnskap om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg
• stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning
• stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg
• studiet kan bidra til kvalifikasjon som RIV (Rådgivende ingeniør varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk)
• opptak til doktorgradsstudier innen byggrelaterte fagområder

Masterstudiet er også relevant videreutdanning for yrkesaktive ingeniører ansatt hos f.eks. RI, entreprenør, bygg- eller energiforvaltere samt leverandører innen tekniske installasjoner (varme, kjøling, ventilasjon og sanitærteknikk) og som har behov for økt kunnskap.

Deltidsstudiet følger samme emner og samme undervisning som heltids-studiet, og foregår derfor på dagtid, men er opprettet med tanke på de som er i arbeid og som ønsker å utvide sine faglige kvalifikasjoner.

Since 2017, OsloMet – Oslo Metropolitan University, on assignment from the Ministry of Education and Research, developed a complementary education programme for persons from refugee backgrounds who have an education in nursing from a country outside the EU/EEA. Nurses without refugee backgrounds can also be accepted to the programme if there are vacant places. The students must have received a decision from the Directorate of Health stating that they must complete the programme in order for their education to be deemed equivalent to Norwegian nursing education. The programme includes all additional requirements that are necessary to be granted authorisation as a general nurse; see https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1732.

The complementary education is intended to compensate for these shortcomings so that those who have taken a nursing education can be granted authorisation in Norway and thereby use their expertise and find work faster.

The programme description is updated in accordance with the Regulations on National Guidelines for Nursing Programmes and the programme description for the Bachelor’s Programme in Nursing at OsloMet.

The programme description consists of courses that we deem necessary for persons who have taken their education outside the EU/EEA in order to bring their education on a par with the Norwegian education.

All teaching, coursework and assessments will be in Norwegian.

Se beskrivelse i programplanen.

Fagområde

Studiet imøtekommer krav om økt forståelse og kunnskap om inneklima, energioptimalisering og energiteknologi i bygg.

Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Dette inkluderer kunnskap om ventilasjon, klimatisering og sanitasjon, varme- og fukttransport. Masterstudiet energi og miljø i bygg tar sikte på å utdanne kandidater med kompetanse til å kunne lede fremtidige utviklingsarbeid, utføre analyser samt å kunne delta i forskningsarbeid innen fagfeltet. Studentene vil også lære hva som tilfredsstiller krav til godt innemiljø med hensyn til funksjonalitet og estetikk, og få kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign.

Studiet vil fremme avanserte kunnskaper, praktisk kompetanse og evnen til kritisk analyse innen fagets kjerneområder. Undervisningen tar sikte på å forberede studentene for forskning og utvikling innen energi og miljø ved at det legges vekt på naturfaglige metoder (matematisk og statistisk metoder), planlegging og gjennomføring av forsøk inkludert anvendelse av instrumenter. Videre forberedes studentene for næringslivets samarbeidsformer med teamarbeid og statusmøter, rapportskriving og for vitenskapelig publisering og kritisk analyse av litteratur innen området.

Oppbygging

Deltidsstudenter har de samme emner og følger den samme undervisning som heltidsstudenter. Det er totalt 120 studiepoeng fordelt på fire semester for heltidsstudenten og åtte semester for deltidsstudenten. Hele siste semester er viet masteroppgaven på 30 studiepoeng. Studenter i relevant arbeid vil kunne ta masteroppgaven som del av sin arbeidshverdag.

De obligatoriske emnene i heltidsstudiets innledende fase er MAEN4100 Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), MAEN4200 Energibruk og inneklima (10 sp) og MAEN4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). Disse emnene utgjør studiets plattform, gir kompetanse om numeriske beregninger og forståelse for fysiske prosesser og bidrar til å gi en sammenheng mellom de teoretiske og tekniske fagområdene.

Heltidsstudiets andre semester er mer profesjonsrettet med emnene MAEN4500 Varme- og kjøleteknikk (10 sp) og MAEN4600 Ventilasjonsteknikk (10 sp). Emnet MAEN4200 Energibruk og inneklima fra første semester ligger til grunn for forståelsen av disse emner som igjen legger grunnlaget for forståelsen av MAEN/MAEND5100 Sanitasjon (10 sp) i heltidsstudiets tredje semester. Sammen med emnet MAEN5200 Energidesign og bygningsfysikk (10 sp) i heltidsstudiets tredje semester, sikrer de ovennevnte emnene den fagspesifikke breddekompetansen i masterstudiet energi og miljø i bygg, som er nødvendig for studiets selvstendige arbeid. MAEN5200 Energidesign og bygningsfysikk ligger i siste semester før masteroppgaven på grunn av strenge forkunnskapskrav.

Det siste obligatoriske emnet er MAEN5300 Forskningsmetoder og etikk (5 sp). Dette emnet vil tjene som et forprosjekt til masteroppgaven med en innføring i vitenskapelige problemstillinger og forskningsmetoder, etiske holdninger og formidling av resultater. Også dette emnet er plassert i siste semester før masteroppgaven for begge mastere.

I deltidsmasteren er det tilstrebet å få den samme faglige oppbyggingen som for heltid. MAEND4100 Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), MAEND4200 Energibruk og inneklima (10 sp) og MAEND4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp) er samlet i første semester i heltidsmasteren, fordelt på første og tredje semester i deltidsmasteren.

Emnet MAEN4400 Byggautomasjon (10 sp) ligger i heltidsstudiets andre semester, men utgjør ikke et grunnlag for påfølgende emner i samme grad som de forannevnte, og MAEND4400 Byggautomasjon (10 sp) er derfor plassert i deltidsstudiets sjette semester. MAEND5200 Energidesign og bygningsfysikk og MAEND5300 Forskningsmetoder og etikk (5 sp) er for begge mastere plassert i siste semester før masteroppgaven.

Nedenfor er oppbygging av heltidsmaster to år. Emnene undervises en gang per studieår. Masteroppgaven ligger for alle varianter i vårsemester i studiets siste år.

Den obligatoriske delen på totalt 85 studiepoeng gir kunnskap og ferdigheter alle studenter med mastergrad i energi og miljø i bygg bør ha. Masteroppgaven utgjør en fordypning. Undervisningen i de obligatoriske emnene gir et teoretisk fundament for studentenes individuelle arbeid og sikrer faglig bredde. Undervisningen gir også fordypning i emner som termodynamikk og strømningsteknikk, noe som gir studentene kunnskap og forståelse om matematiske analyser og simuleringsverktøy. Emnene gir et solid grunnlag for analyse og beregning av bygningers energibruk, design av klimatekniske anlegg og en helhetlig konsekvensanalyse av miljøet. I undervisningen inngår anvendelse og analyser av vitenskapelige artikler samt opplæring i vitenskapelige metoder, som er ingeniørfaglig relevant på masternivå og som anvendes på problemstillinger i prosjektarbeid.

Valgemner

Valgemner kan gi bredde eller dybde i utdanningen. Studentene skal ta ett valgfritt emne på 5 stp i 3. semester (se nedenfor.) Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Dersom en student vil velge valgemner fra andre studieprogram/institusjoner skal dette godkjennes av studieprogrammet.  Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

3. semester:

MAEN5010 Fornybar energi (5 stp)

MAEN5020 Miljøvurdering av byggematerialer og komponenter (5 stp). Da dette emnet ikke vil bli undervist høst 2019 tilbys studentene MABY4300 Sustainability Assessment and Life Cycle Analysis (10 stp)

Admission requirements:

• Administrative decision from the Directorate of Health dated after 1 June 2015 stating that complementary education must be taken in order to achieve a corresponding nursing education as a measure towards being granted authorisation as a nurse in Norway.
• Completed nursing education from countries outside the EU / EEA .
• Meet Norwegian and English language requirements as stipulated in the Regulations concerning Admission to Higher Education.

In the event of competition for places on the programme, applicants with documented refugee backgrounds from outside the EU/EEA area will be given priority. Applicants are then ranked in accordance with the provisions set out in the Regulations relating to Admission to Studies at the university.

Applicants who are admitted to the programme must submit a transcript of police records, cf. the Regulations concerning Admission to Higher Education Chapter 6.

Opplysning om autorisasjon:

Etter at du har fullført studiet kan du søke om autorisasjon på nytt. Du må legge ved karakterutskriften din fra kompletterende sykepleierutdanning.

Students taking the programme have taken nursing education at a higher level in a country outside the EU/EEA. The Directorate of Health considers what learning outcomes applicants need to complete in order to reach the Norwegian nursing education standard. This assessment forms the basis of admission qualification.

After completing and passing the complementary education for nurses who have completed an education outside the EU/EEA, the candidate is expected to have achieved the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has knowledge of the importance of science and history to general nursing knowledge
• has knowledge of discipline criticism and research ethics
• has knowledge of various methods of collecting and processing of research data
• has knowledge of ethical theory and different views on values, perspectives on humanity and beliefs
• has knowledge of professional ethical values and principles
• has knowledge of communication and relations-building between professionals and users
• has knowledge of intercultural communication
• has knowledge of the health and social welfare sector and decision-making processes at the municipal, regional and national levels, health and socio-political priorities and the relationship between public and private healthcare
• has knowledge of laws, regulations and agreements that regulate matters that fall under the health and social welfare sector, case processing and funding of services
• has knowledge of cultural diversity in the Norwegian health services
• has knowledge of drug administration
• has knowledge of disorders and illnesses relating to different groups of patients in different contexts
• has insight into relevant academic and professional ethical issues and can apply professional ethical guidelines for nurses

Skills

The student

• can use knowledge of ethical dilemmas
• can apply interdisciplinary cooperation and communication in groups and organisations
• can apply interdisciplinary cooperation and communication in meeting with patients, next of kin and employees from other cultures
• can read research reports and make use of research results in professional practice
• can observe, assess, plan, conduct, evaluate and document the provision of care to patients and next of kin
• can provide sound drug administration
• can plan and provide patient-centred supervision, counselling and instruction to patients, next of kin and health personnel about problems that arise in connection with illness, suffering and death

General competence

The student

• can communicate important theories, issues and solutions in the field, both orally and in writing
• can contribute to the development of sound nursing practices by share professional opinions and experience
• has insight into service development, innovation, creativity, and how technology can influence service provision
• can demonstrate a socially critical and analytical approach to the health service
• can reflect on how legislation is applied in the health services

Undervisning i masterstudiet foregår gjennom en veksling av forelesninger, dataøvinger, laboratoriearbeid, regneøvinger og prosjektoppgaver. Undervisningen skal være mest mulig motiverende for studentene og fremme selvstendig læring utover de timeplanlagte aktiviteter gjennom prosjektarbeid, innleveringer og andre arbeidsoppgaver under veiledning.

Studentene vil ved studiestart bli informert om studiets mål og innhold i de ulike emnene herunder læringsutbytte, arbeidsformer, vurderingsformer og forventet studieprogresjon. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter, vil fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av nye tema.

Oppgaveskriving, diskusjoner og presentasjoner benyttes for å gi studentene trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemstillinger og å formidle resultater fra eget arbeid.

Prosjektbasert undervisning med læringsformer knyttet til ingeniørrelevante arbeidsoppgaver og arbeidsformer er tillagt sterk vekt for å stimulere til innsats, og for å kunne følge den enkelte students faglige utvikling. Siktemålet er å gi studentene tilbakemelding på deres fremgang, og å styrke deres engasjement og faglige bidrag.

I flere av studiets emner inviteres gjesteforelesere fra faglig relevante ledende industribedrifter og næringsliv. Kontakten med nærings- og arbeidslivet og ekskursjoner til aktuelle bedrifter gir, sammen med den ordinære undervisningen, studentene relevant og motiverende faglig tilnærming gjennom hele studiet.

Laboratoriene tilknyttet studiet er utstyrt med avansert måleutstyr hvor studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I laboratoriearbeid kan studentene være direkte tilknyttet fagområdets FoU-arbeid, og de kan være assistenter ved pågående forskningsprosjekter ved avdelingen. Denne nærheten til avdelingens FoU vil gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling, vitenskapsteoretiske refleksjoner og kunnskap om og anvendelse av ulike vitenskapelige metoder.

Studiet legger vekt på forskningsbasert undervisning der mange emner har innslag av forskning ved at forskningsartikler inngår i pensum, studentene deltar i forskningsrelaterte diskusjoner og at de involveres i pågående forskningsaktiviteter. Studentene får øving i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner.

Prosjektarbeid og masteroppgave

De fleste emner har prosjektarbeid som del av eksamen. Studentene skal gjennom prosjektarbeidet opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. Prosjekter gjennomføres normalt i grupper på 2-3 studenter dermed vil studentene også utvikle sin evne til å arbeide i grupper. Prosjektarbeider skal munne ut i rapporter. Disse skrives etter mal for vitenskapelige artikler eller rapporter. Der det er naturlig vil prosjektrapportene skrives som besvarelser av hypoteser, med skille mellom data, resultater og diskusjon/konklusjon. I de fleste emner vil prosjektene også bli presentert muntlig av gruppen for foreleser og medstudenter.

Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet, og være en fordypning i et av mastergradens kjerneområder. Hver student vil få tildelt en intern veileder som skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse. Gjennom veileder kan studentene bli knyttet til grupper satt sammen etter faglige kriterier og delta i seminarer, kollokvier og veiledningsgrupper. Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved OsloMet eller utviklet i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert bedrifter, som universitetet har samarbeid med.

Masteroppgaven skal besvares med en skriftlig rapport og muntlig presentasjon i plenum. Rapporten skal ha samme format som en vitenskapelig rapport basert på forskningsmessige prinsipper og metoder.

Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen.

OsloMet emphasises a good and developing learning environment that the students can thrive in. The work and teaching methods have been developed on the basis of a socio-cultural view of learning, where the overriding principle is to make use of your own thoughts, knowledge and experience. Written and spoken Norwegian professional language will be emphasised throughout the course. The student’s own efforts, individually or together with others, are decisive for good learning outcomes. Students are expected to prepare ahead of organised teaching activities. Varied work methods are used both in theoretical subjects and in clinical training and these can be carried out physically on campuses or on digital platforms.

The programme also prepares students for the labour market’s requirement of lifelong learning. Students are therefore expected to take ownership of their own learning process throughout the period of study, during which they will both learn how to ‘become a nurse’ and ‘learn how to learn’. Students are also expected to contribute to creating a good learning environment through active participation in the different teaching activities.

Self-study and student cooperation

The attainment of the learning outcomes requires a high degree of self-study. Self-study entails both individual work and cooperation with fellow students. This awareness of how you best learn. It is recommended that students take the initiative to form study groups.

Group work

Group work means working with other students. In the groups, students will discuss each other’s contributions and share knowledge and perspectives. They will gain experience of cooperation and of assessing, developing and disseminating relevant literature. The students will give and receive feedback from others.

Digital learning resources

Digital learning resources video clips, podcasts, games, academic texts, articles and interactive assignments used as part of the learning methods. Digital co-writing tools are used in some courses for the purpose of sharing knowledge and producing texts together. Digital self-corrected tests (quizzes) provide an opportunity for the students to practise and test their knowledge of the course content.

Simulation and skills training (SF-unit)

The goal of the simulation and proficiency unit (SF-unit) is to enable students in the nursing profession to learn and practise different skills and procedures to be prepared to meet the field of practice, both as a student and as a nurse, and to prepare for the trade exam.

Lectures

Lectures are used either to gain an overview of the course’s content or to delve into a specific topic. Lectures are used particularly when introducing new subject matters.

Flipped classroom

Through the flipped classroom, students work on digital learning resources before they attend joint lectures. During teaching sessions, students work on problem-solving activities, often in the form of group work or seminars.

Seminar/workshop

Here, students practise using professional terminology, expressing their own opinions and reflecting on their own attitudes and actions, in addition to presenting and discussing subject matter and assessing other students' academic presentations. In the workshop, students can work with, for example, drug billing and the development of professional language.

Posters

Posters are a visual presentation where different types of projects are presented in a short and systematic manner.

Interprofessional cooperative learning (TPS)

Interprofessional cooperative learning comprises all ways of working where students participate in clinical training arenas that entail cooperation with professionals from other fields.

Students are expected to prepare ahead of each clinical training period. In preparation for each period, teaching sessions will be held at the university or digitally. The theme for preparatory theory week is:

• Communication in clinical training with patients, next of kin and colleagues
• Training and supervision in the university’s simulation and skills unit
• How the learning outcomes for the clinical training can be specified in the practical training

SupervisionClinical training is supervised. This means that the contact lecturer from the university supervises the students both individually and in groups throughout their clinical training, in cooperation with a supervisor from the professional field. The supervisor from the professional field follow op the students here.

Written assignments In each clinical training period, the students submit written assignments that are delivered to the contact lecturer, which forms the basis for the supervision. The students will receive written or oral feedback. The assignments are an integrated part of clinical training and form part of the assessment of the student’s common knowledge/general competence.

ShiftsAttendance at clinical training totals an average of 30 hours a week. Study days must be evenly distributed over the course of the clinical training period. Depending on the clinical training establishment and period, the student should do shifts during the day, evening, night and weekend during the period, and he/she should primarily follow the clinical training supervisor’s shift arrangements where possible. The shift plan functions as a contract and cannot be changed without the approval of the contact lecturer and the clinical training supervisor.

Compulsory attendance and absence from clinical trainingThe practical training takes place in Oslo and in the Eastern part of the country, and commutes are therefore to be expected. Each week of the practical training is planned with an expected workload of 40 hours. Students’ clinical training can only be assessed if their attendance is sufficiently high. It is the student’s responsibility to ensure that their absence from clinical courses does not exceed the permitted amount. The frames are:

• Less than 10% absence: The student can complete the clinical course as normal.
• 10–20%: If possible, the student can make up for the clinical training missed. This must be agreed with the clinical training supervisor and the contact lecturer at the university.
• More than 20% absence: The student must re-take the whole clinical training course.

Illness during clinical training periodsIf students fall ill and their absence from a clinical course exceeds 20%, a medical certificate is required for all days of absence in excess of 10%. The absence will then be deemed to be valid, and the student will have to re-take the clinical course in its entirety. This will lead to delayed progress in the programme.

Criteria practical training

One or more of these criteria is the basis for the grade Failed in practical training in the complementary programme at OsloMet:

The student:

• has not complied with the attendance requirement or failed to attend practice training without a valid reason and without giving notice
• has not achieved learning outcomes and completed compulsory activities requirements set for the practical training period
• has endangered the patient's life and health by going beyond the limits of their own competence
• has not requested or taken into account guidance, or shown a willingness to acquire a lack of knowledge or competence
• shows lack of self-insight
• shows a lack of language and/or communication skills