EPN-V2

Bachelorstudium i arkivvitenskap Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor Programme in Archival Science
Gjelder fra
2017 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Bachelorstudiet i vernepleie er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i vernepleie (Bachelor in Social Education) og gir grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til Rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt Forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Se Rammeplan på universitetets nettsider.

Rammeplanen består av to deler, en fellesdel på 30 studiepoeng (stp.) for alle de 3-årige helse- og sosialarbeiderprofesjonene (sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, barnevernpedagog, radiograf og vernepleier) og en yrkesspesifikk del som bare gjelder vernepleierutdanningen.

Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap, praktiske ferdigheter og generell kompetanse i å bistå mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Studiet er organisert ut fra rammeplanens fire hovedemner, og består av 16 ulike emner, tolv teoretiske emner og fire ulike praksisperioder.

Relevans for arbeidsliv

Med bachelorgrad i vernepleie er en kvalifisert til å søke på stillinger innen kommunale helse- og omsorgstjenester, psykisk helse, rusomsorg, habilitering, rehabilitering. Vernepleiere kan også arbeide i barnehager og skoler.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet og ved andre institusjoner.

Målgruppe

Læring i arbeidslivet - Bedriftspedagogikk er et studium som handler om arbeidsplassen som en arena for læring og kompetanseutvikling, og er rettet mot arbeidsfelt som organisert opplæring, veiledning, personalutvikling, kvalitetssikring og arbeidsledelse. Studiet tar utgangspunkt i at læring er en integrert del av arbeidsprosessen og formålet med studiet er å utvikle handlingskompetanse for pedagogiske oppgaver, funksjoner og utfordringer i offentlig og private virksomheter.

Studiet retter seg både mot virksomhetens og den enkelte arbeidstakers behov for kompetanseutvikling. Raske endringer i arbeidslivet medfører behov for endret og/eller økt kompetanse. Endringer medfører også behov for gode systemer for kompetanseutvikling i den enkelte virksomhet. Studiet tar hensyn til dette, og gjennom studiet vil studentene arbeide med konkrete pedagogiske og utviklingsrettede oppgaver på arbeidsplassen. Deltakerne vil få kunnskap og ferdigheter i pedagogiske tenkemåter og metoder som egner seg for arbeidslivet (yrkespedagogikk) og gjennomføring av utviklingsprosjekter. Utviklingsfeltet defineres i samarbeid mellom studenten og arbeidsstedet. Dermed ivaretas både studentens og arbeidsstedets interesser og utviklingsbehov. Studentene vil også kunne lære å lede slike utviklingsprosesser på egen arbeidsplass.

Siktemålet med studiet er å fremme læring i og for arbeid, både i forhold til den dagsaktuelle situasjon og framtidige utfordringer. For å imøtekomme både enkeltpersoner og virksomheter i offentlig og privat sektor er innholdet i studiet fleksibelt, og kan tilpasses de ulike virksomheters behov innenfor rammen av læring i arbeidslivet.

Opptakskrav

Læring i arbeidslivet - Bedriftspedagogikk er et studium for yrkesutøvere som har ansvar for læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Målgruppen vil være ledere, instruktører, opplæringsansvarlige, tillitsvalgte og medarbeidere i privat og offentlig sektor, bransjeorganisasjoner, opplæringskontor, faglige institusjoner og ressurssentra som driver opplæring og veiledning for tilsatte og lærlinger i bedrifter.

Læringsutbytte

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Slike søkere må i tillegg dokumentere ett av følgende:

  • fagbrev og minimum to års relevant (fulltids) yrkespraksis
  • minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis og tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Språkkunnskaper skal dokumenteres med karakteren 2 eller bedre i faget norsk (eller annet nordisk språk) fra videregående skole eller tilsvarende. Kravet til språkkunnskaper kan alternativt dokumenteres med en arbeidsattest med en beskrivelse av hvordan søkeren har brukt norsk skriftlig (eller annet nordisk språk skriftlig) som en vesentlig del av sitt arbeid.

Studiet kan tilbys som kurs uten studiepoeng.

Innhold og oppbygging

Læringsutbyttebeskrivelser på programplan- og emnenivå er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider.

Studentene har etter endt studium kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet, og sette brukermedvirkning i fokus. Vernepleieres kompetanse bygger på integrasjon av teori- og praksisstudier, og de skal kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i vernepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om velferdsstaten, ulike profesjoner, helseutfordringer og sosiale problemer
  • har kunnskap om ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske sykdommer, psykisk lidelse og konsekvenser av disse
  • har kunnskap om atferdsanalyse og hvordan dette anvendes i omsorgs- eller opplæringsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan møte brukere og samarbeidspartnere med respekt, samt kartlegge brukeres verdier og ønsker
  • kan legge til rette for brukermedvirkning og tverrprofesjonelt samarbeid
  • kan utføre metodisk miljøarbeid med sikte på trivsel, mestring, deltakelse og inkludering
  • kan utføre forsvarlig legemiddelhåndtering
  • kan gi veiledning, opplæring og grunnleggende pleie til personer med behov for omsorg/ habilitering/rehabiliteringstiltak
  • kan utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper, aktuelt lovverk og som ivaretar brukernes behov og rettigheter

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid
  • kan dokumentere, kvalitetssikre og evaluere vernepleiefaglig arbeid i tråd med etiske retningslinjer og relevant teori
  • kjenner til juridiske retningslinjer og særskilte etiske problemstillinger som gjelder for vernepleiefaglig arbeid
  • anvender kunnskap om mennesker med utviklingshemming og kognitiv funksjonsnedsettelse

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

2. studieår

3. semester

3. studieår

5. semester

6. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet gjennomføres vanligvis på deltid, med fellessamlinger og studieoppgaver på eget eller annet egent arbeidssted i mellomperiodene. Studiet er nettstøttet. Veiledning skjer via nett og/eller gjennom direkte kontakt mellom faglærer og student.

Studiet består av følgende tre emner:

  • BEPE7100 Grunnleggende metodikk for kommunikasjon og opplæring (15 studiepoeng)
  • BEPE7200 Kompetanse, planlegging og utvikling (15 studiepoeng)
  • BEPE7301 Lærings- og utviklingsprosjekt om læring i arbeidslivet (30 studiepoeng)

BEPE7100: Grunnleggende yrkespedagogikk og didaktikk for tilrettelegging av læring på arbeidsplassen. I dette inngår å utvikle ferdigheter i formidling.

BEPE7200: Analyse av virksomheter som lærende organisasjoner, kompetanseutvikling, realkompetansevurdering, samt planlegge og gjennomføre opplæring og læringstiltak.

BEPE7301: Innhold og læringsaktiviteter gjennom hele emnet er knyttet til planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, evaluering og presentasjon av et praktisk prosjektarbeid. Prosjektet skal omhandle reelle yrkespedagogiske problemstillinger og utviklingsoppgaver på fortrinnsvis egen arbeidsplass.

Emnene bygger på hverandre, men BEPE7100 0g BEPE 72000 kan tas uavhengig av hverandre. Gjennomført BEPE7200 eller tilsvarende er en forutsetning for BEPE7301.

Hele eller deler av studiet kan planlegges og gjennomføres som oppdrag for offentlige eller private bedrifter og virksomheter. Studiet vil da tilrettelegges ut fra oppdragsgiver behov.

Studiet kan inngå i en fri bachelorgrad.

Internasjonalisering

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en kritisk-konstruktiv holdning til studieopplegget. I et praktisk-pedagogisk studium er det nær sammenheng mellom hva en arbeider med (innhold) og måten en arbeider på (arbeidsmåter og organiseringsformer). Yrkespedagogisk kunnskap, læringskompetanse, sosial kompetanse og metodekompetanse utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.

Prinsippet er at «arbeidsmåtene er pensum», og det anvendes varierte arbeidsmåter med stor grad av egenaktivitet, og gjennom dette kan studentene utvikle erfaringsbasert kunnskap. Hensikten er at de skal kunne mestre og vurdere de forskjellige arbeidsmåtene, ferdighetene og teknikkene og kunne ta dem i bruk i egen pedagogiske virksomhet.

Den grunnleggende tilnærmingen er systematisk erfaringslæring, det vil si å:

  • gjøre seg bevisst tidligere erfaringer i forbindelse med læring, opplæring, utviklingsarbeid og ledelse
  • gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogiske tenkemåter, situasjoner, oppgaver og metoder
  • beskrive handlinger, opplevelser og resultater, og analysere disse ut fra ulike perspektiver for å utvikle

    • kunnskap og innsikt om læring, opplæring, utviklingsarbeid og ledelse
    • bevissthet om egne normer og holdninger til læring, opplæring og ledelse
    • evne til å tilrettelegge og støtte læring og utvikling hos lærlinger og medarbeidere
  • planlegge og prøve ut ny praksis med større bevissthet

Læring som skjer i tilknytning til praktiske øvelser, oppgaver og prosjektarbeid støttes og suppleres av innledninger, veiledning og oppsummeringer fra lærere, og av studier av litteratur og andre læremidler.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Denne form for læring og ferdigheter opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80 % tilstedeværelse på fellessamlinger for å kunne gå opp til eksamen. Fravær ut over 20 % må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne.

Vurdering og sensur

Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid. Gjennom praksisstudiene skal studentene utvikle sine praktiske ferdigheter. Det legges til rette for praksisstudier på forskjellige tjenestesteder, slik at studentene får kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Studentene får oppnevnt en egen praksislærer og det skal være jevnlig veiledning med vurdering av studentens skikkethet og kompetanse. Forut for praksisstudiene tilrettelegges det for ferdighetstrening.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Student og praksislærer skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Planen skal sikre studenten et best mulig læringsutbytte.

Fordeling av praksisstudier

  • VEPRA10/VEPRAD10/VEPRAL10 Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser, 10 stp.: Praksis i helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler, samt barnehage, skole/SFO. Periode: 6 uker, gjennomføres i 1 studieår heltid/2. studieårdeltid
  • VEPRA20/VEPRAD20/VEPRAL20 Ferdighets- og atferdslæring, 15 stp.: Praksis i Helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler. Barnehage, skole/SFO, dagsenter, virksomheter innen arbeidstilrettelegging, videregående skoler, og ulike virksomheter i spesialisthelsetjenestene. Periode: 9 uker, gjennomføres i 3. studieår.
  • VEPRA30/VEPRAD30/VEPRAL30 Grunnleggende pleie og omsorg, 15 stp: Praksis i helse- og omsorgstjenester, primært sykehjem. Periode: 6 uker, gjennomføres i 3 .studieår.
  • VEPRA40/VEPRAD40/VEPRAL40 Praksisstudier knyttet til bacheloroppgave, 10 stp.: Praksis kan avvikles på alle vernepleiefaglige tjenesteområder. Periode: 9 uker, gjennomføres i 3.studieår heltid/4. studieår deltid