ARK3200 Arkivformidling og tilgjengeliggjøring Emneplan

Emnet kombinerer teori og praksis for å utvikle forståelse for oppgaver og utfordringer i knyttet til formidling av arkiv ved arkivinstitusjoner.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Studenten

• har god kjennskap til tilgjengeliggjøring og formidling av arkiv ved arkivinstitusjoner
• har innsikt i de teoretiske og metodiske tilnærmingene til arkivformidling
• forstår problemstillinger og tilnærmingsmåter til historiefortelling som formidlingsmetode
• har kjennskap til regelverket om opphavsrett
• har grunnleggende kjennskap til pedagogiske prinsipper og fagdidaktikk
• forstår problemstillinger knyttet til utvalg og metoder for digitalisering og publisering av kilder på nett

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og beskrive etiske utfordringer i samband med arkivformidling og tilgjengeliggjøring
• kan diskutere valg av metoder for formidling og tilgjengeliggjøring i forhold til forskjellige brukergrupper
• kan utarbeide opplegg til et formidlingsprosjekt
• kan diskutere valg av pedagogiske virkemidler i forhold til ulike aldersgrupper
• kan analysere og beskrive problemstillinger i tilknytning til formidling og tilgjengeliggjøring på nett

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, diskusjoner, selvstudium, gruppearbeid og workshops.

Studentene skal levere to obligatoriske arbeidskrav:

1. En skriftlig oppgave om et oppgitt tema.

   Arbeidskravet leveres individuelt eller av grupper på inntil 3 personer.

   Omfang for individuelle besvarelser er ca 17.500 tegn (ca. 7 sider) ekskl. mellomrom. Omfang for gruppeoppgaver er om lag 2500 tegn (ca. én side) ekstra pr. medforfatter. (Altså: To gruppemedlemmer: ca. 20.000 tegn, tre gruppemedlemmer: ca. 22.500 tegn.)

2. Et individuelt formidlingsprosjekt om et oppgitt tema. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, skal studentene få anledning til å levere en ny versjon.

Arbeidskrav kommenteres skriftlig eller muntlig av faglærer. De skal være gjennomførte og godkjente av faglærer innen fastlagt tid før studenten kan framstille seg til eksamen.

Emnet omhandler teoretiske og praktiske aspekter ved moderne DNA-teknologi anvendt for å detektere genetisk variasjon i det humane genomet (DNA) inkludert NGS (Next Generation Sequencing) metoder. Det fokuseres på normalvariasjon og variasjon knyttet til sykdomsdisposisjon. Laboratoriedelen omfatter praktisk innføring i PCR-metodikk, DNA-sekvensanalyse, DNA-fragmentanalyse og kvantitativ PCR (qPCR, analyse av genekspresjon). Den praktiske delen inkluderer øvelser med basale bioinformatikkverktøy for analyse av DNA-, RNA- og aminosyresekvensdata. Bioinformatikkdelen gir også innføring i analyse av NGS data, bl.a. ved hjelp av R-studio.

Studenten må være tatt opp på studiet. Emnet tilbys også som enkeltemne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om struktur og molekylær variasjon som sekvens-, lengde- og kopinummervariasjon, og mekanismer som fører til genetisk variasjon
• avansert kunnskap om genetisk variasjon som kan føre til sykdom
• inngående kunnskap om screeningmetoder som benyttes i medisinsk genetikk og -high troughput- metoder som benyttes for molekylærgenetisk forskning.
• avansert kunnskap om metoders prinsipper og anvendelsesområde
• spesialisert innsikt i anvendelsesområde av utvalgte bioinformatikkverktøy for DNA- og RNA-analyser.

Ferdigheter

Studenten kan

• selvstendig utføre basale analyser med PCR-teknikk, DNA-sekvensering, fragmentanalyse og qPCR.
• på et selvstendig grunnlag vurdere metoders egnethet og anvende dette i metodeutvikling av diagnostiske metoder
• på selvstendig grunnlag forstå og tolke kvantitative resultater fra qPCR
• anvende basale bioinformatikkverktøy for metodeutvikling og analyse av NGS data

Generell kompetanse

Studenten kan

• kritisk sette seg inn i nye metoder og apparatur brukt i biomedisin (inkludert NGS plattformer) med tanke på deres anvendelsesområder, muligheter og begrensninger

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, laboratoriekurs, seminarer, gruppearbeid og selvstudier.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• minimum 80 % tilstedeværelse på laboratoriekurs
• minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer
• ca. 3 skriftlige laboratorierapporter etter gitte kriterier