Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i digitalt læringsdesign Programplan
- Engelsk programnavn
- Master Programme in Digital Learning Design
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 8 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Samfunnsendringer har ført til at det legges økt vekt på digitalt støttet læring og bruk av digitale verktøy i undervisningen. Læringsformer som forutsetter studentaktivitet og samarbeid har utfordret etablerte pedagogiske sannheter. Nye modeller for opplæring og undervisning medfører muligheter og utfordringer både for skole og næringsliv.
Gjennom masterstudiet i digitalt læringsdesign skal studentene bli kompetente lærere, ledere og samarbeidspartnere innen fagområdet. De skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å utvikle kreative løsninger for utvikling og bruk av digitale læringsressurser innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet. Videre skal de gjennom studiet ha utviklet evnen til kritisk tenkning og forståelse av problemstillinger knyttet til bruk av digitale verktøy og digitale tjenester i relasjon til individ og samfunn.
Å skape gode læringsprosesser gjennom digitale medier krever kunnskap og innsikter fra en rekke områder. Dels finnes disse kunnskapene i dag i ulike fag (særlig i pedagogikk og i IKT/informatikk), dels er det behov for spesialkunnskap om integreringen av disse i en læringskontekst. Den som skal være kvalifisert i å tilrettelegge for digitalt støttet læring må ha forståelse for hvordan læring, teknologi og organisasjon gjensidig påvirker hverandre, og må kunne tilegne seg slik kunnskap fra forskning innen et relativt nytt fagfelt. Masterstudiet i digitalt læringsdesign fokuserer nettopp på disse skjæringspunktene.
Masterstudiet i digitalt læringsdesign er begrunnet i behovet for økt kompetanse på området, først og fremst i skoleverket, men også i andre offentlige institusjoner og i næringslivet. Etter endt masterstudium vil kandidatene ikke bare ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til digitale læringsarenaer, men i særdeleshet ha endrings-, utviklings- og forskningskompetanse som er nødvendig for å designe læring i et område i stadig og rask forandring.
Fullført studium gir graden Master i digitalt læringsdesign. Engelsk: Master in Digital Learning Design, som videre kan kvalifisere (deg) til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. https://www.oslomet.no/studier/lui/phd-lui/utdanningsvitenskap-phd
Målgruppe
For å søke på dette programmet må du ha en av disse: * lærerutdanning * tre års høyere utdanning innen coaching, helsefag, karriereveiledning, pedagogikk, psykologi, relasjonskompetanse, sosialt arbeid, barnevern eller veiledning
Opptakskrav
Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.
For masterstudiet i digitalt læringsdesign gjelder i tillegg følgende:
Grunnlaget for opptak er fullført ett av følgende utdanningsløp:
- Barnehage-, grunnskole- eller yrkesfaglærerutdanning
- Faglærerutdanning eller PPU/-Y med bachelorgrad og minst 15 studiepoeng i digital kompetanse
- Annen relevant bachelorgrad innen pedagogikk, ikt, ingeniør, samfunnsfag, og humanistiske fag, og samlet minst 60 studiepoeng i pedagogikk og digital kompetanse, hvorav minst 30 studiepoeng i pedagogikk og minst 15 studiepoeng i digital kompetanse.
Kravet til digital kompetanse kan etter søknad erstattes av relevant praksis. Manglende fordypning i digital kompetanse kan innfris ved å gjennomføre emnet DKLH6000 Digital kompetanse for lærere, 30 stp. som tilbys nettbasert ved OsloMet.
For opptak til alle masterstudier kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (beregnet til 2,5 karakterpoeng) fra det faglige grunnlaget.
Læringsutbytte
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Studenten
- har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder innen fagområdet digitalt læringsdesign
- kan anvende kunnskap om digitalt læringsdesign innen ulike nivåer og retninger i utdanning
- kan analysere kritisk problemstillinger knyttet til pedagogisk bruk av digital teknologi i relasjon til individ og samfunn
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere og bruke teorier og metoder for digitalt læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
- kan bruke relevante metoder for forskning knyttet til digitalt læringsdesign på en selvstendig måte
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
Studenten
- kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger innen fagområdet
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utvikle avanserte kreative og innovative løsninger for digitale læringsressurser og digital læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og allmennheten.
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjente før eksamen kan avlegges.
Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og kollegaer, og ved tilstedeværelse på samling. Det er derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse på samlingene. Fravær utover 20 prosent må kompenseres etter avtale med faglærer.
Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne.
Internasjonalisering
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
Se nærmere informasjon i emneplanene.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
De enkelte emner som inngår i masterstudiet har egne arbeidskrav. Disse arbeidskravene må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i det enkelte emne.
Arbeidskravene skal sikre progresjon i studiet, aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og bidra til å oppnå læringsutbytte for studiet.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Vurdering og sensur
Studentene møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emne. Vurderingsformen og sensorordninger for hvert enkelt emne er beskrevet i de enkelte emneplaner. Det kan komme endringer i hvilket semester et emne tilbys.
MAIKT-ISL Introduksjon til digitalt læringsdesign. 15 stp. Individuell muntlig. Vurderingstuttrykk: A-F. Sensorordning: Intern og ekstern
MGVM4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder, 15 stp., Skriftlig eksamen under tilsyn 6 timer. Vurderingsuttrykk : A-F. Sensorordning: to interne i tillegg til tilsynssensor
MAIKT-DCL Nettbasert samarbeidslæring, 15 stp. Individuell rapport. Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: A-F.
MAIKT-EA Vurdering med digitale verktøy. 15 stp., Individuell mappe. Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: Intern og ekstern sensor
MAIKT-DESIGN Deltakende design. 15 stp., Individuell rapport, Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: To interne pluss tilsynssensor
MAIKT4200 Pedagogisk innovasjon og prototyping. 15 stp., Individuell muntlig, Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått. Sensorordning: Intern og ekstern
MAIKT4300 Digitalt medborgerskap. 15 stp., Individuell hjemmeeksamen. Vurderingsuttrykk: A-F. To interne pluss tilsynssensor
MAIKT4100 Digital skoleutvikling og prosjektledelse, 15 stp. Individuell rapport. Vurderingsuttrykk: A-F. Intern og ekstern sensor.
MAIKT-MASTER Masteroppgave, 45 stp. Masteroppgave med påfølgende muntlig. Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: Intern og ekstern sensor.
Vurderingskriterier
Følgende kriterier brukes for vurdering av masteroppgaven og for emnene når det gis graderte bokstavkarakterer:
A : Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B: Meget god. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C: God. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på̊ de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på̊ de viktigste områdene.
D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Ved bruk av karakterskalaen Bestått/Ikke bestått
Kandidaten har oppnådd kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.
Øvrig informasjon
Akkreditert studieprogram etter vedtak i NOKUT 17. november 2008
Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultetet 12. juni 2015
Redaksjonelle endringer foretatt 20. januar 2016
Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultetet 28. november 2017
Pensum oppdatert oktober 2017
Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget ved fakultetet 3. januar 2019
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 4. november 2019
Redaksjonelle endringer foretatt 4. mai 2020
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 25. januar 2021
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet 5. desember 2022
Redaksjonelle endringer foretatt 18. april 2023
Gjeldende fra høstsemesteret 2023