Masterstudium i digitalt læringsdesign Programplan

Samfunnsendringer har ført til at det legges økt vekt på digitalt støttet læring og bruk av digitale verktøy i undervisningen. Læringsformer som forutsetter studentaktivitet og samarbeid har utfordret etablerte pedagogiske sannheter. Nye modeller for opplæring og undervisning medfører muligheter og utfordringer både for skole og næringsliv.

Gjennom masterstudiet i digitalt læringsdesign skal studentene bli kompetente lærere, ledere og samarbeidspartnere innen fagområdet. De skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å utvikle kreative løsninger for utvikling og bruk av digitale læringsressurser innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet. Videre skal de gjennom studiet ha utviklet evnen til kritisk tenkning og forståelse av problemstillinger knyttet til bruk av digitale verktøy og digitale tjenester i relasjon til individ og samfunn.

Å skape gode læringsprosesser gjennom digitale medier krever kunnskap og innsikter fra en rekke områder. Dels finnes disse kunnskapene i dag i ulike fag (særlig i pedagogikk og i IKT/informatikk), dels er det behov for spesialkunnskap om integreringen av disse i en læringskontekst. Den som skal være kvalifisert i å tilrettelegge for digitalt støttet læring må ha forståelse for hvordan læring, teknologi og organisasjon gjensidig påvirker hverandre, og må kunne tilegne seg slik kunnskap fra forskning innen et relativt nytt fagfelt. Masterstudiet i digitalt læringsdesign fokuserer nettopp på disse skjæringspunktene.

Masterstudiet i digitalt læringsdesign er begrunnet i behovet for økt kompetanse på området, først og fremst i skoleverket, men også i andre offentlige institusjoner og i næringslivet. Etter endt masterstudium vil kandidatene ikke bare ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til digitale læringsarenaer, men i særdeleshet ha endrings-, utviklings- og forskningskompetanse som er nødvendig for å designe læring i et område i stadig og rask forandring.

Fullført studium gir graden Master i digitalt læringsdesign. Engelsk: Master in Digital Learning Design, som videre kan kvalifisere (deg) til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. https://www.oslomet.no/studier/lui/phd-lui/utdanningsvitenskap-phd

Studiet retter seg først og fremst mot lærere som ønsker å spesialisere seg i digitalt læringsdesign for å kunne bidra til digitalisering i skolen, fagene og undervisningen, og spesielt i utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Studiet er også åpent for andre kvalifiserte.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

For masterstudiet i digitalt læringsdesign gjelder i tillegg følgende:

Grunnlaget for opptak er fullført ett av følgende utdanningsløp:

• Barnehage-, grunnskole- eller yrkesfaglærerutdanning
• Faglærerutdanning eller PPU/-Y med bachelorgrad og minst 15 studiepoeng i digital kompetanse
• Annen relevant bachelorgrad innen pedagogikk, ikt, ingeniør, samfunnsfag, og humanistiske fag, og samlet minst 60 studiepoeng i pedagogikk og digital kompetanse, hvorav minst 30 studiepoeng i pedagogikk og minst 15 studiepoeng i digital kompetanse.

Kravet til digital kompetanse kan etter søknad erstattes av relevant praksis. Manglende fordypning i digital kompetanse kan innfris ved å gjennomføre emnet DKLH6000 Digital kompetanse for lærere, 30 stp. som tilbys nettbasert ved OsloMet. 

For opptak til alle masterstudier kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (beregnet til 2,5 karakterpoeng) fra det faglige grunnlaget.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder innen fagområdet digitalt læringsdesign
• kan anvende kunnskap om digitalt læringsdesign innen ulike nivåer og retninger i utdanning
• kan analysere kritisk problemstillinger knyttet til pedagogisk bruk av digital teknologi i relasjon til individ og samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og bruke teorier og metoder for digitalt læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan bruke relevante metoder for forskning knyttet til digitalt læringsdesign på en selvstendig måte
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger innen fagområdet
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utvikle avanserte kreative og innovative løsninger for digitale læringsressurser og digital læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og allmennheten.

Masterstudiet i digitalt læringsdesign er modulbasert med en rekke emner à 15 studiepoeng, samt en masteroppgave. Organiseringen i emner innebærer fleksibilitet både med hensyn på innhold (sammensetning av emner), rekkefølgen emnene gjennomføres i og studiets varighet: den enkelte student kan planlegge sitt eget studium ut fra kvalifikasjoner og ønsker, rekkefølgen av emnene kan varieres ut fra studentens ønsker og institusjonens kapasitet. Studiet bygger på åpne og fleksible læringsprosesser og kombinasjon mellom nettbasert og campus-basert undervisning og kan i hovedsak gjennomføres som et nettbasert studium. Alle emnene er basert på studentaktive læringsformer og kombinasjon av teoretiske og praktiske oppgaver. Se hvert enkelt emne for konkrete arbeidsformer. I tillegg til emner, vil det bli gjennomført obligatoriske seminarer knyttet til arbeidet med masteroppgaven.

Alle individuelle planer skal godkjennes av studiets ledelse.

Studiets oppbygging, med flere nettbaserte emner og til dels undervisning på engelsk, gjør det mulig både for norske studenter å gjennomføre deler av studiet fra utlandet, og for deltakelse fra internasjonale studenter på enkeltemner. Alle emner benytter internasjonal forskningslitteratur, og internasjonale perspektiver trekkes inn i undervisningen der det er naturlig. Studentene oppfordres til å trekke inn internasjonale perspektiver i sine masteroppgaver.

Studentene kan velge å skrive en masteroppgave med et tema relatert til internasjonal utvikling og utdanning og må da påregne minst fire ukers feltarbeid i utlandet.

De enkelte emner som inngår i masterstudiet har egne arbeidskrav. Disse arbeidskravene må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i det enkelte emne.

Arbeidskravene skal sikre progresjon i studiet, aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og bidra til å oppnå læringsutbytte for studiet.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Studentene møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emne. Vurderingsformen og sensorordninger for hvert enkelt emne er beskrevet i de enkelte emneplaner. Det kan komme endringer i hvilket semester et emne tilbys.

MAIKT-ISL Introduksjon til digitalt læringsdesign. 15 stp. Individuell muntlig. Vurderingstuttrykk: A-F. Sensorordning: Intern og ekstern

MGVM4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder, 15 stp., Skriftlig eksamen under tilsyn 6 timer. Vurderingsuttrykk : A-F. Sensorordning: to interne i tillegg til tilsynssensor

MAIKT-DCL Nettbasert samarbeidslæring, 15 stp. Individuell rapport. Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: A-F.

MAIKT-EA Vurdering med digitale verktøy. 15 stp., Individuell mappe. Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: Intern og ekstern sensor

MAIKT-DESIGN Deltakende design. 15 stp., Individuell rapport, Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: To interne pluss tilsynssensor

MAIKT4200 Pedagogisk innovasjon og prototyping. 15 stp., Individuell muntlig, Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått. Sensorordning: Intern og ekstern

MAIKT4300 Digitalt medborgerskap. 15 stp., Individuell hjemmeeksamen. Vurderingsuttrykk: A-F. To interne pluss tilsynssensor

MAIKT4100 Digital skoleutvikling og prosjektledelse, 15 stp. Individuell rapport. Vurderingsuttrykk: A-F. Intern og ekstern sensor.

MAIKT-MASTER Masteroppgave, 45 stp. Masteroppgave med påfølgende muntlig. Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: Intern og ekstern sensor.

Vurderingskriterier

Følgende kriterier brukes for vurdering av masteroppgaven og for emnene når det gis graderte bokstavkarakterer:

A : Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B: Meget god. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C: God. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på̊ de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på̊ de viktigste områdene.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Ved bruk av karakterskalaen Bestått/Ikke bestått

Kandidaten har oppnådd kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.

Akkreditert studieprogram etter vedtak i NOKUT 17. november 2008

Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultetet 12. juni 2015

Redaksjonelle endringer foretatt 20. januar 2016

Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultetet 28. november 2017

Pensum oppdatert oktober 2017

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget ved fakultetet 3. januar 2019

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 4. november 2019

Redaksjonelle endringer foretatt 4. mai 2020

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 25. januar 2021

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet 5. desember 2022

Redaksjonelle endringer foretatt 18. april 2023

Gjeldende fra høstsemesteret 2023